AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #1 Skrevet 19. november 2024 Jeg liker virkelig ikke å gå gravid. Er gravid med første, og er snart halvveis. Kvalmen fra starten har blitt bedre, men energien har ikke kommet tilbake. Jeg føler meg deprimert, har tanker om at jeg ikke blir en god mor og har mistet motivasjonen for det meste. Nå melder bekkensmerter seg også. Har fått kviser, ser trøtt ut hele tiden og føler virkelig ikke jeg har den "gravid-gløden" mange snakker om. Jeg har aldri følt meg så uattraktiv. Noen som har kjent på det samme, og følt at alt har vært verdt det til slutt? Har disse tankene gått over? Hilsen lei gravid Anonymkode: 34b34...d9c 3
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #2 Skrevet 19. november 2024 Å gå gravid er ingen fryd. Fødsel er ingen fryd og barsel er virkelig ikke noen fryd. Likevel sitter jeg her og er gravid på nytt mens jeg fremdeles ammer 2-åringen min. Ja, det er uendelig verdt det! Det er en kjærlighet du ikke engang kan forestille deg. Det er tøft, for mange helt frem til barnet er passert 1 år, ofte nærmere 2. Etter 2 blir det bare gøyere og gøyere! Det høres ut som det er en evighet til, men det går så utrolig fort. Jeg binget serier i første svangerskap, det hjalp litt å leve seg inn i en annen verden 😅 Kan anbefale «call the midwife», den er både relatert og veldig fin ❤️ Anonymkode: 16e7a...86a 2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #3 Skrevet 19. november 2024 Jeg hater å være gravid. Det er et nødvendig onde. For min del kan barseltiden bare hoppes over også. Men, jeg venter nr 2, og vet jo at tiden er over snart. Plutselig har du et lite menneske som blir en egen personlighet, som kan gi deg grå hår og så vanvittig mye glede. Når de begynner å tulle, finne ut av humor og plutselig har lært noe nytt. Du skal se hvor merkelig det er å bli sååå stolt av at den lille plutselig får til et puslespill hvor du skal sette dyrene på riktig sted. Derfor er det for meg verdt å ta graviditet og barsel en gang til ❤️ Anonymkode: 75349...2db 2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #4 Skrevet 19. november 2024 Jeg følte det som deg. Og svangerskap er et rent helvete. Jeg fikk masse plager og hatet hvert sekund. Men de BARNA jeg har fått ut av det...de er så absolutt verdt det! De er helt fantastiske og jeg elsker dem over alt annet. Så hold ut! 😊 Anonymkode: 253d7...07d 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #5 Skrevet 19. november 2024 AnonymBruker skrev (26 minutter siden): Jeg hater å være gravid. Det er et nødvendig onde. For min del kan barseltiden bare hoppes over også. Men, jeg venter nr 2, og vet jo at tiden er over snart. Plutselig har du et lite menneske som blir en egen personlighet, som kan gi deg grå hår og så vanvittig mye glede. Når de begynner å tulle, finne ut av humor og plutselig har lært noe nytt. Du skal se hvor merkelig det er å bli sååå stolt av at den lille plutselig får til et puslespill hvor du skal sette dyrene på riktig sted. Derfor er det for meg verdt å ta graviditet og barsel en gang til ❤️ Anonymkode: 75349...2db Det er godt å høre 🥹 Trenger å høre fra dem som har kommet ut på andre siden, det hjelper ❤️ Ts Anonymkode: 34b34...d9c 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #6 Skrevet 19. november 2024 AnonymBruker skrev (21 minutter siden): Jeg følte det som deg. Og svangerskap er et rent helvete. Jeg fikk masse plager og hatet hvert sekund. Men de BARNA jeg har fått ut av det...de er så absolutt verdt det! De er helt fantastiske og jeg elsker dem over alt annet. Så hold ut! 😊 Anonymkode: 253d7...07d Såå godt å høre 🥹 Du har gjort det flere ganger selv om du har hatet graviditeten så mye? ❤️ Ts Anonymkode: 34b34...d9c
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #7 Skrevet 19. november 2024 Det er absolutt verdt det. Jeg takler ikke å være gravid, det er grusomt, konstant kvalm, trøtt,sliten, hormoner som herjer. Bekken som ødelegger deg osv, men her sitte jeg med barn nr 5 som er 4 uker gammelt😂 Anonymkode: c3f55...211 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #8 Skrevet 19. november 2024 Jeg synes ikke det, men jeg er i et ekstremt mindretall. De aller aller fleste mødre liker å være mamma ❤️ Anonymkode: 6057c...76f 2 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #9 Skrevet 19. november 2024 Visste at det ikke var noe for meg. Graviditet skulle jeg klart. Men småbarnsår, stadige forpliktelser og logistikk, tenåringer... Og plutselig er de borte, og du får bruddstykker av deres liv. Og en stadig bekymring, der man bærer hjertet utenpå kroppen. Forstår jo på et plan at det likevel er verdt det, man får jo et vanvittig sterkt bånd, og kjenner kjærlighet på en ny måte. Meni, nei.. Anonymkode: a2683...0b5 2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #10 Skrevet 19. november 2024 Hatet å gå gravid, døde nesten i fødsel begge gangene, elsker barna. Hadde gått igjennom begge deler en million ganger om jeg hadde måttet, fordi de to er de kuleste menneskene jeg noen gang har møtt og jeg tar gladelig all verdens smerte for dem. Men det blir ikke en tredje 😂 Anonymkode: cdff8...529 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #11 Skrevet 19. november 2024 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Hatet å gå gravid, døde nesten i fødsel begge gangene, elsker barna. Hadde gått igjennom begge deler en million ganger om jeg hadde måttet, fordi de to er de kuleste menneskene jeg noen gang har møtt og jeg tar gladelig all verdens smerte for dem. Men det blir ikke en tredje 😂 Anonymkode: cdff8...529 Men du ville jo følt akkurat det samme for den tredje? Så hvorfor blir dette barnet valgt bort? Anonymkode: a2683...0b5
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #12 Skrevet 19. november 2024 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Visste at det ikke var noe for meg. Graviditet skulle jeg klart. Men småbarnsår, stadige forpliktelser og logistikk, tenåringer... Og plutselig er de borte, og du får bruddstykker av deres liv. Og en stadig bekymring, der man bærer hjertet utenpå kroppen. Forstår jo på et plan at det likevel er verdt det, man får jo et vanvittig sterkt bånd, og kjenner kjærlighet på en ny måte. Meni, nei.. Anonymkode: a2683...0b5 Forsto ikke helt, har du barn selv? Hvis ja, tenkte du at det ikke var noe for deg før du fikk dem, og fikk rett? Ts Anonymkode: 34b34...d9c
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #13 Skrevet 19. november 2024 Ja, graviditetene var tortur, alle tre gangene! Det var ekstrem kvalme, svimmelhet og bekkenplager. Likevel valgte jeg å gjøre det tre ganger, og jeg har ikke angret et sekund! Det eneste har vært i løpet av tredje graviditet hvor jeg lurte på hvordan jeg skulle takle kvalmen og bekkenplagene enda en gang (begynte å bli skikkelig lei), men jeg angret ikke. I dag koser jeg meg med tre barn i skolealder. Ungene er herlige og livet er herlig! Det har vært utfordringer underveis, men jeg ville valgt det samme livet på nytt hvis jeg ble spurt! Anonymkode: 64c78...c0f 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #14 Skrevet 19. november 2024 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg liker virkelig ikke å gå gravid. Er gravid med første, og er snart halvveis. Kvalmen fra starten har blitt bedre, men energien har ikke kommet tilbake. Jeg føler meg deprimert, har tanker om at jeg ikke blir en god mor og har mistet motivasjonen for det meste. Nå melder bekkensmerter seg også. Har fått kviser, ser trøtt ut hele tiden og føler virkelig ikke jeg har den "gravid-gløden" mange snakker om. Jeg har aldri følt meg så uattraktiv. Noen som har kjent på det samme, og følt at alt har vært verdt det til slutt? Har disse tankene gått over? Hilsen lei gravid Anonymkode: 34b34...d9c Jeg glødet aldri. Jeg hadde smerter, var kvalm, sliten, fikk ikke i meg nok mat og orket ingenting. Folk snakker om at luvet endrer seg når man får barn, men for meg endret det seg fra uke 6 i svangerskapet. Jeg følte meg ikke som meg selv og det var vanskelig. Verdt det? Ja😊 Vær raus med deg selv og husk at dette er en langvarig prosess og når barnet er født så er ikke DU tilbake til den du var før svangerskap. Da tenker jeg ikke bare fysisk, men psykisk og emosjonelt. Det er en enorm omvelning kroppen og hodet ditt går igjennom så prøv å vær snill med deg selv, ta vare på deg selv som du ville tatt vare på en god venninne eller søster ❤️ Anonymkode: 20b8e...bf5
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #15 Skrevet 19. november 2024 Ja Men det å gå gravid en bare en liten promille, og likevel er det verdt det. Anonymkode: 1ef8d...f0c 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #16 Skrevet 19. november 2024 AnonymBruker skrev (24 minutter siden): Visste at det ikke var noe for meg. Graviditet skulle jeg klart. Men småbarnsår, stadige forpliktelser og logistikk, tenåringer... Og plutselig er de borte, og du får bruddstykker av deres liv. Og en stadig bekymring, der man bærer hjertet utenpå kroppen. Forstår jo på et plan at det likevel er verdt det, man får jo et vanvittig sterkt bånd, og kjenner kjærlighet på en ny måte. Meni, nei.. Anonymkode: a2683...0b5 Samme her. ❤️ Anonymkode: 64aae...4ea
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #17 Skrevet 19. november 2024 AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Men du ville jo følt akkurat det samme for den tredje? Så hvorfor blir dette barnet valgt bort? Anonymkode: a2683...0b5 Kanskje fordi hun neste døde begge gangene og de to barna hun allerede har bør ha sin mor? Anonymkode: 20b8e...bf5 2
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #18 Skrevet 19. november 2024 AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Men du ville jo følt akkurat det samme for den tredje? Så hvorfor blir dette barnet valgt bort? Anonymkode: a2683...0b5 Leste du ikke at hun nesten døde i de to fødslene hun har vært gjennom? Anonymkode: 75349...2db 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #19 Skrevet 19. november 2024 AnonymBruker skrev (40 minutter siden): Jeg glødet aldri. Anonymkode: 20b8e...bf5 Er det virkelig noen som "gløder"? Er ikke det bare en Hollywood-floskel? Anonymkode: 64aae...4ea 1
AnonymBruker Skrevet 19. november 2024 #20 Skrevet 19. november 2024 Å gå gravid suger. Å føde suger. Barseltiden suger. Økedøgn suger. Ærlig talt er det ikke noe som er gøy med verken svangerskap eller babytiden. Du har null egentid, begrenset frihet og du får aldri nok søvn. Men inni alt dette så skjer det også mye fint. Du forstår konseptet ubetinget kjærlighet. Du ser små magiske ting og øyeblikk for hver dag ungen vokser. Og med barnet vokser du som menneske. Jeg kunne fint vært barnløs. Det holdt med én unge for min del. Når jeg ser tilbake på tiden fra han ble født til nå, 9 år senere så ser jeg hvor mye jeg har utviklet meg. Jeg ble så mye mer moden og tryggere i meg selv og jeg måtte sette mye av egne behov til side og fokusere på ungen. Det har vært beintøft innimellom. Og de foreldrene som sier det er som rosa blogger pene Insta bilder, de lyger! 😅 Nå har jeg også fått meg to bonusbarn på samme alder og jeg tok meg selv i å le av meg selv da jeg som var ferdig med barn tok til meg to til. Hvorfor? Fordi jeg elsker dem. Og de elsker meg. Og ja, vi krangler og kjefter og megler. Men det er alt verdt det når vi ligger sammen i en klump i sofaen og koser, når de smiler når jeg kysser dem godnatt eller når de er lei seg og frustrert og jeg kan prate med dem og gi dem en klem og du ser hvordan de smiler og ser på meg med så mye trygghet og kjærlighet. Blir gøy om et par år når de alle blir tenåringer 🤣 Anonymkode: 4c10c...71a 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå