Usikker på kroppen etter svangerskap

[AnonymBruker]

Jeg har nylig blitt singel, og jeg kjenner det er skikkelig vanskelig for meg å skulle være seksuelt aktiv med noen igjen nå etter så mange år i fast forhold (12 år).

Jeg kjenner også på en så stor usikkerhet etter at kroppen min han forandret seg etter tvillingsvangerskap. Er normalvektig, og ser ganske trent ut. Men har altså fått så store hengepupper etter dobbeltamming 🫣 Uansett om vekten har gått ned, så har jeg gått fra tidligere å være stolt av puppene, til nå å vegre meg for å vise de. I tillegg føler jeg at jeg har forandret meg litt på selve vagina. Jeg gjør ofte knipeøvelser, men altså tvillingsvangerskap har gjort litt skader. Ingen strekkmerker eller noe da, men ja. Litt forandring har jeg jo fått 😔

Hvordan skal jeg kunne bli trygg på å vise kroppen min igjen? Operasjon? Må isåfall spare i mange år før jeg får råd. Om jeg ikke får det sponset av staten pga ryggproblemer eller noe..  

Anonymkode: b4e2c...0f6

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du TS?  Det er ingenting å gjøre med hengpupper når det kommer til trening. Ellers kan vel alt av kroppen strammes opp med hjelp av trening og greit kosthold. Jeg var litt i samme situasjon som deg. Og jeg vil ikke påvirke noen, men puppene mine gang såpass at jeg valgte å få fiksa det med et brystløft rett og slett.

Anonymkode: b0d18...270

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor gammel er du TS?  Det er ingenting å gjøre med hengpupper når det kommer til trening. Ellers kan vel alt av kroppen strammes opp med hjelp av trening og greit kosthold. Jeg var litt i samme situasjon som deg. Og jeg vil ikke påvirke noen, men puppene mine gang såpass at jeg valgte å få fiksa det med et brystløft rett og slett.

Anonymkode: b0d18...270

Jeg er 159 cm høy, og 56 kg! Jeg kan ikke gå ned mer i vekt, eller kan, men ønsker ikke. Jeg er altså fornøyd med kroppen på den måten, bare puppene som har fått så medfart etter ammingen 😔

Ja, vurderer det også nå altså. Jeg er ganske seksuell av meg, hater at jeg ikke klarer å være like stolt over kroppen min som jeg var før.. 

Litt trist også, at man må operere seg for å føle seg fin.

Anonymkode: b4e2c...0f6

[AnonymBruker]

Jeg er 35 år forresten 😊

Anonymkode: b4e2c...0f6

[Erfarenmann]

Menn som har et problem med kroppen din - slik du beskriver den - har du ikke bruk for uansett. 
Med mindre du er overfladisk selv da. 

Det er ikke bare litt trist at normale damer må operere seg for å føle seg fin. Det er sykt. 

[AnonymBruker]

Erfarenmann skrev (8 minutter siden):

Menn som har et problem med kroppen din - slik du beskriver den - har du ikke bruk for uansett. 
Med mindre du er overfladisk selv da. 

Det er ikke bare litt trist at normale damer må operere seg for å føle seg fin. Det er sykt. 

Takk for svar ☺️☺️

Når det gjelder å være overfladisk tror jeg at jeg er litt begge deler? Altså at jeg bryr meg om det ytre, men jeg liker absolutt selv best det som er på dybden, personen og mennesket jeg møter. Kanskje jeg er litt mer overfladisk når det kommer til meg selv, altså mer usikker på meg selv. Det er noe sårbart også over forandringer som skjer med kroppen til kvinner som føder, som man liksom bare skal tåle fordi man har skapt noe vakkert til verden. Jeg er enig i det, men samtidig er det så enkelt å si at utseende ikke betyr noe. Det betyr uansett noe for meg, og hvordan jeg føler meg. Jeg synes ikke det er kult med hengepupper og en vagina som ser annerledes ut etter fødselsskader.

Men det er kanskje det overfladisk av meg å føle? 🤷🏻‍♀️

Ts

 

Anonymkode: b4e2c...0f6

[AnonymBruker]

Men hvor mye henger de, da? Under navelen liksom? Det er typ null sannsynlighet for at hvis du har møtt en fyr, dere går godt overens og liker hverandre, han vet at du har barn, så ser han deg naken og vil ikke ligge pga hengepupper. Mange har til og med hengepupper uten å ha fått barn. Du må jo nesten bare akseptere hvordan kroppen din ser ut og tenke på alt det fantastiske den har gjort og alt det bra som kom av det. 

Anonymkode: 4410f...1da

[Erfarenmann]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk for svar ☺️☺️

Når det gjelder å være overfladisk tror jeg at jeg er litt begge deler? Altså at jeg bryr meg om det ytre, men jeg liker absolutt selv best det som er på dybden, personen og mennesket jeg møter. Kanskje jeg er litt mer overfladisk når det kommer til meg selv, altså mer usikker på meg selv. Det er noe sårbart også over forandringer som skjer med kroppen til kvinner som føder, som man liksom bare skal tåle fordi man har skapt noe vakkert til verden. Jeg er enig i det, men samtidig er det så enkelt å si at utseende ikke betyr noe. Det betyr uansett noe for meg, og hvordan jeg føler meg. Jeg synes ikke det er kult med hengepupper og en vagina som ser annerledes ut etter fødselsskader.

Men det er kanskje det overfladisk av meg å føle? 🤷🏻‍♀️

Ts

 

Anonymkode: b4e2c...0f6

Marilyn Monroe malte på seg en føflekk eller fregne på overleppa. 
Både da og nå blir føflekker sett på som «en feil». 
Men mannfolka ble helt ville. Folk elsket denne «feilen» fordi det gjorde henne menneskelig. Perfekt uperfekt. 
 

Denne greia med å like «feil» gjelder ikke bare føflekker på overleppa. Det gjelder pupper og skamlepper også. Jeg lover. Det finnes massevis av menn som bare elsker ei menneskelig dame, for å si det sånn. 
 

Skjønnhetsidealet er ikke bare et problem det er også feil. 

[AnonymBruker]

Tar denne som anonym for å ikke utlevere for mye.

Min eks ble klippet under fødselen. Etter det ble hun veldig usikker på underlivet sitt og skjulte det under sex. Før vi fikk barn var vi utforskende med leketøy, lett bondage osv. Dette skapte mye tillit.
Etter barnet har jeg ikke sett underlivet hennes. Og jeg vet ikke hvilken side arret er på. Jeg forstår henne og prøver å sette meg inn i hvordan hun tenker. Samtidig vekket det en følelse i meg av at tilliten var brutt. Den tilliten jeg opplevde av sexen og den fysiske nærheten var vekk. Så for mange av oss henger kropp, sex og følelser veldig tett sammen. Et sexliv handler om så mye mer enn bare det fysiske.

Anonymkode: ac408...ad1

[AnonymBruker]

Erfarenmann skrev (10 timer siden):

Menn som har et problem med kroppen din - slik du beskriver den - har du ikke bruk for uansett. 
Med mindre du er overfladisk selv da. 

Det er ikke bare litt trist at normale damer må operere seg for å føle seg fin. Det er sykt. 

Helt enig. Jeg hadde/har også sykt mye komplekser for kroppen min. Bittesmå slappe nesten skrukkete pupper, slapp rumpe. Ellers slank, da. Smilerynker så det holder. Er 42. Har møtt en mann (42) og han bare elsker alt han ser. Jeg har holdt meg foran puppene når han har kledd av meg fordi jeg har vært så redd for at skulle syns det var jævlig. Men, han liker meg, han elsker å kose med meg. Han elsker hele kroppen min og nyter den som bare det. Så.. jeg tror du overtenker dette. Veldig synd viss du går hen og tar operasjon. Helt sikker på at når du møter en rett mann for deg, så kommer han til å like deg og hele kroppen din slik den er.

Anonymkode: 45507...6bc

[AnonymBruker]

Hard styrke 3-4 ganger i uka. Fokus på glutes spesielt. Puppene må opereres om du synes de ikke holder mål. Hvor gammel er du? Jo eldre du er er det begrenset hvor mye det har å si uansett.

Anonymkode: bcd33...5bb

[Veivalg]

Det beste er å akseptere de endringene som har skjedd. Menn blir også eldre og endres vi og. Det er mange rare mennesker der ute, også her på KG, men jeg kan nesten garantere at det finnes menn som syns du kroppen din er flott slik du er nå.

Hvis du skal gjøre noe som innebærer risiko, så sørg i alle fall at du gjør det for deg selv og ikke for andre menn(esker).

Når det er sagt, så fikk min eks. også komplekser for sin kropp, til tross for at jeg sa (som sant var) at kroppen hennes var helt nydelig de gangene hun trakk det fram.

[AnonymBruker]

Jeg vil si meg helt enig med han over her. Det var jeg som skrev i starten som har tatt brystløft. Går du til et slik steg å opererer deg ( for meg var det kun kosmetisk, ikke medisinsk slik noen brystløft/reduksjon kan være) skal du være helt sikker og gjøre det kun for deg selv! Det er alltid en risiko når man blir skåret i, alltid! Det tok lang tid før jeg var helt i vater igjen, kroppen trengte lang tid på å heles. Når det er sagt, ble puppene veldig fine, så jeg er glad for mitt valg. Ellers kan jeg foreslå å trene styrke og pilates, det har fått kroppen min i toppform, og jeg ser bedre ut nå som 44 åring enn jeg gjorde som 35 åring. Og sist men ikke minst, vær glad i deg selv og ha det gøy! 

Anonymkode: b0d18...270

[AnonymBruker]

Ts her. 
Takk for gode svar.

Jeg er som sagt 35 til dere som har lurt på min alder. Jeg trener tung styrke ca 2-3 ganger i uken, og har 2-3 løpeøkter i uka, så jeg trener regelmessig og har gjort det i mange år. Slik jeg overlever livet uten psykolog tror jeg 😂

Hvis jeg går til operasjon, så er det for min egen del. Nei, de henger ikke til navelen, men brystvorta peker altså mer ned mot føttene enn de peker oppover. Har i tillegg fått størrelsesforskjell på de, så en er liten og en er større. Har tidligere tatt kontakt med lege for dette, og fikk mammografi pga stor forskjell. Tenker jeg skal bruke det litt som en mulig operasjon. Men jeg skal bruke tid på å tenke grundig på det først altså 😊 

Anonymkode: b4e2c...0f6