Ikke møtt venner og familie enda

[AnonymBruker]

Mannen trenger ikke møte venner tenker jeg.

Litt venninnekvelder kan man ta alene iblant. Han kan møte sine kompiser iblant.

Familie møter man mer tilfeldig, når det inviteres til middager osv.

Anonymkode: 3113e...409

[Engel]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Nå er vi godt voksne da, med egne barn som begynner å bli ungdommer 😊

Anonymkode: 07bd4...503

Begynner å bli ungdommer? Da ville jeg absolutt ventet betydelig lengre enn 3 mnd med å involvere familie ja. Jeg har tenåringer selv, og har null problem med å si at jeg treffer en mann. Men derfra å faktisk presentere han, nei det er noe helt annet. Da skal jeg være sikker på at han faktisk blir i livet vårt framover, og det vet man IKKE etter bare 3 mnd, uten at det betyr at han eller du er usikker på noe som helst. Men de fleste av oss som har datet litt og har hatt kjærester vet at det tar lang tid å bli skikkelig kjent. Jeg har tidligere latt en mann møte familien, da etter å ha datet i nesten 6 mnd. Det forholdet varte bare et år etter det. Og etter det har jeg ikke presentert noen andre, selv om jeg har datet et par stykker i 6-7 mnd. Her er det du som har det for travelt, og han som er den fornuftige og vil se at ting blir varig. Det kan være rimelig opprivende og utrygt også for ungdommer å ha foreldrenes "kjærester" som kommer og går i livet sitt. Ungdomstiden er vanskelig nok uten det aspekteret i tillegg. Vær glad for at du har funnet en fornuftig og stødig mann/pappa.

[AnonymBruker]

En liten oppdatering fra meg, trådstarter. For nå kjenner jeg på litt skuffelse og forundring her. Siden jeg skrev sist her, har jeg enda ikke møtt familien hans. Har ikke vært noe tema en gang, og jeg har bare latt det ligge. 

I dag skulle vi møtes etter at han var ferdig på jobb i kveld. Det blir siste kvelden før vi har mamma og pappa-uke. Han ringer meg ganske seint, og sier at han er bedt på kveldsmat til søsteren sin (som også bor et steinkast unna), men han ringer på når han er ferdig der, da kan jeg komme til ham

Hadde det vært meg, hadde jeg også bedt ham med på kveldsmat. Jeg forstår ikke dette. Og tar meg i å bli litt irritert, også fordi vi hadde en avtale, så må jeg sitte og vente. 

Ville dere tatt det opp med ham direkte? Har drøftet saken med venninner også, og de synes det hele er snodig. Er vi virkelig ordentlig kjærester, tenker jeg nå. 

Anonymkode: 07bd4...503

[AnonymBruker]

Det er snodig. Skulle tro han ville ha deg med og være stolt av å presentere deg for familien etter så langt tid. Rart å holde deg adskilt fra den delen av livet sitt. 

Anonymkode: bda2d...ee0

[AnonymBruker]

PS. og det er rart han bryter en avtale på den måten. Kunne du ta initiativ til å invitere søsteren med på noe med dere to neste gang? 

Hva gjør dere når dere er sammen? Er dere bare hjemme, eller drar dere ut på ting/aktiviteter?

Anonymkode: bda2d...ee0

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 20.11.2024 den 22.49):

Jeg har vært sammen med kjæresten min i august 2023, og har fremdeles ikke møtt noen venner eller familie. Har bare møtt barnet hans. Synes det er topp!  

Anonymkode: 25aec...71f

Det er jo den aller største kjærlighetserklæringen ❤️. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er snodig. Skulle tro han ville ha deg med og være stolt av å presentere deg for familien etter så langt tid. Rart å holde deg adskilt fra den delen av livet sitt. 

Anonymkode: bda2d...ee0

Ja, så kjenner jeg at jeg også blir litt barnslig, og har lyst til å si når han ringer igjen at jeg tar kvelden straks, og at vi får ta igjen treffet en annen kveld. Eller en annen unnskyldning. Men da får jeg riktig nok aldri vite hva han mener om dette heller...

Anonymkode: 07bd4...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Ja, så kjenner jeg at jeg også blir litt barnslig, og har lyst til å si når han ringer igjen at jeg tar kvelden straks, og at vi får ta igjen treffet en annen kveld. Eller en annen unnskyldning. Men da får jeg riktig nok aldri vite hva han mener om dette heller...

Anonymkode: 07bd4...503

Det synes jeg faktisk du skal gjøre. Han har ikke respekt for din tid når han avtaler å møtes og så utsetter det. Du får ikke lagt andre planer, og må vente på han. Skal du være blid og glad og bare lykkelig for at han endelig har tid til deg?

Anonymkode: bda2d...ee0

[AnonymBruker]

Usikker er man før man blir kjærester, ikke når man har blitt sammen.

Anonymkode: 0aa3f...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

En liten oppdatering fra meg, trådstarter. For nå kjenner jeg på litt skuffelse og forundring her. Siden jeg skrev sist her, har jeg enda ikke møtt familien hans. Har ikke vært noe tema en gang, og jeg har bare latt det ligge. 

I dag skulle vi møtes etter at han var ferdig på jobb i kveld. Det blir siste kvelden før vi har mamma og pappa-uke. Han ringer meg ganske seint, og sier at han er bedt på kveldsmat til søsteren sin (som også bor et steinkast unna), men han ringer på når han er ferdig der, da kan jeg komme til ham

Hadde det vært meg, hadde jeg også bedt ham med på kveldsmat. Jeg forstår ikke dette. Og tar meg i å bli litt irritert, også fordi vi hadde en avtale, så må jeg sitte og vente. 

Ville dere tatt det opp med ham direkte? Har drøftet saken med venninner også, og de synes det hele er snodig. Er vi virkelig ordentlig kjærester, tenker jeg nå. 

Anonymkode: 07bd4...503

Selvfølgelig ville tatt det opp med ham direkte. Hvirfor skal man være sammen hvis mna ikke kan prate sammen? 

Anonymkode: 0aa3f...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En liten oppdatering fra meg, trådstarter. For nå kjenner jeg på litt skuffelse og forundring her. Siden jeg skrev sist her, har jeg enda ikke møtt familien hans. Har ikke vært noe tema en gang, og jeg har bare latt det ligge. 

I dag skulle vi møtes etter at han var ferdig på jobb i kveld. Det blir siste kvelden før vi har mamma og pappa-uke. Han ringer meg ganske seint, og sier at han er bedt på kveldsmat til søsteren sin (som også bor et steinkast unna), men han ringer på når han er ferdig der, da kan jeg komme til ham

Hadde det vært meg, hadde jeg også bedt ham med på kveldsmat. Jeg forstår ikke dette. Og tar meg i å bli litt irritert, også fordi vi hadde en avtale, så må jeg sitte og vente. 

Ville dere tatt det opp med ham direkte? Har drøftet saken med venninner også, og de synes det hele er snodig. Er vi virkelig ordentlig kjærester, tenker jeg nå. 

Anonymkode: 07bd4...503

Jeg ville også stilt dette spørsmålet...

Ikke fordi dere ikke har møtt hverandres familie eller venner enda, men fordi dere overhode ikke kommuniserer, og fordi du ikke tør ta opp relativt enkle men viktige ting med han selv etter mange måneder fordi du er redd for at han skal bli stresset. Begynner få inntrykk av at du går på eggeskall rundt han, og at alt går på hans premisser.

Anonymkode: ee022...805

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.11.2024 den 21.54):

 

Hva ville dere gjort?

Når traff dere kjærestens familie og venner? 

 

Anonymkode: 07bd4...503

Kjente kjæresten min i ca. 20 år før vi ble sammen. Var i samme vennegjeng. 

Møtte hans nærmeste venner som jeg ikke kjente fra før nesten med én gang vi ble sammen. Barna møtte jeg lenge før vi ble sammen. Foreldre møtte jeg like etter vi ble sammen. Han var veldig gira på å vise frem at vi var blitt sammen. Han møtte min familie før vi ble sammen/rett etter (dvs de som ikke kjente han fra før møtte han nesten umiddelbart etterpå). 

Jeg hadde nok stusset veldig hvis det drøyde såpass lenge som det har gjort med dere. Jeg hadde spurt og nesten mast for lenge siden.

Hva mener du med "forskjellig miljø"? 

Anonymkode: 78210...982

[kommodevaran]

Jeg hadde vært sammen med kjæresten i ca et år før jeg møtte hans familie. Nesten to år før jeg traff vennene hans (med unntak av en gang vi møtte på en venn av ham på et arrangement). Alle hans nærmeste bor også rett i nærheten av ham, mens vi to holder til en times tid fra hverandre, så for vår del gikk det mest på at når jeg først dro dit på besøk, så ønsket vi å bare være sammen, oss to. Så viste det seg også at familien hans ikke er så veldig snakkesalige, og at når han henger med venner så er det først og fremst for fyll og gaming, så da passet det dårlig å dra meg med på det når jeg ikke kunne delta i drikkingen (må vanligvis hjem om kveldene pga dyr, og det er uaktuelt å betale for en times taxitur bare for å få drukket litt).

Han møtte derimot min familie etter bare et par måneder sammen, og har siden da ofte vært med på middager, bursdagsfeiringer, julefeiring, osv hos foreldrene mine. Men min familie er nok mer åpen enn hans, skravler langt mer, og verdsetter definitivt familietid og det å gjøre ting sammen, så da faller det seg mer naturlig at vi gjør mye med min familie.

Det skal dog nevnes at det var flere tilfeller der jeg kunne ha møtt både hans familie og venner langt tidligere, men at han rett og slett ikke kom på at det var et alternativ å be meg med. Vi snakket om det, og det var egentlig ikke noen grunn til det, han var bare ikke vant til å invitere med seg folk på den måten. Etter at temaet hadde vært oppe, gjorde jeg derfor et lite nummer ut av det hver gang han sa han skulle noe med en venn eller hos familien. Ga såpass mye rom i samtalen at han fikk tid til å tenke seg om og komme på at jeg også kunne inviteres.

F.eks.
Han: Tenkte jeg skulle dra bort til Alexander en tur i kveld da, kanskje ta oss et par øl.
Meg: Åja.
Han: ....
Meg: ....
Han: ... Kuuuunne du kanskje tenkt deg å vært med?
Meg: Ja, det kunne jo vært hyggelig.

Kanskje en litt kålete metode, men noe må man jo gjøre for at han skal huske at han har en kjæreste som vil være med på ting  Andre ganger har jeg spurt rett ut om det ikke er en grunn til at jeg ikke kan være med når han skal ditten og datten. Det er det vanligvis ikke, han bare kommer ikke på det.

Ang. søsteren til typen din, så kan det jo hende at hun hadde lyst til å treffe ham alene, eller ikke hadde nok mat til dere alle. Men da er det ganske sært av ham å takke ja når dere to allerede hadde en avtale. Om det ikke var noe viktig hun ville treffe ham for, burde han takke nei, syns jeg. Hadde det vært noe viktig, er det normal folkeskikk å høre med deg først om det er ok at han tar seg en tur innom henne før han treffer deg, FØR han avtaler noe med henne.

Men altså, prat om det. Det er ikke sikkert han skjønner at du er interessert i treffe hans mennesker engang. Og er det en spesiell grunn til at han ikke ønsker at dere treffes, så er det da bedre å få det opp i lyset først som sist.

Endret 5. desember 2024 av kommodevaran

[Ellah]

Vi møtte hverandres familie og venner før vi hadde definert forholdet. Møtte hans venner på nyttårsaften etter vi hadde datet en måneds tid, han møtte min beste venninne etter 2 måneder (og resten etter 5). Familie etter vi hadde datet rundt 3 måneder. Skal sies vi brukte lang tid på å definere forholdet. 

[Engel]

Som jeg har svart tidligere så er jeg helt enig med han om å vente med å dra en kjæreste inn i familien siden dere har barn. Så jeg syns du stresser altfor mye med det der. Men hvis det er så fryktelig viktig for deg, så må du jo ta det opp med han da. Han tenker jo som sagt sannsynligvis som mange av oss andre, at han vil se at det blir varig før han involverer andre. Og dere har bare vært sammen noen kort månder, det er veldig tidlig fortsatt. Så hvis du absolutt må involveres i alt allerede så kan det nok være at dere rett og slett ikke er kompatible. Men om du spør får du i alle fall vite hvordan han tenker.

MEN at han drar på kveldsmat til søsteren når dere hadde avtalt å møtes, det er noe HELT annet! Å bryte en avtale og tydelig nedprioritere deg i forhold til søsteren hadde jeg også reagert på. Og det ville jeg sagt fra at jeg ikke syns er greit. Ville i alle fall spurt om det var noen spesiell årsak til at det var viktigere for han å være der enn å være med deg når dere hadde avtalt det. (da kan jo være at det har skjedd noe i familien e.l. de trengte snakke om) Og vært ærlig om at jeg føler meg nedprioritert når han gjør de valgene uten å gi en god grunn. Om du ikke sier hva det gjør med deg så vil han jo ikke forstå at du reagerer på det. Og vil fortsette å gjøre det samme.  Å forvente at han inviterer deg med syns jeg igjen er for tidlig da. Om dere hadde vært sammen et år så ja. Men ikke etter noen få månder.

 

Du virker jo ikke veldig fornøyd med denne mannen etter noen få månder da TS. Kanskje du skal vurdere om dere egentlig er riktige for hverandre?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ja, så kjenner jeg at jeg også blir litt barnslig, og har lyst til å si når han ringer igjen at jeg tar kvelden straks, og at vi får ta igjen treffet en annen kveld. Eller en annen unnskyldning. Men da får jeg riktig nok aldri vite hva han mener om dette heller...

Anonymkode: 07bd4...503

Håper du avlyste! Dere hadde en avtale, og så stikker han på en annen avtale så du må sitte og vente? Du skal KUN belønne adferd du vil ha mer av. Ditcher han deg på denne måten, så får han klare seg uten deg etterpå. Dere får evt. se om du kanskje har tid til han om en uke eller to.

Anonymkode: 7bb06...e0f

[AnonymBruker]

Jeg avlyste ja. Han ringte meg etter at jeg hadde gitt beskjed. Han var jo hjemme godt over kl 23, jeg hadde lagt meg. Mulig han skjønte at jeg var litt irritert. Men jeg orka ikke å ta det opp med ham. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Det jeg driver med er ikke bra.  Jeg pleier jo ikke å være så konfliktsky til vanlig.

Anonymkode: 07bd4...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.12.2024 den 15.06):

Jeg avlyste ja. Han ringte meg etter at jeg hadde gitt beskjed. Han var jo hjemme godt over kl 23, jeg hadde lagt meg. Mulig han skjønte at jeg var litt irritert. Men jeg orka ikke å ta det opp med ham. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Det jeg driver med er ikke bra.  Jeg pleier jo ikke å være så konfliktsky til vanlig.

Anonymkode: 07bd4...503

Uff.. dette er ikke lett. Hvordan går det nå da? Har du snakket noe mer med han?

Anonymkode: 3e6cb...347

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2024 den 2.17):

Uff.. dette er ikke lett. Hvordan går det nå da? Har du snakket noe mer med han?

Anonymkode: 3e6cb...347

Har bare pratet med ham på telefon. Tror nok jeg tar det opp med ham når vi møtes neste gang. Han sier han savner meg, og generelt mye seksuelt.

Jeg er litt der nå at dersom jeg vil fortsette å treffe ham, må jeg vite hva han tenker videre. Nå føler jeg at vi kun møtes for sex. Det har jeg forsåvidt tatt opp tidligere med ham også. I tillegg pratet jeg med ham om at dersom vi kun skal møtes sent på kvelden og ligge over til hverandre, kan jeg fort kjede meg. Nå har vi heller ikke samme frihelg enda, så ting er litt utfordrende. Men det blir samme helg nå fremover. 

Det som var litt rart oppi det hele, var at han var veldig ivrig at jeg skulle involveres i barna hans første tiden i forholdet vårt. Da satte jeg på brems, og sa at jeg tenkte det var lurt at jeg ble litt kjent med dem før jeg ligger over når de er der, og de treffer meg på morgenen. Nå er det vel han som bremser mest, og jeg som sier at det er helt ok at han ligger over og kommer på besøk når barna mine er hjemme. 

Anonymkode: 07bd4...503