Noen som har et godt forhold til tenåringene sine her?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 15.09):

Det er godt nå som tenåringen er 15, men var krevende - dog ikke slik at jeg ville jakt det et dårlig forhold - i perioden fra 13-15. Hjernen er jo gjerne ganske avskrudd en periode.

Jeg er autoritativ på grensen til autoritær. Validerer absolutt følelser, men mener ikke at et barns følelsesliv nødvendigvis er god beveggrunn for beslutninger. De kan selvsagt være det. 

Anonymkode: 75aef...297

Har det på samme måte her både forhold til barnet nå og oppdragerstilen. Det betyr ikke at vi ikke kan bøye regler innimellom osv og vi koser oss masse. Forteller at vi elsker barna ofte og validering av følelser gjør vi også, men uønsket oppførsel får konsekvenser hos oss. Barna vet dette på forhånd og de vet konsekvensene av ulike ting. Har greie barn stort sett men 12-14 år her var tøft.

Anonymkode: 65347...346

[AnonymBruker]

Ella Grisella skrev (På 19.11.2024 den 14.48):

Ja, veldig godt forhold med min tenåring. Oppdragelsesstilen min har vel vært en blanding av sunn fornuft og følelser/validering… jeg har ikke vært streng, og jeg gir for mye slack. Men han respekterer meg på en god måte, synes jeg. Han forteller meg ting, viser meg ting, ringer og sender snapper.

Men jeg har gutter. Vet ikke om det hadde vært like enkelt hvis jeg hadde jenter…

Samme stil som deg på mine fire, bade gutter og jenter. Har fungert helt supert. Tett og nært forhold gjennom hele oppveksten. Har vært en åpenhet her som jeg opplever at svært få hjem med streng oppdragerstil opplever 

Anonymkode: dc4d4...dd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 14.42):

Hvordan var din oppdragelses stil? Litt gammeldags sunn fornuft-aktig, eller helt hedvig montgomery/COS/tilknytning med mye følelser og validering osv? 

Anonymkode: 81a73...ff6

Absolutt. 
Usikker på oppdragelsen, men jeg var 18 når jeg ble mamma. Jeg vet ikke om det er fordi vi er, jeg vil ikke si jevne i alder kanskje, men likevel - jevne i alder 😂 Men vi er veldig gode venner! Nå er hun 18 år selv, hun er fornuftig, flink på skolen, flink på jobb, har fremtidsplaner. Jeg er veldig stolt av henne! 
Det er klart at det er ting som er mellom hun og venninner eller hun og kjæresten, og sånn skal det være, men vi kan prate helt åpent om alt egentlig, også de litt kleine eller vanskelige temaene. Noen ganger så føler jeg at jeg får litt for mye informasjon også, kanskje .. 
 

I retrospekt så har det vel vært en blanding av tillit, kjærlighet og grenser. Da hun kom i tenårene og det var tid for å dra på fest, så fikk hun lov til det. Da var hun 15. Hun fikk den sjansen - enten så går det bra eller så blir hun henta dritings, og får ikke lov til å dra neste gang. Hun skal bli sykepleier; så da jeg hentet hun var hun edru, og hadde lagt to jenter i «stabilt sideleie» som kastet opp og hadde ringt etter foreldrene dems 😅 Hun har fått veldig mye tillit, og behandlet den tilliten med respekt. Så jeg tenker at jeg lander på det svaret; mye respekt. Det har vært min/vår greie  

Anonymkode: 75dff...aa3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Absolutt. 
Usikker på oppdragelsen, men jeg var 18 når jeg ble mamma. Jeg vet ikke om det er fordi vi er, jeg vil ikke si jevne i alder kanskje, men likevel - jevne i alder 😂 Men vi er veldig gode venner! Nå er hun 18 år selv, hun er fornuftig, flink på skolen, flink på jobb, har fremtidsplaner. Jeg er veldig stolt av henne! 
Det er klart at det er ting som er mellom hun og venninner eller hun og kjæresten, og sånn skal det være, men vi kan prate helt åpent om alt egentlig, også de litt kleine eller vanskelige temaene. Noen ganger så føler jeg at jeg får litt for mye informasjon også, kanskje .. 
 

I retrospekt så har det vel vært en blanding av tillit, kjærlighet og grenser. Da hun kom i tenårene og det var tid for å dra på fest, så fikk hun lov til det. Da var hun 15. Hun fikk den sjansen - enten så går det bra eller så blir hun henta dritings, og får ikke lov til å dra neste gang. Hun skal bli sykepleier; så da jeg hentet hun var hun edru, og hadde lagt to jenter i «stabilt sideleie» som kastet opp og hadde ringt etter foreldrene dems 😅 Hun har fått veldig mye tillit, og behandlet den tilliten med respekt. Så jeg tenker at jeg lander på det svaret; mye respekt. Det har vært min/vår greie  

Anonymkode: 75dff...aa3

Legger til at jeg har to yngre barn også, som jeg fikk 10 og 12 år senere. Det er to ganske ville gutter 🤠 Spør meg igjen om 5 år, tenker jeg. Neida, jeg håper og tror på et like godt forhold med gutta! ❤️

Anonymkode: 75dff...aa3

[AnonymBruker]

Absolutt. Det har vært viktig for meg å snakke med dem, og ikke til dem. Forklare slik at de forstår. Og de skal vite at de er høyt elsket, at vi stoler på dem og er stolte av dem, akkurat slik de er. At jeg ikke har noen mening om hvordan de skal være på forhånd, de skal være seg selv og det er bra. Bruker tid på å være sammen og snakke dem frem, slik at de skal føle seg sett, verdsatt og få god selvfølelse. Det er mye klemmer, spøk og latter. Men vi setter også rammer og grenser. Jeg opplever ikke at det er vanskelig at grenser respekteres, de vet at vi sier ja så langt det er forsvarlig og bra for dem.

Jeg ser på dem at vi har et sterkt bånd med gjensidig respekt. Jeg får mye klemmer av tenåringsguttene mine. De er aldri slemme, aldri stygg hard ordbruk til oss eller fysisk voldelig. De har jo ikke opplevd å måtte motta det fra oss.

Anonymkode: 54719...5f2

[AnonymBruker]

Jeg har en 13 år gammel sønn, og jeg er selv 33, så vi har relativt tett aldersforskjell. Han er veldig godt oppdratt, ifølge både andre og skolen. Han er svært godt likt, og jeg har alltid fått høre at han bruker populariteten sin på en positiv måte. Vi har åpen kommunikasjon, og han forteller meg om alt som er viktig for ham, også de vanskelige tingene. Jeg har vært ganske streng på enkelte områder i oppveksten hans, blant annet når det gjelder leggetid, kosthold og husarbeid, men han har alltid hatt frihet til å ha besøk og overnattingsbesøk når han ønsker det – også på ukedager. Vi uttrykker ofte kjærlighet til hverandre, klemmer, koser og tuller sammen. Hver gang jeg kommer hjem fra jobb, får jeg en klem fra ham. Jeg er utdannet lektor, men har likevel prioritert sosiale aktiviteter, vennebesøk og arrangementer foran skolearbeidet. Jeg vet at jeg kanskje banner høyt i kirken nå, men det er vår prioritering.

Jeg vokste opp i et hjem preget av grov omsorgssvikt, noe som har lært meg hva jeg absolutt ikke ønsker for mine egne barns oppvekst. 

Anonymkode: 6b1f3...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.11.2024 den 14.42):

Hvordan var din oppdragelses stil? Litt gammeldags sunn fornuft-aktig, eller helt hedvig montgomery/COS/tilknytning med mye følelser og validering osv? 

Anonymkode: 81a73...ff6

jeg føler jeg har et godt forhold til min datter, hun sier ofte at jeg er glad du er min mamma,  jeg er heldig som har deg, og i neste øyeblikk kan hun smelle med døren. Jeg sier bare: Jeg er moren din, jeg tåler at du ikke er enig med meg i alt, jeg er ikke bestevennen din. 

Fikk tidenes kompliment etter sommerferien og hun var en uke hos sin far. Da sa hun: Det er veldig bra du setter grenser for meg og skrur av nettet på kvelden, jeg klarer ikke styre det selv, og da sitter jeg oppe hele natten. Hadde jeg bodd hos pappa så ville jeg vært så trøtt at jeg ikke hadde kommet meg på skolen. Grenser gir meg trygghet. 

Anonymkode: e37d3...b4d