Verdt å studere medisin i utlandet?

[AnonymBruker]

Hei! jeg har vurdert å studere medisin, men har ikke snittet til å komme inn i Norge. Jeg kan derfor heller studere i utlandet, men føler det e vanskelig pga har hørt at professorene forventer mye mer der og er mer strenge (gammeldagse eksamener) slik at studien blir vanskeligere enn den egentlig skulle være. Også er jeg litt stresset for å ikke få plass på turnus dersom jeg studerer i utlandet blant annet fordi det er mange som studerer medisin og det blir derfor konkurranse og at ikke får muligheten til å jobbe på sykehuset på siden som ser bedre ut når man søker på LIS. Hva mener dere? Bør jeg bare finne ut av noe annet å studere i Norge? det er ikke sånn at jeg "brenner" for faget, men har en viss interesse og foreldrene mine vil at jeg skal studere medisin.

Anonymkode: 61d2b...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hei! jeg har vurdert å studere medisin, men har ikke snittet til å komme inn i Norge. Jeg kan derfor heller studere i utlandet, men føler det e vanskelig pga har hørt at professorene forventer mye mer der og er mer strenge (gammeldagse eksamener) slik at studien blir vanskeligere enn den egentlig skulle være. Også er jeg litt stresset for å ikke få plass på turnus dersom jeg studerer i utlandet blant annet fordi det er mange som studerer medisin og det blir derfor konkurranse og at ikke får muligheten til å jobbe på sykehuset på siden som ser bedre ut når man søker på LIS. Hva mener dere? Bør jeg bare finne ut av noe annet å studere i Norge? det er ikke sånn at jeg "brenner" for faget, men har en viss interesse og foreldrene mine vil at jeg skal studere medisin.

Anonymkode: 61d2b...64e

Velg det du selv ønsker. Så lenge du tar en utdannelse med gode jobb/inntektsmuligheter blir nok foreldrene dine glade uansett. Jeg tror kanskje ikke medisin i utlandet er vanskeligere enn i Norge, men de som drar ut er jo litt mindre skoleflinke enn de som kommer inn i Norge, samt at det er noe kulturforskjeller. Dessuten fins det bransjer med mer behagelige arbeidsforhold, feks uten turnus. Hva med juss el realfag?

Anonymkode: 7c16b...29c

[Daisy-love]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei! jeg har vurdert å studere medisin, men har ikke snittet til å komme inn i Norge. Jeg kan derfor heller studere i utlandet, men føler det e vanskelig pga har hørt at professorene forventer mye mer der og er mer strenge (gammeldagse eksamener) slik at studien blir vanskeligere enn den egentlig skulle være. Også er jeg litt stresset for å ikke få plass på turnus dersom jeg studerer i utlandet blant annet fordi det er mange som studerer medisin og det blir derfor konkurranse og at ikke får muligheten til å jobbe på sykehuset på siden som ser bedre ut når man søker på LIS. Hva mener dere? Bør jeg bare finne ut av noe annet å studere i Norge? det er ikke sånn at jeg "brenner" for faget, men har en viss interesse og foreldrene mine vil at jeg skal studere medisin.

Anonymkode: 61d2b...64e

Det er et hardt studie, som går over mange år, og det tar normalt mange år før en kan få et mer «levelig» liv, så er du ikke veldig motivert, så hadde jeg personlig funnet noe annet. Mange av retningene en spesialiserer seg innen blir aldri «levelig» heller, og lønnen ofte ikke samsvarer med arbeidsmengden og økende krav. 

[AnonymBruker]

Jeg går siste året på VGS nå og har utelukket medisin i utlandet, mye på grunn av de tingene du nevner. Mest fordi du ender opp med rundt 1 mill i studiegjeld, noe som tilsvarer ca 10k I mnden bare i gjeld! Egen bolig (/boliglån) kan du se laaangt etter. 

Og som du har pekt ut er det ingen garantier for at du får praksis her i Norge. En venn av en venn studerer i Pecs og har praksisår her i Norge nå, og så vidt jeg vet fikk hun første stilling gjennom en tante som jobbet på et sykehus. Så her er det allerede 'nepotism' ute og går, i tillegg til alle de andre kandidatene som kan vise til strålende eksamensresultater og brennende lidenskap for faget. Du havner altså automatisk langt bak på lista, for det å være best i Ungarn er ikke nok når du konkurrerer mot de beste i Norge. Det er i alle fall min forståelse av saken. 

Så er det jo dette med eksamener og sånn. Det kan jeg ikke så mye om, men alt jeg har hørt har vært dårlig. Sånn, alt. Obligatorisk oppmøte, skole helt til sent på kveld, GYM (?!), og selvsagt eksamenstiden hvor du må melde deg opp til eksamen så fort som mulig, ellers får du ikke plass. Altså, i følge hun som studerer der var de vel rundt 100 som reiste ned? Kan ikke helt huske. Nå er de vel 8? 20? Et veldig lavt tall i hvert fall. Huska jeg fikk helt sjokk. Det er nok ikke for de svake å reise til et fremmed land med et annet språk og studere på en mye mer intens og krevende måte enn man gjør i Norge - og samtidig få over en million kroner i gjeld (minimum)...  og likevel ende opp med å slite fordi man ikke får lis1-stilling her i Norge. Altså man ender opp i limbo som legevikar og må starte fra bånn med å bevise seg. 

Jeg har bestemt meg for å prøve å søke i Oslo, snittet har sunket jevnt og trutt de siste årene og hvis jeg kommer inn er det med små marginer. Men jeg har troa og jobber hardt. Hvilket snitt har du? Husk at i 2027 avskaffes de fleste av tilleggspoengene. Ordinær kvote kommer dermed til å synke betraktelig, og førstegangs- vil øke en del. Du kan bruke det til din fordel hvis du søker det året med riktige valgfag og søker i ordinær kvote.

Anonymkode: ea1bf...082

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hei! jeg har vurdert å studere medisin, men har ikke snittet til å komme inn i Norge. Jeg kan derfor heller studere i utlandet, men føler det e vanskelig pga har hørt at professorene forventer mye mer der og er mer strenge (gammeldagse eksamener) slik at studien blir vanskeligere enn den egentlig skulle være. Også er jeg litt stresset for å ikke få plass på turnus dersom jeg studerer i utlandet blant annet fordi det er mange som studerer medisin og det blir derfor konkurranse og at ikke får muligheten til å jobbe på sykehuset på siden som ser bedre ut når man søker på LIS. Hva mener dere? Bør jeg bare finne ut av noe annet å studere i Norge? det er ikke sånn at jeg "brenner" for faget, men har en viss interesse og foreldrene mine vil at jeg skal studere medisin.

Anonymkode: 61d2b...64e

Du lever kun en gang. Go for it. Bedre å prøve og feile enn å aldri prøve og lure på om. 

Anonymkode: cf267...85e

[fru Alving]

Hvis du virkelig ønsker så klarer du å gjennomføre studiet også i utlandet. Og jobb får du nok. 

Men du må ville bli lege, og det er et krevende yrke. Om du er kvinne så husk at før i tiden hadde legene en hjemmeabeidene kone som dro lasset. Det er litt sånn fortsatt at leger jobber lange vakter og forventes å stå på mye særlig når de er unge.Litt sånn machokultur selv om det er i endring.

Du må ikke gjøre dette for å glede foreldrene dine i hvert fall.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg går siste året på VGS nå og har utelukket medisin i utlandet, mye på grunn av de tingene du nevner. Mest fordi du ender opp med rundt 1 mill i studiegjeld, noe som tilsvarer ca 10k I mnden bare i gjeld! Egen bolig (/boliglån) kan du se laaangt etter. 

Og som du har pekt ut er det ingen garantier for at du får praksis her i Norge. En venn av en venn studerer i Pecs og har praksisår her i Norge nå, og så vidt jeg vet fikk hun første stilling gjennom en tante som jobbet på et sykehus. Så her er det allerede 'nepotism' ute og går, i tillegg til alle de andre kandidatene som kan vise til strålende eksamensresultater og brennende lidenskap for faget. Du havner altså automatisk langt bak på lista, for det å være best i Ungarn er ikke nok når du konkurrerer mot de beste i Norge. Det er i alle fall min forståelse av saken. 

Så er det jo dette med eksamener og sånn. Det kan jeg ikke så mye om, men alt jeg har hørt har vært dårlig. Sånn, alt. Obligatorisk oppmøte, skole helt til sent på kveld, GYM (?!), og selvsagt eksamenstiden hvor du må melde deg opp til eksamen så fort som mulig, ellers får du ikke plass. Altså, i følge hun som studerer der var de vel rundt 100 som reiste ned? Kan ikke helt huske. Nå er de vel 8? 20? Et veldig lavt tall i hvert fall. Huska jeg fikk helt sjokk. Det er nok ikke for de svake å reise til et fremmed land med et annet språk og studere på en mye mer intens og krevende måte enn man gjør i Norge - og samtidig få over en million kroner i gjeld (minimum)...  og likevel ende opp med å slite fordi man ikke får lis1-stilling her i Norge. Altså man ender opp i limbo som legevikar og må starte fra bånn med å bevise seg. 

Jeg har bestemt meg for å prøve å søke i Oslo, snittet har sunket jevnt og trutt de siste årene og hvis jeg kommer inn er det med små marginer. Men jeg har troa og jobber hardt. Hvilket snitt har du? Husk at i 2027 avskaffes de fleste av tilleggspoengene. Ordinær kvote kommer dermed til å synke betraktelig, og førstegangs- vil øke en del. Du kan bruke det til din fordel hvis du søker det året med riktige valgfag og søker i ordinær kvote.

Anonymkode: ea1bf...082

Det er ikke sikkert du får lis 1 plass med norsk utdanning heller. Jeg kjenner to som har ventet og søkt i 5 og 2 år! Det er helt vanlig. 

Anonymkode: 444b1...14c

[AnonymBruker]

Jeg jobber med flere leger som har studert både i Tsjekkia, Slovakia og Danmark. Ingen av dem hadde noen problemer med å få stilling som LIS1. 

Kan Danmark være et alternativ for deg? 

Anonymkode: b097b...2eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hei! jeg har vurdert å studere medisin, men har ikke snittet til å komme inn i Norge. Jeg kan derfor heller studere i utlandet, men føler det e vanskelig pga har hørt at professorene forventer mye mer der og er mer strenge (gammeldagse eksamener) slik at studien blir vanskeligere enn den egentlig skulle være. Også er jeg litt stresset for å ikke få plass på turnus dersom jeg studerer i utlandet blant annet fordi det er mange som studerer medisin og det blir derfor konkurranse og at ikke får muligheten til å jobbe på sykehuset på siden som ser bedre ut når man søker på LIS. Hva mener dere? Bør jeg bare finne ut av noe annet å studere i Norge? det er ikke sånn at jeg "brenner" for faget, men har en viss interesse og foreldrene mine vil at jeg skal studere medisin.

Anonymkode: 61d2b...64e

Velg det du interesserer deg fora, ikke det som er prestisje for foreldrene dine!

Anonymkode: 02077...977

[AnonymBruker]

 Ville aldri valgt medisin om du ikke brenner for det, det tror jeg bil bli veldig slitsomt. Og er du motivert for å jobbe forferdelig mye når du kommer deg ut i jobb? Lønna er god, men delt på antall timer jobb er det ikke så bra timeslønn.

Hva med siving? Mye å velge i der.

Anonymkode: fbf97...996

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg går siste året på VGS nå og har utelukket medisin i utlandet, mye på grunn av de tingene du nevner. Mest fordi du ender opp med rundt 1 mill i studiegjeld, noe som tilsvarer ca 10k I mnden bare i gjeld! Egen bolig (/boliglån) kan du se laaangt etter. 

Og som du har pekt ut er det ingen garantier for at du får praksis her i Norge. En venn av en venn studerer i Pecs og har praksisår her i Norge nå, og så vidt jeg vet fikk hun første stilling gjennom en tante som jobbet på et sykehus. Så her er det allerede 'nepotism' ute og går, i tillegg til alle de andre kandidatene som kan vise til strålende eksamensresultater og brennende lidenskap for faget. Du havner altså automatisk langt bak på lista, for det å være best i Ungarn er ikke nok når du konkurrerer mot de beste i Norge. Det er i alle fall min forståelse av saken. 

Så er det jo dette med eksamener og sånn. Det kan jeg ikke så mye om, men alt jeg har hørt har vært dårlig. Sånn, alt. Obligatorisk oppmøte, skole helt til sent på kveld, GYM (?!), og selvsagt eksamenstiden hvor du må melde deg opp til eksamen så fort som mulig, ellers får du ikke plass. Altså, i følge hun som studerer der var de vel rundt 100 som reiste ned? Kan ikke helt huske. Nå er de vel 8? 20? Et veldig lavt tall i hvert fall. Huska jeg fikk helt sjokk. Det er nok ikke for de svake å reise til et fremmed land med et annet språk og studere på en mye mer intens og krevende måte enn man gjør i Norge - og samtidig få over en million kroner i gjeld (minimum)...  og likevel ende opp med å slite fordi man ikke får lis1-stilling her i Norge. Altså man ender opp i limbo som legevikar og må starte fra bånn med å bevise seg. 

Jeg har bestemt meg for å prøve å søke i Oslo, snittet har sunket jevnt og trutt de siste årene og hvis jeg kommer inn er det med små marginer. Men jeg har troa og jobber hardt. Hvilket snitt har du? Husk at i 2027 avskaffes de fleste av tilleggspoengene. Ordinær kvote kommer dermed til å synke betraktelig, og førstegangs- vil øke en del. Du kan bruke det til din fordel hvis du søker det året med riktige valgfag og søker i ordinær kvote.

Anonymkode: ea1bf...082

Har 5,5 i snitt, så ikke i nærheten av å komme inn

Anonymkode: 61d2b...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Har 5,5 i snitt, så ikke i nærheten av å komme inn

Anonymkode: 61d2b...64e

Det er selvsagt en mulighet å ta opp fag, men det vil ta tid. Og det kommer dessuten endringer i opptakssystemet, men jeg vet ikke helt når. 
Jeg tenker det viktigste her er om du vil det nok. En viss interesse er ikke et godt utgangspunkt. Er det foreldrene dine som vil det mest? Husk at livet som lege kan være et rotterace, og det blir ikke bedre… Mannen min er lege, og han anbefaler det IKKE til våre barn…

Det er flere ting som gjør studiet faglig tøft i utlandet, selvsagt avhengig av studiested. Større krav til detaljkunnskap og et strengt hierarkisk system, for eksempel. Flere steder tar de også opp mange flere på førsteåret enn de har plass til lengre opp (for å tjene penger), og så filtrerer de ut folk underveis. Ikke er ukjent konsept i vestlige Europa eller USA heller, for den del (weed-out classes), det er bare noe vi ikke har i Norge. Det er fordeler og ulemper med begge deler, fordelen er jo at flere får sjansen til å prøve seg og vise hva de klarer. Ulempen er selvsagt at det er tungt, og mange slutter. 
Du vil ende opp med et høyt studielån, men akkurat når det gjelder medisin vil det nok betale seg økonomisk, så det ville jeg ikke vært så bekymret for. Det viktigste er om du virkelig er motivert, og om du har tenkt over livet som lege. Studietiden er kort, arbeidslivet er langt! 

Anonymkode: eab13...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er selvsagt en mulighet å ta opp fag, men det vil ta tid. Og det kommer dessuten endringer i opptakssystemet, men jeg vet ikke helt når. 
Jeg tenker det viktigste her er om du vil det nok. En viss interesse er ikke et godt utgangspunkt. Er det foreldrene dine som vil det mest? Husk at livet som lege kan være et rotterace, og det blir ikke bedre… Mannen min er lege, og han anbefaler det IKKE til våre barn…

Det er flere ting som gjør studiet faglig tøft i utlandet, selvsagt avhengig av studiested. Større krav til detaljkunnskap og et strengt hierarkisk system, for eksempel. Flere steder tar de også opp mange flere på førsteåret enn de har plass til lengre opp (for å tjene penger), og så filtrerer de ut folk underveis. Ikke er ukjent konsept i vestlige Europa eller USA heller, for den del (weed-out classes), det er bare noe vi ikke har i Norge. Det er fordeler og ulemper med begge deler, fordelen er jo at flere får sjansen til å prøve seg og vise hva de klarer. Ulempen er selvsagt at det er tungt, og mange slutter. 
Du vil ende opp med et høyt studielån, men akkurat når det gjelder medisin vil det nok betale seg økonomisk, så det ville jeg ikke vært så bekymret for. Det viktigste er om du virkelig er motivert, og om du har tenkt over livet som lege. Studietiden er kort, arbeidslivet er langt! 

Anonymkode: eab13...023

Er det ikke slik at man ofte må lære seg språket i det aktuelle landet også? 

Anonymkode: cf4f6...c9f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du lever kun en gang. Go for it. Bedre å prøve og feile enn å aldri prøve og lure på om. 

Anonymkode: cf267...85e

Og du ødelegger hele fundamentet for det livet om du pådrar deg 1million i studiegjeld, kaster bort 6 år, sliter med å få deg jobb, gir opp når du skjønner du ikke trives med yrket, eller er miserabel gjennom resten av arbeidslivet, samtidig som du betaler 10 000+ i måneden på et lån i 20 år. 

Er man litt fornuftig i dette livet, så blir det ene livet man har mye bedre. 

Anonymkode: bada3...f70

[AnonymBruker]

Tenker det er fult mulig å studere medisin i utlandet, trives og få LIS1 stilling. Vi har flere LIS 1 leger på min avdeling med utdanning fra danmark, polen og tsjekkia. Men hva med og bruke 1 år eller 2 på og ta opp fag i Norge mens du jobber endel ved siden av? Da sparer du både opp litt egenkapital som du kan invistere under studiene + du slipper starte rett ut av VGS noe jeg tenker bare er en fordel. 

Anonymkode: ac80e...2df