Feig kjæreste med kontrollerende eks.

[AnonymBruker]

Jeg har en kjæreste som har barn fra tidligere forhold. Fine barn, virkelig. Dette handler ikke om barna eller samvær, men om hans forhold til eksen.

Han påstår alltid at "vi har et godt samarbeid" og "vi er gode venner". Men etter over ett år som kjærester, og over to tiår som venner, så ser jeg jo at det er ikke noe "samarbeid" eller "vennskap" mellom de to. Dette er noe han sier hele tiden, som om han forsøker å si det til seg selv.

Alle andre ser at hun styrer absolutt alt, hun bestemmer hvor barna er og når, setter sine behov for reiser og "barnefri", bestemmer hva barna gjør når de er hos han, osv. Han sier bare "ja", "ok". Alt er greit for han. Uansett om ting kolliderer med våre planer med eller uten barn. Han bortforklarer alt med at "jeg ønsker ikke å lage trøbbel for det gode samarbeidet". Han forteller henne aldri når han trenger noe, eller skal noe. 

Hvis jeg ber han huske å fortelle barnas mor om våre planer eller sine ønsker om ting og datoer, får jeg beskjed om å holde meg unna og ikke lage problemer. Problemet er at hun har fullstendig kontroll og han er feig og redd, og dette begynner å gå ut over forholdet. 

Dette har allerede gått ut over min kjærestes forhold til sin mor som også har sett seg veldig lei av hvordan eksen har kontrollert og kontrollerer han fremdeles (mor har trukket seg fra sønnen sin). 

Det provoserer meg at han ikke tør å si ifra eller stå opp for seg selv, at hun kan ture frem som en majestet og alltid bestemme alt alltid.

Han liker å fortelle meg at eksen er "redd" for å ta opp enkelte temaer med han fordi han blir "sint" da, men dette stemmer ikke. Det er ikke hun som er redd han, men han som er livredd for henne. Dette har jeg gjennomskuet....

Hvordan kan jeg gå frem for å snakke med han om dette? Han blir så sint og oppfarende, og jeg ønsker ikke trøbbel mellom noen. Jeg ønsker bare ikke å se den jeg elsker bli utnyttet mer. Men han insisterer hardnakket på at det ikke er tilfelle. 

Anonymkode: 57bf8...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han påstår alltid at "vi har et godt samarbeid" og "vi er gode venner". Men etter over ett år som kjærester, og over to tiår som venner, så ser jeg jo at det er ikke noe "samarbeid" eller "vennskap" mellom de to. Dette er noe han sier hele tiden, som om han forsøker å si det til seg selv.

Og du tror du kan endre dette med en samtale? Beklager men du er sammen med en mann som er psykisk så langt inn i eksen fortsatt at de bure vite når den andre driter. Beklager grovt språk, men dette er ikke på eksen hans, dette er han som ikke evner å sette grenser, kanskje ikke vil, vil ha et delvis forhold til eksen samtidig som han har noe nytt, gud vet av hvilken grunn

En ting er sikkert, du hverken fikser eller ordner ham med en samtale. Back. Off. Gjør det slutt og finn noen som ER tilgjengelig og kan være der for deg. Han her har ene foten i det gamle forholdet sitt og kanskje mer til

 

Move on. 

Anonymkode: 16ec5...495

[AnonymBruker]

Hvis barnas far hadde rettigheter så hadde han kanskje ikke behøvd å være konfliktsky?

Anonymkode: b0b8e...0d5

[AnonymBruker]

Slike tøffelhelter går ikke an å fikse. De adlyder til the bitter end. Og hele tiden skylder på barnas beste og godt samarbeid. Men de ser ikke at mor til barna styrer livet deres. Det går ikke an å leve med en slik mann, har prøvd! 

Anonymkode: 5321a...8e1

[AnonymBruker]

Om han lever greit med det så skjønner jeg ikke hva dere andre styrer med. La ham være i fred. Han trenger neppe mer press fra kvinnfolka rundt seg 

Anonymkode: e77b0...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis barnas far hadde rettigheter så hadde han kanskje ikke behøvd å være konfliktsky?

Anonymkode: b0b8e...0d5

TS. her. Han har samme rettigheter som mor.

Anonymkode: 57bf8...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Om han lever greit med det så skjønner jeg ikke hva dere andre styrer med. La ham være i fred. Han trenger neppe mer press fra kvinnfolka rundt seg 

Anonymkode: e77b0...144

Du synes det er OK å velge ny livspartner og alltid avlyse alle planer og avtaler med vedkommende og dens barn (eller aldri kunne lage avtaler fordi du er for feig til å avklare det med eksen) fordi eksen bestemmer en eller annen endring i forbifarten? Og aldri stå opp for din nye partner og deres nye liv og planer fordi eksen har behov som trumfes igjennom? 

Anonymkode: 57bf8...440

[AnonymBruker]

Det er kjæresten din, ts, som av egen fri vilje, etter det vi bare kan anta er omhyggelige vurderinger og grundig kvalitetstesting har valgt denne personen som forelder til sine barn. Det er ikke en rolle, tross alt, man deler ut på slump.

Ja, det er mer enn rimelig at han tar konsekvensene av at det ikke var et optimalt valg, gitt nå at det ikke var optimalt. Voksne tåler konsekvensene av sine valg. La han ta dem. Og voksne med ansvar for barn de er glade i legger mer enn gjerne seg selv fremfor bussen heller enn å la dem ta byrdene. La han kaste seg fremfor bussen for barna, ts. Det er som det skal være.

Anonymkode: 32eeb...13b

[AnonymBruker]

Dette tror jeg ikke du kan fikse. Eneste mulighet er hvis han ser det selv og bestemmer seg for å gjøre endringer og sette grenser.

Lev med det, eller gjør det slutt. Ikke få barn med fyren, for dere vil aldri komme i første rekke uansett.

Hvis du går fra han og forklarer hvorfor er det en bitteliten sjanse for at han åpner øynene, men jeg tviler på noen faktisk endring.

Anonymkode: fac23...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Om han lever greit med det så skjønner jeg ikke hva dere andre styrer med. La ham være i fred. Han trenger neppe mer press fra kvinnfolka rundt seg 

Anonymkode: e77b0...144

Hadde du levd greit med at du alltid kom i annen rekke? Med at dine planer når som helst kunne avlyses? Med at du ikke kunne legge planer fordi det aldri kunne settes av tid til deg? Fordi partneren din var for feig til å si at dere ønsker den dagen for dere selv, eller å si at en endring ikke passer? Dette er drepen for ethvert forhold.

Anonymkode: fac23...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hadde du levd greit med at du alltid kom i annen rekke? Med at dine planer når som helst kunne avlyses? Med at du ikke kunne legge planer fordi det aldri kunne settes av tid til deg? Fordi partneren din var for feig til å si at dere ønsker den dagen for dere selv, eller å si at en endring ikke passer? Dette er drepen for ethvert forhold.

Anonymkode: fac23...847

TS.

Ja jeg lever godt med å være i andre rekke. Det er han også. Vi har begge barn.

Men ikke bunnen av listen under eksen hans, fordi han er redd for å gi henne beskjed om når han og hans barn + jeg og mine barn sammen, har planer. Eller når han selv trenger fri (uten meg for all den også!) Men ikke tør å si noe fordi han er redd.

Jeg vet at hun ikke er så vanskelig, men hun er vant til at han aldri sier ifra hvis noe ikke passer han, så hun bestemmer alt. Han forstår ikke at man kan kommunisere. Jeg har sagt til han at hun setter pris på å få beskjed om planene hans i god tid for å kunne planlegge selv, men han forstår det ikke. Han tror jeg er ute etter å lage problemer, og går fullstendig i vranglås.

Jeg har godt forhold til eksen hans og barna. Men det er ikke min jobb å kommunisere hans planer med henne. 

Anonymkode: 57bf8...440

[AnonymBruker]

Hei kjære deg❤️jeg har det akkurat likt som deg.han påstår han har kontroll over seg og sitt men har flere ganger avlyst våre planer for ha barna mens hun skal på fest ( som er hver helg) 

hun trakkaserer, bestemmer og leker offer hele tiden.jeg mener han stadig er fanget og et offer for hennes narsissisme nå 14 år senere 🙈 

dette har tært sånn på meg, se to ødelagte barn. Han tar ikke tak i det med fagfolk for stoppet dette. Det gikk på helsa mi løs da hun skulle styre alt.

nå sa de stopp hos meg og jeg valgte avslutte forholdet. Jeg orket ikke at alle konfliktene våre skulle omhandle dette.

kanskje våkner han en dag, kanskje ikke.tiden vil vise men jeg krever noe handling her for oss , barna hans som jeg er så glad i ❤️

håper di finner ut av det❤️sender deg en varm klem 

Anonymkode: c810f...fa8

[AnonymBruker]

Hvorfor så mye frem og tilbake? Har de ikke en fast samværsplan?

Anonymkode: 5321a...8e1

[AnonymBruker]

Her og er det frem og tilbake, hun leverer henter når det passer henne både i hans samvær og hennes.hans svar er «hun får bare styre på «🙈 da har hun makten og det gir mat til henne 

Anonymkode: c810f...fa8

[AnonymBruker]

Det som er problemet med sånne exer og mødre er at de straffer far hvis noe går imot deres ønsker. 
Han er nok livredd for at hun skal nekte han å ha barna  på avtalt samvær.  
Han skjønner veldig godt at det er feil det han holder på med, men han prøver å drøye det i det lengste for å unngå konsekvenser.  
At du begynner å presse på for å få levelige forhold for dere to gjør han stresset , og han blir vanskelig. 
Jeg vet ikke hva som er løsningen , men prøv nye runder på FVK . 
Hvis ingenting hjelper er jeg redd du må ta et valg. 
Hva han velger da er blir en skikkelig nøtt, men han har valgt barna sin side hittils 

Anonymkode: 25678...e90

[Mrs Robinson]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvis barnas far hadde rettigheter så hadde han kanskje ikke behøvd å være konfliktsky?

Anonymkode: b0b8e...0d5

Hvilke rettigheter er det han mangler, som mor har, mener du?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor så mye frem og tilbake? Har de ikke en fast samværsplan?

Anonymkode: 5321a...8e1

TS. Jo men hun har reiser hun vil på. Det har han også men når han gir henne datoer for sine ting, så flytter hun dager så han må ha sitt antall dager andre dager han egentlig hadde barnefri (som er rettferdig) men gjør ikke dette for sine egne reiser. 

Jul og nyttår skulle bli fordelt fra i år men det er det ikke blitt. Han tør ikke ta dette opp selv om vi hadde plan om en ukes reise sammen. 

Jeg vet jo at hun ikke er vanskelig og forstår ikke hvorfor han ikke klarer å ta det opp. Det er hans frykt for henne som plager meg og det virker som om han bare elsker å la seg bruke.

Lenge var jeg redd han fremdels elsket henne og ville være sammen med henne, men det har han ikke gjort på minst 15 år. Så det handler ikke om det.

Anonymkode: 57bf8...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

TS. Jo men hun har reiser hun vil på. Det har han også men når han gir henne datoer for sine ting, så flytter hun dager så han må ha sitt antall dager andre dager han egentlig hadde barnefri (som er rettferdig) men gjør ikke dette for sine egne reiser. 

Jul og nyttår skulle bli fordelt fra i år men det er det ikke blitt. Han tør ikke ta dette opp selv om vi hadde plan om en ukes reise sammen. 

Jeg vet jo at hun ikke er vanskelig og forstår ikke hvorfor han ikke klarer å ta det opp. Det er hans frykt for henne som plager meg og det virker som om han bare elsker å la seg bruke.

Lenge var jeg redd han fremdels elsket henne og ville være sammen med henne, men det har han ikke gjort på minst 15 år. Så det handler ikke om det.

Anonymkode: 57bf8...440

Denne reisingen ville jeg holdt til barnefrie uker. Ikke rart det blir kluss. Han får holde seg til ssmværsavtalen, så slipper han dette. Da er det heller ingen dager å ta igjen. Eg hadde heller ikke byttet, om det ikke var særdeles viktig.

Anonymkode: 5321a...8e1

[AnonymBruker]

Dette er jo på alle måter et han-problem. Og mulig også derfor hun har tatt styringen på alt. 

Hadde aldri orket en slik mann. 

Anonymkode: 7d2e8...bf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Denne reisingen ville jeg holdt til barnefrie uker. Ikke rart det blir kluss. Han får holde seg til ssmværsavtalen, så slipper han dette. Da er det heller ingen dager å ta igjen. Eg hadde heller ikke byttet, om det ikke var særdeles viktig.

Anonymkode: 5321a...8e1

Det er jo hun som reiser mest og legger det på hans uker uten å ta igjen. Lest lenger opp.

 

Anonymkode: 57bf8...440