Hvordan holde ut tenårene?!

[AnonymBruker]

Jeg er alene med en tenåringsjente (13), og jeg føler at jeg ikke klarer mer. Jeg har kjørt min egen "oppdragerstil" så langt, som skulle være minst mulig lik mine foreldres, men jeg ser ikke det store utbytte av det heller.

Hun har blitt bortskjemt. Hun har null respekt for meg, hører ikke etter. Hun gjør det ikke bra på skolen, forsover seg med vilje, skulker. Lyver til meg. Bidrar null hjemme, men forventer penger. Trenger oppfølging på alle mulige områder, som ting hun skal gjøre, huske, rekke. Når hun forsover seg, bruker hun likevel over 1t på å sminke seg, for det er viktigere enn å rekke skolen. Gir totalt f*** i alt.

Prøver å få henne til å reise til besteforeldre/sin far innimellom, men det vil hun ikke, for det "skjer ingenting der". Og far gjør lite for å kjempe om samvær.

Noen ganger har jeg bare nok med meg selv! Jeg har ikke mer å gi.. Sliter mye med angst. Prøver å få tilpasset arbeidstidene mine, for å i det hele tatt orke å jobbe.

Jeg trenger hjelp, før dette går helt ut av kontroll. Hva gjør jeg?

Anonymkode: 5d155...c36

[AnonymBruker]

Jeg har ei på 14, det er veldig likt det du beskriver. Hun var helt annerledes før puberteten, så jeg var ikke forberedt på at det skulle bli så vanskelig. Snakker om det med folk på jobben, de sier deres døtre var likedan da de var på den alderen.

Min har begynt å selvskade i tillegg, så vi har koblet på Bup, men det er ikke så mye konkret de kan gjøre, annet enn å prate med henne.

Det er veldig slitsomt og en vanskelig periode både for tenåringen og for oss foreldre.

Anonymkode: 1494b...dc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har kjørt min egen "oppdragerstil" så langt, som skulle være minst mulig lik mine foreldres, men jeg ser ikke det store utbytte av det heller.

Hun har blitt bortskjemt. Hun har null respekt for meg, hører ikke etter.

Vel...

Anonymkode: b3d9a...b1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Min har begynt å selvskade i tillegg, så vi har koblet på Bup, men det er ikke så mye konkret de kan gjøre, annet enn å prate med henne.

Frata henne smarttelefonen, og gi henne dumtelefon. Da skal du se at mye løser seg.

Anonymkode: b3d9a...b1d

[AnonymBruker]

Hvilke konsekvenser får den dårlige oppførselen da? Det er jo et sted å starte.

jeg er skilt og har 3 tenåringer, eldste har nå flyttet ut for å studere. men kjenner meg ikke igjen i noe av dette. Syns disse årene har vært de mest behagelige. De er i litt dårlig humør til tider, det er vel alt jeg kan klage på. Men her har det vært tydelige konsekvenser for alt i hele oppveksten. De vet at å ikke følge reglene får konsekvens. Men de vet også at om de er flinke å følge reglene så får de større frihet, for tillit gjør at man kan gi akkurat det.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min har begynt å selvskade i tillegg, så vi har koblet på Bup, men det er ikke så mye konkret de kan gjøre, annet enn å prate med henne.

 

Dette er jo noe helt annet enn vanlig tenåringsoppførsel, håper virkelig dere får kommet til bunns i det med selvskadingen. Kan hun ha opplevd noe traumatisk? Overgrep? Håper virkelig alle parter tar det der alvorlig!

Anonymkode: 65212...9a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er alene med en tenåringsjente (13), og jeg føler at jeg ikke klarer mer. Jeg har kjørt min egen "oppdragerstil" så langt, som skulle være minst mulig lik mine foreldres, men jeg ser ikke det store utbytte av det heller.

Hun har blitt bortskjemt. Hun har null respekt for meg, hører ikke etter. Hun gjør det ikke bra på skolen, forsover seg med vilje, skulker. Lyver til meg. Bidrar null hjemme, men forventer penger. Trenger oppfølging på alle mulige områder, som ting hun skal gjøre, huske, rekke. Når hun forsover seg, bruker hun likevel over 1t på å sminke seg, for det er viktigere enn å rekke skolen. Gir totalt f*** i alt.

Prøver å få henne til å reise til besteforeldre/sin far innimellom, men det vil hun ikke, for det "skjer ingenting der". Og far gjør lite for å kjempe om samvær.

Noen ganger har jeg bare nok med meg selv! Jeg har ikke mer å gi.. Sliter mye med angst. Prøver å få tilpasset arbeidstidene mine, for å i det hele tatt orke å jobbe.

Jeg trenger hjelp, før dette går helt ut av kontroll. Hva gjør jeg?

Anonymkode: 5d155...c36

Desverre så ødela forrige generasjon alt når vi måtte være stille, få ingenting eller veldig lite, ikke høres, helst ikke ses, ikke mye kjærlighet eller omsorg, alt handlet for det meste om foreldre som,skulle slappe av med tv og fri. Mens vi barn måtte gjøre ting alene hele tiden eller være ute hele dagen (ikke alle)!

Vi vil gi omsorg,kjærlighet,gi de mer ting og tang, være med de og ta de med på ting. Vi vil lytte og forstå,og være tålmodige og greie. Men på en måte så skjærer alt seg da.. 

Det forventes og veldig mye mer av denne generasjonen av bhg,skole,vgs osv.. 

Følges opp på alt mulig. Og vi foreldre har ansvar for lekser,at alt er med , at de kommer seg avgårde, osv osv..

Før måtte de klare alt selv , absolutt alt selv! 

Det var ikke greit. No er det barnearbeid og blir vel meldt til bv for alt og ingenting...!

Har greie barn uten noe tull. Men de trenger regler og grenser,tålmodighet,kjærlighet og omsorg!

Du må være foreldre for barna dine, men det er ikke lett å få de til å gjøre noe lengre. Dagens generasjon av de små  blir så sliten og psykisk syk av små ting de må gjøre...

De vil ofte bare HA alt oppi hendene!

En annen ting er å sosiale medier.......!

 

Anonymkode: e2203...c1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Desverre så ødela forrige generasjon alt når vi måtte være stille, få ingenting eller veldig lite, ikke høres, helst ikke ses, ikke mye kjærlighet eller omsorg, alt handlet for det meste om foreldre som,skulle slappe av med tv og fri. Mens vi barn måtte gjøre ting alene hele tiden eller være ute hele dagen (ikke alle)!

Vi vil gi omsorg,kjærlighet,gi de mer ting og tang, være med de og ta de med på ting. Vi vil lytte og forstå,og være tålmodige og greie. Men på en måte så skjærer alt seg da.. 

 

Anonymkode: e2203...c1e

Her er du inne på noe veldig viktig. Flertallet ser ikke ut til å skjønne at det må en balansert middelvei til. Det går liksom i ytterpunktene. Men du kan faktisk gi masse omsorg og kjærlighet selv om du også praktiserer klare grenser og stiller krav. 

Anonymkode: 35a51...907

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvor gammel er du? Er du født før krigen? Jeg er født på starten av 80-tallet og kjenner ikke igjen neo av dette.

Anonymkode: 8fdfb...79f

Født på 80 tallet ja

Anonymkode: e2203...c1e

[AnonymBruker]

Hei Ts. Vi har fire døtre, og jeg kjenner igjen det du skriver. Jeg kjenner også igjen hun som skriver om selvskading. Ett av barna drev med det. Det er vanskelig år. Jeg hadde en kollega som hadde vært på et foredrag der de sa at rundt 1 og 2 års alderen og 13-14 er alderen når barnet trenger din oppmerksomhet mest. 

En 13 åring er ulik, men din er på skjema og du må bare følge opp. For hvis ikke så venter det verre ting. Selvskading er nevnt, så følger rus og skole drop- out, osv. 

Du er i starten. Men nå gror det fram et menneske som skal bli voksen. Som også er full av angst, med masse følelser. Du må se henne, lytte, bygge opp, støtte. Vise at du tåler, og hjelpe. Du må sette grenser, snakke sammen, klemme og vise kjærlighet. Dette er ikke tiden der du fokuserer på seg selv og kjenner på din angst. Det handler ikke om DEG. Som vi så ofte opplever som foreldre. 

Så spenn setebelte, fokuser positivt, søk det positive og vit at også denne tiden kan være god. Men den ER krevende. Bare ikke tro at du kan melde deg ut. For det ville være katastrofalt. 

4 voksne døtre, og det går veldig fint med dem NÅ. 😅🥰 Av og til, i etterkant, skulle jeg ønske at jeg kunne trylle meg tilbake til de mutte tverre, vakre tenåringstrynene deres og gi dem en god klem 😍

Anonymkode: 4e08e...cc9