Vil ikke sove uten barna

[AnonymBruker]

Jeg samsov med min til hun var 7-8 år🙈 Hun begynte å sove i egen seng når hun var rundt 11mnd, men hun våknet og jeg måtte amme henne, og da havnet hun i seng med meg uansett.

Det ble samlivsbrudd her også, når hun var ca 1,5 år og vi flyttet til en leilighet med bare et rom. Hun hadde egen seng der, men som regel sov hun med meg. Senere når vi flyttet til større leilighet og hun fikk eget rom, ble hun lagt der uten problemer, men hun havnet inne hos meg så og si hver natt. 

Sengen min var tom om jeg la meg uten henne og det hendte at jeg hentet henne🙈 

Slik fortsatte vi til hun var 7-8 år og vi trivdes med det, ingen hadde noe med det.

Når jeg traff han som er mannen min nå, så visste han at jeg ofte endte opp med henne i sengen. Når hun kom inn når han var der, gikk han på sofaen i begynnelsen, men etterhvert sov vi alle 3 i sengen. Det ble en naturlig overgang for henne, som hun styrte selv, og til slutt sov hun hele natten i egen seng.

I dag er hun ung voksen, men jeg savner fremdeles den tiden, og jeg fikk dessverre aldri flere barn. Så gjør det som passer dere og ikke hør på andre, og ta vare på denne tiden mens de er små, for det går så fort!❤️ Andre, heller ikke foreldre/besteforeldre, har ikke noe med hvordan dere har det hjemme. Gjør det som er best for dere og som dere trives med, det vil du være glad for senere.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nei det har jeg lært. De mener noe om alt.

Anonymkode: fcbb8...7d6

Om du kan, så setter du grenser for dem, og ikke fortell dem for mye, da føler de at de er så inkludert i ditt liv at de tror/mener de har noe de skulle sagt. Jeg snakker av erfaring. Jeg er 44 år, og mine foreldre, spesielt min mor, tror hun fremdeles må oppdra meg, fortelle hva jeg skal og ikke skal gjøre med både store og små ting i livet mitt. 

Anonymkode: 9e249...4c7

[AnonymBruker]

Samsoving er best! Fortsett med god samvittighet. ❤️

Anonymkode: 3ec38...d7c

[Sitronterte]

Jeg er litt "anti" samsoving. Utenom helt i starten, om de er trygge på det. Greit nok om barnet har opplevd noe eller har en del redsel i løpet av natten. Men ellers mener jeg at vi alle, inkludert barn....burde og kan sove i egen seng. Mine barn klarte det veldig bra. Og det handler litt om trygghet og å gjøre dette fra starten av. Jeg tror bare at mine barn var utrolig trygge på omgivelsene rundt dem, så derfor hadde de ingen store behov for det. 

[Vera Vinge]

Han er jo så liten, så jeg ser ikke problemet med dette. Heller ikke når de er eldre enn dette, om barnet og foreldre trives med det. Når du vet han kommer inn til deg uansett, og du ikke vil eller orker å jobbe med å få ham til å sove hos seg selv, skjønner jeg at du henter ham inn til deg når du skal sove.

[AnonymBruker]

Jeg samsov lenge med barna mine, og ser ikke noe galt i det, så lenge det er barnas behov, og ikke seg selv. 

Anonymkode: 388ea...90e

[AnonymBruker]

Men det er barnets behov som skal komme først, ikke ditt behov. Så ikke hent han inn til deg. La han heller velge da han skal legge seg, om han ønsker å sove i din seng, eller i sin seng. Og du må få begge deler til å høres like positivt ut. 

Anonymkode: d4a5b...396

[AnonymBruker]

Jeg sover med begge barna om mannen er på reise. Jeg har ei 240x220 dyne, så vi ligger alle under den. Kjempekoselig. Men jeg legger meg også ofte samtidig med dem (20-21 tida, 10 og 12 år), så leser vi enten ei bok sammen (jeg leser høyt) eller vi alle leser hver vår bok, snakker litt sammen og snorker sammen.

Anonymkode: 1e440...c20

[AnonymBruker]

Jeg elsket å samsove med barnet mitt. Han har derimot sovet på eget rom siden han var 13-14 mnd, da han lett blir vekket av lyder og bevegelser. Våkner han om natten går jeg inn og ligger ved siden av til han sovner. Sprinkelseng fungerte aldri her, det ble gulvseng og så juniorseng så vi har plass ved siden av 😊

Anonymkode: 6e461...c68

[AnonymBruker]

Barna er ikke til for å hjelpe deg regulere dine følelser, ts. Det er du som er til for å hjelpe dem med å regulere sine. Så reguler dine følelser. Lær deg selv å sove, og å sove godt, uten dem. Ikke fordi de ikke kan dele rom med deg. Fordi du er den voksne. Om du med din adferd velger å modellere at voksne ikke regulerer egne følelser? Hvorfor skulle barna ha motivasjon for å mestre? Og det å regulere egne følelser er samtidig noe av det mest essensielle for god livskvalitet og enormt tidkrevende å lære. 
 

Så ta ansvaret. Modeller for barna dine at voksne alltid velger å være situasjonen voksen.

Anonymkode: 47a7e...1c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Forresten, når min venninne er på jobbreiser (noen uker om gangen) sover mannen hennes med barna i senga. Også 16 år gamle datteren deres sover der sammen med faren og de to søsknene. De har stor seng, og alle sover godt. Veldig godt forhold med foreldrene der barna kan snakke åpent om følelser og relasjoner. Tror det bare er sunt og godt å sove sammen så lenge alle trives med det

Anonymkode: 6c20c...c5e

16 år der går grensen. 

Anonymkode: e0040...5be

[AnonymBruker]

Jeg samsover delvis med mine barn, eldste er 3 år. De har egne senger men yngste sover fast med meg og eldste kommer oppi flere ganger i uken. Så ser ikke problemet i seg selv, men jeg ville ikke vekket/flyttet dem for å sove med meg. Kan ikke du legge deg i hans seng? Evt skaffe en bredere seng til ham slik at dere begge sover komfortabelt? Og hva sier eldste til at du kun sover med yngste? Eller kommer eldste også? 

Og foreldrene dine har ingenting med det, jeg ville fortalt dem minst mulig. Dette går seg til, de kommer ikke til å samsove for alltid. Jeg har tenkt å sove med begge to så lenge de vil, men vi kommer nok til å kjøpe større dobbeltseng etter hvert, det begynner å bli trangt!

Anonymkode: d3298...7b0

[AnonymBruker]

Om alle dere involverte har det bra, så er det ingen andre som har noe de skulle sagt.

Det var en ting om du brukte tvang, da er det ikke greit. Men frem til den dagen de sier nei, så er det jo helt greit.

Anonymkode: 6a379...076

[AnonymBruker]

Jeg har to barn på 3 og 5 år, og de legges i egen seng på kvelden, men jeg sover nesten aldri hele natten alene.

Kjenner meg så igjen i det du skriver, for jeg sover så elendig når jeg sover uten barna. Mannen sover på eget rom, og har gjort det i 4 år ish nå, og det har hjulpet oss alle til å få best mulig søvn.

Jeg pleide å hente 3åringen, frem til for et par måneder siden. Men plutselig så sov han litt bedre på natten i perioder, så nå venter jeg med å hente ham til han sier ifra på natten.

I natt sov begge barna i senga med meg. Eldste hadde voksesmerter og yngste trengte bare trygghet, så da ble det varmt og koselig mellom to små pjokker ❤️ Men pleier ikke å snakke med andre om våre søvnvaner, for jeg har også merket at folk dømmer og har sterke meninger om hvordan det liksom skal gjøres. Dét er den kampen jeg ikke orker å ta 😉

Anonymkode: 62b13...332

[AnonymBruker]

Hater å sove med personer som klenger eller beveger på seg i sengen, som barn gjør.

Anonymkode: 12277...a0b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

På hvilken måte er det usunt?

Anonymkode: d886e...da4

Ts er jo åpenbart avhengig av barna for å klare å sove, det er ikke akkurat spesielt sunt...

Anonymkode: f2d4f...956

[AnonymBruker]

Du trenger hjelp. Å være så avhengig av sønnen din, er sykelig. Hva skal du gjøre når han blir tenåring og får kjæreste? Skal du fremdeles ha han i senga di?

Anonymkode: c88e1...f02

[Gipetto]

Både jeg og minste på tre år sover best sammen, hun sovner i egen seng men kommer inn til oss ila natten. Det hender hun sovner i vår seng, og da flytter vi henne ikke fordi vi vet hun kommer inn igjen uansett. Men jeg går ikke å henter henne når hun sover. 

[Kvinne87Rogaland]

Hvorfor legger du han ikke bare i senga di når han skal sove på kvelden? Så slipper du å hente han senere?

Men så lenge dere begge sover godt, så ser jeg ikke problemet. Samsoving er mye mer vanlig i andre kulturer.

[AnonymBruker]

Sov for all del med barnet ditt hvis det føles riktig. Tenker du kan legge barnet i din seng så slipper du hente og vekke det når du legger deg. Hva foreldrene dine mener er ikke viktig. 

Anonymkode: 969ef...aed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Barna er ikke til for å hjelpe deg regulere dine følelser, ts. Det er du som er til for å hjelpe dem med å regulere sine. Så reguler dine følelser. Lær deg selv å sove, og å sove godt, uten dem. Ikke fordi de ikke kan dele rom med deg. Fordi du er den voksne. Om du med din adferd velger å modellere at voksne ikke regulerer egne følelser? Hvorfor skulle barna ha motivasjon for å mestre? Og det å regulere egne følelser er samtidig noe av det mest essensielle for god livskvalitet og enormt tidkrevende å lære. 
 

Så ta ansvaret. Modeller for barna dine at voksne alltid velger å være situasjonen voksen.

Anonymkode: 47a7e...1c6

Ver så snill å lese innlegget over fleire gonger, TS. Sjølv om du kanskje ikkje likar budskapet. 

Du er den vaksne her og skal lære barnet å vere sjølvstendig. 

Anonymkode: a09a9...e78