Må si farvel til min gamle bestevenn

[AnonymBruker]

Føler jeg må få ut litt tanker og følelser da jeg har nå bestilt time for avliving av hunden min.

Han er 16 år og nå begynner det å dra på helsa hannes.

Jeg har tenkt på dette i mange måneder da mye plager for han har meldt seg, som alt fra hjerte problemer til muskel og skjelett problemer.

Han er i ganske fin form egentlig, veldig leken og har energi boost til tider. Men det er jo enkelte dager som er dårligere enn andre hvor han bare sover, piper, vandrer frem og tilbake og jeg ser bare at han er ikke tilfreds.

Så nå har jeg tatt avgjørelsen at til uka skal vi ta farvel. Jeg synes avliving er så guffent fordi jeg føler jeg bare gir han opp, men samtidig skjønner jeg jo at jeg må gi slipp slik at han kan få slippe alle disse vondtene sine.

Har hatt en god samtale med dyrlegen om dette og hun var veldig enig med meg fordi det er ikke mer behandling vi får gjort annet enn smertelindring. 

Er bare så vondt, jeg klarer ikke å se for meg en hverdag uten han og jeg er bare helt knust. Ingen kan erstatte han da han er et familie medlem og min aller bestevenn.

Måtte bare få ut tankene og følelsene da dette er så vondt.

Gjerne del deres historie eller sorg med å si farvel til deres pels venn/familie medlem. Kanskje noen andre her trenger å få ut litt tanker og følelser som meg.

Anonymkode: 743cf...765

[AnonymBruker]

Føler med deg. Jeg avlivet katten i vår, han hadde vært med meg hele mitt voksne liv og ble 17 år, det var veldig trist, men er samtidig glad for at jeg var der til det siste, strøk på ham helt til han var død. Begravet ham i hagen, da føltes det som om han kom "hjem" på en måte. Nå har jeg bare min gamle hund, hun er 14 så er nok ikke så mange år igjen på henne heller. Tenker å få meg en ny hund kjapt etter henne, livet er bedre med dyr 🥰 Ønsker deg lykke til, du gjør det rette ❤️

Anonymkode: d2291...2ad

[AnonymBruker]

Uff, så vondt, føler med deg ❤️ Jeg var "heldig" i den forstand at min en morgen ikke klarte å samle beina under seg. Da måtte hun få slippe. 

For meg var det helt absurd at jeg skulle bestemme at tiden var moden, at et liv skulle være over. Men det er vår siste plikt for dyret vårt, å spare dem for lidelse. 

Jeg hadde ikke gjort meg opp noen tanker om kremering så hadde bare tenkt at hun var borte, men ringte til dyreklinikken dagen etter og ba om separat kremering i stedet for. Følte en lettelse den dagen urnen kom og hun var "hjemme" igjen. 

Sorgen har vært veldig hard. Fra normal, daglig fysisk aktivitet til ingenting. Mentalt enda verre. Sett i ettertid burde jeg skaffet meg ny hund med en gang. 

Kos deg mest mulig med din beste venn disse dagene du har igjen, gjør ting hunden din liker, server han de beste tingene han vet. Det er en trøst i etterkant å vite at de sovner fornøyde, med en visshet om at de har vært elsket ❤️

Anonymkode: bb6a6...7ac

[Letty]

Jeg måtte ta farvel med hunden min gjennom mange år nå i november så det er veldig nytt og det er så trist og vondt. Savner henne hver dag og det er så tomt uten henne. Hun fikk dessverre kreft med spredning og vetrinæren tok avgjørelsen fordi jeg klarte ikke det selv men var enig. Bedre å avslutte før det bare blir enda værre og jeg vil ikke at hun skal plages heller. Det er det værste med å ha dyr.😢

[AnonymBruker]

Mistet min hund for noen måneder siden og sorgen er fortsatt stor.  Det er så trist, stille, kjedelig og tomt uten han. Han var min beste venn, ga meg glede hver dag og livet med han var fullt av latter, varme og glede. Nå er det bare et liv, noe jeg må leve meg gjennom. Med han så forsvant halve sjelen min.💔

Anonymkode: ea130...fd0

[AnonymBruker]

Du gjør det riktige og tenker på hundens helse, og ikke på at hunden må holdes i live for din skyld.

Føler med deg ❤️

 

Anonymkode: 1564e...bee

[AnonymBruker]

Ts, glemte å skrive at jeg ønsker deg masse styrke i det vanskelige som venter deg og at du er tøff som tar et slikt valg og at hunden din er heldig som har deg som ønsker det beste for han. Masse omtanke til deg ❤️

Anonymkode: ea130...fd0

[AnonymBruker]

Huff, det er det verste 😢💗 Lykke til 💗 Skjem den ut så godt det går an de siste dagene!

Jeg tror hunder gir en spesiell sorg fordi de hele sitt liv bare vil gjøre oss glade. Krever så lite og gir så mye!

Mistet den første jeg hadde som voksen for 10 år siden, og sorgen er fortsatt ille. Hjertet bare stanset en ellers fin dag så hun slapp smerter i forkant og jeg ble spart for den avgjørelsen. Til gjengjeld fikk jeg sjokk fordi hun var så frisk, hadde ganske nylig vært på "alderdomsjekk" siden hun passerte 9 år og alle prøver var fine. Hun hadde fortjent evig liv, men det hører jo med å ha hund at det er på lånt tid. 

Jeg hadde bestilt valp før hun døde, for noen jeg kjenner skulle bare ha ett kull på sin herlige hund som jeg ønsket valp av. Tenkte jo de skulle bli to og lære ugagn av hverandre, men det ble heller enehund igjen. Heldigvis er hun født bare 2 dager etter den andre døde, så jeg var bare 8 uker uten hund. Alt av rutiner i hverdagen er jo bygget opp rundt turer og aktivitet med hunden, så tomrommet ble så altfor merkbart!

Hun er helt uerstattelig, men det er de alle som en, og dersom du kjenner best til et liv med hund ville jeg prøvd å få ny om ikke altfor lenge. Vent bare til det første sjokket har lagt seg slik at du klarer å glede deg over et lite sjarmtroll 💗

Anonymkode: f9320...9ff