Er jeg for knyttet til barnet mitt?

[AnonymBruker]

Har et barn på 3 år. 100% omsorg. Faren er i bildet, men psykisk syk, så kun samvær under tilsyn med ham.

Men barnet drar på overnatting hos bestemor, og besøk der ofte. Jeg savner barnet mitt ofte så veldig når vi ikke er sammen. Nå skal jeg reise bort i 3 dager og barnet skal være hos bestemor. Jeg skal på kjærestetur. Men jeg gruer meg så sykt til å reise bort, savner henne allerede og har vondt i magen. Det et som om alle morsomme ting jeg tidligere ville elska å gjøre, nå har et skår i gleden fordi jeg kommer til å savne barnet. 

Og hun sier også at hun skulle ønske mamma var der (i bhg, på overnatting osv). At hun savner mamma. Hun har nok litt seperasjonsangst, og periodevis er det vanskelig å levere i bhg. Er det normalt å kjenne et så stort savn som jeg gjør? Da hun var 2 år var det nesten lettere, for jeg var så vilt utslitt av sutring, gråt, sinne osv. Da var det en lettelse hvis hun dro på overnatting. Men nå er jeg mindre sliten, og savner henne mer...

Anonymkode: 8eff7...648

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt normalt å føle på at 3 dager borte fra 3-åringen sin som man vanligvis er med hver eneste dag er lenge og at man vil føle på savn og litt vonde følelser.

Det er jo bare bra med kjærlighet og god tilknytning. Men man må jo passe på at man også gir barnet litt frihet spesielt når de blir eldre da ❤️ 

Men siden du har fått til å få deg kjæreste så høres det jo ut som at du også har prioritert egne behov og aktiviteter utenom barnet, så synes ikke det høres ut som usunn avhengighet til barnet.

Anonymkode: dd2f1...c32

[Urwa]

Helt normalt. Barnet er kun 3 år. 

[AnonymBruker]

Synes det høres veldig vanlig ut. Man sier vel som en pekepinn på fravær at man skal regne antall måneder som antall timer, og antall år som antall netter. Så tre netter fra en 3-åring er jo akkurat på grensen. 

Har en på snart 2 og skal lite til før jeg savner. 

Anonymkode: 2d21b...9a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har et barn på 3 år. 100% omsorg. Faren er i bildet, men psykisk syk, så kun samvær under tilsyn med ham.

Men barnet drar på overnatting hos bestemor, og besøk der ofte. Jeg savner barnet mitt ofte så veldig når vi ikke er sammen. Nå skal jeg reise bort i 3 dager og barnet skal være hos bestemor. Jeg skal på kjærestetur. Men jeg gruer meg så sykt til å reise bort, savner henne allerede og har vondt i magen. Det et som om alle morsomme ting jeg tidligere ville elska å gjøre, nå har et skår i gleden fordi jeg kommer til å savne barnet. 

Og hun sier også at hun skulle ønske mamma var der (i bhg, på overnatting osv). At hun savner mamma. Hun har nok litt seperasjonsangst, og periodevis er det vanskelig å levere i bhg. Er det normalt å kjenne et så stort savn som jeg gjør? Da hun var 2 år var det nesten lettere, for jeg var så vilt utslitt av sutring, gråt, sinne osv. Da var det en lettelse hvis hun dro på overnatting. Men nå er jeg mindre sliten, og savner henne mer...

Anonymkode: 8eff7...648

Spørsmålet er mer om du med tiden klarer å sette barnet ditt fri, og la barnet løsrive seg fra deg gradvis etterhvert som hun blir eldre? Noe å tenke over?

Anonymkode: 785e5...21e

[AnonymBruker]

Helt vanlig, dette går over 🥰 

Du er biologisk betinget til å ikke ville forlate barnet i denne alderen.

Anonymkode: 1d498...f98

[AnonymBruker]

Om barnet savner deg og ikke ønsker å være på overnatting, så er det helt hinsides at du tenker å reise. Hun er bare 3 år, hvordan klarer du å prioritere kjærestetur?

Anonymkode: c9604...cc6

[AnonymBruker]

Helt normalt 

Anonymkode: fc4b7...ef4

[veronicalake]

Jeg har aldri vært borte en eneste natt fra min 3-åring, og kunne aldri vurdert å dra  bort tre netter nå, men har aldri tenkt at jeg er for knyttet til han for det..

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært 3 netter i strekk borte fra min ennå, og hun er 8... Prøver ikke gi deg dårlig samvittighet eller noe men hvordan går det når du er dratt? Er det mye gråting? Hva sier bestemor? Hvis det går greit når du er dratt, så går det jo bra, og du må prøve å kose deg ❤️

Anonymkode: 2990a...c07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Synes det høres veldig vanlig ut. Man sier vel som en pekepinn på fravær at man skal regne antall måneder som antall timer, og antall år som antall netter. Så tre netter fra en 3-åring er jo akkurat på grensen. 

Har en på snart 2 og skal lite til før jeg savner. 

Anonymkode: 2d21b...9a1

Det er vel kun en ekspert som har foreslått den pekepinnen, hvis jeg ikke tar feil?. Tror ikke noen kan si hva som er greit når det gjelder tid borte fra barnet. 

Anonymkode: 2990a...c07

[AnonymBruker]

Du drar på kjærestetur i tre dager, og ikke med far til barnet? Nei, du er ikke for knyttet til henne. 

Anonymkode: 0c9d4...932

[AnonymBruker]

3 dager er jo alt for lenge å være borte fra en 3 åring. Tenk hva barnet føler når du som er voksen og skjønner hva det dreier seg om gjør. De fleste psykologer anbefaler jo ikke å være lenger lenger borte fra små barn enn antall timer som de er i antall måneder. Dvs en 3-åring, 36 mnd, betyr Max 36 timer. Tenk deg om en gang til før du velger å dra fra et så lite barn så lenge.

Anonymkode: 22759...67b

[Grüner]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Om barnet savner deg og ikke ønsker å være på overnatting, så er det helt hinsides at du tenker å reise. Hun er bare 3 år, hvordan klarer du å prioritere kjærestetur?

Anonymkode: c9604...cc6

Det er sunt for både mor og barn å være borte fra hverandre iblant for ikke å skape en utrygg tilknytning og avhengighet til hverandre. Hun er 3 år, ikke 3 mndr, og mor skal bare være borte et par dager.

[Grüner]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

3 dager er jo alt for lenge å være borte fra en 3 åring. Tenk hva barnet føler når du som er voksen og skjønner hva det dreier seg om gjør. De fleste psykologer anbefaler jo ikke å være lenger lenger borte fra små barn enn antall timer som de er i antall måneder. Dvs en 3-åring, 36 mnd, betyr Max 36 timer. Tenk deg om en gang til før du velger å dra fra et så lite barn så lenge.

Anonymkode: 22759...67b

Nå overdriver du. 3 dager hos bestemor, som barnet er vant til å være sammen med og trygg på, går helt fint for en treåring. Men ei uke hadde blitt for lenge for en treåring.

[AnonymBruker]

Jeg har det fremdeles slik, og min er 9. Savner henne gjennom hele arbeidsdagen. Blir trist innerst inne om hun skal sove borte, og synes en fredagskveld uten henne er stusselig. Men viser det selvsagt ikke 😅

Anonymkode: 05d9c...f3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

3 dager er jo alt for lenge å være borte fra en 3 åring. Tenk hva barnet føler når du som er voksen og skjønner hva det dreier seg om gjør. De fleste psykologer anbefaler jo ikke å være lenger lenger borte fra små barn enn antall timer som de er i antall måneder. Dvs en 3-åring, 36 mnd, betyr Max 36 timer. Tenk deg om en gang til før du velger å dra fra et så lite barn så lenge.

Anonymkode: 22759...67b

Jeg begynte ikke å dra bort om nettene før min var 5-6 og har ikke vært borte mer enn 2 netter sammenhengende ennå... Men kan dere som sier dette være vennlig  å legge ved en kilde? 

Vet det er en ekspert som har uttalt dette og det virker å ha festet seg som konsensus, men er det det?

Anonymkode: 2990a...c07

[Anononyma]

Jeg synes du skal dra på tur og kose deg jeg  at du og barnet savner hverandre er garantert! Jeg savner 2-åringen min bare jeg drar på butikken og han er hjemme med pappaen liksom 🙈 Det er nok normalt og akkurat som det skal.

Det er derimot ikke skadelig for noen av dere med noen få netter fra hverandre. Vær nøye på at du forklarer hva som skal skje i god tid i forveien og la barnet ta aktive valg som f.eks hvilke klær hun vil ha med til bestemor eller hvilken bamse hun helst vil sove med under oppholdet.

Min sønn på 2 var nylig på hyttetur sammen med pappaen i 4 dager fordi jeg måtte på en jobbreise. Vi forberedte han godt og det gikk helt knirkefritt. Han spurte vel nesten ikke etter meg i det hele tatt på de dagene, hadde en kjempefin hyttetur!

Dette går så fint så, ikke hør på kg-politiet. Du skal leve du også selv om du er mamma ❤️

 

Endret 19. november 2024 av Anononyma

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Har et barn på 3 år. 100% omsorg. Faren er i bildet, men psykisk syk, så kun samvær under tilsyn med ham.

Men barnet drar på overnatting hos bestemor, og besøk der ofte. Jeg savner barnet mitt ofte så veldig når vi ikke er sammen. Nå skal jeg reise bort i 3 dager og barnet skal være hos bestemor. Jeg skal på kjærestetur. Men jeg gruer meg så sykt til å reise bort, savner henne allerede og har vondt i magen. Det et som om alle morsomme ting jeg tidligere ville elska å gjøre, nå har et skår i gleden fordi jeg kommer til å savne barnet. 

Og hun sier også at hun skulle ønske mamma var der (i bhg, på overnatting osv). At hun savner mamma. Hun har nok litt seperasjonsangst, og periodevis er det vanskelig å levere i bhg. Er det normalt å kjenne et så stort savn som jeg gjør? Da hun var 2 år var det nesten lettere, for jeg var så vilt utslitt av sutring, gråt, sinne osv. Da var det en lettelse hvis hun dro på overnatting. Men nå er jeg mindre sliten, og savner henne mer...

Anonymkode: 8eff7...648

Tenk det at jenta di får det bedre og lettere om hun er knyttet til flere. 

Jeg ble brått alene fra fødsel, liten baby foreløbig. Føler litt på det samme, babyen min har per nå bare meg. Med tiden håper jeg på avlastningshjem eller besøkshjem for at hn skal ha flest mulig i livet sitt. 

Anonymkode: 0c2aa...248

[Vera Vinge]

Syns det høres helt fint og normalt ut, jeg. Dere er jo også vant til å være mest bare dere to, så ikke rart du kjenner ekstra på savnet. 

Nå er jo barnet vant til å være hos bestemoren sin, så jeg syns ikke dere her i tråden bør gi dårlig samvittighet til ts for denne turen. Hun er i praksis helt alene med barnet, så kan sikkert være godt for henne med litt avlastning også.

Mine barn har også ofte syns det har vært vanskelig med avskjeder i småbarnsårene, feks ved levering i bhg og annet. Jeg vet likevel at de har kost seg i bhg, selv om overgangen kunne være vanskelig. Så det er ikke nødvendigvis sånn at barnet har det vanskelig fordi hun ikke liker avskjeden feks.