Gå til innhold

Vært til ADHD-utredning men ikke fått diagnosen?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke meg du siterte, men igjen, hvordan kan dette mennesket vite at det nettopp er ADHD som er problemet? Utmattelse og uførhet skyldes ikke akkurat ADHD alene. Andre psykiske lidelser har lang høyere forekomst i befolkningen enn ADHD og svært mange av dem har symptomer som kan forveksles med ADHD.

Anonymkode: b1756...1aa

Mange er feildiagnosert med angst og depresjon. Så er det tilfeldigheter som gjør at man enten kommer til en ny terapeut som ser at det bør utredes for ADHD, eller man leser og lærer mer om det, og ber om utredning selv. Altså, en fastlege sender ikke henvisning til DPS med mindre h*n tror det kan være ADHD. Og DPS kveler flere henveldelser fra første sekund fordi de ser at "nei, dette er ikke ADHD". 

Anonymkode: c680c...b9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har dette fra en psykiater og en utreder, ikke noe jeg finner på.. det er jo nettopp av den grunn at noen sliter med å få diagnosen, tross symptomer, så klarer de seg «godt nok» til å ikke få diagnosen.

 

 

 

 

Anonymkode: e03db...373

"Slite med å få diagnosen", altså dette er jo galskap og en holdning det er grunn til å uroe seg sterkt for. Er det noen andre diagnoser innenfor F-kapittelet i ICD-10 folk vil slite for å få? Hvorfor vil folk ha akkurat denne diagnosen og ikke f.eks en personlighetsforstyrrelse som kan ha til forveksling helt like symptomer, for eksempel? Og som det er langt mer sannsynlig at man har, all den tid personlighetsforstyrrelser, tvangslidelser, angst og depresjon har langt høyere forekomst i befolkningen enn ADHD. Kompleks PTSD kan vi jo også slenge inn i potten, samt bipolar lidelse (type 2). 

Eller kanskje vi bare skal sette hele befolkningen på Ritalin fra 7-års alder og la det stå til? 

Anonymkode: b1756...1aa

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Mange er feildiagnosert med angst og depresjon. Så er det tilfeldigheter som gjør at man enten kommer til en ny terapeut som ser at det bør utredes for ADHD, eller man leser og lærer mer om det, og ber om utredning selv. Altså, en fastlege sender ikke henvisning til DPS med mindre h*n tror det kan være ADHD. Og DPS kveler flere henveldelser fra første sekund fordi de ser at "nei, dette er ikke ADHD". 

Anonymkode: c680c...b9d

Hvordan vet du eller de at de er feildiagnostisert med angst og depresjon?

Anonymkode: b1756...1aa

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har dette fra en psykiater og en utreder, ikke noe jeg finner på.. det er jo nettopp av den grunn at noen sliter med å få diagnosen, tross symptomer, så klarer de seg «godt nok» til å ikke få diagnosen.

 

 

 

 

Anonymkode: e03db...373

Da kan ikke den utrederen jobben sin.

 


Dette er gjeldende for alle diagnoser:

https://www.ung.no/oss/AFYraKl

«En diagnose som var riktig på tidspunktet den ble satt, er det ikke mulig å få slettet. Hvis du mener at diagnosen var feil på tidspunktet du fikk den, kan du be de om å få diagnosen slettet. Dette må du gjøre skriftlig. Det er strenge regler for å kunne slette en diagnose. Hvis de mener det ikke er grunnlag for å slette diagnosen, så kan du sende en klage på det til Statsforvalteren.»

 

https://www.ung.no/oss/386022

«Psykiateren/psykologen vil gjennom intervju og tester finne ut som kriteriene for ADHD-diagnosen fortsatt er oppfylt, dvs. om du fortsatt har diagnosen. Dersom det ikke lenger er holdepunkter for diagnosen, og du ikke bruker medisiner for ADHD»

Anonymkode: bae16...056

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Selvsagt er ADHD mer enn hyperaktivitet, men det er mange andre symptomer ved ADHD som ikke handler om hyperaktivitet som vil og må ha vært tilstede før fylte 12z Og selv om man som barn ikke forstår at man har utfordringer som andre barn ikke har så vil det være voksne rundt som foreldre, lærere, trenere etc.

Og det er like fascinerende hver gang når noen får et sterkt behov for å skulle belære andre om diagnosen til tross for at det er kommet tydelig frem at personene de prøver å belære selv har den diagnosen.

Anonymkode: bae16...056

Poenget er at det er hyperaktiviteten som gjør at man fanges opp som barn, kombinert med andre ting. Har man ikke hyperaktiviteten, så går flere under radaren fordi man tidligere trodde alle med ADHD hadde hyperaktivitet. Ingen foreldre ser det indre kaoset, og det er ikke gitt at utagering tolkes som "her må det utredes". 

Vel, jeg er en av mange som først ble fanget opp i godt voksen alder, så jeg er vel ikke uten kunnskap. I dag har vi mye mer kunnskap om hvordan ADHD utspiller seg enn vi hadde for 30-40 år siden, og det er jo veldig bra. For min del var det ikke i tankene mine at jeg kunne ha ADHD. Jeg visste bare jeg slet og oppsøkte privat psykiater for å hjelp med hva jeg trodde var en vanlig depresjon. Heldigvis kom jeg til en som så sammenhengen. 

Det er jo bare trist og flaut at noen med ADHD fortsatt mangler så mye kunnskap. Ikke rart det er mye misinformasjon da. 

 

Anonymkode: c680c...b9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan vet du eller de at de er feildiagnostisert med angst og depresjon?

Anonymkode: b1756...1aa

Ref psykiater som skjønte jeg hadde ADHD. Angst og depresjon er svært vanlige tilleggsutfordringer med ADHD, så det er jo veldig logisk i grunn. Og det skjedde jo meg også, feildiagnosert i mange år. 

 

Anonymkode: c680c...b9d

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bare bli forbanna! ALT for mange får den diagnosen fordi de VIL ha den. Det ser jeg hver bidige dag på jobb. 

Anonymkode: b9733...ee0

#Godkildekritikk:ironi:

Anonymkode: bae16...056

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Poenget er at det er hyperaktiviteten som gjør at man fanges opp som barn, kombinert med andre ting. Har man ikke hyperaktiviteten, så går flere under radaren fordi man tidligere trodde alle med ADHD hadde hyperaktivitet. Ingen foreldre ser det indre kaoset, og det er ikke gitt at utagering tolkes som "her må det utredes". 

Vel, jeg er en av mange som først ble fanget opp i godt voksen alder, så jeg er vel ikke uten kunnskap. I dag har vi mye mer kunnskap om hvordan ADHD utspiller seg enn vi hadde for 30-40 år siden, og det er jo veldig bra. For min del var det ikke i tankene mine at jeg kunne ha ADHD. Jeg visste bare jeg slet og oppsøkte privat psykiater for å hjelp med hva jeg trodde var en vanlig depresjon. Heldigvis kom jeg til en som så sammenhengen. 

Det er jo bare trist og flaut at noen med ADHD fortsatt mangler så mye kunnskap. Ikke rart det er mye misinformasjon da. 

 

Anonymkode: c680c...b9d

Nå er det ikke snakk om om man blir fanget opp som barn eller ikke, men at symptomer må ha vært til stede før fylte 12 og når man da som voksen vet hvilke symptomer på ADHD man skal se etter vil man fort kunne oppdage at man hadde mange symptomer på ADHD som barn. Jeg var ikke hyperaktiv i den forstand at jeg var høyt og lavt, men jeg er alltid og fiklet med et eller annet, rablet kruseduller  på alt jeg kom over, jeg klarte ikke å få meg beskjeder, jeg rotet konstant bort tingene mine, jeg kom for seint på skolen fordi jeg ble distrahert på veien, søvn var et mareritt øyeblikket jeg kom hjem fra fødestua og jeg kunne fortsatt å ramse opp i det uendelige.

 

Og seriøst voksne mennesker burde klare å holde en saklig debatt utenom å ty til hersketeknikker.

Anonymkode: bae16...056

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Man ser det samme hos voksne også. 

Men poenget er uansett at det man i alle fall ser en markant økning av er mennesker som har diagnostisert seg selv og mer eller mindre krever både diagnose og medisiner, og det er det ikke noe hold for rent medisinsk/psykologisk sett. Og disse menneskene har også en lei tendens til da å bli særs misfornøyd med helsevesenet og i særdeleshet den enkelte utreder (som uansett jobber i team og diskuterer alle differensialdagnostiske vurderinger med kollegaer). De som har penger går til privatpraktiserende som ikke stiller samme krav til diagnostisk praksis, får sin diagnose og sin medisin og attpåtil mer skyts mot det udugelige offentlige Norge. ADHD-foreninger er selv svært kritiske til denne praksisen og den utvanningen av diagnosen den representerer. 

Anonymkode: b1756...1aa

Dette!  🙌🏻Og så tror de at de er de eneste som har kunnskap om ADHD og er raskt ute med å belære alle andre.

Anonymkode: bae16...056

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Da kan ikke den utrederen jobben sin.

 


Dette er gjeldende for alle diagnoser:

https://www.ung.no/oss/AFYraKl

«En diagnose som var riktig på tidspunktet den ble satt, er det ikke mulig å få slettet. Hvis du mener at diagnosen var feil på tidspunktet du fikk den, kan du be de om å få diagnosen slettet. Dette må du gjøre skriftlig. Det er strenge regler for å kunne slette en diagnose. Hvis de mener det ikke er grunnlag for å slette diagnosen, så kan du sende en klage på det til Statsforvalteren.»

 

https://www.ung.no/oss/386022

«Psykiateren/psykologen vil gjennom intervju og tester finne ut som kriteriene for ADHD-diagnosen fortsatt er oppfylt, dvs. om du fortsatt har diagnosen. Dersom det ikke lenger er holdepunkter for diagnosen, og du ikke bruker medisiner for ADHD»

Anonymkode: bae16...056

Ja, selvsagt så må psykologer/psykiater avgjøre det.. 🤦‍♀️

men mange psykiske diagnoser er ikke nødvendigvis kroniske og kan omgjøres når det ikke lengre foreligger problemer i hverdagen 
 

 

Anonymkode: e03db...373

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommenterte dette innlegget litt tidligere. Det er i utgangspunktet vanskelig å få diagnosen adhd, fordi at symptomene er utbredt. Og alle kan føle seg impulsive, utrolig og ha behov for å bevege seg fra en tid til en annen. Men ADHD er vanskelig diagnose å leve med hvis den er sterk og ubehandlet. Snakker for meg selv nå. Det behandles gjerne med A-preparater som Ritalin, aduvanz og Elvanse osv. Så jeg forstår hvorfor man ikke ønsker å kaste ut diagnoser til folk som på sett og vis  fungerer optimalt uten medikamenter. Jeg forstår at det kan være nødvendig til tider, men det blir så «stempling». Man lever seg inn i en diagnose og et problem som ikke finnes. Alle vennene mine sier at de kan se at jeg har sterk adhd. Har mye energi og også er det andre ting, men det er mest synlig utad fordi jeg har ekstremt mye energi. Og når hun ene venninnen min, som fungerer kjempebra på skolen, aldri hatt utfordringer med praktiske ting, så kommer hun å påstår at hun har adhd? Så synes jeg er det er litt provoserende. Hun fikk utredning og fikk ikke påvist adhd, men da skulle hun gå privat på liv og død 

Hun fikk diagonosen mot 11k i betaling. 

Anonymkode: 730c3...f75

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg kommenterte dette innlegget litt tidligere. Det er i utgangspunktet vanskelig å få diagnosen adhd, fordi at symptomene er utbredt. Og alle kan føle seg impulsive, utrolig og ha behov for å bevege seg fra en tid til en annen. Men ADHD er vanskelig diagnose å leve med hvis den er sterk og ubehandlet. Snakker for meg selv nå. Det behandles gjerne med A-preparater som Ritalin, aduvanz og Elvanse osv. Så jeg forstår hvorfor man ikke ønsker å kaste ut diagnoser til folk som på sett og vis  fungerer optimalt uten medikamenter. Jeg forstår at det kan være nødvendig til tider, men det blir så «stempling». Man lever seg inn i en diagnose og et problem som ikke finnes. Alle vennene mine sier at de kan se at jeg har sterk adhd. Har mye energi og også er det andre ting, men det er mest synlig utad fordi jeg har ekstremt mye energi. Og når hun ene venninnen min, som fungerer kjempebra på skolen, aldri hatt utfordringer med praktiske ting, så kommer hun å påstår at hun har adhd? Så synes jeg er det er litt provoserende. Hun fikk utredning og fikk ikke påvist adhd, men da skulle hun gå privat på liv og død 

Hun fikk diagonosen mot 11k i betaling. 

Anonymkode: 730c3...f75

Skjønner. Men på samme måte som din venninne ikke kan vite alt du sliter med så kan jo ikke du vite hva din venninne sliter med. Det er ikke gitt at hun forteller deg alt hun sliter med. 

Nå er det ganske tydelig utad på meg at jeg sliter. Jeg klarer f.eks ikke å jobbe i lønnet arbeid.  Men det er også mye som ikke er synlig. Det er mye jeg ikke tør å snakke høyt om fordi det er så flaut. Kan være det samme med din venninne. Det jeg ikke synes kommer godt nok frem i ADHD-debatten er at mange symptomer på ADHD er ting  ingen ville turt å innrømme til venner. Jeg holder på å utredes for ADHD nå og det er flere ting jeg ikke kommer til å innrømme til psykiateren min fordi jeg skammer meg så mye over tingene.  Dette er ting jeg vet er tegn på ADHD, så det ville absolutt økt sjansen min for å få ADHD-diagnosen. 

Jeg er helt enig i at mange ikke forstår hvor mye man faktisk må slite for å få ADHD-diagnosen. Men synes man skal være veldig forsiktig med å si "venninnen min har ikke ADHD fordi hun virker å ha alt på stell". Kan være at hun sliter med mye som hun ikke tør å innrømme.  Jeg tror heller ikke at DPS alltid tar riktig avgjørelse.  Så kan være at venninnen din faktisk har ADHD og at det er diagnosen hun burde fått hos DPS. 

Anonymkode: 0b97f...065

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nå er det ikke snakk om om man blir fanget opp som barn eller ikke, men at symptomer må ha vært til stede før fylte 12 og når man da som voksen vet hvilke symptomer på ADHD man skal se etter vil man fort kunne oppdage at man hadde mange symptomer på ADHD som barn. Jeg var ikke hyperaktiv i den forstand at jeg var høyt og lavt, men jeg er alltid og fiklet med et eller annet, rablet kruseduller  på alt jeg kom over, jeg klarte ikke å få meg beskjeder, jeg rotet konstant bort tingene mine, jeg kom for seint på skolen fordi jeg ble distrahert på veien, søvn var et mareritt øyeblikket jeg kom hjem fra fødestua og jeg kunne fortsatt å ramse opp i det uendelige.

 

Og seriøst voksne mennesker burde klare å holde en saklig debatt utenom å ty til hersketeknikker.

Anonymkode: bae16...056

Ja nettopp. Som voksen så vet man mer, og en terapeut vet hva å spørre etter - både til foreldre og pasient. Som voksen visste jeg at sånn og sånn ikke var normalt, men som barn visste jeg det ikke. 

Noen av mine symptomer som barn

Utagering
Manglende sosiale antenner. Ble mobbbet og ekskludert fordi jeg ikke forstod sosiale koder.
Ekstremt tankekjør/innvaderende tvangstanker
Hyperfokusering 
Kunne bli veldig intens med andre barn
Null konsekvenstenkning og impulskontroll
Slurvete
Byttet aktiviteter/hobbyer hele tiden
Ingen respekt for lærere
Mistet ting hele tiden
Snakket i utide

Så symptomene var der hele tiden, men fordi jeg ikke hadde "gutte-ADHD" og klarte å sitte stille, så var det aldri et tema. Igjen, vi har en helt annen kunnskap om ADHD hos jenter i dag, enn vi hadde for flere tiår siden. Jeg tegnet også krussedulller osv, hele tiden. Men dette er ikke synlig hyperaktivitet slik jeg tenker på som var/er veldig vanlig hos guttene. 

Nå svarte jeg bare på din kommentar om at jeg ikke visste hva jeg snakket om. Så du kan gjerne se litt i deg selv før du anklager meg for å bruke herkseteknikker. 

 

Anonymkode: c680c...b9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg kommenterte dette innlegget litt tidligere. Det er i utgangspunktet vanskelig å få diagnosen adhd, fordi at symptomene er utbredt. Og alle kan føle seg impulsive, utrolig og ha behov for å bevege seg fra en tid til en annen. Men ADHD er vanskelig diagnose å leve med hvis den er sterk og ubehandlet. Snakker for meg selv nå. Det behandles gjerne med A-preparater som Ritalin, aduvanz og Elvanse osv. Så jeg forstår hvorfor man ikke ønsker å kaste ut diagnoser til folk som på sett og vis  fungerer optimalt uten medikamenter. Jeg forstår at det kan være nødvendig til tider, men det blir så «stempling». Man lever seg inn i en diagnose og et problem som ikke finnes. Alle vennene mine sier at de kan se at jeg har sterk adhd. Har mye energi og også er det andre ting, men det er mest synlig utad fordi jeg har ekstremt mye energi. Og når hun ene venninnen min, som fungerer kjempebra på skolen, aldri hatt utfordringer med praktiske ting, så kommer hun å påstår at hun har adhd? Så synes jeg er det er litt provoserende. Hun fikk utredning og fikk ikke påvist adhd, men da skulle hun gå privat på liv og død 

Hun fikk diagonosen mot 11k i betaling. 

Anonymkode: 730c3...f75

Helt enig. Det har vært et helvete, for å si det pent. Det ble verre jo eldre jeg ble, og som voksen fikk jeg så problemer med følelsesregulering og impulskontroll at det ødela mye i livet. Forhold har vært helt umulig for meg, jeg har vært vanskelig å leve med fordi nervesystemet har vært så overbelastet. 

Det som reddet meg fra å miste jobber, var hyperfokuseringen og den ekstreme effektiviteten det ga. Men jeg kom alltid for sent, tok alt for lange pauser, og mistet fokuset fra arbeidsoppgavene mine hele tiden. "Skal bare se bilde av den hunden", og 2 timer senere hadde jeg googlet alt om hunderasen og sett 243 nye bilder. Og glemt jobben min. 

Jeg syns det er rart å ønske ADHD utredning/diagnose når man ikke har funksjonssvikt. Ei venninne av meg fikk beskjed om at hun ikke har ADHD (dps), men hun hadde så synlig ADHD at flere rundt henne insisterte på at hun måtte be om ny utredning. Ny runde hos dps, fikk diagnosen. Nytt menneske med medisiner. Dvs selvsagt ikke symptomfri, men funksjonsnivået langt bedre. 
 

Anonymkode: c680c...b9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja nettopp. Som voksen så vet man mer, og en terapeut vet hva å spørre etter - både til foreldre og pasient. Som voksen visste jeg at sånn og sånn ikke var normalt, men som barn visste jeg det ikke. 

Noen av mine symptomer som barn

Utagering
Manglende sosiale antenner. Ble mobbbet og ekskludert fordi jeg ikke forstod sosiale koder.
Ekstremt tankekjør/innvaderende tvangstanker
Hyperfokusering 
Kunne bli veldig intens med andre barn
Null konsekvenstenkning og impulskontroll
Slurvete
Byttet aktiviteter/hobbyer hele tiden
Ingen respekt for lærere
Mistet ting hele tiden
Snakket i utide

Så symptomene var der hele tiden, men fordi jeg ikke hadde "gutte-ADHD" og klarte å sitte stille, så var det aldri et tema. Igjen, vi har en helt annen kunnskap om ADHD hos jenter i dag, enn vi hadde for flere tiår siden. Jeg tegnet også krussedulller osv, hele tiden. Men dette er ikke synlig hyperaktivitet slik jeg tenker på som var/er veldig vanlig hos guttene. 

Nå svarte jeg bare på din kommentar om at jeg ikke visste hva jeg snakket om. Så du kan gjerne se litt i deg selv før du anklager meg for å bruke herkseteknikker. 

 

Anonymkode: c680c...b9d

Kan legge til at om man ikke vet at det man har er tegn på ADHD så velger man ofte å prøve å skjule symptomene.  Som gjør det enda vanskeligere å bli fanget opp. 

Om en unge nasker i butikken så kommer  ikke ungen å  å gå til foreldrene dine og si "Jeg stjeler fra butikken, jeg har null impulskontroll og klarer ikke tenke over konsekvensene av hva jeg gjør". Om ungen ikke blir tatt av de som jobber i butikken så får foreldrene aldri vite om det.

Om ungen blir tatt så kommer ungen mest sannsynlig til å si "Det var første gangen jeg gjorde det og jeg skal aldri gjøre det igjen.". Ungen kommer neppe til å si "Jeg har stjålet enormt mange ganger uten å bli tatt. Dette er ikke et engangstilfelle, men noe jeg gjør hver gang jeg er i butikken.". 

 

Anonymkode: 0b97f...065

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan legge til at om man ikke vet at det man har er tegn på ADHD så velger man ofte å prøve å skjule symptomene.  Som gjør det enda vanskeligere å bli fanget opp. 

Om en unge nasker i butikken så kommer  ikke ungen å  å gå til foreldrene dine og si "Jeg stjeler fra butikken, jeg har null impulskontroll og klarer ikke tenke over konsekvensene av hva jeg gjør". Om ungen ikke blir tatt av de som jobber i butikken så får foreldrene aldri vite om det.

Om ungen blir tatt så kommer ungen mest sannsynlig til å si "Det var første gangen jeg gjorde det og jeg skal aldri gjøre det igjen.". Ungen kommer neppe til å si "Jeg har stjålet enormt mange ganger uten å bli tatt. Dette er ikke et engangstilfelle, men noe jeg gjør hver gang jeg er i butikken.". 

 

Anonymkode: 0b97f...065

Helt riktig. Jeg var ganske god på å maskere for å prøve å passe inn. Men det blir å konstant undertrykke, og jeg som voksen kan jeg lett se hvordan det var sterkt bidragsgivende til selvskading og destruktiv adferd. Nå kan man ha dette uavhengig av maskering, men det blir ekstra overload når man konstant undertrykker.

Jeg stjal mye som barn. Dessverre. Går innunder mangel på impulskontroll og konsekvenstenkning, men også jakt på dopamin. Som 8 åring forstår man jo ikke det. "Nei du skjønner jeg trenger dopamin, så derfor stjal jeg denne boken".

Maskering er en greie for både de med ADHD og autisme, og særlig jenter er flinkere til å gjøre dette. Men man klarer jo ikke å opprettholde dette hele livet, det er ekstremt slitsomt for å si det pent. 
 

Anonymkode: c680c...b9d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, selvsagt så må psykologer/psykiater avgjøre det.. 🤦‍♀️

men mange psykiske diagnoser er ikke nødvendigvis kroniske og kan omgjøres når det ikke lengre foreligger problemer i hverdagen 
 

 

Anonymkode: e03db...373

ADHD er en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse. ICD-10 som fortsatt brukes som diagnosesystem er fra 1993 og utdatert. ICD-11 skal implementeres, tar tid. Helsedirektoratet anbefaler at man bruker DSM-V (amerikanske systemet) når man diagnostiserer voksne inntil videre. I ICD-11 blir det ikke lenger rent psykiatri-kapittel. Og Tourette flyttes til nevrologikapittelet. ADHD er ikke lenger ansett som en psykisk sykdom/atferdsforstyrrelse i fagmiljøene. Og det skjer hele tiden mye på forskningssiden. Det ee flere ulike teorier rundt dopamin sin rolle, også siden ADHD-symptomene er knyttet til basalgangliene. Det er også påvist flere motoriske utfordringer ved ADHD, bl.a studie på SSH, og fysioterapeut Liv Larsen Stray har tatt doktorgrad på dette. Det er også påvist viseospatielle vansker, som er et nevrologisk fenomen, samme med dysdiadokokinesi. 
 

At diagnostikken er krevende er det ingen tvil om pga komorbiditet og overlapp. Husk at angst og depresjon er symptomdiagnoser, og opptrer ved en rekke sykdommer, både psykiske og fysiske. Når det gjelder cPTSD er det en av de mest krevende diagnosene å skille fra ADHD pga stort overlapp. Man vet imidlertid nå også at personer med ADHD og autismespekterlidelser har økt sjanse for å bli utsatt for traumatiserende hendelser og å utvikle CPTSD. En del DPS’er har automatisk avvist å utrede ADHD hvis man allerede har CPTSD-diagnose, noe som er problematisk. 
 

Når der gjelder funksjonstap/problemer i hverdagen så er det i utganspunktet et absolutt kriterium for å få diagnosen, MEN perspektivet på hva det innebærer har gradvis endret seg de siste årene, og det er fortsatt et stykke igjen. Om en person har høy IQ/evnenivå kan man har klart seg på skolen fordi man kompenserer osv, men likevel underprestert klart ift eget evnenivå+fått andre problemer fordi man bruker så mye energi på å kompensere. Før var den nærmest en regel at om man hadde fullført høyere utdanning fikk man ikke ADHD-diagnose, i dag vet heldigvis mange bedre og man ser først på hvordan studiet var lagt opp, hvordan man kom seg gjennom, hvilke andre utfordringer det ga osv. Samme med jobb. Mange kompenserer i åresvis, til man kollapser. Det er noe som heter kompensasjons-burnout. 
 

Og er det poeng med diagnosen hvis man ikke skal ha medisiner? Ja. Det er noe som heter psykoedukasjon. Lære å forstå seg selv bedre. Hverdagen kan tilrettelegges. Det finnes hjelpemidler. Man kan jobbe med strategier med utgangspunkt i hvordan hjernen ens funker, ikke hvordan verden mener den burde fungert. For meg har det vært en ekstrem hjelp å få diagnosen. Og det har også gjort det lettere å jobbe med andre utfordringer. Og jeg blir møtt på en helt annen måte, med forståelse i steder for kjeft og irritasjon. 
 

At det er «mote», ja. At mange som tror de har ADHD ikke har det, ja. At mange tror medisiner fikser alt, ja. MEN husk at vi som er født før 1993…da het det ikke ADHD en gang, det het MBD… Nå vet man også at det er høy grad av arvelighet, det gjelder både ADHD, Tourette og autismespekterlidelser, og disse overlapper. Man vet i dag at dette høyst sannsynlig er genetikk, ikke miljø og dårlige foreldre, slik man trodde før. Mange voksne får diagnose i dag etter at barna deres først blir fanget opp… 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kommenterte dette innlegget litt tidligere. Det er i utgangspunktet vanskelig å få diagnosen adhd, fordi at symptomene er utbredt. Og alle kan føle seg impulsive, utrolig og ha behov for å bevege seg fra en tid til en annen. Men ADHD er vanskelig diagnose å leve med hvis den er sterk og ubehandlet. Snakker for meg selv nå. Det behandles gjerne med A-preparater som Ritalin, aduvanz og Elvanse osv. Så jeg forstår hvorfor man ikke ønsker å kaste ut diagnoser til folk som på sett og vis  fungerer optimalt uten medikamenter. Jeg forstår at det kan være nødvendig til tider, men det blir så «stempling». Man lever seg inn i en diagnose og et problem som ikke finnes. Alle vennene mine sier at de kan se at jeg har sterk adhd. Har mye energi og også er det andre ting, men det er mest synlig utad fordi jeg har ekstremt mye energi. Og når hun ene venninnen min, som fungerer kjempebra på skolen, aldri hatt utfordringer med praktiske ting, så kommer hun å påstår at hun har adhd? Så synes jeg er det er litt provoserende. Hun fikk utredning og fikk ikke påvist adhd, men da skulle hun gå privat på liv og død 

Hun fikk diagonosen mot 11k i betaling. 

Anonymkode: 730c3...f75

Hvorfor skal du konkurrere med venninna di? Adhd utarter seg forskjellig. Du har den klassiske gutteversjonen. Den som blir plukka opp fordi den har det tydeligste symptomet.

Jeg har ikke kroppslig hyperaktivitet, men lever hele livet inni hodet mitt, som betyr at jeg kan sitte rett opp og ned og stirre fremfor meg i timesvis å fantasere mens jeg peller meg i håret.

Anonymkode: 68bbe...f0b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 15.11.2024 den 10.06):

For å svare på spørsmålet til TS;

Jeg  er utredet uten å få diagnosen. Begrunnelse: jeg har alle symptomer, men har for høy iq, er ressurssterkt, har høy utdannelse og utad ser det ut som om jeg har kontroll på livet. Sannheten er at jeg overhodet ikke henger med og har hatt diagnosen utbrenthet flere ganger. Jeg står i fare for å falle ut av arbeidslivet. 
 

vedr. hjelpestønad: 

Barn/ungdom under 18 år har krav på hjelpestønad sats 1 ved adhd. Denne utgjør i overkant av 16 000 i året. Som voksen har man ikke krav på noen ting, men kan søke. Uavhengig av hjelpebehovet for en person over 18 år er sats en maks sats.

Jeg har tre barn med adhd, og mine ekstra utgifter og tapte arbeidsinntekter utgjør langt med enn hjelpe og grunnstønad.

Anonymkode: 4683b...4bd

For høy iq faktisk 😂 sa de virkelig det? Ville sendt klage og bedt om second opinion et annet sted. Jeg har også høy iq. Men har både adhd, Asperger og tourette. Gode karakterer fra skolen og alt sånt, men fungerer ikke bra med folk, men dette er nok pga Asperger. 
 

Generelt stønader: De satte inn krav på at man måtte legge fram dokumentasjon om man hadde økte utgifter når man er over 18. Det er ikke lett. Jeg har grunnstønad sats 4, men det er vel pga alle diagnosene. Har også hjelpestønad. Men ingenting man får automatisk lenger ved adhd

Anonymkode: 4bdb7...d89

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jo, mange ønsker å sette en ADHD merkelapp på ting de sliter med for å finne en forklaring. Sannheten er at du kan både ha angst, depresjon og utmattelse uten å ha ADHD, men det er mulig lettere å leve med om du har en diagnose å legge «skylden på»

Anonymkode: 977f5...414

Det er ikke for å ha en diagnose å legge skylden på. Det er for å forstå og bli forstått bedre. Min angst er knyttet til situasjoner som trigger mine funksjonsutfordringer.  Jeg får angst av å skulle prøve å konsentrere meg i urolige omgivelser for eksempel. Mens hos en nevrotypiker er ikke angsten knyttet til en funksjonsnedsettelse.

Anonymkode: 7075e...c4c

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...