Vil ikke sove uten barna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Nei det har jeg lært. De mener noe om alt.

Anonymkode: fcbb8...7d6

"Jeg er deres barn, dere valgte hvordan dere oppdro meg"

"Dette er mine barn, jeg velger hvordan jeg oppdrar dem" 

Ikke gå inn i diskusjoner en gang. Videre kan du bare konstatere "dette har vi snakket om". Fortsetter det "Da tenker jeg vi drar hjem". 

Anonymkode: de36a...c5a

[AnonymBruker]

Mammapolitiet, altså 😂

Jeg tror aldri jeg samsov, var ikke vanlig før, det var "god natt" og lyset av. Jeg er trygg, flyttet milevis unna for å studere 19 år gammel, og har gjort det godt i livet. 

En nær slektning samsov til hun var 9-10 år, hun er nå voksen, hun er trygg, flyttet milevis unna for å studere 19 år gammel, og har gjort det godt i livet. 

Anonymkode: de36a...c5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Barna mine sover sammen med meg når mannen er på jobb (han jobber 4 uker av, 4 uker på).  Vi gjør det sånn fordi barna syns det er trist når pappa drar, men koselig at vi da sover sammen alle vi som er hjemme. 

For å være helt ærlig, syns jeg til tider det er litt trangt, og dessuten vil fireåringen ligge helt inntil meg, og da blir jeg for varm. Men siden jeg opplever å sove godt uansett, er det verdt det for meg også. Det finnes ikke noe mer koselig å sovne til enn pusten til to sovende barn som jeg elsker så høyt. Jeg kommer til å savne den dagen de finner ut at de er for store eller bare vil sove for seg selv. 

Mine foreldre har også nevnt at barna bør vennes til å sove på eget rom, men jeg sier bare at vi er enige om hvordan vi sover, så det går fint (de er dessuten vant til å sove på eget rom, de gjør det 50 % av tiden uten at det er noe problem det heller)

Anonymkode: 7ef97...a52

Det uthevede: uansett hvor dårlig jeg sover med barna i senga, så er det en helt egen ro jeg får over meg. Ungene er der og jeg hører pusten deres. Jeg vet at de sover og har det bra. 

Anonymkode: 5a42a...85d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Ts er jo åpenbart avhengig av barna for å klare å sove, det er ikke akkurat spesielt sunt...

Anonymkode: f2d4f...956

Jeg er ikke enig i at det er usunt, og avhengig er relativt. Det er ikke noe hun skriver som tilsier at hvis hun oppdager at barna sover bedre alene, så får de ikke det for da får ikke hun sove. 

Jeg foretrekker å sove sammen med barna når vi er alene i huset, det handler litt om en følelse av at jeg da kan passe på og beskytte dem. Jeg er ikke redd for at det skal begynne å brenne, komme noen livsfarlige innbruddstyver eller plutselig oppstå en naturkatastrofe, det er rimelig usannsynlig. Men jeg har likevel følelsen av at jeg helst vil ha barna barna sammen med meg for å vite at de er trygge. En gang ble mitt eldste barn også akutt alvorlig syk om natta. Da sov jeg ikke sammen med henne, men vi oppdaget det, heldigvis. Det er heller ikke noe en kan gå rundt å være redd for, men det har påvirket min opplevelse av at det er trygt å sove sammen

Anonymkode: 7ef97...a52

[Daria]

Jeg ser ikke problemet med samsoving så lenge det skjer på barnets premisser, men her henter du en sovende unge som åpenbart har det helt fint i sin egen seng inn til deg for at du skal sove bedre. Du bruker i bunn og grunn barnet som støtte og sutteklut, og det blir veldig feil. Lær deg å sove på egen hånd, som barnet har gjort. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Men jeg klarer ikke sove uten han. Før jeg går og legger meg henter jeg sønnen min.

Anonymkode: fcbb8...7d6

Lar ikke barnet få lov til å bli vant med å sove alene en gang. Årets beste mor der ja.

Anonymkode: 4b480...d09

[AnonymBruker]

Har ei jente på fire, ho var klisterbaby. Ho hadde mulig klart å sove uten meg nå, men eg elsker å sove sammen med henne. Skal selvfølgelig støtte henne når det blir aktuelt, men eg presser ikke på. Elsker virkelig å sove ved siden av henne❤️

Anonymkode: 05891...7a5

[AnonymBruker]

Sitronterte skrev (21 timer siden):

Jeg er litt "anti" samsoving. Utenom helt i starten, om de er trygge på det. Greit nok om barnet har opplevd noe eller har en del redsel i løpet av natten. Men ellers mener jeg at vi alle, inkludert barn....burde og kan sove i egen seng. Mine barn klarte det veldig bra. Og det handler litt om trygghet og å gjøre dette fra starten av. Jeg tror bare at mine barn var utrolig trygge på omgivelsene rundt dem, så derfor hadde de ingen store behov for det. 

Eller kanskje de ikke oppsøkte din seng fordi de hadde oppfattet at du var ""anti"-samsoving"?

Anonymkode: d886e...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 23.13):

Det er klarte det er usunt når man som forelder gradvis skal lære barna å bli selvstendige og mor velger å holde de tilbake av egen komfort. Ungene til TS sover godt alene men mor henter de som trøst og for å gjøre seg selv komfortabel. Barn skal ikke vokse opp med å ta vare på sine foreldre.

Anonymkode: a9dc3...0c7

Der er jeg mye enig.
Jeg var dessverre lite nyansert i spørsmålet jeg stilte. Det jeg mente var på hvilken måte samsoving er usunt. (Uten at foreldre henter inn sovende barn etc.)
Og der er vi kanskje ikke så uenige?

Anonymkode: d886e...da4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 22.26):

Hei. Jeg har to barn. Med eldste samsov vi frem til hun var tre år ca. Hun hadde 120 seng på rommet sitt og jeg pleide å legge meg i egen seng og heller gå inn til henne om hun ropte på meg. Noen ganger kom hun inn til oss og. Tok noen måneder før hun sluttet å komme inn eller rope på meg.

Nå har jeg et barn til som også nå er tre år. Pga plassmangel etter samlivsbrudd har vi samsover. Nå har vi flyttet og han har egen seng på eget rom. Men jeg klarer ikke sove uten han. Før jeg går og legger meg henter jeg sønnen min. Jeg vet likevel at om jeg går og sover alene, kommer han uansett på natten en gang fordi han liker ikke sove alene. Sover mye bedre med sønnen min inntil meg.

Jeg synes det er veldig vanskelig å sove uten han og sover veldig dårlig. Jeg synes det er helt toppers å ha begge barna hos meg.

Uansett, jeg får mye kritikk av foreldrene mine pga det at jeg ikke har tatt den kampen, og jeg begynner å lure på om jeg er på jordet... Er det flere her som foretrekker å sove med barna ?

Anonymkode: fcbb8...7d6

Selvsagt har du fått kritikk av foreldrene dine. Slik du holder på går ikke. Du er jo syk. Skjerp deg. 

Anonymkode: cf001...315

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 22.26):

Hei. Jeg har to barn. Med eldste samsov vi frem til hun var tre år ca. Hun hadde 120 seng på rommet sitt og jeg pleide å legge meg i egen seng og heller gå inn til henne om hun ropte på meg. Noen ganger kom hun inn til oss og. Tok noen måneder før hun sluttet å komme inn eller rope på meg.

Nå har jeg et barn til som også nå er tre år. Pga plassmangel etter samlivsbrudd har vi samsover. Nå har vi flyttet og han har egen seng på eget rom. Men jeg klarer ikke sove uten han. Før jeg går og legger meg henter jeg sønnen min. Jeg vet likevel at om jeg går og sover alene, kommer han uansett på natten en gang fordi han liker ikke sove alene. Sover mye bedre med sønnen min inntil meg.

Jeg synes det er veldig vanskelig å sove uten han og sover veldig dårlig. Jeg synes det er helt toppers å ha begge barna hos meg.

Uansett, jeg får mye kritikk av foreldrene mine pga det at jeg ikke har tatt den kampen, og jeg begynner å lure på om jeg er på jordet... Er det flere her som foretrekker å sove med barna ?

Anonymkode: fcbb8...7d6

Hadde bare latt barnet sovne i din seng, så slipper du å hente han.

Har selv samsovet med mine barn. 

Jeg sov også mye bedre med de i senga, det gjorde barna også. De sluttet av seg selv etter hvert de ble store. 

Hva foreldrene dine sier skal du ikke bry deg om!

Ser ingen problem med å sove sammen med barna når alle sover bedre da🥰

Anonymkode: e7820...8ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 22.30):

Hvordan ser du for deg at det skal bli med en ny kjæreste? Ingen som orker det der.

Anonymkode: 29a36...692

Jeg samsovet med mine foreldre i hele barndommen. Samme gjorde broren min. Begge mine barn har samspelt med oss. Samsoving er bare så vanvittig mye bedre og viktigere enn en ny kjæreste. Hadde jeg og mannen gått fra hverandre, hadde ny kjæreste vært langt nede på prioriteringslisten min. Tiden med barna er mye viktigere en en ny type! 

Anonymkode: c2138...73b

[AnonymBruker]

Ikke ta samsoving og livet så tungt. Legg deg inne hos barnet om du trenger det. Livet, og søvnen, går i faser og plutselig er dette også et tilbakelagt kapittel. 

Men: Man må ikke dele informasjon om soving til foreldre, naboer og butikkansatte. Det er lov sette grenser for seg selv om hvor mye man trenger fortelle om gjøren og laden. Alle trenger ikke vite alt. 

Anonymkode: 1a6b0...23e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 22.26):

Hei. Jeg har to barn. Med eldste samsov vi frem til hun var tre år ca. Hun hadde 120 seng på rommet sitt og jeg pleide å legge meg i egen seng og heller gå inn til henne om hun ropte på meg. Noen ganger kom hun inn til oss og. Tok noen måneder før hun sluttet å komme inn eller rope på meg.

Nå har jeg et barn til som også nå er tre år. Pga plassmangel etter samlivsbrudd har vi samsover. Nå har vi flyttet og han har egen seng på eget rom. Men jeg klarer ikke sove uten han. Før jeg går og legger meg henter jeg sønnen min. Jeg vet likevel at om jeg går og sover alene, kommer han uansett på natten en gang fordi han liker ikke sove alene. Sover mye bedre med sønnen min inntil meg.

Jeg synes det er veldig vanskelig å sove uten han og sover veldig dårlig. Jeg synes det er helt toppers å ha begge barna hos meg.

Uansett, jeg får mye kritikk av foreldrene mine pga det at jeg ikke har tatt den kampen, og jeg begynner å lure på om jeg er på jordet... Er det flere her som foretrekker å sove med barna ?

Anonymkode: fcbb8...7d6

Jeg syns ikke det gjør noe at 4 åringen kommer inn til meg på natta, men jeg syns ikke det er riktig å hente et sovende barn for å dekke eget behov. 

Anonymkode: 66960...68c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 22.26):

Hei. Jeg har to barn. Med eldste samsov vi frem til hun var tre år ca. Hun hadde 120 seng på rommet sitt og jeg pleide å legge meg i egen seng og heller gå inn til henne om hun ropte på meg. Noen ganger kom hun inn til oss og. Tok noen måneder før hun sluttet å komme inn eller rope på meg.

Nå har jeg et barn til som også nå er tre år. Pga plassmangel etter samlivsbrudd har vi samsover. Nå har vi flyttet og han har egen seng på eget rom. Men jeg klarer ikke sove uten han. Før jeg går og legger meg henter jeg sønnen min. Jeg vet likevel at om jeg går og sover alene, kommer han uansett på natten en gang fordi han liker ikke sove alene. Sover mye bedre med sønnen min inntil meg.

Jeg synes det er veldig vanskelig å sove uten han og sover veldig dårlig. Jeg synes det er helt toppers å ha begge barna hos meg.

Uansett, jeg får mye kritikk av foreldrene mine pga det at jeg ikke har tatt den kampen, og jeg begynner å lure på om jeg er på jordet... Er det flere her som foretrekker å sove med barna ?

Anonymkode: fcbb8...7d6

skjønner foreldrene dine reagerer, skal du ha de i senga når de er 13 og 16 også? siden du ikke klarer og sove uten de?

Anonymkode: dce3a...a89