Lite tid sammen

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som jeg ikke får nok tid med. Blir som regel 3 dater hver 14. dag, uten overnatting og aldri helg. Dette skyldes at vi ikke har sammenfallende barnefri og logistikk i forhold til bosted/avstand. Jeg har virkelig falt for henne, og vil så gjerne få dette til, men kjenner på at jeg blir lei meg av å ikke få det jeg ønsker av tid sammen. Forholdet er ganske ferskt så det er uaktuelt å endre på samvær/involvere barn. Vi visste jo om at logistikken ikke er optimal, men hun føles så rett for meg. Samtidig så kjenner jeg at jeg ikke får det jeg ønsker meg, nemlig tid sammen. Nå er jeg litt rådvill. Jeg tror på oss, men hva kan jeg gjøre for å få det bedre i denne situasjonen? 
 

 

Anonymkode: 47c6d...602

[AnonymBruker]

Ta deg sammen. Det er kjipt når man ikke kan ses så ofte, men tre ganger på 14 dager eller hver 14. dag er ikke så lite når det er barn, jobb og annet. Det må starte et sted. Gi det tid. Skal du gå fra en dame du åpenbart liker fordi du må savne henne innimellom?

Anonymkode: e7ece...c6b

[AnonymBruker]

Bytte uker for en periode?

Anonymkode: f772d...afe

[AnonymBruker]

Jeg skal da ikke gå fra henne, bare vanskelig å ikke få nok tid sammen. 

Anonymkode: 47c6d...602

[AnonymBruker]

Enig med vedkommende som skriver «ta deg sammen» 

Anonymkode: d17bf...75e

[Ymse meninger]

Ikke enig med personen som sier ta deg sammen. Når man er i startfasen av et forhold så har man stort behov for å tilbringe tid sammen og lage connection og til det er overhode ikke et par dates annahver uke og ikke med overnatting nok. Dere må få til at begge har barnefri samtidig

[AnonymBruker]

Da jeg og kjæresten møttes SMALT det. Vi er begge alene med barn OG bor 50 min med bil fra hverandre. 

Vi innså etter et par mnd at vi ville satse på hverandre så vi introduserte barna tidlig. Vi startet med å være venner og så prate med dem om at vi var blitt glad i hverandre og hva de følte og tenkte om det. De elsket det så da begynte vi å henge sammen med alle barna. 

Det følgende året var vi sammen så og si hver helg og alle ferier. På den måten kunne vi virkelig kjenne på familie dynamikken. 

Vi har helt like verdier og syn på barneoppdragelse så det bare funket fra dag én.

Nå er det barna som etterspør om at vi skal flytte sammen. Det skjer nok neste år. Han vil flytte hit. Litt mindre komplisert da de er herfra og det ikke er noe barnemor i bildet(kreft)

 

Anonymkode: f9b5c...12f