Mannen min tviler på hvor fantastisk han er som far og ektemann. Hvordan kan jeg overbevise han?

[AnonymBruker]

Hei folkens.

Jeg har vært gift med verdens beste mann i 15 år, sammen i 23. Vi har to barn på 13 og 15. Jeg er gift med en mann som stiller opp på alle punkter. Jeg kunne ikke drømt om en bedre far og ektemann. Aldri nå jeg mase om disse klassiske tingene jeg føler andre må. Han lager frokost hver eneste dag, kjører barna, hjelper med lekser, sørger for at jeg har det bra, trener fotballlaget til sønnen vår. Han er en fyr som alltid har tid til både meg og barna våre. Han håndterer alle følelser og eventuelle sinneutbrudd fra både meg og barna som en proff hver eneste gang. Han er rett og slett fantastisk. 

Men i det siste har han begynt å tvile på seg selv. Han sier ting som: ‘Jeg føler at jeg ikke gjør nok for dere,’ eller ‘Jeg håper jeg er en god nok pappa.’ Og det gjør vondt i hjertet mitt, for han er så fantastisk på alle områder at det skulle ikke vært mulig engang. 

Jeg har prøvd alt for å vise ham hvor mye han betyr for oss. Jeg sier det til ham hver dag – hvor mye jeg setter pris på ham, hvor mye jeg elsker ham, og hvor fantastisk han er som både ektemann og far. Jeg tror han legger et enormt press på seg selv for å være perfekt for oss, selv om ingen av oss forventer det. Han bærer alt uten å klage, men nå begynner jeg å se at det kanskje sliter litt på ham.

Hvordan kan jeg få ham til å se seg selv slik vi ser ham – som den mest fantastiske mannen og faren vi kunne ønske oss? Jeg vil at han skal føle seg verdsatt og elsket, ikke bare høre det som tomme ord. Han fortjener å se hvor mye han betyr for oss.

Har noen av dere opplevd noe lignende? Hva gjorde dere for å få partneren deres til å forstå hvor mye de betyr? Jeg er åpen for alle råd, enten det er små ting jeg kan gjøre i hverdagen eller større gester som kan vise ham hvor elsket han er. Denne mannen er alt for oss, og jeg vil at han skal føle det også. 

Anonymkode: e7d46...e95

[AnonymBruker]

Han har nok en midtlivskrise og er litt deppa.

Anonymkode: 5a398...bc1

[AnonymBruker]

Du kan ikke få ham til å føle det.

Men du kan gi ham rom til å finne ut av tankene sine. 

Anonymkode: 0480c...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han har nok en midtlivskrise og er litt deppa.

Er det noe som helst jeg kan gjøre her? Ferie, mindre ansvar, noe som helst? Jeg ønsker ikke at han skal ha det sånn. Jeg får vondt av å se han tvile sånn. TS. 

Anonymkode: e7d46...e95

[AnonymBruker]

Vet du om det skjedd noe som kan ha fått han til å tenke sånn, eller har det " kommet av seg selv? " har du spurt han om hvorfor han føler på dette? 

Anonymkode: 5342c...7cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vet du om det skjedd noe som kan ha fått han til å tenke sånn, eller har det " kommet av seg selv? " har du spurt han om hvorfor han føler på dette? 

Anonymkode: 5342c...7cd

Jeg har spurt han, og han sier det ikke er noe som har skjedd. Han klarer ikke helt sette ord på hvorfor disse følelsene har kommet nå, han sier bare at han føler han skulle gjort mer for oss. Tenkte først at han kanskje hadde havnet i en eller annen konflikt med barna, men alt er helt normal der også. TS

Anonymkode: e7d46...e95

[AnonymBruker]

Jeg tenker det beste dere som familie kan gjøre er å være selvstendige der dere kan. Jeg tenker han rett og slett har blitt litt blind på bidraget sitt fordi det er en del av det såkalte hamsterhjulet. Alt man gjør må gjøres i morgen også så man rekker ikke å få følelsen av tilfredshet før det er påan igjen. 

Anonymkode: f0bd8...bea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker det beste dere som familie kan gjøre er å være selvstendige der dere kan. Jeg tenker han rett og slett har blitt litt blind på bidraget sitt fordi det er en del av det såkalte hamsterhjulet.

Vi er selvstendige sånn sett. Han gjør mye mer enn det han trenger, presset kommer innen i fra virker det som:/ TS.

Anonymkode: e7d46...e95

[AnonymBruker]

Det er vel dessverre sånn at en del både flinke piker og flinke gutter ofte grubler en del. 

Kanskje trenger han å finne sin egen arena der han kan bidra på nye måter. 

Anonymkode: 0480c...7b1

[AnonymBruker]

Vil han ut av forholdet? 

Anonymkode: 6a7c5...d13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vil han ut av forholdet? 

Det kan jeg helt ærlig ikke se for meg. Vi har et veldig godt og trygt ekteskap. Jeg tror han hadde blitt lettere sjokkert om jeg bare spurte. Det virker ikke sånn heller, alt er normalt mellom oss. TS.

Anonymkode: e7d46...e95

[lillevill]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Han er en fyr som alltid har tid til både meg og barna våre. Han håndterer alle følelser og eventuelle sinneutbrudd fra både meg og barna som en proff hver eneste gang. Han er rett og slett fantastisk. 

Men i det siste har han begynt å tvile på seg selv. Han sier ting som: ‘Jeg føler at jeg ikke gjør nok for dere,’ eller ‘Jeg håper jeg er en god nok pappa.’ Og det gjør vondt i hjertet mitt, for han er så fantastisk på alle områder at det skulle ikke vært mulig engang. 

Hva mener du egentlig her? At HAN håndterer sinneutbrudd fra d e g ? som en proff. og han håndterer sinneutbrudd fra barna ? 

Og så nå sier han at han føler han ikke er bra nok som far. Høres ut som han kaster inn håndkledet og er lei av å være "punching bag" fra en voksen og to snart voksne barn som ikke greier å regulere seg selv. Jeg tror faktisk at du holder på å miste han fordi han ikke blir møtt med samme respekt fra dere jeg. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

eg har spurt han, og han sier det ikke er noe som har skjedd. Han klarer ikke helt sette ord på hvorfor disse følelsene har kommet nå, han sier bare at han føler han skulle gjort mer for oss. Tenkte først at han kanskje hadde havnet i en eller annen konflikt med barna, men alt er helt normal der også. TS

Det der er sånn typisk pjatt fra en som egentlig har meldt seg ut emosjonelt. og som tenker at dette ikke går fordi det er så mye drama og styr og så kan han ikke gjøre noe med det, og så "er han ikke bra nok for dere" siden "dramaet fortsetter" 

Mulig så sier han at han ikke "kan gi deg det du trenger" fordi dere er inne i et mønster som han ikke ser noe bedring på. Feks dette med sinneutbruddene. Altså at han prøver å møte dere på følelser eller presser seg selv til å være så bra han kan være, og så gjør ikke dere andre noe for å skjerpe dere da, feks.  Vet ikke om det stemmer.

 

[lillevill]

Kan det være han har møtt noen da?

Og så har han kansje tenkt på alt styret med sinnautbrudd og at det ikke bedrer seg og at han dermed "ikke er bra nok" og at det høres finere ut å si enn at "jeg har møtt noen" ? Ikke for å gjøre deg urolig altså..... Men det er litt typisk sånn prat fra noen som prøver å få det til å høres så "pent" ut at de vil noe annet enn familielivet. "du fortjener en som greier å faktisk lage harmoni hjemme" typisk uærlig pjatt som egentlig handler om at han vil noe mer i livet enn bare samme gamle tralten.

Min eks kjæreste sa nøyaktig samme pisset, men han ville bare ligge med andre han. 

[Vicctoria]

lillevill skrev (12 minutter siden):

Hva mener du egentlig her? At HAN håndterer sinneutbrudd fra d e g ? som en proff. og han håndterer sinneutbrudd fra barna ? 

Og så nå sier han at han føler han ikke er bra nok som far. Høres ut som han kaster inn håndkledet og er lei av å være "punching bag" fra en voksen og to snart voksne barn som ikke greier å regulere seg selv. Jeg tror faktisk at du holder på å miste han fordi han ikke blir møtt med samme respekt fra dere jeg. 

Dramatisk 

Endret 17. november 2024 av Vicctoria

[AnonymBruker]

lillevill skrev (13 minutter siden):

Hva mener du egentlig her? At HAN håndterer sinneutbrudd fra d e g ? som en proff. og han håndterer sinneutbrudd fra barna ? 

Og så nå sier han at han føler han ikke er bra nok som far. Høres ut som han kaster inn håndkledet og er lei av å være "punching bag" fra en voksen og to snart voksne barn som ikke greier å regulere seg selv. Jeg tror faktisk at du holder på å miste han fordi han ikke blir møtt med samme respekt fra dere jeg. 

Jeg reagerte også på dette… 

Evt. om han er deprimert? Kanskje en tur til psykolog eller parterapi er en ide…

Anonymkode: 825b8...a4f

[AnonymBruker]

Gå og se filme Elskling sammen. Den handler blant annet om noe av det du skriver om. Fantastisk film!

Anonymkode: da7f9...091

[Irak]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hei folkens.

Jeg har vært gift med verdens beste mann i 15 år, sammen i 23. Vi har to barn på 13 og 15. Jeg er gift med en mann som stiller opp på alle punkter. Jeg kunne ikke drømt om en bedre far og ektemann. Aldri nå jeg mase om disse klassiske tingene jeg føler andre må. Han lager frokost hver eneste dag, kjører barna, hjelper med lekser, sørger for at jeg har det bra, trener fotballlaget til sønnen vår. Han er en fyr som alltid har tid til både meg og barna våre. Han håndterer alle følelser og eventuelle sinneutbrudd fra både meg og barna som en proff hver eneste gang. Han er rett og slett fantastisk. 

Men i det siste har han begynt å tvile på seg selv. Han sier ting som: ‘Jeg føler at jeg ikke gjør nok for dere,’ eller ‘Jeg håper jeg er en god nok pappa.’ Og det gjør vondt i hjertet mitt, for han er så fantastisk på alle områder at det skulle ikke vært mulig engang. 

Jeg har prøvd alt for å vise ham hvor mye han betyr for oss. Jeg sier det til ham hver dag – hvor mye jeg setter pris på ham, hvor mye jeg elsker ham, og hvor fantastisk han er som både ektemann og far. Jeg tror han legger et enormt press på seg selv for å være perfekt for oss, selv om ingen av oss forventer det. Han bærer alt uten å klage, men nå begynner jeg å se at det kanskje sliter litt på ham.

Hvordan kan jeg få ham til å se seg selv slik vi ser ham – som den mest fantastiske mannen og faren vi kunne ønske oss? Jeg vil at han skal føle seg verdsatt og elsket, ikke bare høre det som tomme ord. Han fortjener å se hvor mye han betyr for oss.

Har noen av dere opplevd noe lignende? Hva gjorde dere for å få partneren deres til å forstå hvor mye de betyr? Jeg er åpen for alle råd, enten det er små ting jeg kan gjøre i hverdagen eller større gester som kan vise ham hvor elsket han er. Denne mannen er alt for oss, og jeg vil at han skal føle det også. 

Anonymkode: e7d46...e95

Det er noe som gnager han her innvendig. Hva det er, er det bare han som vet.

Du kan gi han slakk og ro...

Å skryte han opp i skyene tror jeg bare gjør vondt verre...

[AnonymBruker]

lillevill skrev (8 minutter siden):

 

Mulig så sier han at han ikke "kan gi deg det du trenger" fordi dere er inne i et mønster som han ikke ser noe bedring på. Feks dette med sinneutbruddene. Altså at han prøver å møte dere på følelser eller presser seg selv til å være så bra han kan være, og så gjør ikke dere andre noe for å skjerpe dere da, feks.  Vet ikke om det stemmer.

 

Jeg har ikke mer sinneutbrudd enn vanlige folk. Jeg har absolutt mine øyeblikk med frustrasjon jeg og som andre men ikke i den grad det virker som du tenker her. Vi har et veldig rolig og harmonisk hjem, det har alltid vært sånn. Han har jeg sett sint kanskje fire ganger på disse årene. Mulig det var veldig rart og dårlig formulert i HI men jeg går ikke rundt å skaper dårlig stemning hjemme.
 

Jeg tror ikke han har møtt noen andre, men det kan jeg selvfølgelig ikke vite.

TS.

Anonymkode: e7d46...e95

[lillevill]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ikke mer sinneutbrudd enn vanlige folk. Jeg har absolutt mine øyeblikk med frustrasjon jeg og som andre men ikke i den grad det virker som du tenker her. Vi har et veldig rolig og harmonisk hjem, det har alltid vært sånn. Han har jeg sett sint kanskje fire ganger på disse årene. Mulig det var veldig rart og dårlig formulert i HI men jeg går ikke rundt å skaper dårlig stemning hjemme.
 

Jeg tror ikke han har møtt noen andre, men det kan jeg selvfølgelig ikke vite.

TS.

Anonymkode: e7d46...e95

Åkay...Men nå var det ikke HANS sinneutbrudd jeg snakket om, men dine som du snakket om at han håndterte så bra. Så jeg lurer på hvordan DU håndterer ditt eget humør, for det virker ikke som det er ditt fokus?