Hva ville du skrevet i ett brev til en av eksene dine?

[AnonymBruker]

Jeg er skilt, vi flyttet fra hverandre i fjor sommer. 
Ekteskapet på 10 år, var kort fortalt generellt i kategorien ``helt ok``..... Type: Ingen vold, ingen utroskap, ingen krangling, men heller ingen glede, ingen romantisk kjærlighet mellom oss.. 

Etter bruddet så har jeg (Kvinnen) gått mye i meg selv, og selvom jeg følte  ``Hvis han bare kunne``....... Så verken var eller er jeg blind på at ``hvis jeg bare kunne`` (Vi hadde de typiske greiene: Han ønsket mer sex, jeg var sliten etter 3 tette graviditeter og amming av og ønsket mer ikke-seksuell intimitet, barneoppdragelse, husarbeid, disponering av tid osv, osv..)

Bruddet var vi enige om, og fordeling av eiendeler, økonomi og barna var ``selvsagt`` for oss, alt ble delt 50/50, og vi bor nærme hverandre osv, osv,osv....

Ironisk nok ,så valgte vi gå i terapi sammen, ETTER bruddet😄Ikke direkte for vår del, men for å være litt i forkant... (Ja da, vi burde gjort det tidligere, men da var vi begge for bittre...)

Ifb med terapien jeg går i, individuellt, så har jeg skrevet ett brev til han, der jeg oppriktig sier unnskyld for mitt bidrag til hvordan dynamikken vår utviklet seg! Og det føltes veldig godt!

Så jeg lurer da på... Hva ville dere som har jobbet med dere selv etter bruddet skrevet, om dere skulle skrevet ett brev der dere tar ansvar for hvordan dynamikken og forholdet utviklet seg, UTEN å nevne atferden/handlingene til en av exene deres?

 Håper på svar fra menn og kvinner, og håper på svar der forholdet generellt var bra, og ikke vold og annet...
Men alle bidrag er selvsagt 


En setning fra mitt brev:

"Jeg er lei meg for at jeg ikke var mer åpen og ærlig med deg på ett tidligere tidspunkt i forholdet om hva jeg trengte og savnet fra deg, og hvordan jeg til slutt valgte å kommunisere det ved å bli stille og trekke meg vekk, når jeg visste at ved å gjøre det, ville få deg til å føle deg avvist av meg. ``
 

Anonymkode: 5e170...f32

[AnonymBruker]

I det første forholdet mitt gjorde jeg mange feil, og det har jeg prata med eksen om også. Vi har tilgitt hverandre. Kunne glatt ha skrevet et sånt brev fullt av mine egne feil. 

Med nr2 tenker jeg heller motsatt. Jeg skulle ha gått mye før, framfor å prøve å løse et forhold med en som ikke var motivert nok, og kanskje ikke sterk nok til å bære alt et voksent liv gjerne innebærer. Jeg sørget for at han gikk i terapi helt aleine etter bruddet. Han har sagt unnskyld til meg. Mens jeg sitter ikke igjen med en opplevelse av å selv ha gjort store feil. 

Anonymkode: 86b44...c5f

[AnonymBruker]

Ingenting, ta din nye innsikt og move on

Anonymkode: 1de66...dce

[AnonymBruker]

Ingenting. Går videre

Anonymkode: f3420...2e5

[AnonymBruker]

Forøvrig har jeg fått et sånt brev, og alt det gjorde var å gjøre meg lei meg. 

Alt som hadde vært galt på hans side, alt som hadde tatt så mye krefter, energi, sorg og tårer gjennom år.

Plutselig ett år etter slutt får jeg et brev der han innser alt og blablabla. Alle de årene hvor jeg prøvde mitt beste, og nå skjønte han det, og hva, ville ha en medalje? Fuck deg, fint for deg, gni det i trynet mitt.

Sier det igjen, lær av det, gå videre men drit i noe brev

Anonymkode: 1de66...dce

[AnonymBruker]

Håper du dør

Anonymkode: ee6e0...7a4

[Snublefot62]

Dersom du faktisk vurderer å skrive OG sende et slikt brev - IKKE gjør det.

Det jeg hadde villet skrevet i et slikt brev har jeg allerede sagt. Det jeg ikke har sagt er ikke verdt å bruke mer tid på for min del.

[exictence]

Jeg har ikke kjennskap til det å gå fra hverandre når ting er "greit".

Men på en måte har vel begge skyld i et destruktivt forhold som har vart i mange år.

Jeg har vært gift i over 18  år. Han var kald. Likevel kan jeg ikke bare skylde på ham. Jeg er jo voksen og kunne ha gått mye tidligere.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ifb med terapien jeg går i, individuellt, så har jeg skrevet ett brev til han, der jeg oppriktig sier unnskyld for mitt bidrag til hvordan dynamikken vår utviklet seg! Og det føltes veldig godt!

Hva er grunnen til at du føler det godt?

Jeg er jo 100% sikker på at det var til det beste at vi gikk fra hverandre. Men det var mange år, og det er en veldig stor sorg å tenke tilbake på. Mest for at  det ikke gikk som jeg hadde håpet. Jeg føler en skuffelse over meg selv at jeg ikke gikk tidligere, eller at jeg i det hele tatt giftet meg med ham. At jeg ikke innså, at jeg ikke forsto bedre.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

Så jeg lurer da på... Hva ville dere som har jobbet med dere selv etter bruddet skrevet, om dere skulle skrevet ett brev der dere tar ansvar for hvordan dynamikken og forholdet utviklet seg, UTEN å nevne atferden/handlingene til en av exene deres?

UTEN å nevne atferden...du mener det negative og at jeg ikke skal beskylde?

Jeg tror jeg hadde skrevet noe sånt, men hadde ikke gitt det :

Kjære Ståle

Vi begge var så håpefulle da vi møttes. Vi flørtet, vi gikk mange turer hånd i hånd, vi hadde vårt første romantiske kyss på et spesielt sted. Vi har mange reiser og opplevelser bak oss. Mange minner har vi hatt. La oss huske på de gode minnene, og la oss ta med alt det gode vi til tross alt har sammen. 

For muligens var vi for håpefulle og hadde tro på bare solskinnsdager. Men det finns jo ikke. 

Vi satte pris på forskjellige ting. Vi var nærtagende på forskjellige ting. 

Jeg vil bare si at jeg ønsker deg det beste, og at du finner deg en kjæreste som kan være der for deg og at dere har de samme lidenskapene i livet.

Takk for alt det gode.

Klem .......

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En setning fra mitt brev:

"Jeg er lei meg for at jeg ikke var mer åpen og ærlig med deg på ett tidligere tidspunkt i forholdet om hva jeg trengte og savnet fra deg, og hvordan jeg til slutt valgte å kommunisere det ved å bli stille og trekke meg vekk, når jeg visste at ved å gjøre det, ville få deg til å føle deg avvist av meg. ``
 

Anonymkode: 5e170...f32

Vil du ha ham tilbake?

Endret 17. november 2024 av exictence

[AnonymBruker]

Kanskje det var deg, kanskje det var meg, men om du tenkte like mye som jeg på at " kanskje det var deg" så ville du og lære noe fra dette sånn som jeg har gjort. 

Anonymkode: 56ae0...e20

[AnonymBruker]

Jeg ville skrevet: Jeg er lei meg for at jeg kasta bort tiden vår. Du var ikke verdt det.

Anonymkode: c278f...6d6

[AnonymBruker]

Ts her; Brevet jeg skreiv var en del av terapien min..

Ikke meningen at jeg skal sende det!

Skulle skrive 3 brev i forskjellige faser av terapien..

Det ene skulle være fylt av hans feil, og alt jeg bebreidet han for, få ut alt gørret liksom, uten å ta noe ansvar selv! 

Den andre skulle være motsatt.. Altså fylt av mine feil..Og ta alt ansvar..

Og det tredje (som ikke er skrevet enda) skal inneholde litt av hans feil og litt av mine, og som en slags analyse av hele forholdet da.. 

Ingen av brevene skal sendes eller noe.. 

Anonymkode: 5e170...f32

[AnonymBruker]

Jeg skrev brev til min mann når vi var midt oppi bruddet. Han sa ja til terapi for å bare gjør meg glad. Han hadde bestemt seg for å dra. Men var villig for familien sin del. Jeg skrev da alle mine tanker og ga han det. Har ikke snakka om selve brevet i etter tid. Men terapi var godt for både han og meg. Han endret fokuset. Terapeuten gikk tilbake til hva som gjorde at vi falt for hverandre. Og alt vi har oppnådd sammen. Plutselig så sa han bare jeg han vil ikke at det skal bli slutt nei. Han blir. Vi har fått til så mye sammen at vi skal fortsette. Så det er 4 år siden kneika. Har det veldig godt sammen. Kommunikasjonen er veldig bra. Og vi har vært sammen i 25 år no. 

Anonymkode: 8d6cd...b2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg skrev brev til min mann når vi var midt oppi bruddet. Han sa ja til terapi for å bare gjør meg glad. Han hadde bestemt seg for å dra. Men var villig for familien sin del. Jeg skrev da alle mine tanker og ga han det. Har ikke snakka om selve brevet i etter tid. Men terapi var godt for både han og meg. Han endret fokuset. Terapeuten gikk tilbake til hva som gjorde at vi falt for hverandre. Og alt vi har oppnådd sammen. Plutselig så sa han bare jeg han vil ikke at det skal bli slutt nei. Han blir. Vi har fått til så mye sammen at vi skal fortsette. Så det er 4 år siden kneika. Har det veldig godt sammen. Kommunikasjonen er veldig bra. Og vi har vært sammen i 25 år no. 

Anonymkode: 8d6cd...b2e

Jeg fikk heller ikke beskjed om å gi han brevet altså. Jeg gjorde det fordi jeg ikke klarte å få ut alt jeg hadde på hjertet når jeg snakka med han. For det ble bare kaos da. Bare sånn at det er sagt. 

Anonymkode: 8d6cd...b2e

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med min eks om hva jeg gjorde galt og ikke fikk til i forholdet vårt. Det ble en fin samtale, men skulle inderlig ønske jeg hadde gjort det mens vi fortsatt var sammen, så kanskje vi hadde klart å holde sammen. 😢Og skulle selvsagt ønsket at han hadde innsett sine feil og mangler også, men det tror jeg ikke han gjør. 

Men for meg har det hjulpet meg i bruddet å snakke med han om det. 

Anonymkode: 230e0...16b

[AnonymBruker]

Kjære X. 

Jeg er lei meg for at jeg var så rastløs, og ville ha så mye ut av livet. At du ikke var nok for meg. At jeg ikke taklet melankolien din. 

Du var en flott partner, snill og fornuftig, samtidig som du lot deg rive med av mine påfunn når det ikke fantes en logisk grunn til å si nei. 

Jeg savner deg ofte, men vet også at jeg hadde vært bitter på deg om vi hadde fortsatt å være sammen fordi jeg hadde følt at jeg gikk glipp av så mye. 

Vit at du er den beste kjæresten jeg noengang har hatt. ❤️ Men at jeg har innsett at jeg er et menneske son trives aller best alene og fri. 

Hilsen X. 

Anonymkode: 6cdd0...978

[Irak]

Han vil jeg helst slippe å snakke med, så ingen brev fra meg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ts her; Brevet jeg skreiv var en del av terapien min..

Ikke meningen at jeg skal sende det!

Skulle skrive 3 brev i forskjellige faser av terapien..

Det ene skulle være fylt av hans feil, og alt jeg bebreidet han for, få ut alt gørret liksom, uten å ta noe ansvar selv! 

Den andre skulle være motsatt.. Altså fylt av mine feil..Og ta alt ansvar..

Og det tredje (som ikke er skrevet enda) skal inneholde litt av hans feil og litt av mine, og som en slags analyse av hele forholdet da.. 

Ingen av brevene skal sendes eller noe.. 

Anonymkode: 5e170...f32

Da fatter jeg.. men det må jo være din innsikt, hva føler du? Hva skulle du gjort annerledes? Innsett at du skulle gitt deg før, på ting?

Anonymkode: 1de66...dce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ts her; Brevet jeg skreiv var en del av terapien min..

Ikke meningen at jeg skal sende det!

Skulle skrive 3 brev i forskjellige faser av terapien..

Det ene skulle være fylt av hans feil, og alt jeg bebreidet han for, få ut alt gørret liksom, uten å ta noe ansvar selv! 

Den andre skulle være motsatt.. Altså fylt av mine feil..Og ta alt ansvar..

Og det tredje (som ikke er skrevet enda) skal inneholde litt av hans feil og litt av mine, og som en slags analyse av hele forholdet da.. 

Ingen av brevene skal sendes eller noe.. 

Anonymkode: 5e170...f32

Aha, mer som ei dagbok? Ja, jeg har analysert alle forhold opp og ned og mente, både i og utenfor terapi.

Og det er nok også mye av grunnen til at jeg er uvillig til å ta på meg skyld nå. Jeg tok på meg mye skyld da jeg og min eksmann var sammen (så feks på det som kun min feil om vi ikke hadde sex), og i ettertida ser jeg at han ikke bare hadde mye skyld der også, men heller ikke var åpen med meg. Det skal sies at han har bedt meg dypt om unnskyldning. 

Samtidig ser jeg at mine forventinger til ham bar sterkt preg av det jeg har sett i min familie; min far, min morfar, farfar. 3 menn som alle opplevde mye større utfordringer enn min eks og jeg var innom, og som var dønn lojale hele veien. Det fikk øynene opp for at om jeg ikke føler slik lojalitet, og ikke får slik lojalitet, så er ikke forhold noe vits i for min del. Og jeg var ikke bevisst på det da jeg var ung, at jeg forventa denne veldig sterke lojaliteten,og kanskje litt blenda av at alle jeg ble sammen med var så forelska. De var alle lojale der og da, og noen var sjalu. Men ikke slik lojalitet som varer og varer. Jeg har nok tatt litt for gitt at kjærester tok alt like alvorlig som meg, og at de tålte "livet" i alle faser. Jeg har ikke skjønt at mange folk er svake, og at jeg må ha en annen type mann.

Da jeg fikk meg ny kjæreste, begynte vi helt i motsatt ende. Vi var betatt fra start men ikke sånn dønn forelska. Så vi har vært veldig reale med hverandre, har gradvis bygd opp et vennskap og respekt og så har vi liksom blitt dønn forelska mye seinere, "inni" forholdet, istedenfor i starten. Og jeg har sett gang på gang hvor lojal han er til meg, uavhengig av forelskelsen. Det står for meg som noe jeg helt grunnleggende trenger. Derfor er jeg glad for at eksen sviktet. Fordi jeg ble kjent med hva som dypest sett er viktigste for meg.

Og så har jeg jobbet med å ikke bare tilpasse meg, men også være tydelig og å kreve mitt. Kanskje var jeg ikke tydelig nok med eksen på hva jeg trengte? 

Anonymkode: 86b44...c5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Aha, mer som ei dagbok? Ja, jeg har analysert alle forhold opp og ned og mente, både i og utenfor terapi.

Og det er nok også mye av grunnen til at jeg er uvillig til å ta på meg skyld nå. Jeg tok på meg mye skyld da jeg og min eksmann var sammen (så feks på det som kun min feil om vi ikke hadde sex), og i ettertida ser jeg at han ikke bare hadde mye skyld der også, men heller ikke var åpen med meg. Det skal sies at han har bedt meg dypt om unnskyldning. 

Samtidig ser jeg at mine forventinger til ham bar sterkt preg av det jeg har sett i min familie; min far, min morfar, farfar. 3 menn som alle opplevde mye større utfordringer enn min eks og jeg var innom, og som var dønn lojale hele veien. Det fikk øynene opp for at om jeg ikke føler slik lojalitet, og ikke får slik lojalitet, så er ikke forhold noe vits i for min del. Og jeg var ikke bevisst på det da jeg var ung, at jeg forventa denne veldig sterke lojaliteten,og kanskje litt blenda av at alle jeg ble sammen med var så forelska. De var alle lojale der og da, og noen var sjalu. Men ikke slik lojalitet som varer og varer. Jeg har nok tatt litt for gitt at kjærester tok alt like alvorlig som meg, og at de tålte "livet" i alle faser. Jeg har ikke skjønt at mange folk er svake, og at jeg må ha en annen type mann.

Da jeg fikk meg ny kjæreste, begynte vi helt i motsatt ende. Vi var betatt fra start men ikke sånn dønn forelska. Så vi har vært veldig reale med hverandre, har gradvis bygd opp et vennskap og respekt og så har vi liksom blitt dønn forelska mye seinere, "inni" forholdet, istedenfor i starten. Og jeg har sett gang på gang hvor lojal han er til meg, uavhengig av forelskelsen. Det står for meg som noe jeg helt grunnleggende trenger. Derfor er jeg glad for at eksen sviktet. Fordi jeg ble kjent med hva som dypest sett er viktigste for meg.

Og så har jeg jobbet med å ikke bare tilpasse meg, men også være tydelig og å kreve mitt. Kanskje var jeg ikke tydelig nok med eksen på hva jeg trengte? 

Anonymkode: 86b44...c5f

Jeg tror ikke det hadde hjulpet. Sånne menn som faren og bestefedrene dine er det av natur. Du kan ikke forhandle deg fram til at noen skal være sånn. Da blir det bare lovnader som du ikke kan vite om du kan stole på når det virkelig smeller. Det er ikke en gang sikkert at de tenker på det når livet blir virkelig ille. Og jeg vet ikke en gang om det er deres egen skyld, det du beskriver er noe man ER. Enten ER man en slik person eller så er man det ikke.

Anonymkode: 72984...6ae

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 3bbab...ba8