Mødre i foreldrepermisjon: Hvor ofte forstyrrer dere mannen på jobb?

[AnonymBruker]

Før vi fikk barn, så var sjeldent kona tok kontakt når jeg var på jobb, uavhengig av om det dreide seg om kontoret eller hjemmekontor. Noe av det hang selvfølgelig sammen med at hun selv jobbet, men da hun jobber turnus, så er hun av og til hjemme på dagtid, så litt erfaringsgrunnlag hadde vi fra før. Vi har også et barnehagebarn, der det ikke var slik i hennes permisjon.

Nå har det blitt sånn at hun ringer/roper på meg i hytt og vær. I dag har hun hatt ærender utenfor huset, men siden jeg startet å jobbe kl 08 har hun altså ringt meg 7 ganger. Det er også konstante "kan du komme og..." når jeg har hjemmekontor, og med mindre jeg er i møter eller noe slikt, så blir hun muggen om jeg sier nei (eller ikke svarer på tlf når jeg er på kontoret). 

Å dra mer på kontoret er ikke aktuelt, det er lang reisevei, som gjør at jeg da bare måtte jobbet på kveldstid for å få nok timer i uka.

Litt usikker på hva jeg vil med dette. Kombinert utblåsning, samt noen tips til hvordan jeg kan ta det opp, uten å virke kjip. Det handler mest om at jeg blir ufokusert på jobb, og jeg har allerede nok forstyrrelse i form av kollegaer som trenger hjelp fra meg. 

Anonymkode: 75fb1...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Før vi fikk barn, så var sjeldent kona tok kontakt når jeg var på jobb, uavhengig av om det dreide seg om kontoret eller hjemmekontor. Noe av det hang selvfølgelig sammen med at hun selv jobbet, men da hun jobber turnus, så er hun av og til hjemme på dagtid, så litt erfaringsgrunnlag hadde vi fra før. Vi har også et barnehagebarn, der det ikke var slik i hennes permisjon.

Nå har det blitt sånn at hun ringer/roper på meg i hytt og vær. I dag har hun hatt ærender utenfor huset, men siden jeg startet å jobbe kl 08 har hun altså ringt meg 7 ganger. Det er også konstante "kan du komme og..." når jeg har hjemmekontor, og med mindre jeg er i møter eller noe slikt, så blir hun muggen om jeg sier nei (eller ikke svarer på tlf når jeg er på kontoret). 

Å dra mer på kontoret er ikke aktuelt, det er lang reisevei, som gjør at jeg da bare måtte jobbet på kveldstid for å få nok timer i uka.

Litt usikker på hva jeg vil med dette. Kombinert utblåsning, samt noen tips til hvordan jeg kan ta det opp, uten å virke kjip. Det handler mest om at jeg blir ufokusert på jobb, og jeg har allerede nok forstyrrelse i form av kollegaer som trenger hjelp fra meg. 

Anonymkode: 75fb1...c1c

Er hun deprimert?

Hun høres i hvertfall ensom ut. Hvordan er livet hennes ellers? Er det bare familien as, eller har hun venninner hun møter?

Er forholdet deres bra i hennes øyne?

Anonymkode: 59104...be3

[AnonymBruker]

Min mann sitter også hjemme to dager i uka mens jeg er i permisjon. Jeg maser ikke på han i det hele tatt, annent enn at jeg går inn til han med kaffe. Har ropt på han en gang da baby bæsja utover hele meg og badet😂 synes det er rart at hun ikke forstår at du er på jobb, hadde aldri falt meg inn å mast på mannen mens han jobber. Du må si det til henne, at hvis du skal sitte hjemme så må du jobbe og kan ikke bli forstyrra i tide og utide. Selvom det er uaktuelt å dra på kontoret er jo det noe du kan «true» med, at hvis du ikke får arbeidsro må du begynne å reise til kontoret. Siden reiseveien er lang vil hun vel neppe det, da blir jo dagene lange for dere begge 

Anonymkode: d46b1...480

[AnonymBruker]

Når mannen er på jobb, enten hjemme eller på arbeidsplassen, roper/ringer eller sender jeg sms kun hvis det er snakk om BBB (brann, beinbrudd eller blod) altså kun alvorlige og akutte ting.

Anonymkode: ba355...cc9

[AnonymBruker]

Hvorfor tar hun så mye kontakt da? Det må jo være ett eller annet som er galt. 

Anonymkode: 18099...37a

[Daisy-love]

Jeg tror dere må sette dere ned i fredstid og snakke sammen om hva det vil si «å ha hjemmekontor». Du er altså på jobb. Hun må vente til etter du er ferdig med jobb for alt som ikke handler om at det virkelig brenner på loftet. 

Praktisk hadde jeg smurt meg matpakke og laget en termos om behovet var der og murt meg inne på hjemmekontoret så mye som mulig, så hun ikke ser deg valse rundt for å for eksempel hente kaffe. Vet ikke om du gjør det altså. 

Har dere av og til litt kjærestetid? Godt mulig hun savner tid med bare deg, og derfor er litt ekstra kontaktsøkende eller er ensom, eller kjeder seg i permisjonen. Kan være ulike ting her, men det er lov å sette ryddige grenser. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er hun deprimert?

Hun høres i hvertfall ensom ut. Hvordan er livet hennes ellers? Er det bare familien as, eller har hun venninner hun møter?

Er forholdet deres bra i hennes øyne?

Anonymkode: 59104...be3

Ikke deprimert. Hun hadde faktisk fødselsdepresjon etter første barnet, da var det ikke slik

Ikke ensom. Masse kontakt med familie og venner. Stor krets der mange jobber turnus (og følgelig har tid og lyst til å møte henne på dagtid) eller er i foreldrepermisjon selv. Faktisk har hun gjerne for mange avtaler, og må huske å begrense seg.

Ja, vi snakker om forholdet, og begge opplever det som bra totalt sett. Vi har kommunikasjon om noen utfordringer, men akkurat denne synes jeg er vanskelig å ta opp. Jeg frykter at hun skal ta det som en avvisning, når det handler om at arbeidsoppgaver hoper seg opp pga ineffektivitet. Og når jeg tar meg fem minutters pause på jobb her og der - som jeg trenger fordi arbeidet er mentalt belastende - så trenger jeg faktisk pause alene. Jeg avlaster henne så mye jeg kan med den lille etter arbeidstid og i helg. 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Min mann sitter også hjemme to dager i uka mens jeg er i permisjon. Jeg maser ikke på han i det hele tatt, annent enn at jeg går inn til han med kaffe. Har ropt på han en gang da baby bæsja utover hele meg og badet😂 synes det er rart at hun ikke forstår at du er på jobb, hadde aldri falt meg inn å mast på mannen mens han jobber. Du må si det til henne, at hvis du skal sitte hjemme så må du jobbe og kan ikke bli forstyrra i tide og utide. Selvom det er uaktuelt å dra på kontoret er jo det noe du kan «true» med, at hvis du ikke får arbeidsro må du begynne å reise til kontoret. Siden reiseveien er lang vil hun vel neppe det, da blir jo dagene lange for dere begge 

Anonymkode: d46b1...480

Tror ikke jeg skal begynne med trusler. Uansett så ringer hun jo ofte.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Når mannen er på jobb, enten hjemme eller på arbeidsplassen, roper/ringer eller sender jeg sms kun hvis det er snakk om BBB (brann, beinbrudd eller blod) altså kun alvorlige og akutte ting.

Anonymkode: ba355...cc9

God regel. Jeg ringer aldri henne med mindre det er noe slikt heller.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor tar hun så mye kontakt da? Det må jo være ett eller annet som er galt. 

Anonymkode: 18099...37a

I dag har det vært noe innkjøpsrelatert. Beslutningsvegring tror jeg. Andre dager kan det være noe helt annet. Planlegging av ting langt frem i tid, "fordi det må gjøres der og da, ellers glemmer hun det".

Det er ikke den samme tingen hele tiden, det som gjør det litt vanskelig.

Daisy-love skrev (3 minutter siden):

Jeg tror dere må sette dere ned i fredstid og snakke sammen om hva det vil si «å ha hjemmekontor». Du er altså på jobb. Hun må vente til etter du er ferdig med jobb for alt som ikke handler om at det virkelig brenner på loftet. 

Praktisk hadde jeg smurt meg matpakke og laget en termos om behovet var der og murt meg inne på hjemmekontoret så mye som mulig, så hun ikke ser deg valse rundt for å for eksempel hente kaffe. Vet ikke om du gjør det altså. 

Har dere av og til litt kjærestetid? Godt mulig hun savner tid med bare deg, og derfor er litt ekstra kontaktsøkende eller er ensom, eller kjeder seg i permisjonen. Kan være ulike ting her, men det er lov å sette ryddige grenser. 

Vi må nok det, bare lurer på hvordan.

Tja, det er begrenset hvor mye kjærestetid man kan ha med et bhg-barn, et spedbarn, fulltidsjobb, oppussing av to rom som hun har satt i stand, og alle de andre forpliktelsene man har i hjemmet og overfor familie. Opplever likevel ikke at det er det som er problem. Vi er innforstått med at denne perioden på en måte er unntakstilstand.

Anonymkode: 75fb1...c1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ikke deprimert. Hun hadde faktisk fødselsdepresjon etter første barnet, da var det ikke slik

Ikke ensom. Masse kontakt med familie og venner. Stor krets der mange jobber turnus (og følgelig har tid og lyst til å møte henne på dagtid) eller er i foreldrepermisjon selv. Faktisk har hun gjerne for mange avtaler, og må huske å begrense seg.

Ja, vi snakker om forholdet, og begge opplever det som bra totalt sett. Vi har kommunikasjon om noen utfordringer, men akkurat denne synes jeg er vanskelig å ta opp. Jeg frykter at hun skal ta det som en avvisning, når det handler om at arbeidsoppgaver hoper seg opp pga ineffektivitet. Og når jeg tar meg fem minutters pause på jobb her og der - som jeg trenger fordi arbeidet er mentalt belastende - så trenger jeg faktisk pause alene. Jeg avlaster henne så mye jeg kan med den lille etter arbeidstid og i helg. 

Tror ikke jeg skal begynne med trusler. Uansett så ringer hun jo ofte.

God regel. Jeg ringer aldri henne med mindre det er noe slikt heller.

I dag har det vært noe innkjøpsrelatert. Beslutningsvegring tror jeg. Andre dager kan det være noe helt annet. Planlegging av ting langt frem i tid, "fordi det må gjøres der og da, ellers glemmer hun det".

Det er ikke den samme tingen hele tiden, det som gjør det litt vanskelig.

Vi må nok det, bare lurer på hvordan.

Tja, det er begrenset hvor mye kjærestetid man kan ha med et bhg-barn, et spedbarn, fulltidsjobb, oppussing av to rom som hun har satt i stand, og alle de andre forpliktelsene man har i hjemmet og overfor familie. Opplever likevel ikke at det er det som er problem. Vi er innforstått med at denne perioden på en måte er unntakstilstand.

Anonymkode: 75fb1...c1c

Hmmm... min partener er veldig sosial og når hen er hjemme med barn og jeg har hjemmekontor ønsker hen å snakke, drøfte ting, at jeg skal hjelpe osv. Jeg sier faktisk bare nei og så må hen bli så sur og muggen hen vil. Jeg er på jobb!

Anonymkode: 59104...be3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hmmm... min partener er veldig sosial og når hen er hjemme med barn og jeg har hjemmekontor ønsker hen å snakke, drøfte ting, at jeg skal hjelpe osv. Jeg sier faktisk bare nei og så må hen bli så sur og muggen hen vil. Jeg er på jobb!

Anonymkode: 59104...be3

Det der er ikke en vei jeg skal bevege meg nedover.

Anonymkode: 75fb1...c1c

[AnonymBruker]

Nei ringe han aldri når han jobber nei. Kunne kanskje sende melding hvis det var en beskjed. Men eller så ringte jeg ikke. Jeg ringer sjeldent da. Uansett. 

Anonymkode: b1853...d31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Og når jeg tar meg fem minutters pause på jobb her og der - som jeg trenger fordi arbeidet er mentalt belastende - så trenger jeg faktisk pause alene. Jeg avlaster henne så mye jeg kan med den lille etter arbeidstid og i helg. 

Tenker at det er naturlig at det er forskjell på permisjon nr 1 og nr 2, hennes mulighet til å ta pauser fra sitt mentalt belastende arbeid som kanskje både er netter, hele arbeidsdager, ettermiddager og helger er mindre nå som hun har to barn og ikke bare ett. 

Anonymkode: 70e73...d86

[AnonymBruker]

Det høres ut som er deprimert eller trenger en pause. Hun leter etter noen å dele den mentale belastningen med

Anonymkode: 85d8a...885

[AnonymBruker]

Jeg er hjemme i permisjon og mannen er ute på jobb, ikke mulighet for hjemmekontor. Jeg ringer aldri, med mindre det er noe akutt (var en tur på legevakta en gang), men sender en del meldinger om ting han skal huske ved henting i barnehagen og andre ting jeg kommer på. Men det fungerer mest som en huskelapp om ting vi skal snakke om på kvelden, forventer stort sett ikke svar der og da. Har ikke tenkt på om det er forstyrrende, kanskje jeg skal sende ham en melding og spørre 😆

Høres ut som mye av det hun ringer om (7 ganger?!) kunne vært en melding hvis det er mindre forstyrrende for deg, og på hjemmekontor kan du kanskje avtale at du kommer ut til lunsj og at dere kan snakke sammen da? Og si det som det er at du blir ukonsentrert. 

Anonymkode: af299...307

[AnonymBruker]

Jeg ringer samboer når han er på jobb, da han jobber alt fra 9-14 timer iløpet av dagen, og jeg har behov for å prate. Skal sies at han har ett yrke der det er muligheter for å prate i tlf privat når det passer han, og han styrer dagen sin selv. Jeg er ensom og har fødselsdepresjon, og ringer han max 2 ganger iløpet av dagen, alt etter dagsformen min. Hender han ringer meg også.

Anonymkode: 3a5c8...ea8

[AnonymBruker]

Jeg ringte aldri mannen når han var på jobb mens jeg var i permisjon. Kunne sende meldinger, så fikk han svare når han ønsket. Kanskje du kan be henne sende melding i stedet?

Hvor mange dager i uka er du på kontoret? Er det samme som ved forrige permisjon?

Jeg må innrømme at jeg foretrakk at mannen var på kontoret da jeg var i permisjon. Hjemmekontor for ham var en del avslapning, jeg så han ofte satt og scrollet eller så nyheter. Dessuten er det mer frustrerende å være alene med baby med den andre i samme hus enn når vedkommende er «helt borte». Vi bor i leilighet uten all verdens plass, så han måtte sitte i stua. Til slutt endte det med at han leide seg en lokal kontorplass.

 

Anonymkode: 7adaa...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Før vi fikk barn, så var sjeldent kona tok kontakt når jeg var på jobb, uavhengig av om det dreide seg om kontoret eller hjemmekontor. Noe av det hang selvfølgelig sammen med at hun selv jobbet, men da hun jobber turnus, så er hun av og til hjemme på dagtid, så litt erfaringsgrunnlag hadde vi fra før. Vi har også et barnehagebarn, der det ikke var slik i hennes permisjon.

Nå har det blitt sånn at hun ringer/roper på meg i hytt og vær. I dag har hun hatt ærender utenfor huset, men siden jeg startet å jobbe kl 08 har hun altså ringt meg 7 ganger. Det er også konstante "kan du komme og..." når jeg har hjemmekontor, og med mindre jeg er i møter eller noe slikt, så blir hun muggen om jeg sier nei (eller ikke svarer på tlf når jeg er på kontoret). 

Å dra mer på kontoret er ikke aktuelt, det er lang reisevei, som gjør at jeg da bare måtte jobbet på kveldstid for å få nok timer i uka.

Litt usikker på hva jeg vil med dette. Kombinert utblåsning, samt noen tips til hvordan jeg kan ta det opp, uten å virke kjip. Det handler mest om at jeg blir ufokusert på jobb, og jeg har allerede nok forstyrrelse i form av kollegaer som trenger hjelp fra meg. 

Anonymkode: 75fb1...c1c

Å være i permisjon kan være ekstremt utmattende. Det er så veldig mye mer krevende enn en kontorjobb. Det er psykisk og fysisk slitsomt. Så lenge du har muligheten, trå til! Bruk pausene på hjelpe henne. Ta babyen så hun får smurt seg mat og gått på do. Hjelp de ut på tur, så får du litt pusterom mens de er ute. Hvis du absolutt må levere maksimalt, skjerm deg.

Anonymkode: 2000b...775

[AnonymBruker]

Si det som det er. "Jeg må ha arbeidsro når jeg jobber, oppgavene mine tar mye lenger tid når jeg blir avbrutt."

Høres ut som om hun tror du har en slags lekejobb som du fint kan ta lange pauser fra i hytt og gevær.

Anonymkode: 1b24c...09f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det høres ut som er deprimert eller trenger en pause. Hun leter etter noen å dele den mentale belastningen med

Anonymkode: 85d8a...885

Les hele tråden. Hun er ikke deprimert.

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Å være i permisjon kan være ekstremt utmattende. Det er så veldig mye mer krevende enn en kontorjobb. Det er psykisk og fysisk slitsomt. Så lenge du har muligheten, trå til! Bruk pausene på hjelpe henne. Ta babyen så hun får smurt seg mat og gått på do. Hjelp de ut på tur, så får du litt pusterom mens de er ute. Hvis du absolutt må levere maksimalt, skjerm deg.

Anonymkode: 2000b...775

Jeg har da vært i permisjon selv. Det er mye enklere enn jobben min.

Det er ikke meningen at jeg skal være støttekontakten hennes når jeg er på hjemmekontor. Jeg er tross alt fortsatt på jobb. Goden er at hun slipper at jeg bruker halvannen til to timer på reisevei.

Jeg har også behov for pauser fra arbeidet mitt. Jeg jobber. Barnet sover mange ganger ila dagen.

Anonymkode: 75fb1...c1c

[AnonymBruker]

Hjelper det å fortelle henne hvorfor det forstyrrer? Du må avbryte oppgaver, bruker tid på telefon i stedet for jobb, er i møter og kan ikke bli forstyrret (går utover kolleger/kunder). 

Anonymkode: 6707a...03e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det der er ikke en vei jeg skal bevege meg nedover.

Anonymkode: 75fb1...c1c

Er du redd hun skal bli sur på deg? Hva er det verste som skjer om du setter en grense for hva hun kan forstyrre deg med i arbeidstiden som lønnes av din  arbeidsgiver?

Anonymkode: 59104...be3