Mannen er arbeidsledig og det sliter på oss

[AnonymBruker]

Eller meg, først og fremst.

Han har vært selvstendig næringsdrivende i lengre tid og hans faste kundeforhold ble avsluttet nylig. Siden markedet er mer brutalt enn det var, ser han seg også nå etter fast jobb. Han søker, men det er ikke veldig mange jobber som passer. Jeg merker også at jeg bebreider ham for å ha utsatt jobbsøkingen til oppdraget var over (noe han visste det ville være lenge), da det er lite sannsynlig at han får oppstart noe sted før januar eller februar.

Vi har alltid hatt fleksibelt arbeid begge to med delvis hjemmekontor. Men nå er han altså hjemme hele tiden med ingenting på agendaen. For å gjøre vondt verre så er han også en ekstrovert som gjerne vil være sammen med meg hele tiden, mens jeg trenger mitt eget space iblant. Jeg pleide å ha en dag eller to med hjemmekontor der jeg var alene hjemme, men det er jo umulig nå. Vi har også et barn på 2 år som er en mammadalt. Jeg føler han ikke helt tar innover seg hvor sliten jeg faktisk blir, og at jeg har et behov for å planlegge mer.

Jeg er gravid med nr. 2 og jobber fortsatt 100%, noe som har gått greit med fleksibelt hjemmekontor. Nå føler jeg ikke for å være hjemme, så jeg drar på kontoret hver dag. Jeg har en jobb som forutsetter at jeg må jobbe delvis i julen, og i år kommer jeg også til å være høygravid. Mannen har også to særkullsbarn som er hos oss deler av tiden, og ett av dem bruker hjemmekontoret/stuen som soverom, så det er ikke mulig å jobbe hjemme i denne perioden i år overhodet. Siden han ikke har noe penger har han heller ikke anledning til å ta med særkullsbarna på ting, så alle blir hengende hjemme på hver sin skjerm hele tiden. Jeg merker at jeg gruer meg til julen, mens mannen bare sier "vi tar det som det kommer".

Økonomien dukker også opp som en konfliktarena nå og da. Han har alltid tjent godt, og han har vært generøs med penger, men dårlig til å spare. Han har ingen buffer på konto, og som selvstendig kvalifiserer han heller ikke for dagpenger. Det betyr at jeg i tiden fremover betaler alle felles regninger, og de ekstra tusen jeg får i halv skatt før jul går med i sluket av regninger. Inklusive vår bil, som han bruker 99% av tiden. Da jeg mistet besinnelsen forleden ang. utgifter, så får jeg en surmaget kommentar om at "så snart jeg ikke drar inn en formue én måned så blir det krangel, greit å vite hvor jeg står!", som om jeg forventer at han skal finansiere alt. Det er jo ikke sant, vi har alltid betalt 50/50 av felles utgifter for bolig og mat. Han har hatt høyere inntekt, men har også mye høyere lån, barnebidrag og forsinkede skattebetalinger å ta seg av. At pengene "bare forsvinner" som han hevder, er jo ikke min feil.

Denne helgen har jeg tatt med meg minstemann og bodd hos mine foreldre som er bortreist. Vi er oppå hverandre hele tiden og jeg merker at forakten stiger når jeg ser ham ligge på sofaen og scrolle på Instagram. I tillegg er det jeg som gjør det meste av middagslaging, klesvask m.m. Han mener jeg "stikker av" og nå er ikke stemningen særlig god.

Jeg snakket med en venninne om dette og hun lo og sa "da mannen var arbeidsledig ble vi nesten skilt". Hun forklarte det med at hun tok mesteparten av jobben hjemme og det at han var mer hjemme gjorde ikke at han bidro mer, men at det manglende bidraget bare ble mer synlig, og hun begynte sakte å forakte ham. Han måtte begynne å studere frem til han fant en jobb, så han kom seg ut. 

Noen som har vært her? Er jeg vanskelig som sliter sånn med mannen på sofaen? Er dette krise for alle forhold?

Anonymkode: 72389...e3c

[AnonymBruker]

Er du sikker på dette med dagpenger? Mannen min er selvstendig næringsdrivende i filmbransjen og han har fått dagpenger når han har vært arbeidsledig. Kjenner for øvrig en hel haug med andre som har fått det og.

Anonymkode: 67a90...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er du sikker på dette med dagpenger? Mannen min er selvstendig næringsdrivende i filmbransjen og han har fått dagpenger når han har vært arbeidsledig. Kjenner for øvrig en hel haug med andre som har fått det og.

Anonymkode: 67a90...11d

NAV sa det på tlf. Det kommer også opp når jeg søker: "Som selvstendig næringsdrivende har du ikke rett på dagpenger."

TS

Anonymkode: 72389...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er du sikker på dette med dagpenger? Mannen min er selvstendig næringsdrivende i filmbransjen og han har fått dagpenger når han har vært arbeidsledig. Kjenner for øvrig en hel haug med andre som har fått det og.

Anonymkode: 67a90...11d

Det forutsetter at en har tegnet en forsikring for det

Anonymkode: 474ed...772

[AnonymBruker]

Kvinner tåler svært lite motstand. Forakten når du ser han ligge på sofaen. 

Ta barna og reis. Så kan disse svært kortsiktige utfordringene bli permanente, men du slipper se han ligge på sofaen.

Anonymkode: 68435...bd1

[AnonymBruker]

Så, for å oppsummere HI; så er du sammen med en arbeidsledig mann, som aldri har tjent godt, og ikke har økonomisk sans.

Han har ikke hobbyer og interesser, eller omgangskrets, som gjør at han er opptatt ute av huset en del timer hver uke.

Han har to barn fra tidligere forhold, men dere har ikke plass til alle. 

Han evner ikke å finne på aktiviteter og opplevelser for egne barn, uten at det koster penger. 

Selv om han går hjemme må du trekke lasset når det kommer til matlaging og husarbeid. Og han mener også du stikker av og er lite tilgjengelig for å tilfredsstille hans behov for å prate når du gjør det. 

Henger han ikke på deg så ligger han på sofaen og ser Instagram. 

Nei, jeg har ikke vært der.. Slike menn ble dumpet ganske tidlig i datingfasen. 

Anonymkode: ae881...a5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kvinner tåler svært lite motstand. Forakten når du ser han ligge på sofaen. 

Ta barna og reis. Så kan disse svært kortsiktige utfordringene bli permanente, men du slipper se han ligge på sofaen.

Anonymkode: 68435...bd1

Disse utfordringene har dessverre vært langsiktige allerede. Han har opparbeidet seg gjeld i form av skatt som ikke har vært betalt på ENK samt opphopet barnebidrag, og jeg har brukt av min buffer for å dekke deler av det. Så jeg er oppriktig bekymret for å gå tom for penger. 

Takk for råd, men jeg kommer ikke til å ta ut skilsmisse bare for å bevise for noen menn at alle kvinner er slemme. 

TS

Anonymkode: 72389...e3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så, for å oppsummere HI; så er du sammen med en arbeidsledig mann, som aldri har tjent godt, og ikke har økonomisk sans.

Han har ikke hobbyer og interesser, eller omgangskrets, som gjør at han er opptatt ute av huset en del timer hver uke.

Han har to barn fra tidligere forhold, men dere har ikke plass til alle. 

Han evner ikke å finne på aktiviteter og opplevelser for egne barn, uten at det koster penger. 

Selv om han går hjemme må du trekke lasset når det kommer til matlaging og husarbeid. Og han mener også du stikker av og er lite tilgjengelig for å tilfredsstille hans behov for å prate når du gjør det. 

Henger han ikke på deg så ligger han på sofaen og ser Instagram. 

Nei, jeg har ikke vært der.. Slike menn ble dumpet ganske tidlig i datingfasen. 

Anonymkode: ae881...a5e

Hun skrev da at han alltid har tjent godt?

Anonymkode: bcc10...73c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Så, for å oppsummere HI; så er du sammen med en arbeidsledig mann, som aldri har tjent godt, og ikke har økonomisk sans.

Han har ikke hobbyer og interesser, eller omgangskrets, som gjør at han er opptatt ute av huset en del timer hver uke.

Han har to barn fra tidligere forhold, men dere har ikke plass til alle. 

Han evner ikke å finne på aktiviteter og opplevelser for egne barn, uten at det koster penger. 

Selv om han går hjemme må du trekke lasset når det kommer til matlaging og husarbeid. Og han mener også du stikker av og er lite tilgjengelig for å tilfredsstille hans behov for å prate når du gjør det. 

Henger han ikke på deg så ligger han på sofaen og ser Instagram. 

Nei, jeg har ikke vært der.. Slike menn ble dumpet ganske tidlig i datingfasen. 

Anonymkode: ae881...a5e

TS skriver at mannen ALLTID har tjent godt. 

Anonymkode: 83c03...cdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kvinner tåler svært lite motstand. Forakten når du ser han ligge på sofaen. 

Ta barna og reis. Så kan disse svært kortsiktige utfordringene bli permanente, men du slipper se han ligge på sofaen.

Anonymkode: 68435...bd1

Gud bedre!

Anonymkode: bcc10...73c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så, for å oppsummere HI; så er du sammen med en arbeidsledig mann, som aldri har tjent godt, og ikke har økonomisk sans.

Han har ikke hobbyer og interesser, eller omgangskrets, som gjør at han er opptatt ute av huset en del timer hver uke.

Han har to barn fra tidligere forhold, men dere har ikke plass til alle. 

Han evner ikke å finne på aktiviteter og opplevelser for egne barn, uten at det koster penger. 

Selv om han går hjemme må du trekke lasset når det kommer til matlaging og husarbeid. Og han mener også du stikker av og er lite tilgjengelig for å tilfredsstille hans behov for å prate når du gjør det. 

Henger han ikke på deg så ligger han på sofaen og ser Instagram. 

Nei, jeg har ikke vært der.. Slike menn ble dumpet ganske tidlig i datingfasen. 

Anonymkode: ae881...a5e

Er da det motsatte av hva hun sa.

Hun sa han alltid har tjent godt og har vært generøs med penger, men nå som han har mistet inntekten har hun ingen vilje å støtte han.

Hans penger er deres penger, hennes penger er hennes penger.

Anonymkode: 35a8d...650

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så, for å oppsummere HI; så er du sammen med en arbeidsledig mann, som aldri har tjent godt, og ikke har økonomisk sans.

Han har ikke hobbyer og interesser, eller omgangskrets, som gjør at han er opptatt ute av huset en del timer hver uke.

Han har to barn fra tidligere forhold, men dere har ikke plass til alle. 

Han evner ikke å finne på aktiviteter og opplevelser for egne barn, uten at det koster penger. 

Selv om han går hjemme må du trekke lasset når det kommer til matlaging og husarbeid. Og han mener også du stikker av og er lite tilgjengelig for å tilfredsstille hans behov for å prate når du gjør det. 

Henger han ikke på deg så ligger han på sofaen og ser Instagram. 

Nei, jeg har ikke vært der.. Slike menn ble dumpet ganske tidlig i datingfasen. 

Anonymkode: ae881...a5e

Han har omgangskrets og gode venner, mer enn meg faktisk, men de er jo opptatt med jobb og familie mesteparten av tiden, slik man er i vår aldersgruppe. Han stikker innom foreldre ganske ofte, men de fleste har jo ikke et såpass aktivt sosialt liv at det fyller den daglige timeplanen. Han har ingen hobby han bruker mye tid på, men det har jo ikke jeg heller. Dagene fylles med jobb, barn, øvrig familie, eventuelle sosiale ting med jobb, hyttetur i helgene. Slik er det for mange jeg kjenner.

Men dette er vel ikke så viktig å svare på, jeg skjønner at du mener jeg bare er dum som valgte ham og har meg selv å takke på alle fronter, så det er ikke så mye å diskutere her.

Han er en bra mann på mange måter, men så var ikke alt som fungerer og er bra utgangspunktet for tråden, så jeg bruker ikke tid på det.

TS

Anonymkode: 72389...e3c

[Lurendreieren]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Eller meg, først og fremst.

Han har vært selvstendig næringsdrivende i lengre tid og hans faste kundeforhold ble avsluttet nylig. Siden markedet er mer brutalt enn det var, ser han seg også nå etter fast jobb. Han søker, men det er ikke veldig mange jobber som passer. Jeg merker også at jeg bebreider ham for å ha utsatt jobbsøkingen til oppdraget var over (noe han visste det ville være lenge), da det er lite sannsynlig at han får oppstart noe sted før januar eller februar.

Vi har alltid hatt fleksibelt arbeid begge to med delvis hjemmekontor. Men nå er han altså hjemme hele tiden med ingenting på agendaen. For å gjøre vondt verre så er han også en ekstrovert som gjerne vil være sammen med meg hele tiden, mens jeg trenger mitt eget space iblant. Jeg pleide å ha en dag eller to med hjemmekontor der jeg var alene hjemme, men det er jo umulig nå. Vi har også et barn på 2 år som er en mammadalt. Jeg føler han ikke helt tar innover seg hvor sliten jeg faktisk blir, og at jeg har et behov for å planlegge mer.

Jeg er gravid med nr. 2 og jobber fortsatt 100%, noe som har gått greit med fleksibelt hjemmekontor. Nå føler jeg ikke for å være hjemme, så jeg drar på kontoret hver dag. Jeg har en jobb som forutsetter at jeg må jobbe delvis i julen, og i år kommer jeg også til å være høygravid. Mannen har også to særkullsbarn som er hos oss deler av tiden, og ett av dem bruker hjemmekontoret/stuen som soverom, så det er ikke mulig å jobbe hjemme i denne perioden i år overhodet. Siden han ikke har noe penger har han heller ikke anledning til å ta med særkullsbarna på ting, så alle blir hengende hjemme på hver sin skjerm hele tiden. Jeg merker at jeg gruer meg til julen, mens mannen bare sier "vi tar det som det kommer".

Økonomien dukker også opp som en konfliktarena nå og da. Han har alltid tjent godt, og han har vært generøs med penger, men dårlig til å spare. Han har ingen buffer på konto, og som selvstendig kvalifiserer han heller ikke for dagpenger. Det betyr at jeg i tiden fremover betaler alle felles regninger, og de ekstra tusen jeg får i halv skatt før jul går med i sluket av regninger. Inklusive vår bil, som han bruker 99% av tiden. Da jeg mistet besinnelsen forleden ang. utgifter, så får jeg en surmaget kommentar om at "så snart jeg ikke drar inn en formue én måned så blir det krangel, greit å vite hvor jeg står!", som om jeg forventer at han skal finansiere alt. Det er jo ikke sant, vi har alltid betalt 50/50 av felles utgifter for bolig og mat. Han har hatt høyere inntekt, men har også mye høyere lån, barnebidrag og forsinkede skattebetalinger å ta seg av. At pengene "bare forsvinner" som han hevder, er jo ikke min feil.

Denne helgen har jeg tatt med meg minstemann og bodd hos mine foreldre som er bortreist. Vi er oppå hverandre hele tiden og jeg merker at forakten stiger når jeg ser ham ligge på sofaen og scrolle på Instagram. I tillegg er det jeg som gjør det meste av middagslaging, klesvask m.m. Han mener jeg "stikker av" og nå er ikke stemningen særlig god.

Jeg snakket med en venninne om dette og hun lo og sa "da mannen var arbeidsledig ble vi nesten skilt". Hun forklarte det med at hun tok mesteparten av jobben hjemme og det at han var mer hjemme gjorde ikke at han bidro mer, men at det manglende bidraget bare ble mer synlig, og hun begynte sakte å forakte ham. Han måtte begynne å studere frem til han fant en jobb, så han kom seg ut. 

Noen som har vært her? Er jeg vanskelig som sliter sånn med mannen på sofaen? Er dette krise for alle forhold?

Anonymkode: 72389...e3c

Tenk hvis det var omvendt, at du fikk en dårlig periode i livet ditt og det første mannen tenker på er "nei dette gidder jeg ikke, jeg  stikker".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er da det motsatte av hva hun sa.

Hun sa han alltid har tjent godt og har vært generøs med penger, men nå som han har mistet inntekten har hun ingen vilje å støtte han.

Hans penger er deres penger, hennes penger er hennes penger.

Anonymkode: 35a8d...650

Jeg har vilje til å støtte ham, og jeg støtter ham. Jeg har gjort det over lengre tid. 

Jeg har jo skrevet at vi deler halvparten av alle felles utgifter 50/50. Han har overført halvparten til utgifter, men ikke mer. Forbruk til meg selv går av min inntekt.

Når noen skriver "generøs" så betyr ikke det "forsørger meg". Det betyr at når han har lyst på en dyr lunsj ute el.l., så betaler han heller for begge enn å droppe det. 

TS

Anonymkode: 72389...e3c

[AnonymBruker]

Så du betaler gjelda hans, barnebidrag for hans barn, samt alle andre utgifter? Siden han ikke har penger? Og nå er det et nytt barn på vei, hjelp.

Anonymkode: 2d033...6f9

[tvertimot]

Du viser en meget kvinnelig adferd, altså gold-diggers adferden kvinner alltid har hatt. Jeg har sagt det før og gjerntar meg igjen, en manns viktigste egenskap sett gjennom en dames øyne er evnen til å skulle forsørge, rike menn er som fluepapir for fluer hva gjelder damer.

At krisen blir maksimal nå som han ikke tjener penger, det er som forventet, det er jo økonomisk trygghet og stabilitet dere damer ser mot og når det ikke lenger er tilstede så er det krise for et hunnkjønn. Altså ingen overraskelse, mange brudd og skillsmisser kommer slik.

Forhold er alltid enklere dersom det er hun i forholdet som må forsørges, motsatt kan ikke fungere i lengden og jo lenger dette vil vedvare dess mer frustrert vil du bli og kommunikasjonen vil være svært preget av situasjonen da dette ikke går sammen med gold-diggeren som er et naturlig instinkt for deg som kvinne.

[AnonymBruker]

tvertimot skrev (1 minutt siden):

Du viser en meget kvinnelig adferd, altså gold-diggers adferden kvinner alltid har hatt. Jeg har sagt det før og gjerntar meg igjen, en manns viktigste egenskap sett gjennom en dames øyne er evnen til å skulle forsørge, rike menn er som fluepapir for fluer hva gjelder damer.

At krisen blir maksimal nå som han ikke tjener penger, det er som forventet, det er jo økonomisk trygghet og stabilitet dere damer ser mot og når det ikke lenger er tilstede så er det krise for et hunnkjønn. Altså ingen overraskelse, mange brudd og skillsmisser kommer slik.

Forhold er alltid enklere dersom det er hun i forholdet som må forsørges, motsatt kan ikke fungere i lengden og jo lenger dette vil vedvare dess mer frustrert vil du bli og kommunikasjonen vil være svært preget av situasjonen da dette ikke går sammen med gold-diggeren som er et naturlig instinkt for deg som kvinne.

Det slående hvor mange av disse innleggene til TS som postes her inne. De kommer på et samlebånd, men enda så fornekter de sannheten. 

Anonymkode: 68435...bd1

[AnonymBruker]

Lurendreieren skrev (2 minutter siden):

Tenk hvis det var omvendt, at du fikk en dårlig periode i livet ditt og det første mannen tenker på er "nei dette gidder jeg ikke, jeg  stikker".

Jeg har vært arbeidsledig selv. Da anså jeg det som min jobb å søke jobb, og jeg søkte mange hver dag. Jeg meldte meg også som lærervikar og ringte et titalls skoler i Oslo, bare så jeg hadde et sted å gå til uten å sitte hjemme. 

Jeg fikk også mer kapasitet på hjemmebane, kunne lage gode middager osv. Den ekstra tiden kom på en måte alle til gode.

Utfordringen her er kanskje det du refererer til som en "dårlig periode". Jeg føler ikke helt at mannen min ser dette som en dårlig periode. Han virker tvert imot ganske fornøyd med tilværelsen. Han sa her forleden at han syntes det var "ganske deilig" å ha en pause fra arbeidslivet. Men han har jo frem til dette også kun jobbet en 2-3 dager i uken. Det virker ikke som han har noe hastverk.

TS

Anonymkode: 72389...e3c

[AnonymBruker]

tvertimot skrev (6 minutter siden):

Du viser en meget kvinnelig adferd, altså gold-diggers adferden kvinner alltid har hatt. Jeg har sagt det før og gjerntar meg igjen, en manns viktigste egenskap sett gjennom en dames øyne er evnen til å skulle forsørge, rike menn er som fluepapir for fluer hva gjelder damer.

At krisen blir maksimal nå som han ikke tjener penger, det er som forventet, det er jo økonomisk trygghet og stabilitet dere damer ser mot og når det ikke lenger er tilstede så er det krise for et hunnkjønn. Altså ingen overraskelse, mange brudd og skillsmisser kommer slik.

Forhold er alltid enklere dersom det er hun i forholdet som må forsørges, motsatt kan ikke fungere i lengden og jo lenger dette vil vedvare dess mer frustrert vil du bli og kommunikasjonen vil være svært preget av situasjonen da dette ikke går sammen med gold-diggeren som er et naturlig instinkt for deg som kvinne.

Det hadde vært ganske krise i de fleste hjem om den ene parten plutselig ikke hadde inntekt. Det betyr ikke at den andre parten er golddigger 🤣 Det var da litt av en incel-tankegang. 

De fleste hjem er avhengig av to inntekter for å gå rundt når man har utgifter som er deretter. Tror ikke mannen min hadde blitt så blid om jeg plutselig bare gikk hjemme fordi jeg ikke gadd å søke meg jobb og ikke kunne bidratt til økonomien. Har ingenting med golddigger å gjøre.

Anonymkode: 8ce7a...957

[nordlending]

Han gjør ikke noe annet enn å sende en jobbsøknad i ny og ne, mens du som er gravid og sliten må ordne med middag og hus? Han har jo all anledning til å "skjemme deg bort" med å ordne alle disse tingene. Det burde han for øvrig gjøre en del av uansett, spesielt om han har hatt mye fritid.