Gå til innhold

Mistenker at min venninne faker diagnoser


AnonymBruker
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

Har en venninne som er et oppkomme av diagnoser. I følge seg selv så feiler hun så mye at det er et under at hun i det hele tatt greier å jobbe. Og for oss uinnvidde er det jo trist å høre om alle plagene og symptomene. Ligge å vri seg i smerte natt etter natt er ikke for amatører.

Så får jeg en beslektet diagnose  og følges tett og nært opp av et universitetssykehus. Altså ikke lokalt sykehus, men tvert til et spisskompetanse- sykehus. Og for at mitt hode skal kunne henge med på ferden, er jeg nødt til å ta til meg kunnskap og sette meg inn i og eie eget sykdomsbilde. 

Og her dukker blodprøve referanser, verdier høye eller lave, prognostisk vurdering, medisinering osv. opp.

Men når jeg ville ha noen synspunkter og vurderinger  knyttet til samme type sykdom fra min venninne, viser det seg at hun knapt forstår hva jeg snakker om. Hun bruker, i følge seg selv, kun paracet og ibux , påstår at hun bare ble kostet på dør etter at diagnosen ble stilt, ingen oppfølging av noe slag fra helse.  Samme hvilken innfallsvinkel jeg prøver gir det ikke gjenklang. Hun beskriver sine symptomer og sin behandling jf. hva som kan leses i typ ukeblad-oppslag. 

Jeg mistenker at hun faktisk ikke feiler det hun sier, verken denne sykdommen og kanskje heller ikke en hel rekke av de andre sykdommene hun påstår å være rammet av.

Men hvordan ta opp dette med henne? Snakker jeg med henne om plager du faktisk må være syk for å kjenne, kobler hun seg på og kjenner på akkurat det samme i perioder. Men jeg tror henne ikke nå lenger! Men det er ganske vanskelig å forholde seg til noen jeg faktisk oppfatter lyver og det gjør meg sint og skuffet. 

Noen som har noen gode råd å komme med?

 

Anonymkode: 2d012...a1b

  • Liker 5
  • Hjerte 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du har en venninne som takler sykdom bedre enn deg, selv om hun får dårligere behandling. Og nå er du skuffet over at det ikke var så lett å leve med sykdom som du trodde? Eller noe sånt? Hva er det du tenkte å ta opp med henne?

Anonymkode: 8f9fc...312

  • Liker 14
  • Hjerte 1
  • Nyttig 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje du misforsto- jeg har ingen problemer med å forholde meg til verken egen eller andre sykdom.

Grunnen til at dette innlegget er skrevet under vennskap og sosiale relasjoner og ikke i kategorien helse, handler om hvordan takle mistanken om at noen i nær relasjon snakker usant om noe alvorlig for å få sympati og støtte fra omgivelsene. 

Det er nemlig vanskelig å konfrontere en god venn du mistenker lyver, og veldig trist og leit hvis jeg tar feil- det var gode råd i den forbindelse jeg var ute etter. 

Dette handler ikke om sykdom, men ærlighet og det å kunne stole på personer i nære relasjoner.

 

Anonymkode: 2d012...a1b

  • Liker 20
  • Hjerte 5
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt tips er at dere slutter å fokusere på sykdom hele tiden. Man trenger ikke det, selv om man har det. Du beslutter selv om du vil mistenke henne, men tenker det verken er bra for deg eller henne.

Anonymkode: 5b8b7...e24

  • Liker 20
  • Nyttig 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes mennesker som faker sykdom for å få goder og oppmerksomhet. Om din venninne gjør dette er det jo vanskelig å si noe bastant om, men det er jo enkelte faktorer i det du skriver som kan gi mistanke ja. Men det er jo ikke noe du får gjort for å bekrefte mistanken med mindre det er helt opplagte kjennetegn ved sykdommen som hun ikke oppfyller. Å ta det opp med henne er fånyttes, for lyver hun vil hun aldri innrømme dette. 

Jeg tror det beste for dere er at du konsekvent snakker om noe annet hvis hun begynner å snakke helse og sykdom. 

 

  • Liker 16
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke slått deg at det kanskje står verre til enn hun gir uttrykk for, og ikke ønsker å vise dette, og dermed late som ingenting? 

La henne være i fred, dette har du ingenting med.

Min mor er sånn. Man tror hun har det så bra, og viser det seg at hun i realiteten har svulst på den ene nyren og grunnet annen sykdom nettopp fått innvilget uføretrygd. For henne innebærer dette ENORM skam, og later som ingenting. Men, da hun plutselig ble syk i våres kunne hun ikke fake det lenger, og da så jeg hvor ille det faktisk står til. 

Jeg tenker at det er mye du ikke vet her. Og din mistro og mistenksomhet er kanskje noe hun værer, og da er det kanskje ikke verdt det for henne å vise seg så sårbar for deg.

  • Liker 6
  • Hjerte 2
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da jeg fikk fibromyaligidiagnosen min ble jeg feiret på dør og sendt på min veg. 25 år senere får jeg fremdeles ikke annet enn paracet, ibux, smertekrem, og en vimovo kur i dann og vann. Veldig mye fokus på at det var psykisk og ikke fysisk de første 20 årene. Og mye mas om min vekt.

Andre jeg kjenner som har fått samme diagnose i nyere tider virker til å ha hele verden kastet etter seg. Det kommer veldig ann på tid/kompetanse og legen du får.

Anonymkode: dde16...ea5

  • Liker 16
  • Hjerte 6
  • Nyttig 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Da jeg fikk fibromyaligidiagnosen min ble jeg feiret på dør og sendt på min veg. 25 år senere får jeg fremdeles ikke annet enn paracet, ibux, smertekrem, og en vimovo kur i dann og vann. Veldig mye fokus på at det var psykisk og ikke fysisk de første 20 årene. Og mye mas om min vekt.

Andre jeg kjenner som har fått samme diagnose i nyere tider virker til å ha hele verden kastet etter seg. Det kommer veldig ann på tid/kompetanse og legen du får.

Anonymkode: dde16...ea5

Eh, der trur eg du tar feil. Eg fekk diagnosen i fjor og har IKKJE fått noko oppfølging av legen min. Ikkje noko medisin. Ikkje noko opplegg i det heile.

Sjølv har eg måtte 

  • forbetra kosthaldet
  • fokusert på meistring og glede
  • jobba med stress-reduksjon i kroppen
  • finne ut kva trening kroppen klarer
  • begynt med meditasjon

Og det er heilt greit for meg. Det er berre eg som er ansvarleg for min diagnose og min kropp. Så lenge det ikkje finst ein tryllemedisin mot fibromyalgi så er det faktisk vi sjølve som må gjere jobben. 

Har fått eit betre fohold mellom kropp og sinn no, og ikkje minst til smerter :)

 

Anonymkode: 1bddf...0c9

  • Liker 9
  • Hjerte 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare fortelle deg at min mor nektet for at kreften gjorde henne vondt, hun tok ikke en eneste smertestillende for hun var det nederlag å tape ansikt. Vi fikk overtalt henne til å ta smertestillende 12 timer før hun døde. Andre med hennes lidelse brukte smertestillende mange måneder før min mor. 
 

Jeg og min bror har samme sykdom, jeg har bedre lege så har blitt fulgt opp på riksen, min bror har kun vært hos en spesialist for å få diagnosen etterpå er det kun fastlegen. 
 

Så er det slik da at samme sykdom gir ikke nødvendigvis samme symptomer. Mange med min sykdom  sitter i rullestol, jeg jobber

 

Anonymkode: 5bde9...cfd

  • Liker 2
  • Hjerte 2
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje hun lyver, kanskje er deres kropper veldig forskjellig. 

Jeg har nylig fått en nevrologisk lidelse. Jeg kunne satt meg inn i mr bilder, blodprøver, verdier og alt mulig.

Men jeg har ikke lyst. Jeg stoler på legen og de vurderingene de gjør.

En venninne har noe liknende, og hun er et orakel av uønsket råd.. Hun har ingen problem med å gi motstridende råd. Nå sist om d-vitamin. Min anbefalte dose var aaaaltfor høy, selv om den er på resept. 

 

Anonymkode: 6ed44...859

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste rådet hittil er å prate om helt andre ting enn sykdom med venninna di.

Jeg har møtt mennesker som faker, og har blitt møtt som "faker" selv eller møter forklaringsmodeller som plasserer meg på åpenbart gale steder. Helseoppfølginga i Norge er som mange sier noe tilfeldig. Samme sykdom kan dessuten oppføre seg forskjellig. Jeg har mitt som tar meg ned, uten at det er vanlig at andre mister funksjon av dette. Så det er uråd å greie opp i hva som er realitetene og fakta, og dine strategier er helt klart ikke din venninnes.

De to jeg har møtt som har diktet diagnoser og potensielt påførte seg selv skade har gjort det for å få omsorg. Det snåleste de hadde til felles var at de ikke greide å synge. De sang tidligere, men greide det ikke når de var i hva enn som er det som forstyrret dem.

  • Liker 4
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

SPOCA skrev (17 timer siden):

Det har ikke slått deg at det kanskje står verre til enn hun gir uttrykk for, og ikke ønsker å vise dette, og dermed late som ingenting? 

La henne være i fred, dette har du ingenting med.

Min mor er sånn. Man tror hun har det så bra, og viser det seg at hun i realiteten har svulst på den ene nyren og grunnet annen sykdom nettopp fått innvilget uføretrygd. For henne innebærer dette ENORM skam, og later som ingenting. Men, da hun plutselig ble syk i våres kunne hun ikke fake det lenger, og da så jeg hvor ille det faktisk står til. 

Jeg tenker at det er mye du ikke vet her. Og din mistro og mistenksomhet er kanskje noe hun værer, og da er det kanskje ikke verdt det for henne å vise seg så sårbar for deg.

Det blir jo rimelig søkt å bruke ditt ene eksempel som mal for hva TS beskriver. Jeg skjønner godt at TS opplever at det er noe som skurrer når hennes venninne åpenbart ikke har kunnskap om egen sykdom hun så gladelig prater om ellers. Det er ingenting av det TS beskriver som gir inntrykk av at venninnen holder igjen informasjon. Tvert i mot. 

Anonymkode: 8b5d2...b4d

  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvorfor trenger du å grave/være opptatt av om hun lyver om diagnoser? Hv skal du med den informasjonen? Vil du være venn med henne, støtt henne der hun trenger det og få den samme støtten tilbake. Hvis hun klager for mye, så kan du pent gi uttrykk for det - det må være plass til begge to i vennskapet - men trenger du å vite den konkrete årsaken til hennes plager? 

Anonymkode: a1598...7f0

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det blir jo rimelig søkt å bruke ditt ene eksempel som mal for hva TS beskriver. Jeg skjønner godt at TS opplever at det er noe som skurrer når hennes venninne åpenbart ikke har kunnskap om egen sykdom hun så gladelig prater om ellers. Det er ingenting av det TS beskriver som gir inntrykk av at venninnen holder igjen informasjon. Tvert i mot. 

Anonymkode: 8b5d2...b4d

Det er alltid slik her. Stiller man spørsmålstegn om at en person oppfattes rimelig oppegående som ufør, diagnoser osv, får man bare til svar at man kjenner ikke personen en snakker om godt nok. Uansett hvor godt en kjenner denne personen, tar en feil. 

Alltid. Uten unntak.

Anonymkode: adb91...767

  • Liker 11
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Eh, der trur eg du tar feil. Eg fekk diagnosen i fjor og har IKKJE fått noko oppfølging av legen min. Ikkje noko medisin. Ikkje noko opplegg i det heile.

Sjølv har eg måtte 

  • forbetra kosthaldet
  • fokusert på meistring og glede
  • jobba med stress-reduksjon i kroppen
  • finne ut kva trening kroppen klarer
  • begynt med meditasjon

Og det er heilt greit for meg. Det er berre eg som er ansvarleg for min diagnose og min kropp. Så lenge det ikkje finst ein tryllemedisin mot fibromyalgi så er det faktisk vi sjølve som må gjere jobben. 

Har fått eit betre fohold mellom kropp og sinn no, og ikkje minst til smerter :)

 

Anonymkode: 1bddf...0c9

Kjempefint for deg! Dessverre fungerer ikke den fasiten for alle og det er faktisk ikke så enkelt som du beskriver. Jeg sier IKKE at det du skiver er feil, overhodet ikke, men det fungerer ikke sånn for alle.

For meg ble det ingen hjelp, ingen tok meg seriøs og jeg har kjørt på felgen i 25 år frem til noe ble uopprettelig ødelagt. Først nå i de senere år har jeg fått oppfølging og utredninger som gjør at jeg har forbedret livskvaliteten og helsen min.

Det finnes mange medisinkaruseller som ny-diagnoserte blir tilbudt å prøve. Akupunktur, fysioterapi, varmtvannsterapi, trening på grønn resept, er næringsfysiologer, ostopat/napaprat, medisiner, dps kan også hjelpe da det finnes ofte psykiske komponenter som spiller inni/på fibropasienter. Det er først de senere år at fibropasienter blir sett på som en "helhet", tidligere ble du bare stemplet hypokonder og alt du feilet var psykosomatisk.

Hadde jeg blitt møtt den gangen slik folk blir møtt i dag hadde jeg ikke vært her jeg er i dag, jeg vil sannsynligvis ikke hatt slitasje og vært ufør, men jeg hadde lært å jobbe MED kroppen istedenfor MOT den. Løsningen for meg uansett hvem jeg snakket med var alltid: "press deg igjennom det". Vondt i ryggen? Tren mer! Vondt å gå? Gå mer tur! Osv osv osv...

En ny diagnoser kan ikke sammenlignes med den behandlingen vi pasienter fikk for 25+ år siden.

Anonymkode: dde16...ea5

  • Liker 1
  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Og en ting til: ettersom jeg aldri lyttet til kroppens signaler har jeg "ødelagt systemet". Jeg er så vant til å kjenne smerte at jeg kjenner ikke smerte på samme måte som andre, smerte er ikke lengre noe som kroppen reagerer på. Jeg har enormt høyt smerteterskel og reagerer ikke på brudd engang. Mange tvungne turer til legevakten (av partner) for å oppdage brudd (halebein, ribbensbrudd, brukne tær) og hjernerystelser (ja i flertall). 

Anonymkode: dde16...ea5

  • Liker 1
  • Hjerte 6
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Og en ting til: ettersom jeg aldri lyttet til kroppens signaler har jeg "ødelagt systemet". Jeg er så vant til å kjenne smerte at jeg kjenner ikke smerte på samme måte som andre, smerte er ikke lengre noe som kroppen reagerer på. Jeg har enormt høyt smerteterskel og reagerer ikke på brudd engang. Mange tvungne turer til legevakten (av partner) for å oppdage brudd (halebein, ribbensbrudd, brukne tær) og hjernerystelser (ja i flertall). 

Anonymkode: dde16...ea5

Hva slags ulykkesfugl er du som får så mange brudd? Har du osteoporose eller bør du bare vurdere en litt roligere livsstil?

Anonymkode: d49e0...736

  • Liker 9
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to barn med samme sykdom og så og si identisk sykdomsbilde. Den ene blir fulgt i spesialisthelsetjenesten med kontroll en gang i året, kurs for pårørende osv. Den andre fornyer fastlegen resepter til når jeg ber om det.

Det virker sykt tilfeldig, men sånn er det.

 

Endret av minister-mio
  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere er først og fremst venner, ikke pasienter. Vær grei med hverandre! Vi er forskjellige, og takler ting ulikt. Støtt henne, og forvent støtte tilbake.

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...