Dere som er sterk i hodet, hvordan klarer dere det?

[AnonymBruker]

Jeg merker at hvis jeg begynner å tenke på presentasjonen jeg skal holde om et par uker så stiger pulsen. Men klarer jeg å tenke på noe annet så forsvinner hjertebank og trykket i brystet. 
Dette er sikkert kjent for mange….

Alt sitter i hodet, dere som er sterk der; hvordan takler dere stress? Hvordan klarer dere å ikke være nervøse? Er det bare å gi nok fa*n? 

Anonymkode: 91013...6f6

[AnonymBruker]

Jeg er ikke sterk, men jeg har blitt bedre til å ikke grue meg etter å ha gått i terapi. Jeg gikk bla. til en psykiatrisk sykepleier som lærte meg noe om hvordan andre med sterk psyke tenker i møte med utfordringer. Hun fortalte at de sjelden ser for seg at ting går galt, men heller har fullt fokus på hvordan det vil bli når de står på målstreken og har lykkes.

I stedet for å se for meg det jeg gruer for, så ser jeg for meg det som skjer rett etter at det jeg gruer for er over. Jeg er ganske redd for tannlegen. I stedet for å se for meg at jeg ligger der hjelpeløs, det blir rotfylling, det er ubehagelig og vondt, jeg får panikk, gråter, det er flaut... så prøver jeg å se for meg hvordan det er å gå ut derfra når jeg er ferdig og alt har gått bra. 

I hodet prøver jeg å se det for meg så detaljert som mulig. Åpner døra til tannlegen, føler meg lettet og glad. Jeg smiler. Alt har gått fint, jeg har ikke fått panikk og behandlingen er over. Tannhelsen min min er godt ivaretatt og nå er det et halvt år til neste gang. (Deilig!) Jeg går ut på gata, der skinner sola på snøen, lufta er kald og frisk. Puster dypt inn og ut. Jeg går lett mot bilen mens det knirker i snø under skoene, låser opp og setter meg inn. På vei hjem drar jeg innom blomsterbutikken og kjøper med en flott bukett... osv.

Dette er jo en ganske banal greie, men for min del så pleier det jeg gruer til å vokse så stort at det nesten ikke finnes noe liv etterpå. Men det stemmer jo ikke. Så prøv å bytte ut bildet i hodet av at alt går dritt med at det er over, det har gått bra, du feirer - lev deg ordentlig inn i det.

Anonymkode: 57361...e8d

[AnonymBruker]

De gangene jeg skal prestere noe så passer jeg på å jobbe så mye med det jeg skal prestere at jeg kan det ut og inn og på rams. Det er ingenting som gjør meg mer nervøs enn å være usikker på prestasjonen.

I tillegg, hvis du kan det faglige innholdet utenatt, så er det lettere å prestere selv om du er nervøs.

Ved å mestre slike situasjoner så vil du som oftest bli mindre nervøs med tiden.

 

Anonymkode: b9559...1ee

[AnonymBruker]

Jeg har også vært veldig nervøs, meb det har hjulpet litt å vite at jeg har jobbet så godt jeg kan med materialet og at jeg virkelig kan det. 
 

Ellers hjalp det veldig å få barn. 😂 Nå er jeg litt sånn, driter i hva de folka her tenker om meg egentlig, etter jobb skal jeg hjem til barnet mitt og det er det som betyr noe 😅 

Anonymkode: 7ed6e...bd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg merker at hvis jeg begynner å tenke på presentasjonen jeg skal holde om et par uker så stiger pulsen. Men klarer jeg å tenke på noe annet så forsvinner hjertebank og trykket i brystet. 
Dette er sikkert kjent for mange….

Alt sitter i hodet, dere som er sterk der; hvordan takler dere stress? Hvordan klarer dere å ikke være nervøse? Er det bare å gi nok fa*n? 

Anonymkode: 91013...6f6

Det er normalt og normale følelser og noe alle i mindre eller større grad kjenner på.

Spørsmålet er bare hva hvert enkelt menneske gjør ut av disse følelsene. Noe fokuserer på dem og blir helt oppslukt av sine følelser, andre sier pytt, pytt, dette klarer jeg helt fint fordi jeg aldri har gjort nettopp dette før. 
 

Og atter andre er så fokusert på sine normale følelser at de graver seg ned og ikke engang prøver å gjennomføre. 

Anonymkode: 5e4e2...595