Får lyst til å skille meg fra mann og barn, uten gyldig grunn

[AnonymBruker]

For en jævlig tråd med mange jævlig mennesker i. Dere sexløse og barnløse menn der ute, sett stor pris på at dere slipper dette. Uansett hvor hardt du prøver vil du aldri bli god nok for henne. Før eller siden går hun lei og vil ut. Hold dere unna.

Anonymkode: ea23b...758

[exictence]

Jeg forstår at du kan ha en drøm om å være alene. 

Høres ut som du har en veldig god mann. Når barna er store og har flyttet, kan du ikke si at du ønsker å bo litt for deg selv. Behøver du å skille deg? Hva med å bli enige om at det kan være godt å være særboere?

 

Endret 17. november 2024 av exictence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Deg om det. Det er ikke min erfaring. 

Anonymkode: 0fed9...f03

Det finnes sikkert mange grunner til at folk skiller seg (eller ikke skiller seg). Mitt inntrykk er at det er tabuer og mange er ikke helt ærlige mot seg selv eller sine nærmeste.

»pappa får ikke pult» er f.eks ikke en skillsmisseårsak som gir spesielt mye creds. Men lett omskrevet til «vi mistet nærheten i forholdet» høres langt bedre ut. Selv om det kan være to måter å beskrive samme ting.

En partner som slår er opplagt et dårlig miljø for barna å vokse opp i. To voksne som ikke tåler hverandre er heller ikke særlig bra. Men to voksne som går igjennom faser med bedre og dårligere samliv, er det skadelig for barna? Kanskje, kanskje ikke. Men gitt at alle forhold svinger opp og ned så kan man alltid gå «fordi barna fortjener å se to voksne som elsker hverandre».

Anonymkode: ac7a9...8a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Nei, vi kan ikke flytte til rekkehus nå. Mannen elsker eneboligen vår, det er drømmehuset hans. Han hadde ikke orket å bo då tett på naboene som man gjør i rekkehus. Dessuten trenger vi plassen. Tenker på rekkehuset som ett lettstelt alternativ til eneboligen vår, som alenemor vil jeg ikke orke å bo i hus med stor hage til. Vi har råd til det meste inkludert ferier selvom vi bor i huset vårt. 
 

Vi fikk barn kort tid etter at vi flyttet sammen, før ungene kom dro vi på dates, kino, spiste ute og reiste mye sammen 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: ac0df...e4a

Kan dere sette av tid til aktiviteter sammen bare dere to slik dere gjorde før barna ble født for å finne tilbake til kjærestefølelsen? Dates, kino og spise ute må det være rom for med barnevakt. Lengre ferier uten barna går ikke under småbarnsperioden, men kanskje en helg om de er gamle nok. 

Anonymkode: b8ef3...fa6

[AnonymBruker]

Rucula skrev (21 minutter siden):

Tror du?

tror du at det er barnas beste at mor skiller seg fra mannen fordi hun ikke er like forelsket lenger? En snill mann og et harmonisk hjem

At det er barnas beste å måtte bo i to hjem og senere kanskje bli endel av "mine,dine,våre" opplegget med stemødre og nye unger

Det finnes gabske mye forskning som viser det motsatte! 

Nei, ikke sikkert det er det beste for barna. Har ikke inntrykk av at TS heller tenker det. Det er vel derfor hun har skrevet innlegget, hun er fortvilet over hvordan hun føler, og søker råd. Poenget er at hun som selvstendig voksen selvfølgelig kan velge dette selv. Og to hjem med ste eller halvsøsken trenger ikke i seg selv å være noe barne opplever som negativt. Kanskje får TS sine barn en mer harmonisk mamma hvis hun bor for seg selv. Kanskje angrer hun hvis hun flytter, og barna får det verre. Siden TS skriver dette innlegget vil jeg tro at hun reflekterer rundt situasjonen. Valget er uansett hennes.  

Anonymkode: 0fed9...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Nei, vi kan ikke flytte til rekkehus nå. Mannen elsker eneboligen vår, det er drømmehuset hans. Han hadde ikke orket å bo då tett på naboene som man gjør i rekkehus. Dessuten trenger vi plassen. Tenker på rekkehuset som ett lettstelt alternativ til eneboligen vår, som alenemor vil jeg ikke orke å bo i hus med stor hage til. Vi har råd til det meste inkludert ferier selvom vi bor i huset vårt. 
 

Vi fikk barn kort tid etter at vi flyttet sammen, før ungene kom dro vi på dates, kino, spiste ute og reiste mye sammen 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: ac0df...e4a

Har han flere barn enn deg, siden du trenger mindre plass hvis dere skiller dere?

Kan mannen ta hovedansvaret for hagen, siden du ikke er så interessert? Robotgressklipper og stauder som krever lite?

Anonymkode: bc441...6aa

[AnonymBruker]

Dere som idealiserer skilsmisse burde lese dere opp på Askepotteffekten. Biologiske foreldre som bor sammen ER vanligvis et bedre alternativ enn steforeldre.

Anonymkode: bc441...6aa

[AnonymBruker]

Skjønner mange menn heller ønsker å nyte singellivet når jeg leser tråden her. Du beskriver at du har en god mann og at det ikke er noe galt i forholdet, alikevel vil du splitte familien? 

Anonymkode: ef71d...b7e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Har han flere barn enn deg, siden du trenger mindre plass hvis dere skiller dere?

Kan mannen ta hovedansvaret for hagen, siden du ikke er så interessert? Robotgressklipper og stauder som krever lite?

Anonymkode: bc441...6aa

Han har bare de to barna han også. Men jeg har ikke noe imot å bo i rekkehus/leilighet, mannen «må» ha hus, stor hage og garasje, kjellerstue og masse lageringsplass. Han liker ikke å ha naboene tett på slik man har i rekkehus. Jeg stortrives så lenge barna har hvert sitt rom. 
 

Mannen har allerede  hovedansvaret for hagen og garasjen, dette var avtalen da vi kjøpte huset. Vi har robotgressklipper.

Anonymkode: ac0df...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Kan dere sette av tid til aktiviteter sammen bare dere to slik dere gjorde før barna ble født for å finne tilbake til kjærestefølelsen? Dates, kino og spise ute må det være rom for med barnevakt. Lengre ferier uten barna går ikke under småbarnsperioden, men kanskje en helg om de er gamle nok. 

Anonymkode: b8ef3...fa6

Det er kjempevanskelig å få til, vi har kun ett sett med besteforeldre som jam stille opp som barnevakt innimellom. Det er mine foreldre, men siden begge to jobber fulltid enda, har de sjeldent tid til å være barnevakt. Min manns foreldre bor på den andre siden av landet, vi besøker dem en gang i året. Avlastning nå er uansett uaktuelt da yngste bare er noen måneder gammel. 
 

Vi har fått en uke barnefri i 2022, da reiste vi på kjærestetur sammen. Men følte fremdeles at gnisten var borte. Det var ikke en ny bryllupsreise, men det var hyggelig. Men da hadde vi kun ett barn, nå som vi har to, og yngste er såpass liten er det uaktuelt å reise vekk, dra på dates eller lignende. Jeg har tidligere virkelig anstrengt meg for å få til kjærestid, ordnet barnevakt en gang i måneden slik at jeg og mannen kan dra på dates, spise sammen, finne på noe. Men føler det gir meg lite.

 

Anonymkode: ac0df...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hva mangler du? 

Finn ut av det, se så hva som er kompatibelt med livet deres nå. Det kan hende du trenger en boost, noe ekstra.

Anonymkode: 89f6a...8dc

Egentid, ro, ha huset for meg selv når jeg kommer hjem fra jobb. Savner å være alene, å ikke ha ungene/mannen rundt meg hele tiden. Savner stillheten, selvstendigheten og livet som singel rett og slett. Bodde for meg selv og var singel i 5 år før jeg traff mannen min, det var de beste årene i mitt liv. Men dessverre innså jeg dette når det var for sent, den gangen var jeg veldig opphengt i å få det livet jeg har nå, altså mann, barn, hus og stasjonsvogn. 

Anonymkode: ac0df...e4a

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (9 timer siden):

Tror du må lage deg noen egne lyspunkter, ta opp en hobby, finn noe som interesserer deg dra på noen som er kun for deg.

Det høres ut som om du lever for mye for familien og at du trenger å prioritere deg selv mer.

Jeg har ikke tid til en hobby eller egne interesser slik livet mitt er nå. Men en baby i hus er selv dusjing noe jeg må prioritere

Anonymkode: ac0df...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er du dama mi? Jeg holder også ut i forholdet. Fordi jeg vet at dette er de siste årene med barna og at mye blir ødelagt mellom meg og dem hvis jeg går.

Det er tungt. Jeg føler at jeg prøver å opprettholde et forhold mens dama bare er lei.

Anonymkode: ac7a9...8a7

Mest sannsynlig ikke, da barna våre er små, altså en baby og en som går i barnehagen. Men tviler ikke på at det finnes flere kvinner som meg der ute…

Anonymkode: ac0df...e4a

[AnonymBruker]

Hadde du ønsket skilsmisse dersom det viser seg at mannen bare vil ha samvær i helgene? Eller er "drømmen om skilsmisse" betinget av 50/50-ordning? 

Anonymkode: 96114...199

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Bruker du hormonell prevensjon? Jeg følte meg litt som deg når jeg gjorde det, kuttet det ut og alt det gav slipp. Hormonell prevensjon kan og endre hvordan du føler ovenfor mannen din.

Anonymkode: 61ab3...c6c

Jeg fødte for 2 måneder siden og bruker i dag ingen form får prevensjon. Sex er uaktuelt og vi har ikke hatt samleie på over 5 måneder tror jeg…

Anonymkode: ac0df...e4a

[AnonymBruker]

exictence skrev (7 timer siden):

Jeg forstår at du kan ha en drøm om å være alene. 

Høres ut som du har en veldig god mann. Når barna er store og har flyttet, kan du ikke si at du ønsker å bo litt for deg selv. Behøver du å skille deg? Hva med å bli enige om at det kan være godt å være særboere?

 

Enig i det du skriver, utfordringen er bare at barna mine er små nå. Yngste er noen måneder og eldste går i barnehagen, det er typ 20 år til de er såpass store at de flytter ut.

Anonymkode: ac0df...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har ikke tid til en hobby eller egne interesser slik livet mitt er nå. Men en baby i hus er selv dusjing noe jeg må prioritere

Anonymkode: ac0df...e4a

Fødselsdepresjon 

Anonymkode: a8219...bf4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.11.2024 den 20.45):

Jeg får lyst til å skille meg og starte helt på nytt. Bli alenemor og skille meg, jeg pleier ofte å dagdrømme om rekkehuset jeg skal flytte til etter at jeg skiller meg.  Jeg har ingen grunn til det, mannen min er hjelpsom, tar mye ansvar hjemme og er en veldig engasjert pappa. Kan med hånd på hjerte si at han har tatt like mye våkenetter, sykt barn dager som meg, samtidig som han gjør like mye husarbeid som meg. Jeg har relativt greie unger, uten noen ekstraordinære utfordringer. Vi har begge god økonomi, stabile jobber, godt forhold til familiene våre. Men likevel føler jeg veldig behov for å gå ifra mannen min. Det er heller ikke slik at jeg er forelsket i noen andre eller tiltrukket av andre. Dette er som dere sikkert skjønner noe jeg holder hemmelig, men det kommer til utrykk i hverdagen vår. Ved at jeg f.eks nekter han sex, ikke liker at han tar på meg etc. 

 

Flere som har det slik? Hvorfor er jeg ikke tiltrukket av mannen min lenger? Han har ikke gått opp masse i vekt, latt seg forfalle eller blitt skallet siden vi traff hverandre  for snart 7 år siden. Ikke driver han med dop, økonomisk bedrag eller annet tull heller. Hva er egentlig galt med meg…

Anonymkode: ac0df...e4a

Er du kommet i overgangsalderen? ❤️ 

Anonymkode: a9834...a1f

[Faderullandei]

9 hours ago, AnonymBruker said:

 

Vi fikk barn kort tid etter at vi flyttet sammen, før ungene kom dro vi på dates, kino, spiste ute og reiste mye sammen 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymkode: ac0df...e4a

Da syns jeg dere skal spørre familie om de kan avlaste dere innimellom. Planlegge en ferie sammen uten barna. Eller bare en alenehelg sammen innimellom. Jeg skal vedde på at familien gjerne stiller opp. Særlig hvis det kan hjelpe dere til å finne sammen igjen,
Ikke tro at livet blir lettere som alenemamma. Og finner du deg en ny mann, så har sikkert denne også barn fra før. Gjett hvor utfordrende det blir å planlegge noe somhelst med "dine og mine barn".

Samliv vil alltid være utfordrende. Men ikke gi opp. Det vil sjeldent være grønner på andre siden.

[Stormur]

Livet går opp og ned. Nokre gongar drøymer ein berre om noko anna, utan at ein har det dårleg der ein er.

 

Det går over.