Lei av å gjøre alt

[AnonymBruker]

Vi er et par med to barn. Det minste er 2 måneder og jeg er hjemme i permisjon. Ungen fullammes, så jeg er ganske låst. Far er på kurs to dager i uken og da er jeg alene med begge ungene og må ta middag og legging etc alene. Jeg er utrolig sliten, men skjønner at jeg må ta dette. I tillegg har han en krevde jobb, så det er en del kvelds- og helgejobbing. Det som irriterer meg er når mannen på toppen av dette ønsker å dra på byen, dra bort på konferanser og helgeturer. Noe av det rett og slett fordi jeg syns det er urettferdig at han skal kunne kjøre på som før, mens jeg konstant er hjemme med ungene.  Skal jeg ut må jo minste ammes og stelles først og det er så krevende at jeg ikke syns det er verd alt kavet for å komme seg ut. I tillegg er mannen kjapp til å sikre seg en ekstra tur ut som «betaling» for min «fritid». Jeg opplever hans stadige spørsmål om ting han vil gå på som manipulerende da han alltid spør på «rett tidspunkt» og det alltid er en «veldig god grunn» eller at det er noe han har såååå lyst til. Problemet er at det er noe hele tida. Og enten må jeg si ja og sitte hjemme alene igjen, eller så er jeg bitchen som sier nei. Han har jo såååå behov for å komme seg ut. Det ligger visst i blodet på ham… jeg har forsøkt å snakke med ham, men han vil ikke forstå. Eller så er han enig, men så plutselig dukker det opp noe igjen som han har såååå lyst til. Og det er kjipt å bære den som sier nei. Sist sa jeg «du får Bestemme selv» men da booket han bare tur. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Vurderer å gå, men ønsker ikke det av hensyn til ungene. Dessuten elsker jeg ham jo. Men jeg trenger hjelp til å få han til å forstå alvoret. 

Anonymkode: acc2f...118

[AnonymBruker]

Parterapi eller gå 

Anonymkode: 6a39a...6c7

[AnonymBruker]

Trodde du at det skulle bli enkelt åfå to barn? Du visste vel ossen ståa er med samboer før nr to kom.

Kanskje dere må senke kravene litt sånn at han ikke må jobbe utenom normal arbeidstid. 

Anonymkode: c484b...88e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Vi er et par med to barn. Det minste er 2 måneder og jeg er hjemme i permisjon. Ungen fullammes, så jeg er ganske låst. Far er på kurs to dager i uken og da er jeg alene med begge ungene og må ta middag og legging etc alene. Jeg er utrolig sliten, men skjønner at jeg må ta dette. I tillegg har han en krevde jobb, så det er en del kvelds- og helgejobbing. Det som irriterer meg er når mannen på toppen av dette ønsker å dra på byen, dra bort på konferanser og helgeturer. Noe av det rett og slett fordi jeg syns det er urettferdig at han skal kunne kjøre på som før, mens jeg konstant er hjemme med ungene.  Skal jeg ut må jo minste ammes og stelles først og det er så krevende at jeg ikke syns det er verd alt kavet for å komme seg ut. I tillegg er mannen kjapp til å sikre seg en ekstra tur ut som «betaling» for min «fritid». Jeg opplever hans stadige spørsmål om ting han vil gå på som manipulerende da han alltid spør på «rett tidspunkt» og det alltid er en «veldig god grunn» eller at det er noe han har såååå lyst til. Problemet er at det er noe hele tida. Og enten må jeg si ja og sitte hjemme alene igjen, eller så er jeg bitchen som sier nei. Han har jo såååå behov for å komme seg ut. Det ligger visst i blodet på ham… jeg har forsøkt å snakke med ham, men han vil ikke forstå. Eller så er han enig, men så plutselig dukker det opp noe igjen som han har såååå lyst til. Og det er kjipt å bære den som sier nei. Sist sa jeg «du får Bestemme selv» men da booket han bare tur. Aner ikke hva jeg skal gjøre. Vurderer å gå, men ønsker ikke det av hensyn til ungene. Dessuten elsker jeg ham jo. Men jeg trenger hjelp til å få han til å forstå alvoret. 

Anonymkode: acc2f...118

Alt dette har vel ikke kommet kastet på deg i det dere fikk barn? 
Når du velger å få barn med en mann med en krevende jobb, så må du og være forberedt på at mye faller på deg. 
Når du så velger å få et barn til med samme mannen så bør du jo ha lært og erfart hvordan han prioriterer?

Forstår at du kan trenge en utblåsning, men hvem kan hjelpe deg her, når mannen ikke får høre hva du oppriktig mener om hans store fravær hjemmefra?Det er nemlig bare ting som kan hjelpe deg, kommunikasjon med mannen. 

Anonymkode: de252...238

[AnonymBruker]

Du er nødt til å si hva du tenker og føler, og si set på en ordentlig måte. Og ikke tenke så mye på om du blir en bitch som alltid sier nei.

Du må si at synes du virkelig det er tiden for å dra på helgetur, når din kjære holder på å gå fra vettet av ansvar og arbeid døgnet rundt med spedbarnet ditt? Og at moren til dine barn passer allerede barna 22 timer i døgnet, og behøver desperat avlastning. Sove, lang dusj, spise et måltid i fred. Så du kan nok ikke stikke av, familien din behøver deg. Har du prøvd å dra fra hjemmet et par timer her og der, og la han være hjemme med begge?

Anonymkode: 07c64...727

[AnonymBruker]

Du må ha satt deg selv i denne situasjonen med barn nr 2? Med mindre han ble sånn med barn sånn plutselig😳 

 

Ikke vær en martyr. Krev, krev og atter krev det samme. Dropp amming og gå over til flaske. Hvis han vil dra på noe, sier du at da drar du på noe du vil. Helst før han skal dra, slik at han ikke får sabotert ditt. 

Anonymkode: 73f85...015

[Trolltunge]

Parterapi. Mannen trenger nok å høre fra annen enn deg at nå er han småbarnsfar, og det å være småbarnsforelder er noe som må prioriteres en tid fremover. 

Du er ikke egentlig snill om du ikke setter hardt mot hardt nå, for de fleste menn setter ikke pris på det når deres kvinne går tom og lei og forlater dem.