Noen som har flyttet fra samboer/ektefelle pga uenigheter mtp renhold/rydding?

[AnonymBruker]

Og likevel klart å fortsette forholdet når dere bor fra hverandre?

Vi er for forskjellige mtp renhold, og jeg vil ikke leve slik. Jeg var tydelig på dette før vi flyttet sammen, men han sa at han ville ha ting etter min standard. Nå har vi bodd sammen i over ett år og jeg er lei av å jevnlig si ifra til ham om å rydde etter seg. 

Jeg elsker ham, og vil ikke avslutte forholdet, men jeg klarer ikke å leve med rot i hjemmet mitt, og vil heller ikke være hans hushjelp. Da tror jeg at det er bedre å bo hver for seg igjen.

Anonymkode: 3ab21...086

[AnonymBruker]

Hvis du ikke vil ha barn og ekteskap, så går det sikkert fint å være særboere.

Anonymkode: b0cb0...785

[AnonymBruker]

Jeg tror flere kvinner burde gjøre dette! Særlig med tanke på hvor mange som blir utbrente av full jobb og alt ansvar på hjemmebane. 

Anonymkode: 6fc76...f54

[AnonymBruker]

Jeg sa nylig til min samboer at om han ikke skjerper seg og starter å begynne å bidra, så fikk han flytte ut og bo alene til han lærer seg boevne. Da kunne han få flytte inn igjen. Drittlei mannebabyer! 
så får vi vente og se da, om han tar meg på alvor eller ikke… 

Anonymkode: 72344...a64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Og likevel klart å fortsette forholdet når dere bor fra hverandre?

Vi er for forskjellige mtp renhold, og jeg vil ikke leve slik. Jeg var tydelig på dette før vi flyttet sammen, men han sa at han ville ha ting etter min standard. Nå har vi bodd sammen i over ett år og jeg er lei av å jevnlig si ifra til ham om å rydde etter seg. 

Jeg elsker ham, og vil ikke avslutte forholdet, men jeg klarer ikke å leve med rot i hjemmet mitt, og vil heller ikke være hans hushjelp. Da tror jeg at det er bedre å bo hver for seg igjen.

Anonymkode: 3ab21...086

Har en med adhd, og det er slitsomt, gjør det mestr, men han gjør mye annet så vi bidrar på hver vår måte med det vi kan. Jeg er kanskje mer intr i å ha det rent og ryddig rundt meg. Har robotstøvsugeren så det hjelper på! Han bretter klær, for det hater jeg. Og støvsugeren hele huset(selv om hele dagen går til kun det, er ekstremt nøye og går noen timer), tømmer oppvaskemaksinen i ny og ne!

Han tar hus ute, klipper gresdet, mekker bil,bytter dekk og bærer tunge ting. 

Hjelper om jeg spør stortsett, men hjernen finner andre ting på veien som gjør det lettere å gjøre tingene selv, for glemmer fort!

Kan dere snakke sammen og finne en løsning sammen?

Mange late menn, og det skal ikke være sånn. Dere er ett team!

På hodet ut om han ikke skjerper seg, da bryr han seg ei heller om deg!

Anonymkode: 78701...080

[AnonymBruker]

Særboerskap er ikke en løsning på dette problemet, man bare ignorerer/utsetter problemet... 

Jeg gjorde det slutt med min tidligere samboer blant annet på grunn av manglende renslighet. 
Han behandlet leiligheten vår som en svinesti. Jeg fant ut litt inn i forholdet at moren hans pleide å rydde og vaske hver gang 
hun var på besøk (🤢 🤢) så hans manglende boevne tok meg på senga, for å si det mildt. 

Jeg trenger å ha det ryddig og rent (ikke shinet og intitutt-renslighet) for å kunne fungere. 
Når han gjentatte ganger ignorerte følelsene mine ved å heller gå lange lufteturer med bikkja eller sitte foran PC'en å game, i stedet for å bidra til husarbeid, så følte jeg meg rett og slett ikke respektert. Regner med at det er dette du kjenner på. 
Jeg prøvde alt. Vaskelister, opplæring i hvordan ting skulle gjøres, huskeliste på telefon. Ingen ting fungerte.

Anonymkode: 4f78c...38b

[AnonymBruker]

Manglende boevne er et såpass stort rødt flagg at jeg har droppet ut fort de gangene jeg oppdager det hos motparten. Kunne aldri flyttet sammen med en som mangler boevne.

Anonymkode: 72595...be2

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å flytte ut. Samboeren min bidrar svært lite i huset. I tillegg jobber han bare 60%, så han har jo mye mer fri enn meg. Likevel er det jeg som må gjøre 95% av alt og i tillegg få beskjed om at jeg ikke viser nok kjærlighet til han. Jeg føler meg ikke god nok. Tror dette går ut over både den mentale og fysiske helsen min. Derfor tenker jeg at det er best at vi slår opp (jeg vet at han ikke går med på å bli særboere for jeg har nevnt det før). Vet ikke om jeg faktisk klarer å slå opp, men det har vært i tankene mine i mange år nå. Det er ikke så gøy å ha samboer, og jeg tror kroppen min prøver å fortelle meg dette. 
 

Anonymkode: 42f61...d6b

[Kålrota]

Hva med å investere i vaskehjelp?

Endret 18. november 2024 av Kålrota

[AnonymBruker]

Vi er nok mange damer som har lekt med den tanken mange ganger. Var det ikke for barn hadde nok jeg flyttet ut for lengst. Det har ikke nødvendigvis så mye å gjøre med ryddingen, men man føler seg jo dritt når man blir behandlet som hushjelp/barnepass/tømmehull år etter år. 

Anonymkode: 7b628...ae2

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra min eks mye pga det, og generell egoisme. Han lovet bot og bedring, så etter et par år fra hverandre flyttet jeg tilbake til felles bolig. Men det gikk ikke lang tid før han ikke fikk til noe lengre. Evnen smelter bort virker det som.

Kortversjonen er at det gikk til helvete. Vi er ikke sammen lengre. Han lever som en gris til tider, men kan ta i ett tak i ny og ne ser jeg. Men det er ikke lengre mitt problem, da jeg har gått videre i min egen rene bolig🤭

Anonymkode: 272f8...927

[AnonymBruker]

Kålrota skrev (39 minutter siden):

Hva med å investere i vaskehjelp?

Da må vaskehjelpen bo her, for det er smuler og matrester etter hver gang han lager seg mat, toalettpapirruller blir ikke fylt på, klær/sko midt i gangen osv osv.

Vi har forskjellig standard på hvordan vi trenger å ha det rundt oss, og selv om han sa at han ville ha min standard så blir det ikke gjennomført i praksis. Jeg er redd jeg kan få endrede følelser når jeg stadig må oppføre meg som en «mamma»…

ts

Anonymkode: 3ab21...086

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra eksen min nettopp på grunn av ulike standarder, og jeg visste at jeg ville orke å bo med en som har så lav boevne. Digger alt annet med ham, men når man nærmer seg 50 og synes det er ok at alt flyter rundt, så var jeg heldigvis realistisk nok til å forstå at det ville blitt et mareritt for meg å bo med ham. Tenk på deg selv først og fremst, hva orker du å leve med? Det høres ut som at den grensen er nådd, så jeg ville ha bedt om særboerskap eller gjort det slutt. 

Anonymkode: c9d26...e1c