Redd for at foreldrene mine blir gamle og syke

[AnonymBruker]

Hei, jeg er snart 19 år og den yngste av fem søsken. Foreldrene mine er over 60 år gamle, og hver dag legger jeg merke til hvordan helsen deres, både fysisk og mentalt, gradvis blir dårligere. Det gjør meg veldig deprimert å tenke på at de kanskje ikke vil være her så mye lenger, spesielt når jeg gifter meg og får egne barn. Hvordan kan jeg håndtere disse følelsene?

Anonymkode: 908b1...9b9

[tussi84]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei, jeg er snart 19 år og den yngste av fem søsken. Foreldrene mine er over 60 år gamle, og hver dag legger jeg merke til hvordan helsen deres, både fysisk og mentalt, gradvis blir dårligere. Det gjør meg veldig deprimert å tenke på at de kanskje ikke vil være her så mye lenger, spesielt når jeg gifter meg og får egne barn. Hvordan kan jeg håndtere disse følelsene?

Anonymkode: 908b1...9b9

De har mest sannsynlig 20 + år igjen.

Du skal derimot akseptere at alderdom og det at man eldres er en del av livet.

[AnonymBruker]

tussi84 skrev (1 minutt siden):

De har mest sannsynlig 20 + år igjen.

Du skal derimot akseptere at alderdom og det at man eldres er en del av livet.

Foreldrene mine har dessverre diabetes, og pappa har risiko for hjerteinfarkt så de er veldig syke

Anonymkode: 908b1...9b9

[Supermerry]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei, jeg er snart 19 år og den yngste av fem søsken. Foreldrene mine er over 60 år gamle, og hver dag legger jeg merke til hvordan helsen deres, både fysisk og mentalt, gradvis blir dårligere. Det gjør meg veldig deprimert å tenke på at de kanskje ikke vil være her så mye lenger, spesielt når jeg gifter meg og får egne barn. Hvordan kan jeg håndtere disse følelsene?

Anonymkode: 908b1...9b9

Det er dessverre en del av livet at de fleste mister sine foreldre. Du kan ikke gjøre noe med det, og må finne måter å håndtere dette brutale faktum på. For oss som har mistet gamle foreldre som vi var glade i, var det som om en vegg ble revet ut av livet, og savnet blir aldri borte. Det viktigeste etterpå er å kunne huske at man viste at man elsket dem, brukte tid sammen med dem, og var snill og overbærende når de iblant var vanskelige, som alle mennesker er iblant.