Emosjonellt utslitt av møter på jobben

[AnonymBruker]

 Hjelp. Vet ikke hva jeg skal gjøre annet enn å søke nye jobber. Nytter ikke å snakke med sjefen heller.  For han trekker på skuldrene og sier sånn er det nå..

Plutselig så har det eksplodert av antall møter på jobb. Jeg takler det veldig dårlig fordi det er så høye krav om å diskutere og få med seg absolut alt. Jeg har ikke kapasiteten til det. Sånn som det er nå, så er det møter fra 9 - 11 30. Og så er det lunch. Og så er det gjerne et nytt møte etter lunch. Resten av dagen er pepret med minimøter der noen skal presetere arbeid på gebrokken engelsk og dårlig lyd. Det er utrolig krevende å ha sitte 4 timer per dag og prøve å tyde og forstå hva folk sier. Og så, er det også møter som jeg blir innkalt til, der jeg lurer på om de i det hele tatt vet hva jeg jobber med. Åpenbart ikke. For det handler om ting som jeg ikke kan gi noen innspill på. Og så sitter det en gjøk og bare snakker og snakekr om faget sitt og en haug med folk bare sitter å ser på. Fordi de KAN IKKE NOE OM DET. 

Noen dager må jeg ta pauser fordi jeg bare vil grine av situasjonen. Jeg blir så utrolig full i hodet. Og jeg har så mye mindre arbeidskapasitet, og jeg får gjort kansje 60 % av det som jeg hadde plan for å gjøre. Og i dag er jeg så sliten at jeg var kvalm og uggen på vei hjem, og avlyste planer som jeg har gledet meg til, fordi jeg er så utrolig trøtt. Samtidig er det også mer krav om å være på kontoret, og så sitter jeg der da, og er dritsliten, og så sitter folk å babler rundt meg. Og blir sure og stille om jeg spør om noe faglig, fordi da er det ikke #møtetid"

 Blir så gåen jeg!! Noen andre som har sånne jobber? Er ikke bra lønn en gang......

Anonymkode: 8c6b6...88d

[Bombasi]

Møter er trenden i norsk arbeidsliv. Det skal være flest mulig møter med flest mulig deltakere, og det har ingenting å si om folk som deltar ikke burde det. For det handler om å holde hverandre oppdatert på tross for at oppdateringene har liten til ingen relevans. Effektiviteten har sunket som en stein fordi kalenderen har blitt full av unødvendige møter. 

Jeg har vært en del av denne møtebobla, men har det ikke slik lengre. Og er det en ting jeg virkelig ikke savner så er det disse evinnelige, overfladiske og tullete møtene for at folk skal gjøre seg selv mer viktige enn hva som er nødvendig. 

At dette tærer så på deg at du blir sliten, kvalm og må avlyse private planer tyder på èn ting, og det er at dette møtehamsterhjulet ikke er noe for deg og gjerne at du jobber på helt feil plass, som burde få deg til å søke etter nye jobber.

[AnonymBruker]

Trenger du bidra i møtene? For du fremstiller det jo som om du bare «er der». I så fall: mute lyden, Finn frem et strikketøy eller noe til å drive med utenfor kameravinkelen, begynn å planlegge ferien i en annen fane og la praten skylle innover deg. 
Spør noen deg om noe? Si «beklager, nå falt lyden ut igjen. Kan du gjenta det?» og så gjør du deg til vane å svare litt for langtekkelig og omstendelig. 

Møter på jobb kan være emosjonelt slitsomme. Men bare om du velger å l dem være det. I virkeligheten får du betalt for å gjøre intet som helst nyttig for arbeidsgiver. Men du kan gjøre noe som er nyttig for deg selv. Se på møter som tid der du får betalt for å ikke jobbe.

Eller bytt jobb. Begge deler er ålreit.

Anonymkode: 0a667...66d

[AnonymBruker]

Høres ille ut. Selv er jeg rimelig mørbanka etter 2-3 møter i løpet av en dag. Spesielt om det er jeg som skal lede møtene og/eller øverste sjef er til stede... Det handler om det mentale med å være skjerpet og ikke minst så er noen av oss mer følsomme på hvordan omgivelsene reagerer på det man gjør og sier...  Heldigvis har jeg ikke mer enn en dag i uka med så mange møter, men hadde definivit sjekket muligheter for andre jobber om jeg var i TS sin situasjon.

Anonymkode: 4bace...de8

[AnonymBruker]

Jeg er en person som er best når jeg får sitte å jobbe med det jeg er god på. Da er jeg produktiv. Men sånn som det er nå, så blir hodet mitt proppa full av all denne infoen som alle kommer med og jeg orker bare halvparten av det jeg orket før.. Jeg har 100% forstått jeg ikke passer til dette.  

Anonymkode: 8c6b6...88d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Trenger du bidra i møtene? For du fremstiller det jo som om du bare «er der». I så fall: mute lyden, Finn frem et strikketøy eller noe til å drive med utenfor kameravinkelen, begynn å planlegge ferien i en annen fane og la praten skylle innover deg. 
Spør noen deg om noe? Si «beklager, nå falt lyden ut igjen. Kan du gjenta det?» og så gjør du deg til vane å svare litt for langtekkelig og omstendelig. 

Møter på jobb kan være emosjonelt slitsomme. Men bare om du velger å l dem være det. I virkeligheten får du betalt for å gjøre intet som helst nyttig for arbeidsgiver. Men du kan gjøre noe som er nyttig for deg selv. Se på møter som tid der du får betalt for å ikke jobbe.

Eller bytt jobb. Begge deler er ålreit.

Anonymkode: 0a667...66d

Tingen er at man må delta og få med seg ting, og svare på spørsmål og lytte og forstå. Om jeg skal sitte og si høøø hæææ hva spurte du om hver gang får jeg vel sparken.

Anonymkode: 8c6b6...88d

[AnonymBruker]

Hva gjør du egentlig? Jeg møter bare opp i møter der jeg mener det er relevant for min jobb. Hater møter. Ender enten opp med merarbeid eller så er det de samme folka som prater om det samme hver gang. De som ikke gjør noe. 

Anonymkode: fb24f...9d8