Noen som har gått ned mye i vekt, og klart å holde vekta?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Å leve på slankern er en vanesak. Jeg liker det faktisk nå. Det er slik jeg har blitt, nyter maten og lider ingen nød. 

Jeg elsket sjokolade, men det har jeg ikke spist på 6 år. Det er som å være tørrlagt sjokoholiker... Suget kommer i bølger, men jeg står i det. Jeg vet at én bit blir til en hel skål og til flere kjøp slik at jeg er på sjokokjøret igjen.... 

Ulvehungeren roer seg. Ofte grunnet i sug, "abstinenser" og svingende blodsukker. Kom forbi kneika, og hungeren takker for seg. Det kan være en vanskelig og lang omstilling, men på den andre siden venter rolige forhold. 

Anonymkode: 4ebb3...e7a

Ååå, dette er så godt å høre, det motiverer meg til å fortsette å kjempe! 

Anonymkode: e4daa...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, den har det nå. Da jeg nådde målvekt, som ikke var tynn (jeg var fornøyd med en BMI på 25 jeg. Så såvidt normalvekt, men visste at jeg kunne lettere opprettholde den) så slet jeg med vedlikehold det første året. Da måtte jeg telle kalorier fremdeles. Eller egentlig så slet jeg fremdeles mot sulten i 2 år når jeg tenker meg om. Men legen min oppmuntret meg at det ville bli lettere jo lengre tid det gikk og jo mer segmenterte vanene ville bli. Men å "tillate meg" å overspise og gå opp i vekt ville sette meg tilbake. 

Men, ja, nå etter 6 år på mer eller mindre samme vekt, så går det virkelig av seg selv. Jeg begynte å isolere cravings fra ekte sult etter et par år på normalvekt. Den jeg var som en fet overspiser føles veldig fjernt. Men av og til drømmer jeg om det nå at jeg spiser ekstreme mengder junk (mer enn jeg reelt gjorde) og våkner forvirret, men takknemlig, for at det barre var en drøm. 

Anonymkode: 11c98...45b

Dette er så godt og inspirerende å høre. Tusen takk for deling av erfaringer, det er så nyttig! 

Rart at man drømmer om overspising, sier litt hvilken "makt" mat har. 

Anonymkode: e4daa...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ååå, dette er så godt å høre, det motiverer meg til å fortsette å kjempe! 

Anonymkode: e4daa...d73

Ja. Husk at kroppen har en evne til å gjøre ubehagelig motstand mot endringer (herav ulvehunger) - som en trassig 5 åring-, men aller mest har kroppen den UNIKE evnen til å TILPASSE seg når kroppen finner ut at den ikke får viljen sin. 

Slanking er å ta full oppdragelse på kroppen sin, slik at du viser hvem som er sjefen. Fader hva motstand du får, men du kan ikke la den trassige kroppen vinne. DU må få bestemme selv hva og når du skal spise. Ikke kroppen din. Og når kroppen din har fått oppdragelse så er det endelig du som styrer showet. 

Er du klar for kamp for å vise hvem som bestemmer? Vel, ta på deg rustning og vær knallhard. 

Hvem vet. Kampen kan vare noen dager til måneder alt etter hvor dårlige vaner den trassig 5-åringen har fra før. 

Du klarer det! 

Anonymkode: 4ebb3...e7a

[AnonymBruker]

Du må rett og slett tåle å være sulten, ikke stappe noe i munnen hver gang du føler sult. 

Anonymkode: 7156f...30e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja. Husk at kroppen har en evne til å gjøre ubehagelig motstand mot endringer (herav ulvehunger) - som en trassig 5 åring-, men aller mest har kroppen den UNIKE evnen til å TILPASSE seg når kroppen finner ut at den ikke får viljen sin. 

Slanking er å ta full oppdragelse på kroppen sin, slik at du viser hvem som er sjefen. Fader hva motstand du får, men du kan ikke la den trassige kroppen vinne. DU må få bestemme selv hva og når du skal spise. Ikke kroppen din. Og når kroppen din har fått oppdragelse så er det endelig du som styrer showet. 

Er du klar for kamp for å vise hvem som bestemmer? Vel, ta på deg rustning og vær knallhard. 

Hvem vet. Kampen kan vare noen dager til måneder alt etter hvor dårlige vaner den trassig 5-åringen har fra før. 

Du klarer det! 

Anonymkode: 4ebb3...e7a

Inspirerende, men vil si at det ikke er "kroppen" som roper etter mat, kroppen skriker faktisk etter normalvekt og mindre belastning på de stakkars leddene våre, den ønsker å  bevare homeostase og ikke pøse på med overflødige kalorier som øker blodsukkeret og tetter til årene våre. 

Det er det forbaska belønningssystemet i hjernen som saboterer oss. 

Anonymkode: 11c98...45b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er det forbaska belønningssystemet i hjernen som saboterer oss. 

Anonymkode: 11c98...45b

Aka kroppen.... 

Anonymkode: 4ebb3...e7a

[AnonymBruker]

Jeg har lært at kroppen alltid vil prøve å komme tilbake til den høyeste vekten den har vært + litt til, fordi den fra gammelt av tolker vektnedgang som en krise/matmangel. Og den legger også på noen kg. ekstra, i tilfelle en lignende krise skulle oppstå igjen. 

Anonymkode: e4daa...d73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg vurderer frem og tilbake ang. gastric bypass. 

Må ned ca. 40 kg. Har prøvd medisiner, livsstilsendringskurs, sprøyter m.m.

Jeg har klart å gå ned 30 kg, men nå har de sneket seg på igjen, pluss litt til. 

Jeg trener 4 ganger i uka, så det er tydeligvis maten som er mitt problem. Jeg klarer bare ikke å gå sulten. Og jeg er sulten uansett hva jeg spiser. 5 min. etter et måltid er jeg sulten igjen, en gnagende sult.  Jeg har lært alt og mere til på livsstilsendringskurs ×2, så jeg vet hva som skal til, men ikke søren om jeg lykkes. Og nå er jeg blitt over 50 år, og kiloene sitter som limt fast. 

Trenger erfaringer fra dere som har klart det, dere som ikke har klart det og dere som har tatt gastric bypass eller sleeve.

Anonymkode: e4daa...d73

Jeg har gått ned 45 kg på ca 9 mnd, holdt meg der i litt over ett år. Har brukt ozempic, endret kosthold og inplement trening. Endringene jeg har gjort har vært heftige i starten, da for å gå ned. Men med visshet om at jeg ikke skal slanke meg i alle fremtid. Det blir å gå tilbake til normalen etterhvert, bare en ny vri av normalen. Etter ni måneder ca , nådde jeg målet og begynte å legge tilbake det jeg hadde tatt helt ut av kostholdet. F eks chips, sjokolade ,Pepsi max, bakverk etc. Men da i helt andre mengder og med nye større bevissthet. Jeg beholdt også aktivitetsnivået jeg har vendt meg til, og trener tre dager i uken. Jeg har brukt de ni mnd til å lage gode og sunne vaner for hele husholdningen, og det er vaner vi trives med. I begynnelsen var det drit å trene, drit å leve på knekkebrød, drit å spise bitte små porsjoner etc. Men ingen premie uten arbeid.... Det er, og skal ikke være behagelig å slanke seg. Men det endte faktisk med å bli veldig gøy, motiverende og interessant å tilegne seg masse ny kunnskap om mat, kosthold, trening osv. Nå lever jeg ett helt nytt liv, og kan ikke tenke meg å ende tilbake der jeg en gang var !  

Det var også veldig kjekt å ta denne reisen sammen med en venninne. Selv om den ene av oss gikk fortere ned enn den andre, så fant vi mye motivasjon og styrke i hverandre. Ingen sjalusi, bare glede på den andres vegne. Det anbefales ☺️

Det jeg derimot ikke var forberedt på, det var andres reaksjoner på prosessen. Jeg føler jeg har gjort en sinnsykt bra jobb, og er sykt stolt. Likevell er det sjelden jeg får høre akkuratt det fra andre. Det kommer ofte tilbakemeldinger som f eks, du må ikke gå mer ned nå. Du må passe deg nå. Eller forstår ikke hvorfor noen vil utsette kroppen sin for ett slikt traume... Etc. 

Anonymkode: ffbf0...db5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg trener 4 ganger i uka, så det er tydeligvis maten som er mitt problem. Jeg klarer bare ikke å gå sulten. Og jeg er sulten uansett hva jeg spiser. 5 min. etter et måltid er jeg sulten igjen, en gnagende sult.  Jeg har lært alt og mere til på livsstilsendringskurs ×2, så jeg vet hva som skal til, men ikke søren om jeg lykkes. Og nå er jeg blitt over 50 år, og kiloene sitter som limt fast. 

Anonymkode: e4daa...d73

Tror dessverre det ville vært bortkasta operasjon, du hadde sannsynligvis- etter en tid, kommet tilbake i samme gamle spisemønster og strekt ut magesekken. 

Livsstilsendringskurs har jo ikke hjulpet, så jeg vil anta du vil ha bedre utbytte av terapi i forhold til spiseforstyrrelsen din. Først etter en slik runde ville det være lurt å vurdere andre tiltak i tillegg.

Bra du trener, det er bedre å være feit og ha god helse, enn coach potato!👏🙏💗

Anonymkode: 928f6...edb

[AnonymBruker]

Jeg begynte i mars i fjor, og har gått ned 33 kilo. Vil egentlig ned ca 7 til, men pr nå funker ikke det. Istedenfor å sprekke og gi opp, så øver jeg meg på vedlikehold. Har gjort siden tidlig i høst. Jeg tror faktisk det er noe i at kroppen vil at man skal opp i vekt hvis man har hatt alvorlig fedme (jeg hadde BMI på 40), for jeg spiser mindre enn jevnaldrende kolleger som på ingen måte er større enn meg, vi har såpass åpent for hold at vi faktisk kan si ting som de er.

Håpet mitt er at ved å vedlikeholde en stund (vet ikke helt hva jeg tenker er "en stund", men noen måneder kanskje), så blir det enklere å ta tak og prøve å gå ned de siste kiloene. Men jeg vet også at de 7 kiloene ikke betyr allverden annet enn i mitt hode... Jeg vil fortsatt være overvektig, enten det er nå eller om 7 kilo (men jeg er ihvertfall ikke på fedme-skalaen!)

Jeg har kvittet meg med alt av klær som er for store, jeg har kjøpt klær i mindre størrelser og har ikke råd til å bytte garderobe en gang til, så jeg må bare bli her - med normal variasjon da, en kilo eller to pluss og minus.

Om jeg er sulten? Innimellom er jeg ekstremt sulten. I går feks. Jeg trodde jeg hadde sjokolade/potetgullhunger og vurderte å ta en sprekk. Klarte å vente litt, og da ble den følelsen til mer sult. Endte på havregrøt istedenfor snop (selv om jeg sprakk på noen pepperkaker før det). Havregrøt er kalorier så klart, men mye sunnere enn snop. Jeg prøver i all hovedsak å ta gode valg hvis jeg skal spise mer enn planlagt, rett og slett for å gi kroppen næring istedenfor tomme kalorier når den først hyler. I all hovedsak proteiner, litt fett, og trege karbohydrater - alt dette vet du jo hvis du har gått på kurs vil jeg tro (det har ikke jeg, jeg har prøvd meg fram og funnet ut hva som funker).

Jeg skjønner godt at det er tøft å ha gått opp så mange kilo igjen etter å ha gått dem ned. Kan egentlig ikke forestille meg hvordan det er. Og for alt jeg vet så kan jeg havne der, for jeg har jo ikke vedlikeholdt så lenge. Men jeg vil så intenst ikke dit.

Jeg skjønner at du vurderer operasjon, men jeg ville tenkt meg om både en og ti ganger først.... Jeg kjenner såpass mange som har gjort det, som sliter med mage/tarmproblemer i ettertid selv om operasjonen som sådan har vært vellykket og ukomplisert. 

Veldig flott at du trener så mye! Det er der jeg har allverdens forbedringspotensiale, så det er nok der jeg må ta tak selv etter hvert. Imponerende at du klarer å være så disiplinert at du får til det, for DET får ikke jeg til Så vi har alle våre styrker (og dermed svakheter). 

Det finnes de som er fornøyd med operasjon og som faktisk får det til etterpå, og som ikke sliter med problemer. Ulempen er at man ikke vet hvem det er på forhånd. Og jeg tror ikke jeg hadde klart å ta den sjansen. Men jeg skjønner at du blir frustrert når du går sånn opp og ned også... Har egentlig ikke så mange råd tror jeg, men sympati har jeg definitivt!!

Anonymkode: 60b30...a40

[AnonymBruker]

Går det an å prøve å endre hvordan du tenker om sultfølelsen? Være litt mer mindfull. Jeg har spist lunsj, nå er det faktisk 4t til jeg trenger mat igjen, og da er det middag. Jeg tåler ubehag. Jeg tåler å ha lyst på noe uten å få det. Sulten er min venn, den betyr at jeg står i mot impulsiviteten min. 
Personlig er jeg slank, men kan absolutt ikke spise hva jeg vil for å holde meg slik. Så jeg er så vant til å kjenne sult gjennom dagen, uten å gjøre noe for å dempe den. Anbefaler veldig å ha en fast plan hver dag for hva du skal spise, lag den gjerne kvelden før. Ikke nødvendigvis kaloritelling, men feks 3 måltider skrevet ned med hva og ca hvor mye du skal ta. Og holde deg til den. Se på planen, tenk nå skal jeg spise om bare 2timer, da støvsuger jeg, sorterer skittentøyet og lager julegaveliste først. Det er seriøst sånn jeg driver på, selv om jeg er slank. Og har slanke venninner som gjør akkurat det samme. Anbefales veldig!

Anonymkode: 4bb6b...646

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg vil absolutt si at 25 kg er mye! 

Det mentale har nok mye å si ja, så bra du fikk hjelp med det. 

Hvordan lærte du å kjenne etter at kroppen er mett? For jeg er aldri mett, sånn som jeg hører andre beskrive metthet på. 

Anonymkode: e4daa...d73

Vet du, det var utfordrende. Det tok en god stund, faktisk. Men trikset mitt var å i starten, før jeg i det hele tatt tenkte på å gå nedi vekt, å spise meg stappmett. Jeg tillot meg å spise det jeg ville, men å faktisk stoppe når jeg kjente at det var nok. Det hadde jeg ikke gjort tidligere. Selv om jeg var mett, hadde jeg bare spist mer, fordi jeg hadde lyst på mer. Jeg måtte lære meg forskjellen på å ha lyst på noe, og det å trenge noe fordi man er sulten. Man trenger ikke mat når man et mett, og vet at man allerede har spist masse. Så det var en øvingssak. Sakte, men sikkert ble matstøyen borte. Tror kroppen skjønte at det var ok å være mett, og det var greit at jeg ikke spiste noe kun fordi jeg bare var fysen. Og så stoppet jeg opp i "midten" av et måltid for å kjenne etter om jeg trengte å spise opp resten eller om jeg fortsatt var sulten. Å kjenne igjen disse signalene, når man har gått årevis uten, tar tid. Og det er vanskelig. Jeg har fremdeles glipper der jeg overspiser. Men siden jeg gjør det så sjeldent, går det greit. Søk opp intuitive eating på YouTube, det er masse tips og triks der. 

Da jeg gikk ned 25 kg, var det ikke engang meningen at jeg skulle gå ned så mye. Men kroppen hadde vent seg til å ikke spise mer enn jeg trengte, og kiloene raste av likevel. Nå veier jeg rundt 58-60 kg, og er fornøyd med det. 

Anonymkode: fa1c8...dc0

[AnonymBruker]

Og, for å føye til, drikk mye vann! Hvis jeg nettopp har spist, og vet at jeg ikke trenger mer, men likevel har lyst på mer, drikker jeg vann. Det hjelper på. Men så gjør det ikke noe om jeg tar et par-tre biter ekstra hvis jeg har lyst på. Jeg bare spiser ikke en hel porsjon ekstra

Anonymkode: fa1c8...dc0

[AnonymBruker]

Jeg ville tatt skremselspropagandaen knyttet til operasjon med en svært stor klype salt. Det er ikke belegg for å si operasjon fører med seg de store helseplagene noen henviser til, tvert i mot. De som har blitt syke hadde kanskje blitt syke uansett, uavhengig av operasjon? Kanskje hadde de også fått andre sykdommer og plager, grunnet fedme.

At NOEN har fått uheldige bivirkninger etter operasjon stemmer, slik er det med alle inngrep. Men fra det og til å advare mot operasjon i sin helhet, er det en lang vei.

Anonymkode: 94516...3a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg ville tatt skremselspropagandaen knyttet til operasjon med en svært stor klype salt. Det er ikke belegg for å si operasjon fører med seg de store helseplagene noen henviser til, tvert i mot. De som har blitt syke hadde kanskje blitt syke uansett, uavhengig av operasjon? Kanskje hadde de også fått andre sykdommer og plager, grunnet fedme.

Jeg har ikke tatt operasjon selv, men jeg støtter skremselspropagandaen. For det er merkverdig at de jeg kjenner som har tatt operasjon har alle gått fra å være feit og i jobb til tynn og i jobb til tjukk og ufør til feit og ufør. Der galleblærer har blitt fjernet på veien, de har fått anstrengt forhold til mat, smerter, mageproblemer, vitaminmangler, utmattelse, psykiske lidelser, sårdannelser osv. 

Den røde linken opp mot operasjon har vist seg å være tydelig - av det jeg har sett. 

Synes absolutt at vi bør være flinkere på å minne andre på hvor svært risikabelt slike operasjoner er, på tross for at det finnes en del suksesshistorier også. Operasjon er å gamble med helsa. Det bør det være lov å si gitt det vi i dag vet om operasjoner og plager i ettertid.

Anonymkode: 4ebb3...e7a

[Nuttery]

For min del trigger hard trening en ekstrem sultfølelse, så i perioder hvor jeg forsøker å gå ned i vekt unngår jeg de hardeste øktene. 

[AnonymBruker]

Istedenfor å fokusere på vekt og slanking, som kan være ekstremt demotiverende, så ville jeg fokusert på å legge om hele livsstilen min. En for alltid livstilendring. Ikke bare for en lite periode. 

Lag en matplan med et sunt og godt kosthold som du tenker er oppnåelig for deg. Et sunt kosthold og en livstil du vil følge resten av livet. Vær normalt fysisk aktiv og la vekten falle der den vil. Forhør deg gjerne med en ernæringsfysiolog.

Er du en person som bruker mat som trøst, anbefaler jeg på det sterkeste å snakke med noen. Få hjelp til å fylle sorg, stress og tomhet med noe annet enn mat.

Har også kun kjennskap til operasjoner, som har gått veldig galt. Problemet satt i hodet og ikke i tarmen. 

Anonymkode: 81359...e74

[AnonymBruker]

Nuttery skrev (6 minutter siden):

For min del trigger hard trening en ekstrem sultfølelse, så i perioder hvor jeg forsøker å gå ned i vekt unngår jeg de hardeste øktene. 

Enig. En av mine slankegrep var å ikke trene hardt. For hver eneste gang jeg trente hardt/lenge så sprakk jeg. Så duvelig også. Jeg cravet alt av mat, og særlig ting jeg overhodet ikke burde spise. Ulvehungeren som jeg egentlig ikke var plaget av lenger tok meg fullstendig og satt meg i sjakk hver gang jeg trente. Og den kunne vare i dagesvis etter èi treningsøkt. 

Så jeg slanket meg med 90% kosthold og 10% aktivitet. 

Trening gjennopptok jeg når jeg hadde nådd matchvekt - for å holde vekta. Men jeg trener fortsatt ikke hardt/intenst/lenge, for da risikerer jeg å havne på ulvehungerkjøret igjen...

Anonymkode: 4ebb3...e7a

[AnonymBruker]

Jeg raser ned i vekt når jeg bestemmer meg for det. Det har bare vært en periode hvor jeg har hatt lyst til å spise hele sjokoladeplater, boller med vanilje inni etc. Bare legge litt på seg uten at det påvirker en, men nå nærmer det seg toppen her. Et lite sug blir det den første uka, så skal ta med meg de gode tipsene/rådene her, ellers er vel greia å fokusere på andre greier. Jeg tenkte å lese litt på ettermiddager uten planer.

Anonymkode: 2e9b0...926

[AnonymBruker]

Nå tar jeg wegovy, men jeg har holdt meg på nest minste dosen siden mai i år. Gått ned 29 kg. Det at jeg ikke har økt dosen har resultert i at jeg fortsatt kjenner en del sult. Ikke ulvehunger, men den «plagsomme» sulten noen timer etter måltid. Da funker det veldig fint for meg å drikke vann. Mengder. Drikker ca 2 liter om dagen for å ikke være sulten. Har faste klokkeslett jeg spiser på siden jeg jobber i bhg. Klokka 10:00,  13:30 og 17:00. Ingenting mer eller oftere. 
om det funker den dagen jeg skal av sprøyta gjenstår å se. Men jeg motiveres av at jeg for å holde vekta må opp en del i kalorier. Ligger på ca 1100 kcal om dagen nå, så vedlikehold er jo en del mer. Raser ned i vent nå så.. 

 

ingen trøst til deg sånn sett. Men jeg har tidligere klart å gå ned 20 kg på 6 mnd uten hjelpemidler. Da var det lavkarbo som var the shit. Spiste 2 måltider om dagen og var ALDRI sulten 🤭 

 

lykke til! Vet hvor jævlig det er å være tjukk 😮‍💨😮‍💨😢☠️

Anonymkode: 7c262...53f