Hva er en god behandling for traumer?

[AnonymBruker]

Jeg er i 40 årene. Mitt barndomshjem var preget av uro og til tider galskap. Generelt psykisk vold. Skremmende oppførsel og noen ganger fysisk.

Jeg forstod ikke mine problemer før jeg selv var voksen og hadde barn. Pga feil valg av mann og far til mine barn har også voksenlivet vært et eneste strev. (Vi er ikke sammen lenger). 
 

Slet mye med depresjon opp igjennom, så utmattelse. Pluss mye annet som forhold til mat, troa på meg selv osv. har vært en «failure”. Er ufør nå etter mange år i fattigdom pga aap og feilet forsøk på å komme meg i arbeid.

Nå begynner barna å bli store og jeg har fått en ny, mye verre uvane. Alkohol. Jeg er absolutt i faresonen for å bli alkoholiker. Jeg er utmattet men kjeder meg også, ettersom barna ikke lenger er «barn» har jeg lite på agendaen. Alkoholen gjør at jeg får mer falsk energi. Det er en ond sirkel. 
 

Mitt spørsmål er, finnes det en god traumebehandling, som faktisk kan hjelpe? Jeg har vært innom DPS da jeg var yngre og noen få timer hos psykolog som også konstanterte at jeg ikke har noe alvorlig psykisk galt med meg. Dermed har det stoppet der. Å gå til lege med mine alkoholproblemer kommer jeg aldri til å gjøre, da vil de muligens ta førerkortet fra meg (enda jeg aldri kjører beruset), og det vil innskrenke livet mitt enda mer og sannsynligvis vil jeg ikke ha noen grunn til å la være å drikke eller konsumere mindre på noe vis.

Takk for at du leste!

Anonymkode: f8280...560

[AnonymBruker]

Dytter litt. Men jeg forstår at dette muligens er er umulig prosjekt.

Hi

Anonymkode: f8280...560

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk og erfaring er at rusbehandling er mye mye bedre enn psykisk helsehjelp.

Jeg har slitt mye i livet og generelt fått lite hjelp. Så kom alkoholen og jeg drakk altfor mye i 4-5 år. Så gjekk jeg til fastlegen og søkte hjelp for dette og opplevde at hjelpen ble kastet etter meg. Traumebehandling ved traumpegruppe hvor vi gjekk igjennom Modum bad sin bok "tilbake til nåtid", psykolog som varte mer enn dette idiotiske pakke forløpet. Jeg fikk gå til psykolog i 6 år. Ble tatt på alvor. Jeg fikk god hjelp av psykomotorisk fysioterapi, så mange gode mennesker som jeg har fått god hjelp av, har både gått til en psykologspesialist innenfor rus og innenfor traumer. Blitt tipset om gode øvelser, gode bøker, mye god hjelp som jeg aldri hadde fått om jeg ikke hadde søkt hjelp for alkohol.

Det er ditt valg. Ingen kan tvinge deg til å oppsøke hjelp men det er mange med mine erfaringer at innenfor rus er det langt bedre hjelp her enn bare i psykiatrien. Men det vil du ikke og da kan jeg bare anta at førerkortet betyr mer for deg enn din psykiske helse og et godt liv og det er en ærlig sak det men jeg ser på dette som en ynnskyldning og det er en ganske god på når en drikker. Du må nesten veie hva som er viktigst for deg og det er ingen plikt til å få en best mulig helse og liv så dette må du nesten vurdere selv.

Anonymkode: 7d15a...579

[AnonymBruker]

Søk hjelp for rusavhengighet ts, da vil du og kunne jobbe med det som ligger under. 

Det er noe som ligger bak når folk starter med rus og sot henger sammen med alt.

Anonymkode: df888...feb

[AnonymBruker]

Grunnen til at du blir fratatt førerkortet er jo det at man ikke vet når det bikker over fra å være "kontrollert" drikking og aldri kjøre i fylla til mer ukontrollert drikking og (kanskje ubevisst i første omgang) ruskjøring. Men man vet at alkoholmisbruk som regel bare går en vei, det blir mer og mer drikking. Det kan kjennes urettferdig fordi du ikke har kommet dit at du har mistet kontrollen ennå, men det er egentlig ikke det. Når du har mistet kontrollen er det jo for sent.

Jeg vet ikke om noen type psykiatrisk behandling hvor man kan fortsette med rus samtidig som man mottar behandling. Rusavhengigheten må behandles først. Mulig jeg tar feil.

Anonymkode: a9191...ea9

[AnonymBruker]

Tid

Meditasjon

Anonymkode: 29cb0...c46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Grunnen til at du blir fratatt førerkortet er jo det at man ikke vet når det bikker over fra å være "kontrollert" drikking og aldri kjøre i fylla til mer ukontrollert drikking og (kanskje ubevisst i første omgang) ruskjøring. Men man vet at alkoholmisbruk som regel bare går en vei, det blir mer og mer drikking. Det kan kjennes urettferdig fordi du ikke har kommet dit at du har mistet kontrollen ennå, men det er egentlig ikke det. Når du har mistet kontrollen er det jo for sent.

Jeg vet ikke om noen type psykiatrisk behandling hvor man kan fortsette med rus samtidig som man mottar behandling. Rusavhengigheten må behandles først. Mulig jeg tar feil.

Anonymkode: a9191...ea9

Tror ikke du vet helt hva du snakker om når det kommer til rus og kjøring. 
Man lever i et samfunn hvor vi faktisk er nødt til å stole på at folk ikke kjører ruset. Jeg gjør ikke det. Jeg lar bilen stå dagen etter om jeg har hatt en for fuktig kveld. 
Jeg setter førerkort veldig høyt ja, dessverre. Men også heldigvis, som sagt, jeg risikerer ikke å kjøre ruset.

Til de andre - godt mulig dere har rett, at ved rus er det mye mer hjelp å få. Men hvordan skal jeg stole på det, når jeg har slitt med ting hele livet og kjempet for hjelp (særlig de første årene). Jeg har funnet ut til nå at å hjelpe meg selv er best.. Mye jeg er «kvitt» som bitterhet og slikt, men ja, så er jeg veldig glad i dette vinglasset.. 

takk for svar alle sammen!

Hi

Anonymkode: f8280...560

[AnonymBruker]

Hvis det er snakk om relasjonelle traumer, såkalte komplekse traumer, kan samtaleterapi være til god hjelp og få deg videre, se annerledes på ting, se nærmere på hva du selv har tatt med deg fra dine traumer og hva du kan legge fra deg nå. I (god) rusbehandling er man opptatt av hva som har ført deg dit, hvorfor begynte du å regulere følelser med alkohol, og helst lære å velge andre strategier.
 

Er det traumer der du har vært redd for, og i fare for, å dø (den egentlige definisjonen av traumer), som har ført til PTSD, kan traumebehandling som f.eks EMDR hjelpe.

Jeg tror noe av det beste du kan gjøre for deg selv er å skape et godt liv, der du har det så bra du kan, og du unner deg å drive med ting som gir deg glede. Alkoholen vil bryte deg ned, fysisk og psykisk, og slite ut kroppen din mer. Så gjør ditt beste for å komme ut av spiralen, eller søk hjelp.

Anonymkode: 18a96...652

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Tror ikke du vet helt hva du snakker om når det kommer til rus og kjøring. 
Man lever i et samfunn hvor vi faktisk er nødt til å stole på at folk ikke kjører ruset. Jeg gjør ikke det. Jeg lar bilen stå dagen etter om jeg har hatt en for fuktig kveld. 
Jeg setter førerkort veldig høyt ja, dessverre. Men også heldigvis, som sagt, jeg risikerer ikke å kjøre ruset.

Anonymkode: f8280...560

Vi stoler jo ikke helt på det, politiet tar stikkprøver hele tiden. Når den som gjør rusvurderingen ruser seg så sier det seg selv at det ikke er helt pålitelig. Kanskje du kan vurdere det greit per dags dato, men om to måneder eller et halvt år er alkoholinntaket sannsynligvis mye høyere, og kontrollen du har er ikke den samme som nå. 

Anonymkode: a9191...ea9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Hvis det er snakk om relasjonelle traumer, såkalte komplekse traumer, kan samtaleterapi være til god hjelp og få deg videre, se annerledes på ting, se nærmere på hva du selv har tatt med deg fra dine traumer og hva du kan legge fra deg nå. I (god) rusbehandling er man opptatt av hva som har ført deg dit, hvorfor begynte du å regulere følelser med alkohol, og helst lære å velge andre strategier.
 

Er det traumer der du har vært redd for, og i fare for, å dø (den egentlige definisjonen av traumer), som har ført til PTSD, kan traumebehandling som f.eks EMDR hjelpe.

Jeg tror noe av det beste du kan gjøre for deg selv er å skape et godt liv, der du har det så bra du kan, og du unner deg å drive med ting som gir deg glede. Alkoholen vil bryte deg ned, fysisk og psykisk, og slite ut kroppen din mer. Så gjør ditt beste for å komme ut av spiralen, eller søk hjelp.

Anonymkode: 18a96...652

Jeg er faktisk usikker på hvilke av de to traumene jeg evt skal stå på.. kanskje litt midt imellom? Kroppslig har jeg vært veldig redd enkelte ganger i oppveksten. Men var jeg redd for å dø? 
Vi snakker truende oppførsel (stoler ned trappa, risting/ris, knyttet neve mot deg. I ungdommen spark etter deg, holde deg opp mot veggen, og observere dette hos søsken/mot mor).

De gangene min mor forlot han, har jeg tenkt at han er typen som kan finne på å drepe familien sin til fordel av å bli skilt. 
 

Jeg opplever dog ikke å være mye redd nå. Jeg tror ikke jeg føler på så veldig mye egentlig når jeg tenker over det..

Takk for råd, jeg har begynt å trene. Holdt på med dette en liten stund nå. Merker det hjelper litt.

Hi

Anonymkode: f8280...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi stoler jo ikke helt på det, politiet tar stikkprøver hele tiden. Når den som gjør rusvurderingen ruser seg så sier det seg selv at det ikke er helt pålitelig. Kanskje du kan vurdere det greit per dags dato, men om to måneder eller et halvt år er alkoholinntaket sannsynligvis mye høyere, og kontrollen du har er ikke den samme som nå. 

Anonymkode: a9191...ea9

Joda, vi har stikkprøver. Og vanligvis må man jo bli tatt for å miste retten til å kjøre.

Alt det du skriver om to mnd eller hva forteller meg at du ikke nødvendigvis skjønner dette. Ja, jeg er avhengig/over snittet glad i alkohol (som er lovlig). Men jeg er fortsatt ikke helt idiot og vet rett fra galt. 
Hi

Anonymkode: f8280...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Tror ikke du vet helt hva du snakker om når det kommer til rus og kjøring. 
Man lever i et samfunn hvor vi faktisk er nødt til å stole på at folk ikke kjører ruset. Jeg gjør ikke det. Jeg lar bilen stå dagen etter om jeg har hatt en for fuktig kveld. 
Jeg setter førerkort veldig høyt ja, dessverre. Men også heldigvis, som sagt, jeg risikerer ikke å kjøre ruset.

Til de andre - godt mulig dere har rett, at ved rus er det mye mer hjelp å få. Men hvordan skal jeg stole på det, når jeg har slitt med ting hele livet og kjempet for hjelp (særlig de første årene). Jeg har funnet ut til nå at å hjelpe meg selv er best.. Mye jeg er «kvitt» som bitterhet og slikt, men ja, så er jeg veldig glad i dette vinglasset.. 

takk for svar alle sammen!

Hi

Anonymkode: f8280...560

Om du stoler på meg når jeg sier egentlig det samme som din erfaring er, at det er ganske dårlig hjelp i psykisk helsehjelp men god hjelp i rusbehandling får jo være opp til deg. Jeg forteller bare mine erfaringer og så er det opp til deg om du tror på det eller ikke og eventuelt hva du eventuelt vil gjøre med det. 

En kan heller ikke forvente god hjelp eller god utbytte av den hjelpen om du ikke ønsker å jobbe mot bedring og du sier du er glad i det vinglasset: Skjønner det godt jeg, vært der selv. Men hvorfor lage innlegg her om du hjelper deg selv best? Jeg tror det handler litt om selvfornektelse, for jeg tror du egentlig er klar over at livet ditt kan bli en god del bedre om du legger inn en innsats for å få behandling. Men ingenting kommer gratis, jeg har vært der selv. Og det har kostet mye jobbing mot å ha det så utrolig bra som jeg har det i dag, jeg har måttet ofre alkohol, selvmedlidenhet og annet. Og jeg også tenkte lenge at "jaja hvis dette er den hjelpen det er å få så klarer meg og bestevenn alkohol oss godt".  Men det var jo bare en livsløgn.

Jeg skal ikke presse deg. Du må finne ut av dette selv, jeg bare sier at det er god hjelp der ute. Men det er du selv som må kontakte den, det er du selv som må gi opp noe destruktivt for en bedring i eget liv. Om du mener selv du klarer deg godt i eget liv nå så er det helt i orden å mene. 

Anonymkode: 7d15a...579

[AnonymBruker]

Ketaminassistert psykoterapi skal fungere både på komplekse traumer og avhengighetsproblemer. Det koster ganske mye, men har også god suksessrate. Jeg er glad jeg tok sjansen i hvert fall.

Anonymkode: 21ce2...931