Hvordan skal jeg egentlig reagere på dette (mor/stemor)?

[AnonymBruker]

Dette må være noe av det verste jeg har hørt!

Fy søren for et grusomt og ondt kvinnemenneske! Og at hun faktisk smitter dissee holdninger på sitt barn😡

Familievernkontoret kan være et sted å starte, dette går helt åpenbart utover barna - alle 3!

Anonymkode: 18be3...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Det høres helt ekstremt ut.

Jeg har også barn med en mann med to fra før. Og eksen kaller de konsekvent for halvsøsken, og det er veldig viktig at det poengteres. Jeg tar meg ikke nær av det - de er jo faktisk halvsøsken. Men min mann synes det er sårt. 

Anonymkode: fa850...aae

De er halvsøsken, men for far er alle like mye hans. Hans arvemateriale er likt hos alle tre,ingen forskjell for ham. 

Anonymkode: 360dd...d4d

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg forstår det. Derfor har jeg latt deg gå så lenge, men jo mer jeg aksepterer, jo verre blir hun. 

hun har forresten flere barn med flere menn. Og hver jul gjør hun det klart at vi må huske å gi alle gaver slik at alt blir likt. De andre barna har tross alt ikke fedre med god råd. 

dette handler uansett ikke om verken henne eller meg, men om HENNES barn som jeg med hånden på hjertet kan si at jeg elsker så inderlig høy, og det er dette barnet som sliter. Det er dette barnet som har så dårlige holdninger til verden og som ikke godtar å ikke være på en pidestall av alt og alle. Dette gjelder på flere arenaer. Jeg har ikke noen problemer med å svelge disse kamelene, og (mine) barn vet at deres far ikke gjør forskjell. De er ivaretatt, men HENNES barn er ikke det. Det er dét som gjør vondt og er vanskelig. 
 

jeg forstår også hvor hennes frykt kommer fra. Det handler også om arv. For mor har selvfølgelig sagt klart og tydelig at hun forventer at far har skrevet testamentet som ekskluderer de to. Hun mener begrepet pliktdelsarv uansett ikke gjelder pga adopsjon og sier hun vil bestride alt dersom hennes barn ikke får 100%. Dette har aldri vært et tema med mor, det er bare slike ting hun kommer med til oss ut av det blå.

Anonymkode: 2f913...e45

Adopterte barn har rett på pliktdelsarv på lik linje som biologiske barn.

[jane78]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg ville sagt at enten blir hun med på familievernkontoret for samtaler med påfølgende endring asap, ellers går dere rettens vei for å få 100% omsorg. 

Anonymkode: a30ad...e35

Verden er ikke så enkel. Hva tro du datteren vil si? Vil hun bli hos stabilt hjem hos pappa og stemor, eller vil hun syntes synd på sin mor og føle hun må ta hennes parti pga samvittighet? 

[AnonymBruker]

Dette er sykt. Dere må ta egne valg. Fortsett som dere vil. Si at dere gir gaver fra dere og barna til besteforeldre. Vil hun gi noe fra seg og evt barnet fikser hun det på egenhånd. Fortsett med å gi lik oppmerksomhet, gaver og annet til de. 

Tenker at far bør si i fra at han etter eget ønske adopterte, og hva adopsjon innebærer. At man faktisk velger å bli far til noen, og at han anser seg som far til alle barna. 

Kanskje det er mulig å melde bekymring til BV eller ta kontakt med familievernkontoret for en felles samtale? Det er svært skadelig for alle parter slik hun driver. Sitt eget barn før med seg forskjellene, deres barn gjør det. Hun kan få sitt og deres barn til å se far på feil måte. 

Tror også det er lurt å ikke kommentere meldinger og prat når hun sier noe som ikke er bra. Ignorere. 

Anonymkode: 8e3b8...9b0

[AnonymBruker]

La far ta en ordentlig prat med sitt særkullsbarn. Fortell i klartekst til barnet at selv om mor mener det ene og det andre så er det ikke slik i deres familie. Her er alle barn likestilt og både får og gir like mye. Ingen er verdt mer eller mindre enn noen andre. Og at han er like mye far til alle 3 og elsker dem like høyt uansett hvilken måte de kom til verden på!

Dersom barnet bare har få år igjen før hun er 18 så er hun gammel nok til å forstå dette.

Mor må ignoreres på alt som ikke er forstandig snakk.

Anonymkode: 6323d...9e0

[AnonymBruker]

Hvis jeg var far så hadde jeg satt skapet på plass overfor mor, selv om det betød at hun holdt igjen samvær neste gang for å straffe. Og jeg hadde svart alle meldingene fra henne; tålmodig og med en ordentlig tone. Hvis man gjentar nok, kanskje det begynner å sige inn, sakte men sikkert. Jeg tror hun er en slik som prøver å grabbe til seg hele hånda hvis hun får lillefingeren, krydret med litt psykisk uhelse på toppen. Hun er jo ikke vel bevart. 
 

Jeg har 3 barn. De er like verdifulle og viktige for meg. De har alle krav på pliktdelsarv etter meg, et testamente som sier noe annet enn loven vil bli kjent ugyldig. 

Vi kjøper like gaver til barna. 

Vi gir like gaver til besteforeldre fra våre barn. 

Jeg som far vil betale 50% av nye dyre telefoner til mine tre barn, og forventer at mødrene betaler den andre 50%. 

Jeg har tre barn, ikke ett. Det er ikke noe hierarki av viktighet her. 

Vi kjøper julegaver fra søsken til søsken i vår husstand. Hvis vårt barn skal gi julegaver til søsken i din husstand, så overlater jeg det til deg så det blir likt imellom dem. 

Anonymkode: 1dd94...73c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Alle er enig i alt du skriver. Spørsmålet er hva man gjør med det.

Som sagt har min mann en ekskone som er likedan, og det kommer ikke noe ut av å «skape et helvete». Hva vil det si uansett? Hun har trakassert og plaget oss i lang tid, det tapper alle parter for energi.

Mannen min har gitt henne fullt foreldreansvar, noe hun krevde. Kun for å få henne på lenger avstand.

Anonymkode: 83fbe...2f9

Var dette til barnets beste? 

Anonymkode: e7ad3...65f

[vafle]

Jeg har lest innlegget, og jeg håper at dette ikke er sant 🤯 At folk kan være så ekle. Dersom dette er reellt, har denne mammaen mye eller lite å ta seg til i hverdagen?