Føler alt håp er ute, depresjon

[AnonymBruker]

Sliter med tilbakevendende depresjon er nå 28 år og føler aldri at ting blir bra. Er ikke noe spesielt som gjør at jeg har det sånn. Har egentlig vært varierende grader siden slutten av tenårene. Trodde en stund økonomien var en av grunnene da jeg hadde mye inkasso og trekk i lønn fra da jeg var 18-19 som bare ballet på seg. Men nå har jeg omsider klart å betale alt ned og har sånn sett orden på livet med samboer i 5 år, fast jobb med god inntekt osv. men blir ikke bedre.
Noen perioder er litt bedre hvor jeg klarer og fake ett smil og late som jeg er glad og fornøyd også kommer en ny knekk slik som nå og jeg bare føler alt rakner og jeg må krype til korset og be om hjelp igjen. Forrige uke klarte jeg å jobbe men sov kun utenom jobb (ikke spise ordentlig, ikke dusje, bare det å reise seg for å gå på do ble ett ork og utsatt så lenge som overhode mulig). Fikk legetime på mandag og ble sykemeldt igjen. Med ny henvisning til dps som jeg ikke helt ser hvordan skal hjelpe da jeg har vært igjennom det mange ganger før. Klarte ikke være helt ærlig med legen heller om hvor gale det er nå og hvor håpløst alt virker. Da er jeg redd jeg evt hadde blitt innlagt og det er noe jeg vet jeg takler veldig dårlig. 

Skal på ferie om en uke og bare gruer meg fordi det blir slitsomt og føler det ikke er vits å reise vekk. Selv om dette er noe som jeg kunne hatt litt glede av normalt sett. 
Har ikke turt å si noe til samboer da jeg føler jeg vil bli en byrde og at nå er det påan igjen. Han vet at jeg sliter litt bare ikke hvor gale det er.

vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget men måtte bare få luftet tankene litt og evt om det er noen som har komt seg ut av noe lignende og om det i hele tatt er ett håp om det skal bli bedre. Ble litt langt og rotete kanskje men håper noen tar seg tid og leser. 

Anonymkode: 7bb35...d2f

[AnonymBruker]

Om du får time hos dps er du jo kjempe heldig!!

Jeg sier rett ut at jeg sliter med lysten til å leve slik livet er nå, saken min er ikke akutt nok. For lavterskel tilbud er saken min for kompleks, forstå den som kan..

 

Uansett, DU MÅ PRATE MED NOEN!!! det å holde det inne gjør alt verre. Prat med noen. Om det så er ei venninne. SI IFRA AT DU IKKE HAR DET BRA

Anonymkode: 518dc...8ce

[AnonymBruker]

Jeg fikk god hjelp av ECT 😊

Anonymkode: 374ca...118

[AnonymBruker]

Er du medisinert? 
Kan være lurt å fortelle legen hvordan du har det så du får riktig behandling. Hvis du hadde brukket foten så hadde du vel ikke sagt at du bare har lite vondt? 
 

Jeg er kronisk deprimert. Er medisinert, men  har skikkelig dårlige perioder innimellom. Det som hjelper meg er å komme meg på jobb og å fortelle de nærmeste hvordan jeg har det og hvordan jeg vil at de skal håndtere det og gjøre og ikke gjøre. Ikke noe blir bedre av å underholde depresjonen med å låse meg inne og ligge i sengen hele dagene. Og trim hjelper. 

Anonymkode: 230c8...801

[CAPS LOCK]

Jeg tror du bør fortelle samboeren din hvordan du har det 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Med ny henvisning til dps som jeg ikke helt ser hvordan skal hjelpe da jeg har vært igjennom det mange ganger før. Klarte ikke være helt ærlig med legen heller om hvor gale det er nå og hvor håpløst alt virker. Da er jeg redd jeg evt hadde blitt innlagt og det er noe jeg vet jeg takler veldig dårlig. 
 

Anonymkode: 7bb35...d2f

Skjønner at det er vanskelig å være ærlig. Det er mye høyere sjanse for at psykologen kan hjelpe deg bli bedre om du er ærlig og legger alle kortene på bordet.  

Deler av problemet med depresjon er at man får tunell-syn. Så det er vanlig å tenke at det ikke finnes noe som kan hjelpe. Men det er godt mulig du kan bli bedre denne gangen om du er helt ærlig. 

Skal forresten svært mye til for å bli tvangsinnlagt. Du kan jo selv sjekke reglene. Så tror ikke du trenger å frykte å bli innlagt mot din vilje. 

Anonymkode: 0667b...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Om du får time hos dps er du jo kjempe heldig!!

Jeg sier rett ut at jeg sliter med lysten til å leve slik livet er nå, saken min er ikke akutt nok. For lavterskel tilbud er saken min for kompleks, forstå den som kan..

 

Uansett, DU MÅ PRATE MED NOEN!!! det å holde det inne gjør alt verre. Prat med noen. Om det så er ei venninne. SI IFRA AT DU IKKE HAR DET BRA

Anonymkode: 518dc...8ce

Vet jo ikke om jeg får time ennå. Må sikkert evt vente mange mnd uansett på noe som ikke hjelper.  Legen bare sendte henvisning, han forsto vel at det lå mer der en eg sa. 
Men har absolutt ingen jeg kan snakke med e vel derfor innlegget kom her. 

Anonymkode: 7bb35...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Skjønner at det er vanskelig å være ærlig. Det er mye høyere sjanse for at psykologen kan hjelpe deg bli bedre om du er ærlig og legger alle kortene på bordet.  

Deler av problemet med depresjon er at man får tunell-syn. Så det er vanlig å tenke at det ikke finnes noe som kan hjelpe. Men det er godt mulig du kan bli bedre denne gangen om du er helt ærlig. 

Skal forresten svært mye til for å bli tvangsinnlagt. Du kan jo selv sjekke reglene. Så tror ikke du trenger å frykte å bli innlagt mot din vilje. 

Anonymkode: 0667b...388

Har sjekket reglene og visst jeg er ærlig så faller jeg vel innunder  

Anonymkode: 7bb35...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er du medisinert? 
Kan være lurt å fortelle legen hvordan du har det så du får riktig behandling. Hvis du hadde brukket foten så hadde du vel ikke sagt at du bare har lite vondt? 
 

Jeg er kronisk deprimert. Er medisinert, men  har skikkelig dårlige perioder innimellom. Det som hjelper meg er å komme meg på jobb og å fortelle de nærmeste hvordan jeg har det og hvordan jeg vil at de skal håndtere det og gjøre og ikke gjøre. Ikke noe blir bedre av å underholde depresjonen med å låse meg inne og ligge i sengen hele dagene. Og trim hjelper. 

Anonymkode: 230c8...801

Prøvd 3-4 typer antidepressiva før uten effekt eller faktisk følt det blir verre. Så har sagt nei til det. 

Anonymkode: 7bb35...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Har sjekket reglene og visst jeg er ærlig så faller jeg vel innunder  

Anonymkode: 7bb35...d2f

Du blir ikke tvangsinnlagt hvis det ikke er fare for liv og helse, altså akutt selvmordsfare. Da hadde ikke fastlegen sendt deg hjem. Dessverre skal det mye til for å bli innlagt i dag.

Anonymkode: e882b...ed3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du blir ikke tvangsinnlagt hvis det ikke er fare for liv og helse, altså akutt selvmordsfare. Da hadde ikke fastlegen sendt deg hjem. Dessverre skal det mye til for å bli innlagt i dag.

Anonymkode: e882b...ed3

Som jeg sa var jeg ikke helt ærlig med fastlegen. Og turte ikke si alt. Og er ikke alt som er lov å skrive her inne. Men sannsynligheten er der. 

Anonymkode: 7bb35...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Som jeg sa var jeg ikke helt ærlig med fastlegen. Og turte ikke si alt. Og er ikke alt som er lov å skrive her inne. Men sannsynligheten er der. 

Anonymkode: 7bb35...d2f

Veldig leit at du har det så vondt. Men bare slik det ikke er noe misforståelse. Det holder ikke at det er en viss sannsynlighet at du begår selvmord for å bli tvangsinnlagt.  Det må være snakk om en helt akutt situasjon som f.eks at du sier til legen at du har satt opp tauet slik at du kan henge deg selv i kveld.  Om det ikke er en så akutt situasjon så blir du ikke tvangsinnlagt.  

Jeg vil anbefale deg å være helt ærlig med legen din: Da får du psykolog-time svært raskt og trolig i løpet av noen få dager om det er så ille som du antyder.  Så prøver du å være ærlig med psykologen også ser om det kanskje er en utvei på dette som du ikke har tenkt over.  

Jeg tenker at før du tar livet ditt så bør du i det minste prøve å se om det kan hjelpe å være ærlig med fastlegen og psykologen. Å ta livet sitt er siste utvei og et valg man ikke kan angre på. Da bør man ha  prøvd alt annet først og man bør i hvert fall ha prøvd å være helt ærlig med fastlegen og psykologen slik at fastlegen og psykologen kan gi deg hjelpen du trenger.

Sender deg klemmer. Skjønner at du har det ekstremt vondt.  

Anonymkode: 0667b...388

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Veldig leit at du har det så vondt. Men bare slik det ikke er noe misforståelse. Det holder ikke at det er en viss sannsynlighet at du begår selvmord for å bli tvangsinnlagt.  Det må være snakk om en helt akutt situasjon som f.eks at du sier til legen at du har satt opp tauet slik at du kan henge deg selv i kveld.  Om det ikke er en så akutt situasjon så blir du ikke tvangsinnlagt.  

Jeg vil anbefale deg å være helt ærlig med legen din: Da får du psykolog-time svært raskt og trolig i løpet av noen få dager om det er så ille som du antyder.  Så prøver du å være ærlig med psykologen også ser om det kanskje er en utvei på dette som du ikke har tenkt over.  

Jeg tenker at før du tar livet ditt så bør du i det minste prøve å se om det kan hjelpe å være ærlig med fastlegen og psykologen. Å ta livet sitt er siste utvei og et valg man ikke kan angre på. Da bør man ha  prøvd alt annet først og man bør i hvert fall ha prøvd å være helt ærlig med fastlegen og psykologen slik at fastlegen og psykologen kan gi deg hjelpen du trenger.

Sender deg klemmer. Skjønner at du har det ekstremt vondt.  

Anonymkode: 0667b...388

Kanskje men føler uansett jeg bare legger en umulig oppgave på fastlegen evt en psykolog. Og kaster vekk resurser som noen andre kan ha nytte av. Sliter i tillegg veldig med å stole på folk. Men tusen takk for svar. 

Anonymkode: 7bb35...d2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kanskje men føler uansett jeg bare legger en umulig oppgave på fastlegen evt en psykolog. Og kaster vekk resurser som noen andre kan ha nytte av. Sliter i tillegg veldig med å stole på folk. Men tusen takk for svar. 

Anonymkode: 7bb35...d2f

Det er sykdommen som snakker. Så lenge du tar i mot hjelp så er det håp.

Anonymkode: 61689...137

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kanskje men føler uansett jeg bare legger en umulig oppgave på fastlegen evt en psykolog. Og kaster vekk resurser som noen andre kan ha nytte av. Sliter i tillegg veldig med å stole på folk. Men tusen takk for svar. 

Anonymkode: 7bb35...d2f

Skjønner. Men nå er  jo det å hjelpe folk i din situasjon nettopp det som er psykologens jobb.  Det å være deprimert handler om å ha gitt opp håpet. Det at du tror at dette er en umulig oppgave for fastlegen og psykologen er godt argument for at disse bør hjelpe deg. 

Skjønner at det er vanskelig å stole på folk. Men du bør gi det en sjanse før du tar livet ditt.  Å ta livet sitt bør kun være siste utvei etter alt annet har vært forsøkt.  En av tingene du bør forsøke er å stole på fastlegen og psykologen. 

Jeg skjønner både at du har det vondt og at det er mye lettere for meg å gi råd enn for deg å følge rådene.  Men om du startet i det små og er ærlig med fastlegen din.  Fokuser på å ta det første skrittet i steder for å fokusere på hele veien du må gå for at livet ditt skal bli bra.  Om man ser for langt frem i tid så virker alt umulig når man er deprimert. 

Om du synes disse tankene er vanskelig å snakke om så gi fastlegen beskjed skriftlig. Kanskje ta med et ark til fastlegen hvor det står hva du føler. 

Sender deg klem. 

Anonymkode: 0667b...388