Eks har fått ny dame

[AnonymBruker]

Jeg ble også lei meg. Mest fordi alt gikk så fort i svingene med han, han var så sykt forelsket i meg og jeg ble jo det i han også etter hvert. Var liksom ikke måte på hvor forelsket han var. Jeg fikk barn og begynte å føle meg mindre sett og viktig. Han spurte meg aldri om meg, aldri. Ikke en omsorgsfull og snill mann… men han hadde andre kvaliteter som jeg likte. Visste jo han hadde drittsekk fakter, men trodde aldri han skulle være drittsekk mot meg.. han er godt gift, jeg er singel på 6 året. . Jeg trengte tid og jeg er klar men ikke lett å finne en passende mann

Anonymkode: db840...315

[ShiLi]

Det er institusjonen kjernefamilie dere nå har satt et endelig punktum bak, ikke bare et forhold. Alt som var ditt liv og din fremtid er nå gitt noen andre. Han nye er ikke viktig i denne sammenhengen enda, og eksen er egentlig bare en stor bit han også, ikke hele kaka.  Kjære ts, du har lov til å være kjempelei deg!! Sett på "sangen om i mårrå"  og grin høyt, det er skikkelig dritt! Men husk også at livet går framover, og ikke i revers. Du vil lande igjen, lage deg en god fremtid, og etterhvert se at det var ingen annen løsning. ❤️❤️❤️

[AnonymBruker]

ShiLi skrev (På 4.12.2024 den 23.19):

Det er institusjonen kjernefamilie dere nå har satt et endelig punktum bak, ikke bare et forhold. Alt som var ditt liv og din fremtid er nå gitt noen andre. Han nye er ikke viktig i denne sammenhengen enda, og eksen er egentlig bare en stor bit han også, ikke hele kaka.  Kjære ts, du har lov til å være kjempelei deg!! Sett på "sangen om i mårrå"  og grin høyt, det er skikkelig dritt! Men husk også at livet går framover, og ikke i revers. Du vil lande igjen, lage deg en god fremtid, og etterhvert se at det var ingen annen løsning. ❤️❤️❤️

Jeg har nok kommet frem til det samme selv. At det er sorgen over kjernefamilien.

Sorgen er uutholdelig faktisk. Man føler seg så mislykket og tanker om at det er min feil at bruddet ble et faktum er også tilstede. Selv om jeg egentlig vet veldig godt at det er to om et brudd.

Har så lyst til å bare si til ham at jeg ønsker å prøve på nytt, men er redd for å bli skuffet og at han har faktisk gått videre. Tror nok det handler om behov for kontroll også. Det er ikke bra. Samtidig vet jeg at han ikke er bra for meg og barna. Så får jeg dårlig samvittighet ovenfor barna også, at jeg har de tankene. Ikke minst min nye kjæreste. 

Anonymkode: d4190...d77

[ShiLi]

AnonymBruker skrev (På 9.12.2024 den 13.37):

Jeg har nok kommet frem til det samme selv. At det er sorgen over kjernefamilien.

Sorgen er uutholdelig faktisk. Man føler seg så mislykket og tanker om at det er min feil at bruddet ble et faktum er også tilstede. Selv om jeg egentlig vet veldig godt at det er to om et brudd.

Har så lyst til å bare si til ham at jeg ønsker å prøve på nytt, men er redd for å bli skuffet og at han har faktisk gått videre. Tror nok det handler om behov for kontroll også. Det er ikke bra. Samtidig vet jeg at han ikke er bra for meg og barna. Så får jeg dårlig samvittighet ovenfor barna også, at jeg har de tankene. Ikke minst min nye kjæreste. 

Anonymkode: d4190...d77

Den dårlige nyheten er at den sorgen sitter i, lenge. Den gode nyheten er at den minsker litt om litt, til den bare kommer som små blaff, og vil ikke spise deg opp innvendig for alltid. For min del har det gått 15 år. Ingen av oss er lengre den vi var den gang, og "oss"et eksisterer ikke. Min sorg er at jeg ikke gikk tidsnok, det hadde spart meg og barna for mange og alvorlige traumer. Du vet at han ikke er bra. Bruk heller energien på å bygge den delen av kjernefamilien din som betyr noe. Og du nevner kontroll: å legge seg under hans makt er ikke kontroll. Jeg kjenner meg igjen i måten du tenker på. Jeg har lyst til å riste opp deg og gi deg en klem samtidig 😅

Det fine med livet er at det går opp og ned. Det jeg vil du skal gjøre, er å lag deg et "sørgekvarter", 15 minutter hver dag til å bare dvele over alt som er dritt. Skriv gjerne hva du tenker. Og ellers i døgnet skal du være tilstede. Når du er nedfor, da er du det. Sur, gretten, glad eller koko. Alt er greit, følelser er der og er ikke farlige. Stå i de alle.

Kjenn de små blaffene av lykke. Over barna, over lukta av favorittmaten, eller i mitt tilfelle, når jeg kjører bil alene, sola skinner og jeg kan vrenge opp høyttalerne. Jeg lover deg at de er der, disse bittesmå lykkestundene. Let etter de, så vil de vokse. Jeg lover 🫡💝

Endret 17. desember 2024 av ShiLi

[AnonymBruker]

Dette er som å lese min historie. Ferskt brudd etter et langt forhold (10+ år), ett barn sammen, har ny kjæreste og eksen har nå fått ny dame. Og jeg kjenner på akkurat de samme sorgfulle følelsene. 
 

Det var godt å lese svarene du har fått her. Fikk meg til å reflektere og jeg tror det også handler om sorgen over et tapt håp, over det som kunne vært, men som aldri ble, en oppløst kjernefamilie. Han var også en slags trygghet for meg som jeg kunne gå til da han lenge ville ha meg tilbake, men nå er det ikke mulig selv om en større del av meg faktisk ikke vil tilbake. Rart det der. 

Selvfølelsen min har også fått et hardt slag. Hvertfall da han skrøt av hennes kvaliteter og hvor bra dame hun var. Det verste med dette er hvor slående like vi er av utseende …Føles som han har erstattet meg med en bedre versjon. Det gjør vondt!
 

Det er først nå jeg sørger skikkelig over bruddet etter nesten 1,5 år. Det var et veldig stygt brudd hvor det skjedde mye dritt etterpå. Jeg prøver å tenke på alle grunnene til hvorfor jeg gikk og hvor jævlig jeg hadde det på slutten av forholdet og hvor dårlig han behandlet meg og barnet vårt etterpå. Bruddet var helt nødvendig og riktig for meg. Nå får en annen dame slite med ham, for jeg nekter å tro at han kan ha endret seg så fort. Akkurat nå er de nyforelsket og alt er fint, men det kommer en hverdag for dem også. 
 

Nå har det gått noen uker siden jeg fikk vite at de er seriøse. Det føles fortsatt tungt i hjertet, men jeg gråter mindre nå. Når jeg først er lei meg, varer det heller like lenge siden jeg fortere klarer å vri tankene til noe positivt. Det går fremover sakte, men sikkert. I tillegg har jeg også fokusert mer på å ha det bra med min nye kjæreste. Han er definitivt en bedre match for meg og jeg glemmer eksen og sorgen når jeg er med ham.
 

Det er viktig å bearbeide ting, så jeg prøver nå å gjøre dette når jeg ikke er med kjæresten. Det er kjæresten jeg vil være med, selv om den irrasjonelle delen av meg vil ha eks tilbake. Og så må jeg slutte å tenke på hvordan den nye dama er. Hun er ikke meg og han vil ikke kunne gjenskape den gode delen vi hadde sammen. Jeg velger å trøste meg med det og å huske på at det er et lukket kapittel i livet mitt. 
 

Anonymkode: 754cb...a18

[AnonymBruker]

Jeg sørget da det ble slutt selv om eksen var en idiot som har påført meg stor skade. Det handlet mer om knuste drømmer, alt som ikke ble, familieliv osv. Man legger jo mye håp og innsats i et forhold så det er alltid vondt når det blir slutt.

Anonymkode: 1f766...579