Er foreldre klar over at de forskjellsbehandler søsken ?

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med en storesøster som er 4 år eldre og vi er ganske forskjellige.

Hun er lav og bredbygd, mens jeg er høy og slank.

Hun er ekstrovert og realist, mens jeg er mer introvert og drømmende.

Selv om hun fikk mye kjeft av våre foreldre i oppveksten fordi hun var en liten rebell, så er det likevel hun de lytter til nå.

Når vi har tatt med oss kjærester hjem så har vår mor redd opp dobbeltsengen på gjesterommet og ordnet rommet til min søster og hennes kjæreste skal komme. Når jeg tok med kjærester hjem i feriene ble ikke gjesterommet ordnet, og jeg og kjæresten lå i min 90 cm seng på mitt pikerom og gjesterommet kunne ikke brukes i tilfelle min søster ville bruke det når hun var hjemme samtidig.

Vi får like mye penger og ting, men hvis min søster er syk så er det mer synd i henne enn på meg.

Når jeg forteller de viktige ting fra livet mitt, så får jeg ikke noe særlig respons.

Når min søster opplever det samme, er det full oppmerksomhet med en gang.

Jeg fikk celleforandringer og måtte behandles kirurgisk for 3 år siden, og jeg fortalte det til min mor, men hun spurte aldri hvordan det gikk med meg.

I fjor fortalte min søster min foreldre og meg at hun hadde fått celleforandringer, og da stoppet de opp med alt de holdt på med, ble veldig alvorlig og pappa som aldri blander seg inn i våre helseproblemer, kom løpende inn på kjøkkenet og satte seg ned og lyttet til min søster.

Senere på kvelden presterte min mor å si til meg:" Ja du er heldig du som ikke har celleforandringer", og da sa jeg at jeg har hatt det og ble operert for tre år siden, men fikk ikke noe annen respons enn:"Ja jeg vet det 

Når jeg ringer hjem og forteller dato for hjemkomst til juleferie, klarer de aldri å huske når jeg kommer, men de husker alltid når min søster sier hun skal komme, for min mor ringer alltid og sier når hun skal komme hjem.

Når min søster skulle flytte bolig i Tønsberg kjørte pappa 60 mil for å hjelpe henne å flytte, men jeg har aldri fått tilbud om flyttehjelp og de unnskylder det med at det er så lettvint å kjøre til Østlandet, men så tungvint å kjøre til Stavanger (fra Oppdal)

Jeg har snakket med de og sagt at jeg synes de gjør forskjell og lurer på hvorfor, og da blir de irritert og sier at det gjør de ikke!

Anonymkode: 84c40...162

[AnonymBruker]

Skriv ned disse punktene i et ark og gi til dem. De behøver nok mer fakta for å innse forskjellsbehandlingen. Så sier du at du er lei, og om de ikke prøver litt hardere å likebehandle, så kan det være det samme. 

Anonymkode: f34ec...b9c

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg i at de driver med forskjellsbehandling. Er du mer suksessfull enn søsteren? Er du vakrere? Hvis ja, så kanskje foreldrene synes synd på søsteren din som kanskje ikke var like heldig med utseende? Bare en tanke på hva som kan være en forklaring… 

Anonymkode: cea22...54f

[AnonymBruker]

Vil tro de er klar over at de har yndlingsbarn, om de er ærlig med seg selv.

Anonymkode: ba3b6...170

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er enig med deg i at de driver med forskjellsbehandling. Er du mer suksessfull enn søsteren? Er du vakrere? Hvis ja, så kanskje foreldrene synes synd på søsteren din som kanskje ikke var like heldig med utseende? Bare en tanke på hva som kan være en forklaring… 

Anonymkode: cea22...54f

Det eneste jeg kan komme på er at min søster er mer lik de i personlighet, mens jeg har skilt meg litt ut når det gjelder interesser, klesstil, musikksmak, livsstil osv og har fått høre ofte at jeg må være mer A4.

Jeg har hatt mer uflaks i livet enn min søster da jeg har gått gjennom flere vonde samlivsbrudd, har hatt spontan abort i 15 uke, fikk kronisk sykdom i voksen alder som gjorde meg ufør, men jeg føler at de synes at jeg er hypokonder.

Ts

Anonymkode: 84c40...162

[AnonymBruker]

Dette er jo ikke helt greit ts. Å forskjellsbehandle på den måten er ikke greit. Mine tre er svært ulike på alle måter, det har på mange måter aldri gått an å behandle de likt men samtidig er det pga personlighet og kjønn. Ting som er mere praktisk feks penger, hjelp med flytting, støtte når de ikke har det bra ol gjøres likt så sant de snakker med meg om det.

Anonymkode: a678b...c00

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig at de forskjellsbehandler, men jeg lurer på om du ber om hjelp til praktiske ting?

I egen familie ser jeg at noen har lett for å be foreldre om hjelp, det være seg flyttelass og økonomi, mens andre søsken vil klare seg selv.

Etter flere år ser jeg nå at noen får hjelp helt uten å be om det, de bare sier at de skal flytte, så stiller foreldre opp, mens foreldre ikke kommer på av seg selv å hjelpe de "selvstendige" barna sine. Kan det være noe sånt hos dere?

Anonymkode: 58942...8f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er helt enig at de forskjellsbehandler, men jeg lurer på om du ber om hjelp til praktiske ting?

I egen familie ser jeg at noen har lett for å be foreldre om hjelp, det være seg flyttelass og økonomi, mens andre søsken vil klare seg selv.

Etter flere år ser jeg nå at noen får hjelp helt uten å be om det, de bare sier at de skal flytte, så stiller foreldre opp, mens foreldre ikke kommer på av seg selv å hjelpe de "selvstendige" barna sine. Kan det være noe sånt hos dere?

Anonymkode: 58942...8f4

Jeg tenkte ikke at jeg kunne få flyttehjelp av foreldrene mine før de fortalte at de skulle hjelpe min søster å flytte, og de har stilt opp for henne hver gang hun har flyttet, uansett hvor hun har bodd.

Jeg har alltid klart meg selv ved å få hjelp av venner eller leid flyttebyrå, og tenkte ikke på å be de om hjelp siden jeg har bodd så langt unna, men min søster har jo bodd like langt unna og tatt det for gitt at de skulle stille opp.

En gang spurte jeg om de kunne hjelpe meg med flytting, men da var unnskyldningen at det var så tungvint å kjøre til Stavanger, men veldig lettvint å kjøre til Tønsberg der søsteren min bodde.

Ts

 

Anonymkode: 84c40...162

[AnonymBruker]

Du kan jo spørre om de hadde kommet i din begravelse om du hadde dødd, eller om det hadde blitt for tungvint. 
 

Det her er jo virkelig forskjellsbehandling, hva faen liksom. Angrep tilbake for dem (irritasjon) er det beste forsvar, så jeg ville tenkt de vet hva de gjør. Spørsmålet er også om du vil ha noe mer med dem å gjøre. Ville de savnet deg om du kuttet kontakt? 

Anonymkode: d21c2...512

[AnonymBruker]

Dette høres ut som forskjellsbehandling, men samtidig vet jeg at har man først fått en tanke i hodet så tolker man alt som skjer etter det. Det finnes alltid tre sider av en sak, den enes, den andres og sannheten. Føler søsteren din også at det er forskjellsbehandling i hennes favør? Foreldrene dine er jo uenige og det er sjelden slik at den ene parten tar fullstendig feil og den andre har helt rett, sannheten er ofte et sted midt i mellom. Jeg sier ikke at du tar feil, men jeg synes du skal være åpen for at du tolker hendelser ut fra at de forskjellsbehandler og klarer ikke å se objektivt på saken. Prøv å snakke med dem, og også søsteren din, igjen. Jeg skjønner at dette oppleves vondt for deg.

Anonymkode: 0b7bd...685

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Dette høres ut som forskjellsbehandling, men samtidig vet jeg at har man først fått en tanke i hodet så tolker man alt som skjer etter det. Det finnes alltid tre sider av en sak, den enes, den andres og sannheten. Føler søsteren din også at det er forskjellsbehandling i hennes favør? Foreldrene dine er jo uenige og det er sjelden slik at den ene parten tar fullstendig feil og den andre har helt rett, sannheten er ofte et sted midt i mellom. Jeg sier ikke at du tar feil, men jeg synes du skal være åpen for at du tolker hendelser ut fra at de forskjellsbehandler og klarer ikke å se objektivt på saken. Prøv å snakke med dem, og også søsteren din, igjen. Jeg skjønner at dette oppleves vondt for deg.

Anonymkode: 0b7bd...685

Jeg har snakket med søsteren min om dette og sagt at jeg forskjellsbehandles, men hun begynte å le og sa at jeg ikke ble behandlet annerledes enn henne.

Hun er jo vant til dette og får aldri nei av våre foreldre, og tenker nok aldri over hvordan jeg har det

Ts

Anonymkode: 84c40...162

[Blåttvann]

Jeg tror ikke alle foreldre klarer å se hva de driver med. Da nytter det ikke å snakke med dem. Kanskje lager de seg en historie om at du får jo andre ting enn din søster, men de skjønner ikke at hun får enormt mye mer av deres kjærlighet og innsats.

Heldigvis ser min søster at vi blir forskjellsbehandlet, men hun gjør ikke noe med det. Men hva får hun gjort, når våre foreldre mener de behandler oss rettferdig? Men jeg er heldig som får anerkjennelse fra søsteren min, det gjør dessverre ikke du. Og det må føles ensomt.

Kan du kutte kontakten med dem? Eller blir det for drøyt? Hva gir de deg i livet, av gode følelser og opplevelser? Blir du mer såret enn glad av å treffe dem og se forskjellene?

[AnonymBruker]

Jeg tenker at "forskjellsbehandling" ofte dreier seg om å prøve å se hvilke behov hvert barn har, og agere deretter. Gjerne innenfor sine egne økonomiske og tidsmessige rammer.

Jeg er nok det barnet som får absolutt minst av mine foreldre, men jeg er også det barnet som alltid har klart meg best selv, så jeg skjønner jo hvorfor det har blitt sånn. Når jeg har hus, barn, mann og stabil jobb så blir det litt rart at de skal betale flybillett hjem til jul for MEG, for eksempel, selv om søsteren min får det. Og igjen, når jeg har mann og barn så blir det rart om jeg skal overnatte og oppvartes med gode middager annenhver helg, selv om broren min (som er singel og ikke noe særlig til kokk) får det. Og så videre.

Sånn er det jo med egne barn også - eldste trengte MYE leksehjelp, mens de to yngste har vært skoleflinke og klart seg selv, det betyr ikke at jeg er mer glad i eldste. selv om jeg har brukt veldig mange timer på å hjelpe henne om kveldene. At eldste fikk det største og fineste rommet var fordi hun var klar for det da vi kjøpte huset, mens de yngste fremdeles slet med mareritt og måtte ha oss i nærheten om natta, ergo rom i hovedetasjen. Og at de yngste har fått mer materielle goder og ferier som barn, både fordi vi hadde bedre råd jo eldre vi ble, og fordi det er noe slit å reise med baby/småbarn, men bare kos å reise med et par skolebarn og en tenåring. Og så videre, hauger av eksempler. Om du tenker deg veldig godt om, kan du ikke komme på NOE som du har fått, men som ikke søsteren din har fått?

Anonymkode: 85420...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg tenker at "forskjellsbehandling" ofte dreier seg om å prøve å se hvilke behov hvert barn har, og agere deretter. Gjerne innenfor sine egne økonomiske og tidsmessige rammer.

Jeg er nok det barnet som får absolutt minst av mine foreldre, men jeg er også det barnet som alltid har klart meg best selv, så jeg skjønner jo hvorfor det har blitt sånn. Når jeg har hus, barn, mann og stabil jobb så blir det litt rart at de skal betale flybillett hjem til jul for MEG, for eksempel, selv om søsteren min får det. Og igjen, når jeg har mann og barn så blir det rart om jeg skal overnatte og oppvartes med gode middager annenhver helg, selv om broren min (som er singel og ikke noe særlig til kokk) får det. Og så videre.

Sånn er det jo med egne barn også - eldste trengte MYE leksehjelp, mens de to yngste har vært skoleflinke og klart seg selv, det betyr ikke at jeg er mer glad i eldste. selv om jeg har brukt veldig mange timer på å hjelpe henne om kveldene. At eldste fikk det største og fineste rommet var fordi hun var klar for det da vi kjøpte huset, mens de yngste fremdeles slet med mareritt og måtte ha oss i nærheten om natta, ergo rom i hovedetasjen. Og at de yngste har fått mer materielle goder og ferier som barn, både fordi vi hadde bedre råd jo eldre vi ble, og fordi det er noe slit å reise med baby/småbarn, men bare kos å reise med et par skolebarn og en tenåring. Og så videre, hauger av eksempler. Om du tenker deg veldig godt om, kan du ikke komme på NOE som du har fått, men som ikke søsteren din har fått?

Anonymkode: 85420...ae5

Det med leksehjelp er egentlig ikke et godt eksempel. Det blir som å kjøpe briller til et av barna, mens de andre ikke får samme beløp i hånda. Mens resten synes jeg var gode poeng, uavhengig av om det passer i ts sin situasjon. 

Anonymkode: c409a...753

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke alle foreldre er klare over det, selv når man staver det for dem. Selvinnsikt kan være vanskelig.

Kanskje anser de det som likebehandling, fordi de gjør ting utfra følelsene sine på lik måte. Så favoriserer de søstra di, vil hun få mer ut av situasjonen, fordi hun er favorisert og de føler "mer" for henne. De gir henne altså mer. Du får lik mengde i forhold til deres følelser for deg, som ikke er favorisert. Nei, jeg vet ikke om dette ga noen mening.

Anonymkode: 2f2ed...dac

[AnonymBruker]

Tror dette er veldig vanlig, og sannsynligvis et resultat av at de prøver å tilpasse foreldrestilen sin til ulike personligheter og behov. Det føles ikke noe mindre jævlig av den grunn. 

Mine foreldre sitter igjen med ingenting på grunn av dette. De brukte alt av ressurser og oppmerksomhet på den eldste, mens de to yngste for det meste måtte klare seg selv. Eldstemann endte opp i et forhold med en kontrollerende dame som fikk han til å kutte all kontakt med øvrig familie. Resten av søskenflokken har blitt svært selvstendig med svake bånd til egne foreldre. Så de gamle foreldrene sitter alene i høytidene, får ingen telefoner fra ungene sine, og forsøkene på å bygge relasjoner nå er rett og slett for sent, ingen er interessert. 

Anonymkode: ffd18...52b

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg tror foreldrene mine hadde fornektet det ovenfor meg og for seg selv. Det er noe jeg skulle ønske mennesker generelt ikke gjorde. Hvorfor fornekte og ikke se innover hvis du bryr deg om noen 

Anonymkode: 562ac...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg tenker at "forskjellsbehandling" ofte dreier seg om å prøve å se hvilke behov hvert barn har, og agere deretter. Gjerne innenfor sine egne økonomiske og tidsmessige rammer.

Jeg er nok det barnet som får absolutt minst av mine foreldre, men jeg er også det barnet som alltid har klart meg best selv, så jeg skjønner jo hvorfor det har blitt sånn. Når jeg har hus, barn, mann og stabil jobb så blir det litt rart at de skal betale flybillett hjem til jul for MEG, for eksempel, selv om søsteren min får det. Og igjen, når jeg har mann og barn så blir det rart om jeg skal overnatte og oppvartes med gode middager annenhver helg, selv om broren min (som er singel og ikke noe særlig til kokk) får det. Og så videre.

Sånn er det jo med egne barn også - eldste trengte MYE leksehjelp, mens de to yngste har vært skoleflinke og klart seg selv, det betyr ikke at jeg er mer glad i eldste. selv om jeg har brukt veldig mange timer på å hjelpe henne om kveldene. At eldste fikk det største og fineste rommet var fordi hun var klar for det da vi kjøpte huset, mens de yngste fremdeles slet med mareritt og måtte ha oss i nærheten om natta, ergo rom i hovedetasjen. Og at de yngste har fått mer materielle goder og ferier som barn, både fordi vi hadde bedre råd jo eldre vi ble, og fordi det er noe slit å reise med baby/småbarn, men bare kos å reise med et par skolebarn og en tenåring. Og så videre, hauger av eksempler. Om du tenker deg veldig godt om, kan du ikke komme på NOE som du har fått, men som ikke søsteren din har fått?

Anonymkode: 85420...ae5

Nei jeg kan ikke komme på en eneste ting.

Ts

Anonymkode: 84c40...162

[Reign]

Å behandle to unike individer helt likt vil i seg selv være forskjellsbehandling. Det man skal tilstrebe, er likeverdig behandling av sine barn. 

[AnonymBruker]

Anonymkode: 5bd0d...9bd