Mistenker at min venninne faker diagnoser

[AnonymBruker]

Må bare s at ts er en fantastisk venninne som legger ut om venninnen sine plager for alle og enhver.  

Anonymkode: bf7f7...e11

[AnonymBruker]

Ok, så har hun kan hende en annen sykdom. Kanskje hun lider av noe psykisk. Kanskje hun har en dårlig fastlege? Muligens har dere samme diagnose men ulik alvorlighetsgrad?

Uansett: lag dere en regel om at dere kun selv tenker på egen sykdom absolutt maks 30 min i måneden. Og kun snakker om den til andre mennesker en gang hver 3. måned, og da kun i 3-5 minutter.

Spørsmålet om hva din venninne feiler eller ikke feiler finner jeg ikke spesielt relevant. Snakk om spennende ting sammen, ikke bare om dere selv. Å navlebeskue blir ikke mer spennende av at man deler aktiviteten med venner, blir det? Snakk om hobbyer, interesser, politisk, kultur - hva som helst.

Å snakke om egen sykdom mer enn dette gjør deg bare sykere. La det være. Nekt henne å snakke om det. 

Anonymkode: 632d4...dd7

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 17.11.2024 den 21.12):

Har en venninne som er et oppkomme av diagnoser. I følge seg selv så feiler hun så mye at det er et under at hun i det hele tatt greier å jobbe. Og for oss uinnvidde er det jo trist å høre om alle plagene og symptomene. Ligge å vri seg i smerte natt etter natt er ikke for amatører.

Så får jeg en beslektet diagnose  og følges tett og nært opp av et universitetssykehus. Altså ikke lokalt sykehus, men tvert til et spisskompetanse- sykehus. Og for at mitt hode skal kunne henge med på ferden, er jeg nødt til å ta til meg kunnskap og sette meg inn i og eie eget sykdomsbilde. 

Og her dukker blodprøve referanser, verdier høye eller lave, prognostisk vurdering, medisinering osv. opp.

Men når jeg ville ha noen synspunkter og vurderinger  knyttet til samme type sykdom fra min venninne, viser det seg at hun knapt forstår hva jeg snakker om. Hun bruker, i følge seg selv, kun paracet og ibux , påstår at hun bare ble kostet på dør etter at diagnosen ble stilt, ingen oppfølging av noe slag fra helse.  Samme hvilken innfallsvinkel jeg prøver gir det ikke gjenklang. Hun beskriver sine symptomer og sin behandling jf. hva som kan leses i typ ukeblad-oppslag. 

Jeg mistenker at hun faktisk ikke feiler det hun sier, verken denne sykdommen og kanskje heller ikke en hel rekke av de andre sykdommene hun påstår å være rammet av.

Men hvordan ta opp dette med henne? Snakker jeg med henne om plager du faktisk må være syk for å kjenne, kobler hun seg på og kjenner på akkurat det samme i perioder. Men jeg tror henne ikke nå lenger! Men det er ganske vanskelig å forholde seg til noen jeg faktisk oppfatter lyver og det gjør meg sint og skuffet. 

Noen som har noen gode råd å komme med?

 

Anonymkode: 2d012...a1b

Münchausen?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok, med slik tankegang er det jo fritt fram for dem som ikke har rent mel i posen.

Anonymkode: adb91...767

Så du mener at det er samfunnet sin oppgave å kritisere, mistenkte og til tider kommer med ganske stygge uttalelser om de som er uføretrygdede fordi noen kanskje ikke har rent mel i posen?

Anonymkode: 578e1...5a5

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke noe om at man setter opp sykdommer mot hverandre. Alle takler det forskjellig. Jeg personlig hører alltid på mine venner over ting de synes er vanskelig med helse osv. Jeg har selv pacemaker, og byttet den nylig. Og jeg har ikke fortalt det til noen (selv om jeg vet at jeg kan, og vet at de aldri ville behandlet med annerledes). Det er mer det at jeg selv føler at hele helsegreien blir så rettet mot meg hvis jeg gjør det. Prøver å være der❤️ Håper du har det bra og håper at venninnen din har det samme. Om det plager deg, så kan du heller si at du ønsker forståelse og at hun lytter heller enn å poengtere hvor lett hun lever med diagnosen.
 

Lykke til ❤️

Anonymkode: 7738b...aee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.11.2024 den 21.12):

Har en venninne som er et oppkomme av diagnoser. I følge seg selv så feiler hun så mye at det er et under at hun i det hele tatt greier å jobbe. Og for oss uinnvidde er det jo trist å høre om alle plagene og symptomene. Ligge å vri seg i smerte natt etter natt er ikke for amatører.

Så får jeg en beslektet diagnose  og følges tett og nært opp av et universitetssykehus. Altså ikke lokalt sykehus, men tvert til et spisskompetanse- sykehus. Og for at mitt hode skal kunne henge med på ferden, er jeg nødt til å ta til meg kunnskap og sette meg inn i og eie eget sykdomsbilde. 

Og her dukker blodprøve referanser, verdier høye eller lave, prognostisk vurdering, medisinering osv. opp.

Men når jeg ville ha noen synspunkter og vurderinger  knyttet til samme type sykdom fra min venninne, viser det seg at hun knapt forstår hva jeg snakker om. Hun bruker, i følge seg selv, kun paracet og ibux , påstår at hun bare ble kostet på dør etter at diagnosen ble stilt, ingen oppfølging av noe slag fra helse.  Samme hvilken innfallsvinkel jeg prøver gir det ikke gjenklang. Hun beskriver sine symptomer og sin behandling jf. hva som kan leses i typ ukeblad-oppslag. 

Jeg mistenker at hun faktisk ikke feiler det hun sier, verken denne sykdommen og kanskje heller ikke en hel rekke av de andre sykdommene hun påstår å være rammet av.

Men hvordan ta opp dette med henne? Snakker jeg med henne om plager du faktisk må være syk for å kjenne, kobler hun seg på og kjenner på akkurat det samme i perioder. Men jeg tror henne ikke nå lenger! Men det er ganske vanskelig å forholde seg til noen jeg faktisk oppfatter lyver og det gjør meg sint og skuffet. 

Noen som har noen gode råd å komme med?

 

Anonymkode: 2d012...a1b

Dette er ikke noe som du trenger å ta opp med din venninne. Du kan selvfølgelig vurdere om dette er et vennskap du ønsker å fortsette med, men du bør kanskje ta en titt i speilet. Hun har et komplisert sykdomsbilde, hvor du garantert ikke vet alle detaljer. Du har bare fått en beslektet diagnose skriver du. For at ditt hode skal henge med må du lese… Å lese mye om sykdom, kan faktisk gjøre at en føler seg sykere enn man egentlig er. Mulig å plukke ut flere symptomer og tenke at, ja, sånn føler man seg kanskje innimellom. 

Én diagnose kan ha flere utfall. To personer med samme diagnose trenger ikke ha de samme symptomene, det samme sykdomsbildet eller den samme behandlingen. Du sitter ikke med fasiten for diagnosen dere har, og hun har flere diagnoser som spiller inn. Det finnes dessuten haugevis av fastleger her i landet som ikke henviser eller gir særlig behandling annet enn resept på Paracetamol. 

Anonymkode: f44e5...e4b

[AnonymBruker]

Hadde ei akkurat likedan venninne. Snakket hele tiden om den ene og den andre diagnosen hun hadde fått. Hun var såååå syk! Med en gang noen fortalte at de hadde fått en diagnose eller kjente noen som hadde fått det, så har hun hatt den i årevis allerde. Hun er tilfeldigvis den som er verst rammet av disse diagnosene i hele Norge.

Prøvde jo selvsagt styre unna slik sykdomsprat men hun ga seg aldri. Om jeg nevnte jeg hadde hodepine i forbifarten så hadde jo hun selvsagt hatt migrene i 3 dager allerde. Var jeg forkjølet med feber og snufsing så hadde jo hun selvsagt ligget med influensa i 2 uker. Jeg vet jo med sikkerhet det ikke var tilfelle siden jeg og andre bekjente hadde vært med henne flere forskjellige dager. 

Alt har jo vært rein løgn, eller total overdrivelse som for eksempel kreft i livmora som egentlig var en ufarlig cyste på eggstokken (ikke noe hun har påstått, bare et eksempel på hvordan hun overdrev alt. Er jo ganske sikker på at det handlet om ønske om oppmerksomhet og sympati. 

Anonymkode: 13258...c9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Må bare s at ts er en fantastisk venninne som legger ut om venninnen sine plager for alle og enhver.  

Anonymkode: bf7f7...e11

Føler du deg moralsk overlegen når du lirer av deg sånt sprøyt? Jeg kan ikke se noen annen god grunn til å poste noe så dumt.

Anonymkode: 8b5d2...b4d

[AnonymBruker]

Vi mennesker er ulike. 

Noen orker ikke sjekke blodprøvene sine, driter i verdier, og hører hun på det legen sier. 

Det finnes f.eks revmatiske sykdommer hvor man kan bruke paracet og ibux, eller man kan gå på avansert biologisk medisin. Alt etter hvordan symptomtrykk er og hvordan du er rammet følges du opp av fastlegen eller av spesialist. 

Det er ikke one size fits all selv om sykdomsnavn er likt. 

Anonymkode: 47412...a01

[AnonymBruker]

Min datter har barneleddgikt og CRMO bekreftet fra sykehuset her. Men i Oslo har hun kun barneleddgikt.

Likevel, kun medisinert med Ibux/naproxen holder hun sykdommen i sjakk.

Kun besøk ved sykehus 1 gang i året og øyelege hver 6. mnd.

Det finnes mange sykdomsforløp ved enhver diagnose!

Anonymkode: 4a5a3...f95

[AnonymBruker]

Min sykdom følges opp etter hva jeg selv ønsker.

Jeg kan velge biologisk medisin, og ha hyppige besøk på universitetssykehuset i den forbindelse. 

Eller jeg kan velge paracet/ibux, og følges opp av fastlegen. 

 

Diagnosen min er den samme uansett hvilket alternativ jeg velger. Plagene mine går i bølger, men jeg har hittil ikke ønsket biologisk medisin. Da er det heller ingen hensikt at jeg møter på sykehuset i tide og utide, sykdommen er slik den er, og oppfølgingen greier fastlegen fint. Jeg har også takket nei til rehabiliteringsopphold foreløpig, jeg orker ikke fokuset på sykdom. Jeg vet ikke hva blodprøveverdiene mine er på, jeg får høre om det hvis det er noe som avviker. Jeg googler ikke, orker ikke være med i grupper og pasientforeninger og alt det. Hvis venninna mi hadde fått samme diagnose, tatt i mot biologisk medisin og all oppfølging man kan få hvis man ønsker  og mistrodd meg slik du gjør TS på bakgrunn av ulikhetene på oss, hadde jeg blitt så skuffet at jeg hadde avsluttet vennskapet selv. 

Anonymkode: 47412...a01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nei du har ikke ADHD!

Anonymkode: 578e1...5a5

Neivel? Så spennende å høre! Og dette baserer du på.....? 

Anonymkode: dde16...ea5