På tide å logge ut av livet

[AnonymBruker]

Lever alene i konstant frykt og stress i leiligheten pga nabo og utleier som terroriserer meg selv om jeg gjør ingenting galt. Kan ikke flytte ut fordi jeg har 1- års bindingstid 

 

Blir avvist av alle menn jeg liker, også de stygge, fattige og upopulære

 

Blir sett ned på av min familie pga mitt yrke og får ingen respekt fra de. Blir sett ned på av mine brødre fordi jeg ikke lever perfekt A4 liv som de

 

Jeg er bare betydningsløs søppel og dritt som blir tråkket ned av utleiere, potensielle arbeidsgivere og alle andre som står "over" meg i hierarkiet. Men jeg  fortjener det, lover og regler gjelder bare mennesker og ikke dritt som meg

 

Jeg har prøvd men klarer ikke mer. Har ikke effekt av langvarig terapi og får hjerebank av antidepressiva så jeg kan ikke ta de mer. Vær så snill, ikke si at jeg gjør et eller noe annet galt... jeg har fått nok kritikk.

Bare at noen tar godt vare på katten min. 

Takk for meg. 

Anonymkode: d97a3...6e0

[AnonymBruker]

Har du kontaktet krisetelefon?

Anonymkode: d97a3...6e0

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er virkelig lei meg for å høre om det du går gjennom, og jeg vil at du skal vite at du ikke er alene. Det høres ut som du har det utrolig tøft akkurat nå, og ingen fortjener å føle seg slik du gjør.

Jeg vet at ting føles håpløst, men det finnes hjelp der ute, og det er mulig å finne veien ut av denne smerten. Jeg oppfordrer deg sterkt til å kontakte noen du stoler på – en venn, en rådgiver, en hjelpetelefon eller et kriseteam i kommunen. Det finnes mennesker som bryr seg og som kan hjelpe deg gjennom dette, selv om det ikke føles sånn nå.

Hvis du har mulighet, kan du kontakte Mental Helses hjelpetelefon på 116 123, eller Kirkens SOS på 22 40 00 40. De er der for deg, døgnet rundt, og du trenger ikke å gå gjennom dette alene.

Katten din betyr tydeligvis mye for deg, og det er et tegn på hvor mye kjærlighet du har å gi. Jeg håper du kan ta et øyeblikk til å tenke på hvor viktig du er for den, og hvor mye glede du gir til livet dens.

Vær så snill, prøv å ta det første lille steget mot hjelp. Du er verdifull, selv om det ikke føles slik nå.

Ta vare på deg selv!

Anonymkode: 1a80e...391

[Matas]

Kjære trådstarter,

Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det.

Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her.

Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113.

Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i.

• Mental Helse: 116 123 
• Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år)
• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Med omtanke og hilsen,

Matas, moderator.