Når du er ute og går, ser du mest fremover ut i horisonten eller på bakken foran bena for å unngå å snuble?

[AnonymBruker]

Hva er mest vanlig? Går folk og ser fremover eller på bakken? 

Anonymkode: 32542...8f7

[os Maxilla]

Jeg ser ned, men ikke rett ned. 6-7 meter frem kanskje. Mest for å ikke trå på/i noe gris, som snegler eller sølepytter. 

[AnonymBruker]

Kommer helt an på hvor jeg går. 

Anonymkode: 1d650...027

[AnonymBruker]

Ser på telefonen. 

Anonymkode: f5a63...afd

[AnonymBruker]

Frem, løfter blikket,  ikke interessert i føttene mine, men i hva som er foran

Anonymkode: 16476...837

[AnonymBruker]

Veksler mellom rett ned og litt foran. Løfter sjeldent blikket. Bare hvis jeg er på en åpen plass med ingen folk. 

Blir veldig stresset av å gå. Henger igjen etter flere tiår med sosial angst (har ikke sosial angst lengre). Var mye verre før. Klarte ikke å gå med noe i hendene, en veske eller sekk på, snakke mens jeg går, se på eller prate i mobilen etc. Alt fokus var på å sette den ene foten foran den andre og å komme meg fra A til B raskest mulig. Jeg var hyperfokusert på absolutt alt og alle rundt meg, meg selv og hvordan jeg så ut, hvordan jeg går, passe på det jeg hadde på meg (mobil hånden, en veske, en sekk, skolissene etc). På toppen av det så måtte jeg passe på alle folk og biler i bevegelse. Det føltes ut som at jeg måtte passe på 100 ting samtidig og ble overveldet av angst av å gå ut. Til slutt så ble jeg hyperfokusert på angsten og det som skjedde inni meg, angstanfallene og panikkanfallene ble for mye. Utviklet agorafobi. 

Nå kan jeg prate hvis det er rolig rundt meg og jeg er på et kjent sted, men jeg sliter ekstremt med å spise i bevegelse. Selv det å tygge tyggis er umulig, for jeg blir så stresset av å bare gå at jeg glemmer å puste. Jeg får ikke til å gå med høretelefoner på, for jeg må ha en viss kontroll. Å løfte blikket og å fokusere utover er stressende, men ofte nødvendig for å ha kontroll. 98% av tiden ser jeg så å si rett ned og i en armlengde omkrets rundt meg. Ser jeg for langt frem så blir jeg overveldet og stresset.

Anonymkode: 725a9...c63

[AnonymBruker]

Ned. Må se hvor jeg skal trø.

Anonymkode: 24bf5...680

[AnonymBruker]

har helst lyst til å glo på himmelen og la tankene vandre, men da begynner folk å glo så fælt på meg synes jeg. 

så da må jeg glo i bakken eller ... til siden eller rett frem... unngår øyekontakt. det er så jævla kjedelig. 

 

Anonymkode: c5d66...4cc

[AnonymBruker]

Løfter blikket om jeg går steder alene, ser ned om det er fare for å møte blikket til andre.
Løfter blikket om jeg løper på kjente veier, ser ned om jeg løper på ukjente veier eller i skogen.

Anonymkode: 0b639...010

[AnonymBruker]

Egentlig aldri tenkt over, jeg føler ikke at jeg må velge. Blikket vandrer og dekker både det langt foran meg og det rett foran. 

Anonymkode: e7ddb...dd9

[AnonymBruker]

Det veksler litt. Må se ned for å se hvor jeg går, men snur også hodet opp og ser frem. 

Anonymkode: e0f85...2b8

[AnonymBruker]

Ned når jeg løper i terrenget.

Opp om jeg løper på flat sti eller asfalt.

Opp om jeg møter andre, for å se om det er kjente, eller et kort smil/hils uansett. 

Ser ned, opp igjen, og så videre, om underlaget er variabelt. 

Anonymkode: 06833...fc4

[AnonymBruker]

Generelt ser jeg i boka jeg leser når jeg går.

Er jeg på tur i skogen bytter det på om jeg ser opp eller på bakken, kommer litt ann på terrenget.

Anonymkode: 96ca6...7b9

[AnonymBruker]

Ser ned så lenge jeg er i bevegelse. 

Stopper opp hvis jeg skal beundre utsikten eller noe. 

(Ser jeg ikke ned, har jeg en stygg tendens til å snuble..) 

Anonymkode: 217fb...d03

[Mardina]

Kommer ann på hvor jeg går og været. På vinteren er fokuset å holde seg på bena, så da ser jeg stort sett ned og litt framover. 

Er jeg i skogen på f.eks høsten, så er fokuset å ikke snuble i f.eks en rot. Men også å nyte naturen. Så jeg gjør nok en blanding av å følge med på bakken og nyte omgivelsene. 

[AnonymBruker]

Ser hvor jeg går, naturligvis - tatt i betraktning at Oslo antagelig har Europas mest ujevne fortau fulle av snublefeller.

Har som følge av dette falt og blødde som en gris, noe jeg ikke ønsker å gjenta. Og da skal jeg ikke nevne isglatte fortau om vinteren; legevakten har god pågang av folk som brekker det ene eller det andre i denne årstiden.

Anonymkode: 15853...d32

[Daisy-love]

I dårlig vær ser jeg oftest ned for å gjemme meg litt for vind og nedbør. Ellers ser jeg mye opp og frem, og er på hils med de som går fordi. Ved ulempt terreng så ser jeg mer ned, samme med om jeg går i mørket, selv om jeg ser en del opp da også. Har jeg en dårlig dag eller er sliten kan jeg godt se mer ned når jeg går igjennom byen, men ser normalt opp da også på folk og gir et smil. Jeg er introvert, selv om det gjerne ikke ser sånn ut her 🤪🫣

Interessant spørsmål. Jeg tror en fin veksling mellom å se ned og opp og frem er en naturlig del av det å navigere seg fremover, og vil variere med mange faktorer. Mobilen har nok likevel gjort at det er blitt flere som går på lyktestolper nå, kontra før 🤓 

[AnonymBruker]

Det spørs jo hvor jeg går men som regel er det en veldig god kombinasjon av å se rett frem, ned og på telefonen.  

Anonymkode: 9ac59...e8a

[Million]

Jeg ser mest ned for å unngå å tråkke i vannpytter, hundebæsj eller søppel eller gudene vet hva som kan ligge på et fortau. Og spesielt nå som vi går inn i den kalde årstiden ser jeg godt ned på bakken, for å unngå glatte partier og is. Ser man ikke dem i tide, er det fort gjort å havne på trynet eller på ryggen og brekke noe. I går morges så jeg at vannpytter på fortauet utenfor var fryst til is.

Endret 20. november 2024 av Million

[AnonymBruker]

Ser bare ned om det er snublefare. Dessverre for mye om det er i skogen, for eksempel.

Ellers ser jeg mest på horisonten, eller til og med opp.

Anonymkode: fe5e7...b70