Brått brudd

[AnonymBruker]

Et tre år langt forhold tok slutt brått og brutalt da det kom frem at han levde i to forhold. Jeg klarer ikke ta innover meg at det er over, fordi forholdet vårt var faktisk veldig fint og jeg hadde ingen mistanker hele veien. Vi utfylte hverandre, utfordret hverandre og hadde det kjempefint i hverandres selskap. Aldri før har jeg hatt noen som så på meg på den måten og virkelig så meg. 
 

Det er ingen dårlige hendelser i selve forholdet vårt jeg kan tenke på når sorgen og følelsene tar over. Etter sannheten kom frem har ikke vi møttes så jeg klarer på et vis og skille forholdet vårt fra hva som har kommet frem nå. 
 

Jeg får vondt av å tenke på livet som ikke blir noe av, for vi la planer sammen. Jeg kommer meg ikke ut av tankekjøret selvom jeg både får god hjelp av fastlegen og psykolog. Jeg savner han så inderlig og sitter bare og venter på at han skal komme inn døren igjen. Psykologen min sier at denne typen brudd er tøft fordi man ikke fikk noen forvarsel, det var ingen dårlig periode og krangling som til slutt endte i brudd. 
 

Bare vet ikke hvordan jeg skal komme meg videre, for alt jeg vil ha fremdeles er han og oss.

Anonymkode: 9ebbf...244

[Elbk]

Skjønner litt hvordan du har det. Ble også dumpet brått, og vi hadde det også fint sammen. Her hadde han psykiske problemer, men vi kom oss gjennom én periode med det. Nå sa han at han ikke hadde de riktige følelsene lenger, men er usikker på om det er det, eller om det er unnvikende tilknytning. Men her får jeg kanskje aldri svar... Ønsker også at vi skal bli sammen igjen, sånn som du gjør. Vet heller ikke hvordan jeg skal komme meg videre. Jeg er like forelsket og glad i han som for 2 år siden...

[AnonymBruker]

Kjæresten min etter 2 år hvor vi nesten bodde hos hverandre kom å ringte på døra mi med alle mine ting (smått men også ganske stort) som sto utover hele inngangsparti og sa at det var over og at han bare ikke ville ha kjæreste lenger men ønska å være singel 🤯 det tok en del tid å bearbeide det for å si det sånn... det er heldigvis 10 år siden og det gikk bra med meg. Glad jeg ikke endte opp med den tåsken der..

Du kommer til å se tilbake på det og tenke at det gikk bra det også.. 

Anonymkode: 41aef...fcf

[AnonymBruker]

Jeg fant ut at da jeg innså at mannen jeg hadde kjent aldri ville gjort noe slikt, så innså jeg også at han faktisk ikke var den mannen han hadde latt meg tro at han var. Og dermed også at den han egentlig var, det var en som jeg ikke ville blitt sammen med i utgangpunktet, om jeg visste at han var villig til å kjøre dobbelt, lure og bedra sine nærmeste.

Og denne tanken frigjorde meg, for selv jeg ble dumpet, så innså jeg at jeg idet jeg innså dette, valgte ham bort.

Det gjorde at alt ble mye enklere å forholde seg til. Jeg kunne da se at jeg ville ha mer av visse sider han hadde vist meg, og at jeg trengte mer som han aldri ga meg - og da kunne jeg lære av forholdet. Det ble enklere å sette pris på de gode øyeblikkene, uten å drukne i sorgen, bare anerkjenne at ja, det var bra, og at lignende er noe jeg vil ha i et nytt forhold - men ikke med ham lenger, fordi han har vist at han ikke er til å stole på og ergo ikke en mann jeg kunne ha det godt med i fremtiden.

Anonymkode: df394...eed

[Gjest goodbeforelong]

Tiden er faktisk din venn. Det kommer gode dager etter dette. 

Prøv å fyll livet ditt med godt innhold. Det er den beste medisinen tror jeg. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.11.2024 den 19.25):

Jeg fant ut at da jeg innså at mannen jeg hadde kjent aldri ville gjort noe slikt, så innså jeg også at han faktisk ikke var den mannen han hadde latt meg tro at han var. Og dermed også at den han egentlig var, det var en som jeg ikke ville blitt sammen med i utgangpunktet, om jeg visste at han var villig til å kjøre dobbelt, lure og bedra sine nærmeste.

Og denne tanken frigjorde meg, for selv jeg ble dumpet, så innså jeg at jeg idet jeg innså dette, valgte ham bort.

Det gjorde at alt ble mye enklere å forholde seg til. Jeg kunne da se at jeg ville ha mer av visse sider han hadde vist meg, og at jeg trengte mer som han aldri ga meg - og da kunne jeg lære av forholdet. Det ble enklere å sette pris på de gode øyeblikkene, uten å drukne i sorgen, bare anerkjenne at ja, det var bra, og at lignende er noe jeg vil ha i et nytt forhold - men ikke med ham lenger, fordi han har vist at han ikke er til å stole på og ergo ikke en mann jeg kunne ha det godt med i fremtiden.

Anonymkode: df394...eed

TS her. Jeg likte svaret ditt og har lest det flere ganger nå. Hvor lang tid tok det før du kom dit at du kunne sette pris på de gode øyeblikkene uten og drukne i sorgen? 
 

Jeg føler at han har dødd. Føler jeg går gjennom en sorg på lik linje med et dødsfall. Sliter så med alle planene som ikke blir noe av, forstår ikke hvordan jeg skal tørre og åpne meg for noen, stole på noen, få barn med noen. Jeg ønsker sånn en familie..

Anonymkode: 9ebbf...244