Fortelle kjæresten at jeg har byttet navn?

[AnonymBruker]

Hei,

Har vært sammen med kjæresten min i snart tre år nå, og har hittil unngått å ta han med i store familieselskap osv. fordi jeg byttet både for- og etternavn for ca fem år siden. Er redd for at sladrete tanter skal ta opp temaet foran han, noe jeg er sikker på at de gjør. Jeg skulle i utgangspunktet bare bytte fornavn, men etternavnet mitt er veldig langt (Pedersen-Andersen type langt) og veldig kjedelig (-sen navn). Så jeg bare hoppa i det og endra begge navnene for å få en pen uttale på det.

Men jeg vet jo at det ikke er helt sosialt akseptert. Og jeg er redd for at han reagerer negativt på det og ser på det som harry. Jeg bytta navn på grunn av at jeg gikk gjennom en operasjon som endret utseendet mitt drastisk (positivt, over lang tid), og ville omfavne min nye identitet og nye muligheter etter operasjonen. Familien min mener hardnakket at det var totalt unødvendig og at jeg ikke har endra meg mentalt etter operasjonen, men jeg er fullstendig uenig. Den operasjonen ga meg muligheten til å leve et normalt, sunt liv. Navnebytte føltes veldig riktig, selv om jeg var flau over navnet jeg valgte (harry!!)

Og nå maser kjæreste og familie om at jula skal tilbringes sammen...

Jeg vet ikke om jeg orker å brette ut med historien til han. Han vet kun bruddstykker, ingenting om at jeg før gikk under et annet navn. Hva hadde du tenkt hvis kjæresten din fortalte dette til deg?

Anonymkode: a64d1...bec

[nordlending]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hva hadde du tenkt hvis kjæresten din fortalte dette til deg?

Du har ikke samme etternavn som noen i familien/slekten din? På et tidspunkt vil han vel lure på hvorfor? 

Skjønner at du ønsker at han skal kjenne deg som den "nye" deg, men synes likevel det er litt rart å skjule det for den man har valgt å dele livet med. 

[AnonymBruker]

Hadde tenkt at du hadde tatt et valg som var riktig for deg selv og støttet det.

Anonymkode: e223e...4de

[AnonymBruker]

Kjenner noen som het Løken, som skiftet til et kjempepompøst og oppdiktet etternavn som ingen andre het. Men navnet er jo egentlig fint, og jeg forstår godt at faren i huset heller ville ha det etternavnet enn Løken (unnskyld til alle som måtte hete det, men jeg tror dere forstår...). Har aldri hørt noen omtale det negativt, og synes ikke det er en stor greie i det hele tatt. For meg hadde det i hvert fall vært en ikke-sak om det var samboeren min som fortalte at han hadde skiftet navn før vi ble sammen. Ikke la denne filletingen ødelegge for dere 😊

Anonymkode: d3cd3...495

[AnonymBruker]

Hadde syntes det var rimelig sært. Men vesentlig særere å ikke oppleve at det funka å dele slikt med en partner.

Anonymkode: c87b6...719

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hei,

Har vært sammen med kjæresten min i snart tre år nå, og har hittil unngått å ta han med i store familieselskap osv. fordi jeg byttet både for- og etternavn for ca fem år siden. Er redd for at sladrete tanter skal ta opp temaet foran han, noe jeg er sikker på at de gjør. Jeg skulle i utgangspunktet bare bytte fornavn, men etternavnet mitt er veldig langt (Pedersen-Andersen type langt) og veldig kjedelig (-sen navn). Så jeg bare hoppa i det og endra begge navnene for å få en pen uttale på det.

Men jeg vet jo at det ikke er helt sosialt akseptert. Og jeg er redd for at han reagerer negativt på det og ser på det som harry. Jeg bytta navn på grunn av at jeg gikk gjennom en operasjon som endret utseendet mitt drastisk (positivt, over lang tid), og ville omfavne min nye identitet og nye muligheter etter operasjonen. Familien min mener hardnakket at det var totalt unødvendig og at jeg ikke har endra meg mentalt etter operasjonen, men jeg er fullstendig uenig. Den operasjonen ga meg muligheten til å leve et normalt, sunt liv. Navnebytte føltes veldig riktig, selv om jeg var flau over navnet jeg valgte (harry!!)

Og nå maser kjæreste og familie om at jula skal tilbringes sammen...

Jeg vet ikke om jeg orker å brette ut med historien til han. Han vet kun bruddstykker, ingenting om at jeg før gikk under et annet navn. Hva hadde du tenkt hvis kjæresten din fortalte dette til deg?

Anonymkode: a64d1...bec

Har du byttet kjønn er det jo noe å informere om uansett. Om du kun har endret utseendet av kosmetisk art forstår jeg ikke hvorfor du så deg nødt til å bytte navn samtidig, men deg om det. Tenker uansett kjæresten vil finne ut av navnebytte før eller siden hvis forholdet varer. Hvorfor er det så farlig å ha byttet navn?

Anonymkode: db48b...d76

[Skogtusssa]

Klart du må dele dette med kjæresten. Skal du isolere han fra slekta di resten av livet?

[AnonymBruker]

nordlending skrev (5 minutter siden):

Du har ikke samme etternavn som noen i familien/slekten din? På et tidspunkt vil han vel lure på hvorfor? 

Skjønner at du ønsker at han skal kjenne deg som den "nye" deg, men synes likevel det er litt rart å skjule det for den man har valgt å dele livet med. 

Jeg skjulte det aldri intensjonelt. Vi er i tjueårene begge to, så jeg har i praksis "nettopp" forlatt redet og studerer fortsatt. Så det er litt sterkt å kalle han den jeg "har valgt å dele livet med"... Men ja, burde kanskje ha sagt det på et tidligere tidspunkt?

Nei, han har ikke spurt, fordi vi jo enda ikke har møtt så mye familie til hverandre. Jeg har møtt hans foreldre og hans mine, men begge ganger kun i forbifarten. Han er en del eldre enn meg og jobber fulltid på sykehus så det har ikke falt naturlig å dele høytider/ferie med familie da hans timeplan ofte er i skvis med deres planer. Dermed har det ofte blitt bare oss to. 

Etternavnet er helt unikt og ingen andre i Norge har det. Det er typ "blomquist"-liknende (litt danskaktig) og passer veeeldig bra med navnet mitt. Jeg er superfornøyd med navnet i seg selv og identiteten jeg har formet rundt det, ikke like fornøyd med at jeg ikke ble født med det navnet og må "bære på" at jeg er "hun som bytta navn til noe pretensiøst / harry".

Men jeg angrer ikke Bare at det er litt flaut der og da for jeg vil ikke bli dømt. 

Anonymkode: a64d1...bec

[nordlending]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg skjulte det aldri intensjonelt. Vi er i tjueårene begge to, så jeg har i praksis "nettopp" forlatt redet og studerer fortsatt. Så det er litt sterkt å kalle han den jeg "har valgt å dele livet med"... Men ja, burde kanskje ha sagt det på et tidligere tidspunkt?

Nei, han har ikke spurt, fordi vi jo enda ikke har møtt så mye familie til hverandre. Jeg har møtt hans foreldre og hans mine, men begge ganger kun i forbifarten. Han er en del eldre enn meg og jobber fulltid på sykehus så det har ikke falt naturlig å dele høytider/ferie med familie da hans timeplan ofte er i skvis med deres planer. Dermed har det ofte blitt bare oss to. 

Etternavnet er helt unikt og ingen andre i Norge har det. Det er typ "blomquist"-liknende (litt danskaktig) og passer veeeldig bra med navnet mitt. Jeg er superfornøyd med navnet i seg selv og identiteten jeg har formet rundt det, ikke like fornøyd med at jeg ikke ble født med det navnet og må "bære på" at jeg er "hun som bytta navn til noe pretensiøst / harry".

Men jeg angrer ikke Bare at det er litt flaut der og da for jeg vil ikke bli dømt. 

Anonymkode: a64d1...bec

Vet han om de andre forandringene? 

[AnonymBruker]

Bare riv av plasteret, for jeg tror du rett og slett er fysisk nødt til det.

Det er ganske forfengelig, men ja, det er jo som det er og jeg tipper han liker deg litt forfengelig også. Men det er jo viktigere ting i livet, å om du har et godt forhold til familien din er jo de en av dem. Har ikke et men 2!!! kjedelige sen navn selv 😂😢 Er fornøyd med fornavnet mitt. 

Anonymkode: ba3e5...18a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du byttet kjønn er det jo noe å informere om uansett. Om du kun har endret utseendet av kosmetisk art forstår jeg ikke hvorfor du så deg nødt til å bytte navn samtidig, men deg om det. Tenker uansett kjæresten vil finne ut av navnebytte før eller siden hvis forholdet varer. Hvorfor er det så farlig å ha byttet navn?

Anonymkode: db48b...d76

Hvem sa noe om kjønn? 

For å utdype gikk jeg fra å være over 40 i BMI til slank. Det var en ekstremt drastisk endring i utseende og var veldig oppløftende for meg. Vil også her nevne at jeg har mange vonde minner fra barne- og ungdomsskole da jeg ble utestengt og mobbet på grunn av vekten min. Jeg opplevde å alltid bli kjent som hun feite - i klassen, på skolen, i nabolaget... De andre barna var ikke redde for å påpeke eller håne det engang.

Så når jeg fikk sjansen til å starte med blanke ark - bo alene for første gang i hybel, studere, få min første kjæreste, ønsket jeg at alt skulle gå annerledes. At jeg skulle kunne starte på nytt. Det gir kanskje ikke mening for en som ikke har levd gjennom det jeg opplevde, men å bytte navn føltes sol en anerkjennelse av at jeg var annerledes nå, det var og er nye sjanser for meg i livet. 

Jeg er vel redd for at han dømmer meg basert på det litt pretensiøse etternavnet jeg valgte. Det er liksom ikke bare bytte fra Eva til Maria, jeg slenger jo på et helt nytt etternavn som ingen i familien har. Og føler vel på at folk flest både her på kg og i det virkelige liv rynker på nesa og tenker at det er harry. Jeg vil bare ikke at kjæresten min skal se ned på meg på grunn av det.

Anonymkode: a64d1...bec

[AnonymBruker]

Er da bare å snakke om det, så får han bare reagere som han gjør 🤷🏼‍♀️ ta det derifra

Anonymkode: 2c1e5...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvem sa noe om kjønn? 

For å utdype gikk jeg fra å være over 40 i BMI til slank. Det var en ekstremt drastisk endring i utseende og var veldig oppløftende for meg. Vil også her nevne at jeg har mange vonde minner fra barne- og ungdomsskole da jeg ble utestengt og mobbet på grunn av vekten min. Jeg opplevde å alltid bli kjent som hun feite - i klassen, på skolen, i nabolaget... De andre barna var ikke redde for å påpeke eller håne det engang.

Så når jeg fikk sjansen til å starte med blanke ark - bo alene for første gang i hybel, studere, få min første kjæreste, ønsket jeg at alt skulle gå annerledes. At jeg skulle kunne starte på nytt. Det gir kanskje ikke mening for en som ikke har levd gjennom det jeg opplevde, men å bytte navn føltes sol en anerkjennelse av at jeg var annerledes nå, det var og er nye sjanser for meg i livet. 

Jeg er vel redd for at han dømmer meg basert på det litt pretensiøse etternavnet jeg valgte. Det er liksom ikke bare bytte fra Eva til Maria, jeg slenger jo på et helt nytt etternavn som ingen i familien har. Og føler vel på at folk flest både her på kg og i det virkelige liv rynker på nesa og tenker at det er harry. Jeg vil bare ikke at kjæresten min skal se ned på meg på grunn av det.

Anonymkode: a64d1...bec

Fortell han om dette, så vil han nok skjønne det. 

En dag vil du kanskje akseptere degselv igjne, men jeg forstår mentaliteten av å fysisk ville bli ny og stereotypisk attraktiv(status identitet?) etter noe så tøfft. 

Han er eldre enn deg også, du er så ung, håper og tror det vil gå fint. Håper han er snill med deg 😊 

Anonymkode: ba3e5...18a

[AnonymBruker]

nordlending skrev (4 minutter siden):

Vet han om de andre forandringene? 

Ja, som jeg skrev i det andre innlegget så gikk jeg ekstremt mye ned i vekt (halverte), og har jo strekkmerker og slikt fra tiden med sykelig fedme. Vi har ikke snakka for mye om det, bare litt. Ingenting om det psykiske, hvordan det var å vokse opp og ikke kunne jogge, hvordan det var å skulke alle skoleballene og avslutningene fordi jeg ikke hadde noe å ha på meg, hvordan jeg ble regelrett mobbet. Jeg vil liksom heller ikke grave det opp men føler jeg må for å justifisere navneendringen.

Anonymkode: a64d1...bec

[Silviana]

Etter 3 år er det vel på tide å fortelle han hele historien. Uansett hvordan han reagerer så er det da heller ikke noe godt for deg å stresse over at han plutselig skal finne det ut

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvem sa noe om kjønn? 

For å utdype gikk jeg fra å være over 40 i BMI til slank. Det var en ekstremt drastisk endring i utseende og var veldig oppløftende for meg. Vil også her nevne at jeg har mange vonde minner fra barne- og ungdomsskole da jeg ble utestengt og mobbet på grunn av vekten min. Jeg opplevde å alltid bli kjent som hun feite - i klassen, på skolen, i nabolaget... De andre barna var ikke redde for å påpeke eller håne det engang.

Så når jeg fikk sjansen til å starte med blanke ark - bo alene for første gang i hybel, studere, få min første kjæreste, ønsket jeg at alt skulle gå annerledes. At jeg skulle kunne starte på nytt. Det gir kanskje ikke mening for en som ikke har levd gjennom det jeg opplevde, men å bytte navn føltes sol en anerkjennelse av at jeg var annerledes nå, det var og er nye sjanser for meg i livet. 

Jeg er vel redd for at han dømmer meg basert på det litt pretensiøse etternavnet jeg valgte. Det er liksom ikke bare bytte fra Eva til Maria, jeg slenger jo på et helt nytt etternavn som ingen i familien har. Og føler vel på at folk flest både her på kg og i det virkelige liv rynker på nesa og tenker at det er harry. Jeg vil bare ikke at kjæresten min skal se ned på meg på grunn av det.

Anonymkode: a64d1...bec

Jeg sa noe om kjønn og det var ikke ment som kritikk. Kjenner ei som byttet både kjønn og navn og som ikke informerte ny kjæreste om det. Det ble bare vanskeligere og vanskeligere for henne å informere om det. Når du påpekte at nevneendringen kom etter operasjoner som omfattet utseende falt det seg naturlig for meg å ta opp kjønnsskifte. For hvorfor ellers trenger man å bytte navn som følge av operasjon/-er?

Skjønner nå at du er slankeoperert. Tenker det bare er å hoppe i det og informere han først som sist. Han har vel ikke valgt deg på grunn av navnet? Og arrene etter slankeoperasjonene har han vel allerede sett? Om han trekker seg unna på grunn av et navnebytte alene tenker jeg han ikke er særlig mye å skulle samle på uansett. Bare fortell, du. Dette er jo ikke noen stor sak uansett.

Anonymkode: db48b...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ja, som jeg skrev i det andre innlegget så gikk jeg ekstremt mye ned i vekt (halverte), og har jo strekkmerker og slikt fra tiden med sykelig fedme. Vi har ikke snakka for mye om det, bare litt. Ingenting om det psykiske, hvordan det var å vokse opp og ikke kunne jogge, hvordan det var å skulke alle skoleballene og avslutningene fordi jeg ikke hadde noe å ha på meg, hvordan jeg ble regelrett mobbet. Jeg vil liksom heller ikke grave det opp men føler jeg må for å justifisere navneendringen.

Anonymkode: a64d1...bec

Tenker du kan starte fortellingen din med å gå litt mer i dybden på hva det gjorde for deg å være overvektig. Mobbing er alvorlig og det tar regelrett livsmotet fra de det gjelder. Fortell hvordan du hadde det. Vær ærlig! Og så kan du ta med som en kort info på sidelinjen at du hadde behov for å ta livet ditt tilbake da du gjennomførte slankeoperasjonen. Her kan du informere om at du det å bytte navn var viktig for din nye personlighet og at du er svært fornøyd med ditt nye deg. Om han ikke er like fornøyd på grunn av et navnebytte tenker jeg det får være hans problem mer enn ditt. Du har virkelig ikke gjort noe galt her!

Anonymkode: db48b...d76

[AnonymBruker]

At du har vært sykelig overvektig er en større dealbreaker enn at du har bytta navn

Anonymkode: 47043...0da

[AnonymBruker]

Du må jo bare fortelle om endringene du har gjort. Han elsker deg, og at du har en fortid og har endret navn bør ikke bety noe. Har nær familie som har endret hele navnet, men ofte blir kalt ved det gamle av tanter ( som glemmer seg ut). Greit at ny partner vet det. Og du kan ikke holde avstand til familien resten av livet for å holde det hemmelig.  Problemet er nok ikke større enn hva du gjør der til.

Anonymkode: 11624...78d

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke reagert så mye på selve navnebytte. Du har dine grunner til det.

Men jeg hadde reagert negativt på at du ikke hadde fortalt meg det på så lang tid. Hadde lurt på hva annet du hadde unnlatt å fortelle. Dette er en stor del av livet ditt og historien din. Det virker bare mer og mer merkelig jo lenger tid det går før du sier det. 

Anonymkode: 6ba96...3d8