Jeg takler stress så dårlig, what to do

[AnonymBruker]

Ok, så jeg jobber i et svært stressfylt yrke. Det er 8 andre med samme oppgaver som meg. En av dem er tydelig stressa, de andre er heeeelt rolige. Jeg begriper det ikke! Jeg vil ikke si mye, men jobben innebærer høyt tempo, mange ubehagelige situasjoner (trusler), mange ulike oppgaver, men også høy lønn. I dag min kollega "Anne" og jeg satt i en forferdelig ubehagelig  situasjon. Jeg ble livredd og måtte kjempe med meg selv for å ikke begynne å gråte. Jeg så på Anne for å få støtte, men hun satt der og lo høyt!!

Jeg har hatt denne jobben i 6 år. Og ærlig talt, stresset er i ferd med å ta livet av meg. Jeg har prøvd psykolog, mindfulness, avslapningsøvelser osv. Jeg er skuffet over meg selv. Hvorfor takler de 7 andre det? De er heeelt rolige. De ler av situasjoner som jeg spyr av!! Hvordan kan jeg bli sånn som dem?

Anonymkode: 654c4...a9c

[AnonymBruker]

Jeg er som deg, tåler ingenting og blir stressa og søvnløs av småting. Har ingen gode råd til deg. Vurderer selv å bytte jobb, men vet ikke hva som vil passe en nevrotiker som meg. 😒

Anonymkode: 67b07...167

[AnonymBruker]

Hva er det som stresser deg da ? 

Har en kollega som også er veldig strseset. Det hun blir stresset av, er å ta avgjørelser. Vi lager på ingen måte ting som avgjør liv og død. Men man skulle nesten trodd det sånn som hun får panikk av å avgjøre noe som helst. 

Anonymkode: 46fdf...b77

[AnonymBruker]

Tåler man stress dårlig så innretter man livet sitt etter det. Det er et personlighetstrekk og er vanskelig å forandre. Kan ikke slik stress unngåes i jobben du har så er det en ide å skifte jobb. Jeg er åpen om at stress påvirker meg negativt og folk har å respektere det. 

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hva er det som stresser deg da ? 

Har en kollega som også er veldig strseset. Det hun blir stresset av, er å ta avgjørelser. Vi lager på ingen måte ting som avgjør liv og død. Men man skulle nesten trodd det sånn som hun får panikk av å avgjøre noe som helst. 

Anonymkode: 46fdf...b77

Jeg er også slik . Å planlegge og ta avgjørelser er veldig vanskelig . Jeg syns det er dårlig av deg å latterliggjøre det som jeg leser mellom linjene at du gjør. 

Anonymkode: 3e23e...4d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Tåler man stress dårlig så innretter man livet sitt etter det. Det er et personlighetstrekk og er vanskelig å forandre. Kan ikke slik stress unngåes i jobben du har så er det en ide å skifte jobb. Jeg er åpen om at stress påvirker meg negativt og folk har å respektere det. 

Jeg er også slik . Å planlegge og ta avgjørelser er veldig vanskelig . Jeg syns det er dårlig av deg å latterliggjøre det som jeg leser mellom linjene at du gjør. 

Anonymkode: 3e23e...4d0

Da tenker jeg du tar ting litt for personlig og muligens prosjiserer egne intensjoner over på meg ? Jeg er på ingen måte ute etter å latterligjøre noen.

Det er mye man kan gjøre. Men det beste er nok å ha en jobb som går ut på at det går greit å rette opp i feil. Ikke ta en jobb der du jobber i ambulanse, eller innen helse feks.

Jeg forstår absolutt at noen synes det er vanskelig å ta avgjørelser. Men det er sånn i livet, at man må det. Spesielt om man har en jobb. Om det er veldig ille kan man jo ta en type analytisk jobb, der du kan ta avgjørelser basert på en grundig analyse, feks. 

 

Anonymkode: 46fdf...b77

[AnonymBruker]

Som alt annet må du øve for å bli bedre. Lære deg å gi mer faen. Jeg pleide også å være slik, men har i dag lederstilling og tar avgjørelser i hytt og pine.

Er det noe jeg har lært i arbeidslivet, så er det at det er ingen som egentlig vet hva de holder på med uansett. Virker det som, er det bare fordi de er gode på å late som. Gå på jobb som om du ikke har noe å tape.

Anonymkode: 6391d...2cf

[AnonymBruker]

Jeg takler heller ikke stress. Får sterk angst og blir helt handlingslammet. Fungerte etter hvert ikke i jobb og er nå på aap. Har fått hjelp, så det går bedre nå, men vet ikke om jeg kan klare å jobbe igjen 😪

Anonymkode: e74da...875

[AnonymBruker]

For det første: Man har ulike måter å reagere på. Noen reagerer med gråt, andre med sinne og noen reagerer med latter. Det vises ofte i små barn som blir tatt på fersken og som blir usikker på den voksnes reaksjon. Da kan barnet begynne å le. Eller barn som ler når de er i en farlig situasjon. Det er en strategi for å mestre usikkerhet, frykt eller redsel. 

Så at du kollega ler betyr ikke nødvendigvis at vedkommende er på høyde med situasjonen.

For det andre: Debriefing og veiledning. Det er noe vi alltid har i etterkant av farlige hendelser, hendelser ved vold eller andre hendelser som setter spor i kropp og sinn. Det er utrolig viktig å få snakket om det i etterkant med enten psykolog eller veileder. 

Det tredje: Klarer du å sette fingeren på hva som stresser deg? Hva i situasjonen er det som trigger, hemmer eller gir deg stress? 

Anonymkode: 8d8b5...c6d

[AnonymBruker]

Jeg er en sånn type som ikke blir stressa. Har stått i både farlige og ubehagelige situasjoner. Der og da er jeg bare fokusert på oppgaven, etterpå når jeg er alene kan jeg tenke gjennom og bearbeide det som skjedde. Men ofte er konklusjonen bare "det gikk jo bra, ingen grunn til bekymring". Og så kjenner jeg en mestringsfølelse av å kunne stå i ting uten å bli veldig påvirket, og kjenne at det går bra, så det er sikkert ganske selvforsterkende. 
Jeg har ingen tips eller råd dessverre. Selv har jeg alltid bare vært sånn. 

Jeg har også jobbet med folk som er helt motsatt og blir synlig stressa av ting som ikke berører meg i særlig stor grad. Og jeg tenker at det må jo være ganske slitsomt og en stor påkjenning. 

Anonymkode: f3627...622

[AnonymBruker]

Men i all verden… Hvorfor bytter du ikke jobb? Du skader jo din egen helse!! 
Så mye er penger faktisk ikke verdt…

Anonymkode: c7ffd...c3c

[AnonymBruker]

Jeg å kan jo bli stressa men det vises ikke på meg. Kun mannen min som ser når jeg blir stressa. For han kjenner jo meg super godt. Ja vi jobber sammen. Men ellers så ser jeg veldig rolig ut. Men kan være kaos i hodet mitt fordi. Jeg evaluerer det hele tiden. Er det noe jeg får gjort noe med. Eller er det utanfor min kontroll. Jeg er veldig løsningsorientert. Men gjør jeg jo en megatabbe i jobben så må jeg jo bare legge meg flat. Men jeg kan søke støtte av mannen min da. Men det tar jeg ikke på jobb. Der skal jeg være profesjonell. 

Anonymkode: d8025...c13

[AnonymBruker]

Vi opplever ulike situasjoner forskjellig. For noen handler det om vaner, og er en treningssak. 

Jeg takler variert tempo veldig bra, og at det er svært høyt tempo og stressnivå enkelte dager synes jeg er moro. 
Men en stressende hverdag tåler jeg dårligere. Trusler tåler jeg overhode ikke. 
Jeg blir så sliten av det at jeg har valgt en jobb hvor jeg ikke har høyt stressnivå over lengre tid. 
Jeg kunne sikkert ha trent mer på det, og øvd meg på ulike teknikker, men for meg er det ikke verdt det. 
Jeg vil ha en jobb jeg trives med, og hvor jeg gleder meg til hver dag, og fortsatt har energi når arbeidsdagen er over. 

Anonymkode: ebf3f...b5f