Når blir småbarnstiden fin?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hmm.. Kanskje ta en prat med legen, som andre foreslår

men kanskje også familievernkontoret for litt parsamtale? Det høres ut som at du og mannen strever, og det påvirker barnet. Barn er jo naturlig glade og fornøyde, selv min snart 2,5-åring som er en MEGET bestemt kar. 
 

Det var strev når jeg var hjemme i permisjon med han, da han krevde mye. Men har stort sett klart å tenke at alt med barn går i faser, and this too shall pass. Har en seksåring , så vært gjennom småbarnsstadiene.

 

Håper at du søker hjelp. Det er hjelp å få, og det kan tross alt bare bli bedre. Men du må selv ta tak, selv om det er slitsomt. Håper det blir bedre snart 💕

Anonymkode: 9820d...e4a

Hæ er så små barn glade og fornøyde??

Synes min er misfornøyd med alt, skal diskutere på alt og skal ha alt på sin måte og roper og gråter når det ikke får det sånn. 

Anonymkode: 5b9d4...f29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Er ikke det den værste trassalderen da?

Min på 2,5 er svært krevende, vil ikke, skriker, riper, nekter å ta på yttertøy, vil ikke sitte ved bordet å spise, gjør ting det vet det ikke får lov til som å kaste ting i trappen, tørke hendene på sofaen, vanskelig å legge, vanskelig å snakke til fornuft. Tenger hjelp med "alt".

Anonymkode: 5b9d4...f29

Vi har ikke hatt så mye trass etter 2-2,5 års alder egentlig… syns det løsnet da fordi han fikk språk, og da forsvant også mye av frustrasjonen hans.
 

Han vil også gjøre alt selv, men det lar jeg han bare gjøre (selv om det skaper både kaos og frustrasjon, han har vett nok til å be om hjelp når han sitter fast selv). 
 

De tingene du lister opp her var vi ferdig med 2-2,5 års alder. 

Anonymkode: 725d4...0bb

[Arkana]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det blir fint nr du klarer ha okus på de fine tingene, dessverre.. Frem til da vil fokuset være at det er slitsomt og ikke noe i verden kan endre dette.. 

Anonymkode: 33b28...b29

Jepp, det er veldig sant. Man må fokusere på det man vil fokusere på. Jeg synes småbarnstiden var fin, helt uten at vi kjøpte hjelp til noe som helst og barnevakt hadde vi aldri. Og hvis man er to foreldre bør det være mulig å få til at man bytter på å dra ut med venner, trene, lukke seg inne på et rom for å se en film eller lese en bok og annet som er viktig for å ha det bra. Mye handler om innstilling og å utnytte muligheter. 

Endret torsdag kl 09:05 av Arkana

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Vi har ikke hatt så mye trass etter 2-2,5 års alder egentlig… syns det løsnet da fordi han fikk språk, og da forsvant også mye av frustrasjonen hans.
 

Han vil også gjøre alt selv, men det lar jeg han bare gjøre (selv om det skaper både kaos og frustrasjon, han har vett nok til å be om hjelp når han sitter fast selv). 
 

De tingene du lister opp her var vi ferdig med 2-2,5 års alder. 

Anonymkode: 725d4...0bb

Hmm okey, her har barnet vært sånn siden før det fylt et år og er det enda etter fylte 2,5 år. 

Skjønner da at noen har litt enklere barn som kun er krevende i perioder og ikke over lang tid.

Klart det oppleves ulikt da.

Anonymkode: 5b9d4...f29

[Kassiopeia8]

Høres ut som det at dere strever psykisk er den største utfordringen i det hele. Manglende overskudd gjør jo også at barna vil trasse mer og få mer vanskelige følelser. Dere trenger å samarbeide bedre, få mer avlastning, prioritere forholdet. Småbarnslivet er veldig slitsomt, alt blir annerledes, men det er jo også utrolig fint. Alle de øyeblikkene med kjærlighet. Men man må orke og ha overskudd for å se det. 

For øvrig har det med karriere å gjøre veldig mye om hvilken jobb du er i også. Jeg har en veldig familievennlig arbeidsplass. Aldri opplevd pes for mye sykedager eller at jeg må dra tidlig på ettermiddag. Får mer og mer ansvar og skryt for at jeg gjør en god jobb.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hmm okey, her har barnet vært sånn siden før det fylt et år og er det enda etter fylte 2,5 år. 

Skjønner da at noen har litt enklere barn som kun er krevende i perioder og ikke over lang tid.

Klart det oppleves ulikt da.

Anonymkode: 5b9d4...f29

Du får trøste deg med at alle barn er forskjellig, vi får det kanskje vanskeligere senere. 

"Skjønner da at noen har litt enklere barn som kun er krevende i perioder og ikke over lang tid. Klart det oppleves ulikt da".  

Mulig du ikke mener det slik, men dette hørtes bittert ut. Jeg svarte bare på når jeg syntes småbarnstiden ble fin, kjipt at du "fortsatt" har det ufint, men som jeg skrev- alle er forskjellig, du får det kanskje enklere senere. Eller ikke. Hvem vet? Jeg er veldig glad for at jeg har et friskt barn… men han har stått opp (og ofte før) 05:00 hver eneste jævla dag siden han ble født, så det er selvfølgelig en belastning…. Den har kanskje ikke dere. Så hva som er enkle barn, det er umulig å kategorisere…

Anonymkode: 725d4...0bb

[AnonymBruker]

Det er lov, og viktig, å sutre litt! Det blir ikke bedre av at småbarnstiden skal skjønnmales hele tiden, det er et slit!

For oss ble det bedre rundt toårsalderen med første. Da var jeg så trøtt at jeg nesten hallusinerte. Dro til legen, fikk sykmelding en uke, sov og tok meg inn på dagtid. Sluttet å nattamme og tok en skikkelig turn med legging og soverutiner hos barnet (Hardt mens det sto på - vi gikk for den litt harde Sovekarins metode/nesten Ferber, men etter tre dager hadde alle tre det så mye bedre)! Hvis barnet er surt og klagete, Oppsøk lege, helsestasjonen e.l. for å sjekke om det kan være en fysisk grunn til det, f.eks. allergier. 

Det sosiale er et savn her også, men vi har funnet ut at å invitere hjem på lunsj i helgene, eller møtes ute til lunsj eller tidlig middag, er det beste med barn nå. Og så bytter vi på hvem som får ut og henge med sine venner og gjøre sine ting, så vi har 1-2 egenkvelder i uka hver. Når vi har barnevakt, prøver vi å gjøre noe fint sammen, eller bare å ta oss inn litt. Og fra toårsalderen blir det bare bedre.

Anonymkode: f48ef...2ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er lov, og viktig, å sutre litt! Det blir ikke bedre av at småbarnstiden skal skjønnmales hele tiden, det er et slit!

For oss ble det bedre rundt toårsalderen med første. Da var jeg så trøtt at jeg nesten hallusinerte. Dro til legen, fikk sykmelding en uke, sov og tok meg inn på dagtid. Sluttet å nattamme og tok en skikkelig turn med legging og soverutiner hos barnet (Hardt mens det sto på - vi gikk for den litt harde Sovekarins metode/nesten Ferber, men etter tre dager hadde alle tre det så mye bedre)! Hvis barnet er surt og klagete, Oppsøk lege, helsestasjonen e.l. for å sjekke om det kan være en fysisk grunn til det, f.eks. allergier. 

Det sosiale er et savn her også, men vi har funnet ut at å invitere hjem på lunsj i helgene, eller møtes ute til lunsj eller tidlig middag, er det beste med barn nå. Og så bytter vi på hvem som får ut og henge med sine venner og gjøre sine ting, så vi har 1-2 egenkvelder i uka hver. Når vi har barnevakt, prøver vi å gjøre noe fint sammen, eller bare å ta oss inn litt. Og fra toårsalderen blir det bare bedre.

Anonymkode: f48ef...2ce

Blir det? Når? 

Anonymkode: 7520c...38f

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Syns generelt det har vært ett jævla slit med første ungen som nå er 15 mnd. Første året i perm var ett slit. Lite søvn. Alle områder i livet er mye dårligere etter at barnet kom:

- økonomi. Drit dyrt å ha barn. I tillegg går karrieren til helvete. Må ha større bolig.

- sosialt og venner. Rekker aldri å være sosial eller spontan. Venner uten barn skjønner ingenting.

- jobb/karriere. Barn er døden for karrieren. Sykt barn dager i barmehagen og våke netter. Katastrofe.

- helsen ellers. Både jeg og samboer har mer angst, mild depresjon og nervøsitet etter barnet kom. Fysisk helse i dass. Får trent mindre. Mer kose mat. Begge lagt på seg masse.

- ekteskapet. Forholdet til partner er en joke siden fødselen. Alle følelser borte. 0 sex.

- familien ellers. 0 hjelp fra besteforeldre som bor rett ved. 

Hverdagen og helgene nå er ikke noe særlig fine. Barnet sutrer og trasser og gråter mye. Sover dårlig. Syk hele tiden. Barnehagen er rævva. Masse krangling og drit med partner om jobb og hvem som skal gjøre hva. Begge står i krevende jobber. Mulig det er noe av problemet, men vi trenger pengene for å bo der vi gjør. 

Hvordan klarer folk flere barn og hvordan kan man få det bedre. Jeg ønsker å få dette til men er bare så sinnsykt dritt. Er det meningen at livet skal være 1/10 i årevis selvom man bare har 1 barn? Skal hvertfall aldri ha flere. Og de fleste venner og venninner har det også ganske dritt i småbarnsfasen. 
 

De eneste jeg kjenner som nyter det er folk med penger slik at de kan kjøpe masse hjelp og at en av partnerne kan være hjemme flere år. Go figure. 
 

Sutring over. Hater livet nå. 

Anonymkode: 642c3...c2d

Har du snakket med helsestasjonen eller legen om hvordan du har det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Du får trøste deg med at alle barn er forskjellig, vi får det kanskje vanskeligere senere. 

"Skjønner da at noen har litt enklere barn som kun er krevende i perioder og ikke over lang tid. Klart det oppleves ulikt da".  

Mulig du ikke mener det slik, men dette hørtes bittert ut. Jeg svarte bare på når jeg syntes småbarnstiden ble fin, kjipt at du "fortsatt" har det ufint, men som jeg skrev- alle er forskjellig, du får det kanskje enklere senere. Eller ikke. Hvem vet? Jeg er veldig glad for at jeg har et friskt barn… men han har stått opp (og ofte før) 05:00 hver eneste jævla dag siden han ble født, så det er selvfølgelig en belastning…. Den har kanskje ikke dere. Så hva som er enkle barn, det er umulig å kategorisere…

Anonymkode: 725d4...0bb

Skjønner poenget ditt og vet det ikke er relevant sånn egentlig, men ja barnet har har våknet 5+ ganger om natten siden fødsel og gjør det enda. 

Anonymkode: 5b9d4...f29

[AnonymBruker]

❤️ til deg. Jeg synes også småbarnstiden var kjempetøff. 

Men jeg fikk det bedre av å fokusere på øyeblikkene. Ja, det var trass, lite søvn, lite egentid, stress, rot og søl, osv, men det var også en god spontan suss på kinnet, en liten varm hånd i min, et ansikt som strålte av glede over å se meg, osv. 

Når man er kjempesliten, er det veldig, veldig vanskelig å klare å fokusere på noe særlig annet. Det er lett å sitte på utsiden og komme med floskler om å "tenke positivt", og komme med kjempehjelpsomme utsagn av typen "haha! synes du småbarnstiden er slitsom, bare VENT til de blir eldre, det er MYYYYYE verre!!!!". 

Men sannheten er at der du er, akkurat nå, så ER det slitsomt og dritt å være deg, og det ER dritvanskelig å klare å fokusere på det gode. 

For meg hjalp det litt å øve på å skrive i en typ takknemlighetsdagbok, å faktisk øve på å finne positive ting, så jeg så at de fantes. Og bla litt i den når ting var tungt, så jeg så at nei, alt var ikke bare dritt, det var jo litt positivt også. Å øve på oppmerksom tilstedeværelse (mindfulness på nynorsk) hjalp også, jeg klarte å faktisk kjenne på den lille varme hånden når den holdt i min, i stedet for å bare tenke på alt mulig annet som var dritt. 

Og så hjalp trening enormt for meg. Er man to voksne, så bør man klare å gi hverandre tid til trening (trening hjelper faktisk mot en del av de negative sidene ved søvnmangel). Og annen egentid: om det er å game eller være med venner som er det du trenger for å føle deg bedre, så bør partneren din være behjelpelig med å gi deg tid. 

Det var vi alt for dårlig på med førstemann. Vi følte vel at vi "måtte" være en "lykkelig familie" som var sammen hele tiden, og slet med å være rause med hverandre (å gi partneren tid = JEG må ta ALT mens han koser seg med venner!), osv. 

Men vi ble heldigvis flinkere... 

Anonymkode: 6f402...135

[got2go]

Sorry, men hva hadde du egentlig forventet?

[AnonymBruker]

De mest hektiske småbarnsårene er sånn for de fleste. Jeg stoppet på ett barn, selv om jeg fikk en gutt som var både blid og rolig. Men jeg hadde aldri orket å dykke ned i babytida flere ganger. Etter de to første årene ble ting bare bedre og bedre med gutten min og nå er han 14 og vi har det bedre enn noengang og et nært forhold. Har glemt mye av småbarnstida her jeg sitter med kaffekoppen ☕️☁️ 

Men som sagt, en var nok. Det er altoppslukende ansvar og altoppslukende kjærlighet. Det er en viktig grunn til at fødselstallene stuper. 

Anonymkode: 2e953...896

[AnonymBruker]

got2go skrev (11 minutter siden):

Sorry, men hva hadde du egentlig forventet?

Hjerter, glitter, uendelig kjærlighet, et nytt liv, overstrømmende følelser og pastellregnbuer? Sånn som det ofte blir i svarene på slike tråder?

Anonymkode: 0129f...2da

[AnonymBruker]

Når vi kuttet mat hun var intolerant mot løsnet det en del, da gikk hun fra å alltid være syk til nesten aldri. Fra 1,5 år til 4 år har hun vært syk 2 ganger.

Vi spiser råvarebasert og ikke melk, egg og soya. 

Det løsnet enda mer rundt 3 årsalderen. Så lenge hun har nok søvn, stabilt blodsukker og ingen skjerm over tid er hun så og si selvgående. Det er fantastisk❤️❤️

Anonymkode: 11563...bb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Syns generelt det har vært ett jævla slit med første ungen som nå er 15 mnd. Første året i perm var ett slit. Lite søvn. Alle områder i livet er mye dårligere etter at barnet kom:

- økonomi. Drit dyrt å ha barn. I tillegg går karrieren til helvete. Må ha større bolig.

- sosialt og venner. Rekker aldri å være sosial eller spontan. Venner uten barn skjønner ingenting.

- jobb/karriere. Barn er døden for karrieren. Sykt barn dager i barmehagen og våke netter. Katastrofe.

- helsen ellers. Både jeg og samboer har mer angst, mild depresjon og nervøsitet etter barnet kom. Fysisk helse i dass. Får trent mindre. Mer kose mat. Begge lagt på seg masse.

- ekteskapet. Forholdet til partner er en joke siden fødselen. Alle følelser borte. 0 sex.

- familien ellers. 0 hjelp fra besteforeldre som bor rett ved. 

Hverdagen og helgene nå er ikke noe særlig fine. Barnet sutrer og trasser og gråter mye. Sover dårlig. Syk hele tiden. Barnehagen er rævva. Masse krangling og drit med partner om jobb og hvem som skal gjøre hva. Begge står i krevende jobber. Mulig det er noe av problemet, men vi trenger pengene for å bo der vi gjør. 

Hvordan klarer folk flere barn og hvordan kan man få det bedre. Jeg ønsker å få dette til men er bare så sinnsykt dritt. Er det meningen at livet skal være 1/10 i årevis selvom man bare har 1 barn? Skal hvertfall aldri ha flere. Og de fleste venner og venninner har det også ganske dritt i småbarnsfasen. 
 

De eneste jeg kjenner som nyter det er folk med penger slik at de kan kjøpe masse hjelp og at en av partnerne kan være hjemme flere år. Go figure. 
 

Sutring over. Hater livet nå. 

Anonymkode: 642c3...c2d

Som trebarnsmor så kjenner jeg meg ikke igjen.

Ja, det koster å ha barn, men det visste du fra før? Det tipper ikke livet mitt å ha 3 barn, planlegger kjøp, kjøper brukt, følger med på salg. Handlet nå for 1700,- til 3 barn. Det ble en stor pose med klær til baby, en stor pose med klær til 4 åring og festdrakt med sko til 4 og 6 åring.

Sosialt så får man ofte venner med barn når man selv har barn. Enten møtes man sammen med barna eller så har man lengre telefonsamtaler på kveldene. Fest, fyll og slik sosialt savner jeg ikke.

Jobben min forstår at jeg har barn, jeg stiger likevel i gradene og begynte på utdanning før siste. Jeg tar meg tid til å følge opp jobben min og veien videre.

Helsemessig føler jeg meg veldig stabil, en indre ro jeg ikke har hatt før. Jeg spiser også sunnere med barn enn uten barn. Rutiner er lagt inn fra de er noen måneder gamle og da har kroppen fått det bedre. Treningssenter er kanskje ikke det jeg rekker, men vi er aktive på andre måter. Samboer triller vogna mens jeg løper med barna som sykler. Det er ikke lengre tid til å bli sittende. Ca 1 år etter graviditeter er jeg 7kg mindre enn jeg var før første graviditet. Jeg har fått en ny og lavere trivselsvekt

Forholdsmessig så har vi like mye sex som før, 3-4 ganger i uken. 

Ca en gang per måned kan et barn være hos besteforeldre. Så det er aldri helt barnefri her heller. 

Jeg har ikke godt betalt og samboer har gjeld. Ingen av oss går hjemme (utenom permisjon.) Begge har fysisk krevende jobber, samboer må ofte jobbe overtid så jeg blir alene med alle barna. 

Jeg nyter dette livet. Fordi jeg ser gleden i de små tingene. Minste er 4 mnd gammel med kronisk sykdom, gråter ganske mye, men de gode øyeblikkene sitter godt. Selv om jeg har sett og gjort det før så blir jeg like stolt hver gang babyen gjør noe nytt. Det er gøy å se fremgangen. 

Ja, de to eldste kan virkelig krangle, men de kan også være utrolige fine sammen. Når det blir rolig så er kranglingen glemt. 

Jeg skulle gjerne gjort huslige ting akkurat nå eller drevet med egen hobby, istedet la jeg meg tidlig for å roe babyen. 

Kanskje barnet ditt er ekstra sur, kranglete og trassen fordi den merker stemningen du har i deg med å hate livet med barn? Vis glede, føl glede, spre glede så får du kanskje noe annet fra barnet ditt. 

 

 

 

Anonymkode: 6fbdb...628

[AnonymBruker]

4+ 🤗 herlig tid får meg til å ønske meg et barn til men så tenker jeg over hvor sliten og død jeg var xD så nopp...holder med en.

Anonymkode: 74b41...667

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når vi kuttet mat hun var intolerant mot løsnet det en del, da gikk hun fra å alltid være syk til nesten aldri. Fra 1,5 år til 4 år har hun vært syk 2 ganger.

Vi spiser råvarebasert og ikke melk, egg og soya. 

Det løsnet enda mer rundt 3 årsalderen. Så lenge hun har nok søvn, stabilt blodsukker og ingen skjerm over tid er hun så og si selvgående. Det er fantastisk❤️❤️

Anonymkode: 11563...bb6

Gjelder det tv også? Så absolutt null skjerm/tv over tid?

Anonymkode: 5b9d4...f29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Kanskje barnet ditt er ekstra sur, kranglete og trassen fordi den merker stemningen du har i deg med å hate livet med barn? Vis glede, føl glede, spre glede så får du kanskje noe annet fra barnet ditt. 

Nettopp. Kanskje de trenger hjelp til å jobbe med tilknytningen og samspillet med barnet. Det er svært viktig i småbarnsårene. 

Anonymkode: 2e953...896

[Katrin94]

Synes ting ble bedre når min ble ca 16-17 mnd faktisk! Så hold ut 😅❤️