Hvordan skal jeg egentlig reagere på dette (mor/stemor)?

[Kålrota]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Far må gjøre det klinkende klar for bm at han har tre barn. To med deg og et med henne og at det er ingen forskjell på de. 

Anonymkode: b06d7...19c

Ja, han er nøkkelen her. Han må sette skapet solid på plass og ikke unngå eller please barnemor. Han har tre barn, både juridisk og emosjonelt. Hva hun mener om det er irrelevant. 
Jeg er ellers helt månebedotten over hvordan noen kan oppføre seg, og i så mange år?! Det høres aldeles traumatisk ut for dere. 

[Carrot]

Jeg tenker at det ikke er en dritt noen kan gjøre for å få et menneske som VIL være på ett spesielt vis til å endre adferd, han kan si fra til han blir blå - hun vil alikevel være som hun er, i hennes hode kjemper hun for at hennes barn skal ha pappaen sin i større grad enn de barna hun ser på som inntrengere i dynamikken, hun ser fra sitt ståsted at barnet hennes ikke får det dette fortjener, særbehandling som den eneste ekte arvingen, hun kommer aldri til å se barna som søsken - da faller det på dere å glatte over, og fokusere på at alle som bor hos dere er familie og familie er noe man velger like mye som noe man bare er. Dere velger være glad i hverandre, dere velger støtte hverandre og dere velger å være en familie mens hun ikke har tilsvarende valg. Samtidig er det viktig at dere ikke snakker ned mor, dere kan si dere ikke ser det på samme måte men la det bli der. En dag er barna voksne og vil selv gjøre seg opp en mening. Man kan ikke tvinge noen til å fæle seg som søsken selv om du og din mann ønsker det kan dere tilrettelegge, og dere har valgt denne familien og kan jobbe for dynamikken i den på best mulig måte. Som også innebærer å finne en måte å leve med henne på siden hun er det ene barnets biologiske mor og har dette barnet 50% av tiden. 

[AnonymBruker]

Hun er skaprasist. Det er jo tydelig. 
 

 

Anonymkode: c1c2e...9f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hun er skaprasist. Det er jo tydelig. 
 

 

Anonymkode: c1c2e...9f6

De ungene som er adopterte er 100% Norsk, født av norske foreldre. 

Anonymkode: 8b4f6...6ba

[AnonymBruker]

Har du og din mann lovlig adoptert disse barna, så kan dere slutte å referere til dem som adoptivbarn. De er 100% deres barn. Det spiller ingen rolle hvordan de kom til verden. Hele den delen av innlegget er provoserende. 

Dere har 2 felles barn og far har et barn fra tidligere. 

Mor til ditt særkullsbarn er psyk i hodet sitt. 

Anonymkode: 1ee47...b92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Har du og din mann lovlig adoptert disse barna, så kan dere slutte å referere til dem som adoptivbarn. De er 100% deres barn. Det spiller ingen rolle hvordan de kom til verden. Hele den delen av innlegget er provoserende. 

Dere har 2 felles barn og far har et barn fra tidligere. 

Mor til ditt særkullsbarn er psyk i hodet sitt. 

Anonymkode: 1ee47...b92

Og selvfølgelig kaller de faren sin for pappa. Han er jo det? Du beskriver jo dine barn som anderledes og føler du må forsvare at de kaller sin far for far.

Hvordan skal dette galne menneske akseptere deres barn som ekte, når ikke dere gjør det? 

Anonymkode: 1ee47...b92

[AnonymBruker]

Hvorfor er det ikke satt tydelige grenser ovenfor denne moren for lenge siden?

Anonymkode: 1fe27...3b9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

De ungene som er adopterte er 100% Norsk, født av norske foreldre. 

Anonymkode: 8b4f6...6ba

hvordan kan man være rassist mot etnisk like barn? 

Anonymkode: 0cd9b...f06

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

hvordan kan man være rassist mot etnisk like barn? 

Anonymkode: 0cd9b...f06

 

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hun er skaprasist. Det er jo tydelig. 
 

 

Anonymkode: c1c2e...9f6

det var ment til denne

Anonymkode: 0cd9b...f06

[AnonymBruker]

Jeg har en venn som opplever trakassering fra eksen som han har barn med. Han gikk til politiet og de har flere ganger tatt samtaler med mor. Jeg tenker at det er helt på sin plass når det går utover barn og er så voldsomt som i dette tilfellet.

Anonymkode: 27004...0a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det står at denne moren har flere barn med flere menn, så hennes barn har og søsken i mors hjem.

Jeg synes at dette er trakassering av deres barn, ikke minst av de to som er adopterte. Men det er og og en slags hjernevasking av det barnet som bor 50/50, og ikke noe dette barnet vil tjene på.

jeg er selv adoptert, fra Norge, så ikke noe alle kan se.

Og jeg vet at hvis noen hadde kommet med noe om at jeg ikke telte eller var like mye verdt så hadde mine foreldre stelt i stand et h@lvete. Jeg har i min familie alltid vært akkurat som alle andre, like mye verdt hos besteforeldre og søskenbarn.

Anonymkode: f6f62...91a

Alle er enig i alt du skriver. Spørsmålet er hva man gjør med det.

Som sagt har min mann en ekskone som er likedan, og det kommer ikke noe ut av å «skape et helvete». Hva vil det si uansett? Hun har trakassert og plaget oss i lang tid, det tapper alle parter for energi.

Mannen min har gitt henne fullt foreldreansvar, noe hun krevde. Kun for å få henne på lenger avstand.

Anonymkode: 83fbe...2f9

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 time siden):

Jeg tenker at det ikke er en dritt noen kan gjøre for å få et menneske som VIL være på ett spesielt vis til å endre adferd, han kan si fra til han blir blå - hun vil alikevel være som hun er, i hennes hode kjemper hun for at hennes barn skal ha pappaen sin i større grad enn de barna hun ser på som inntrengere i dynamikken, hun ser fra sitt ståsted at barnet hennes ikke får det dette fortjener, særbehandling som den eneste ekte arvingen, hun kommer aldri til å se barna som søsken - da faller det på dere å glatte over, og fokusere på at alle som bor hos dere er familie og familie er noe man velger like mye som noe man bare er. Dere velger være glad i hverandre, dere velger støtte hverandre og dere velger å være en familie mens hun ikke har tilsvarende valg. Samtidig er det viktig at dere ikke snakker ned mor, dere kan si dere ikke ser det på samme måte men la det bli der. En dag er barna voksne og vil selv gjøre seg opp en mening. Man kan ikke tvinge noen til å fæle seg som søsken selv om du og din mann ønsker det kan dere tilrettelegge, og dere har valgt denne familien og kan jobbe for dynamikken i den på best mulig måte. Som også innebærer å finne en måte å leve med henne på siden hun er det ene barnets biologiske mor og har dette barnet 50% av tiden. 

Dette, 100%.

Dere vil aldri ha kontroll på hva som foregår hjemme hos henne. Og mye av denne manipuleringen foregår i det skjulte, på en diskré måte. Kvinner er gode på sånt.

Foreldrefremmedgjøring er vanlig i skilsmisser, og ikke noe barnevernet (eller desto mindre politiet), kan gjøre noe med. 

Dere må heller tenke at hun ikke har det bra, for ingen lykkelige mennesker oppfører seg slik. Det er straff nok for henne. Barna skal ha det best mulig og det sørger dere for når de er i deres omsorg.

Anonymkode: 83fbe...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Alle er enig i alt du skriver. Spørsmålet er hva man gjør med det.

Som sagt har min mann en ekskone som er likedan, og det kommer ikke noe ut av å «skape et helvete». Hva vil det si uansett? Hun har trakassert og plaget oss i lang tid, det tapper alle parter for energi.

Mannen min har gitt henne fullt foreldreansvar, noe hun krevde. Kun for å få henne på lenger avstand.

Anonymkode: 83fbe...2f9

Det ville vel kanskje betydd noe for barna at dette ikke ble feid under teppet og glattet over. Og akseptert. 

Og det at han har gitt henne fullt foreldreansvar, hadde du gjort det samme om du hadde barn med en slik eks? Nei, tror ikke det.

Anonymkode: f6f62...91a

[AnonymBruker]

Dette er helt sinnsykt og jeg ville kalt inn mor til familievernkontroet fordi hun skader faktisk sitt barn med denne oppførselen. Det er ikke ok.

Anonymkode: d0214...74b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Og selvfølgelig kaller de faren sin for pappa. Han er jo det? Du beskriver jo dine barn som anderledes og føler du må forsvare at de kaller sin far for far.

Hvordan skal dette galne menneske akseptere deres barn som ekte, når ikke dere gjør det? 

Anonymkode: 1ee47...b92

Som jeg har skrevet er ikke dette uttrykk vi bruker, men jeg gjorde det her i forsøket på å forklare. 
 

jeg forklarte også at barna kalte ham pappa før de ble adoptert, for vi var seriøse nok for å vurdere stebarnsadopsjon (begynte den prosessen etter fire år, ble gjennomført etter 5,5 år).

Disse to barna er helsøsken og jeg var opprinnelig beredskapshjem, så fosterhjem for jeg ba om adopsjon. Det var en fryktelig lang prosess begge gangene, men barna blir aldri referert til som adoptivbarn av noen (bortsett fra mannens eks), jeg gjorde det for enkelthetens og oppklaringens skyld i denne tråden. 

Anonymkode: 2f913...e45

[AnonymBruker]

Tusen takk for all støtte.

jeg vil oppklare noe:

- vi har satt klare grenser for mor og har lite dialog/kontakt med henne. Likevel ringer hun og sender meldinger. Disse blir som regel ikke besvart, hvilket muligens får henne til å fortsette.

- barnet får ingen informasjon av oss, antagelig spør det barnet om informasjon eller barnet forteller selv. Vi vet mor ofte sender snap til barnet når det er hos oss. Barnet går alltid på eget rom om mor ringer slik at vi ikke hører.

- de gangene mannen har reagert med sinne og frustrasjon, så har hun reagert med å holde barnet tilbake og skape enda større problemer

- våre barn er ivaretatt. Min mann er eksepsjonelt flink til å vise de at de selvfølgelig er like mye verdt. Forteller de ofte om hvor vanskelig det var for ham å vite at barna ikke var «hans» før adopsjonen var gjennomført. Hvor heldig han føler seg som traff oss på akkurat det tidspunktet osv. han er veldig flink til å møte og romme alle barna. Vi har selvfølgelig pratet med de to barna om dette, og de ser veldig tydelig at det er hans ex som har psykiske problemer (tydelig ut ifra andre spesielle ting hun gjør og sier)

- jeg forstår at mor antagelig ville reagert likt om barna var biologiske halvsøsken eller mine særkullsbarn. Jeg vet ikke hvordan jeg da ville reagert om hennes utsagn. Det at de er adoptert gjør saken litt… annerledes? Jeg vet Ikke. Adopsjonsprosessen var et helvete, og vi måtte gjennom det to ganger. jeg har slåss for disse barna siden de var nyfødte. Kanskje beskyttelsesinnstinktet mitt er for stort. 

- min bekymring ligger utelukkende for mitt stebarn. Det er flere rundt hen som den siste tiden har reagert på hens oppførsel. Hen sier aldri at hen er bedre/mer ekte enn de to andre barna, men det vises i oppførsel i noen situasjoner. I det daglige er de ellers som søsken flest, de både elsker og hater hverandre. 

- familievernkontoret har ikke vært hjelpsomme. De har vært tydelige med mor om at adopsjon er likestilt med biologi. I følge far har mor jattet med i disse timene og ikke oppført seg slik hun ellers gjør. Far fikk ikke time for å snakke alene. Han har forsøkt flere ganger. Mor ønsker heller ikke å stille til mekling. 
 

- BV har aldri vært involvert, og jeg tror ikke det er noe hensikt å rådføre seg der ettersom barnet har få år igjen før de er 18.

 

jeg legger tråden død nå. Jeg har fremdeles ikke fått reaksjoner på at mor har lest dette. Jeg er i grunnen litt nervøs. Det burde komme henne for øret før eller siden ettersom dette er en svært gjenkjennelig sak.

Anonymkode: 2f913...e45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det ville vel kanskje betydd noe for barna at dette ikke ble feid under teppet og glattet over. Og akseptert. 

Og det at han har gitt henne fullt foreldreansvar, hadde du gjort det samme om du hadde barn med en slik eks? Nei, tror ikke det.

Anonymkode: f6f62...91a

Jeg har ikke inntrykk av at dette blir «feid under tepper». TS vil kanskje ikke skape ytterligere konflikt, men det er da ingenting som tyder på at hun er vitne til at barna er lei seg uten å agere.

Anonymkode: 83fbe...2f9

[AnonymBruker]

Du sier barna er konfirmert - de er altså ganske store. 

Jeg ville snakket med barnet det gjaldt - forklart at morens holdninger ikke stemmer overens med deres verdier, og at gi barnet mulighet til å reflektere åpent om dette, og mulighet til å lande på sine egne konklusjoner. Barnet er så stort nå at dere kan forvente at det tar ansvar for sine egne meninger - men det må kanskje hjelpes litt på vei. Kanskje barnet hadde hatt godt av å snakke med noen også?

Anonymkode: b7788...aa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har ikke inntrykk av at dette blir «feid under tepper». TS vil kanskje ikke skape ytterligere konflikt, men det er da ingenting som tyder på at hun er vitne til at barna er lei seg uten å agere.

Anonymkode: 83fbe...2f9

Nei og jeg opplever ts som en engasjert og beskyttende mor.

Veldig lei og kjip situasjon.

Anonymkode: f6f62...91a

[AnonymBruker]

Dette må dere virkelig slå ned på. Mor må få klar beskjed om at dette er helt uakseptabelt!

Anonymkode: bcaf7...608