Hvordan skal jeg egentlig reagere på dette (mor/stemor)?

[AnonymBruker]

Min mann har et tenåringsbarn. Vi ble sammen da barnet var to år, og barnet kan ikke huske en tid uten meg. Vi deler omsorgen 50/50. 

da jeg ble sammen med min mann var jeg i adopsjonsprosess for to barn på ca lik alder som han biologiske barn. Disse barna hadde på det tidspunktet bodd med meg siden de var babyer. 
 

Fire år senere begynte vi adopsjonsprosessen for min mann, og vi er begge nå registrert som foreldre til disse barna. Dvs at han er far og har omsorg og foreldreansvar for tre barn. 
 

være felles (adopterte barn) har alltid kalt ham for pappa av naturlige årsaker. De var små da han entret livet deres, og siden deres søsken sa pappa, så tok de etter. Dette var ikke noe vi oppfordret. De tre barna kan ikke huske et liv uten hverandre og ser på hverandre som søsken slik som alle andre søsken gjør med elsk og hat.
 

mor til hans biologiske barn har hele veien gjort det veldig tydelig for oss og sitt barn at de to andre barna ikke «telles» eller er ekte. Hun sier foran alle barna at de to andre og oss at vi må gjøre en forskjell mellom barna fordi det ER en forskjell.
 

Når barna gir gave til besteforeldre, så kan f.eks ikke hennes barn være med på felles gave, men må gi en egen og bedre (hadde hun sørger for å gi gave selv kunne jeg selvfølgelig ikke sagt noe, men hun minner oss på at vi må passe på det, hvilket vi ikke gjør).

Hun blir også sur når hun ser at besteforeldre gir like gaver/lik verdi til alle tre, fordi hennes barn bør få mer fordi dette barnet er biologisk. Likevel passer hun på at mine foreldre (ikke biologiske besteforeldre til hennes barn) alltid gir likt til alle tre slik at hennes barn ikke føler seg annerledes. Det er visstnok rett og rimelig ettersom ingen av de tre barna er mine foreldres biologiske barn, i motsetning til min manns besteforeldre som skal gi bedre/dyrere gaver til biologisk barn enn til de adopterte. 

For noen år siden døde en nær slektning og barna fikk velge egne blomster å legge på graven. Da fikk vi beskjed om at vi måtte passe på at hennes barns bukett var større og bedre enn de andre to sine. 

En gang la jeg ut et FB innlegg med bilde av alle barna der jeg gratulerte med farsdagen. Flere kommenterte at han var heldig med så mange fine barn, og hun kommenterte så at han tross alt bare har ett biologisk barn (hun er nå fjernet som venn på fb).

Barna fikk alle corona, og alle barna lå syke hos oss. Min mann skulle på butikken og fikk melding fra henne som sa «husk at x liker og trenger ditt og datt.» Mannen svarte at han hadde kontroll, og at han hadde snakket med alle barna om hva de ønsker fra butikken, hvorpå hun igjen svarte «ja da, men det viktigste er jo å passe på sitt biologiske barn, du har tross alt bare ett av de».

eksemplene er mange, og nå merker jeg det gjør vondt inni meg. Moren fôrer barnet med så mye dritt at folk rundt oss reagerer på barnets oppførsel og holdninger rundt søsknene sine. Vi har tatt dette opp utallige ganger, men det nytter ikke. 
 

til info så deler de adopterte barna vår etnisitet, så det er ikke tydelig for andre at de er adoptert, men de vet det selv. Barna trenger ikke noe ekstra i hverdagen annet enn at de har noe ekstra hjelp på skolen, og adopsjonen har ikke påvirket barnebidrag eller noe slikt. De tar derfor ikke tid eller ressurser fra det biologiske barnet. 
 

jeg vet ikke hva jeg vil med innlegget. I dag skjedde det enda en greie (barnet sa noe til meg vedr de andre barna som tydelig kom fra mor), og jeg er så lei meg og fortvilet. 

 

 

Anonymkode: 2f913...e45

[AnonymBruker]

Mente du at dere har omsorgen for det biologiske barnet 50/50 med mor?

Anonymkode: e67c0...1e3

[AnonymBruker]

Det hun gjør er faktisk så omfattende og har vart i så mange år at jeg mener det hun gjør er både privat og offentlig trakassering av de to adopterte barna!

Jeg foreslår at dere tar en samtale med politiet om dette, og får politiet til å snakke med mor om at hun faktisk ikke kan holde på slik, da hun på den måten både ødelegger for eget barn og ikke minst utleverer adoptivbarnas privatliv til alle mulige, inkl. på sosiale medier!

 

Anonymkode: 0d6e1...099

[AnonymBruker]

en voksen dame som mobber to adoptivbarn. Ville tatt kontakt med BV for råd. Hun skaper jo et giftig miljø for sitt eget barn. Dette må dere ha hjelp til å løse og ikke vente på skal «gå seg til». 

Anonymkode: 3494f...2b4

[AnonymBruker]

Ja, jeg er enig. Familierådet, barnevernet, eller i verste fall politiet - for å, forhåpentligvis, skremme henne til fornuft. Selv om jeg hsr mine tvil, hvis hun er SÅ full av dritt... Fy søren. Gjør vondt langt inn i hjerterota. Stakkars unger 😫

Anonymkode: cf213...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Mente du at dere har omsorgen for det biologiske barnet 50/50 med mor?

Anonymkode: e67c0...1e3

Ja, det stemmer. Min mann og jeg har 50/50 omsorg for hans særkullsbarn, aka hans biologiske barn. Vi har våre felles (adopterte) barn 100%.

Anonymkode: 2f913...e45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det hun gjør er faktisk så omfattende og har vart i så mange år at jeg mener det hun gjør er både privat og offentlig trakassering av de to adopterte barna!

Jeg foreslår at dere tar en samtale med politiet om dette, og får politiet til å snakke med mor om at hun faktisk ikke kan holde på slik, da hun på den måten både ødelegger for eget barn og ikke minst utleverer adoptivbarnas privatliv til alle mulige, inkl. på sosiale medier!

 

Anonymkode: 0d6e1...099

Jeg har aldri tenkt på det sønn før. Min mann er flink til å romme og beskytte de to andre fra dette. Vise at det hun sier er tull. Moren til særkullsbarnet gjør og sier dessuten veldig mye annet rart og spesielt som gjør at hun tydelig fremstår som ikke helt i water. 

Anonymkode: 2f913...e45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

en voksen dame som mobber to adoptivbarn. Ville tatt kontakt med BV for råd. Hun skaper jo et giftig miljø for sitt eget barn. Dette må dere ha hjelp til å løse og ikke vente på skal «gå seg til». 

Anonymkode: 3494f...2b4

Ja, det er aller mest deres biologiske barn jeg er mest bekymret for. Dette barnet viser tydelig at hen er mellom barken og veden, og blir i stor grad påvirket av sin mor. Jeg er 100% sikker på at dette er tanker barnet ellers ikke ville hatt. Mor sier at det med ønsket om en egen og større bukett til avdød familiemedlem var barnets ønske, men det var mor som formidlet det, og jeg kjenner ikke barnet på den måten. Da vi skulle bestille buketter gjorde barnet likevel et poeng ut av det. Barnet brukte ikke ordene «fordi jeg er det ekte/biologiske barnet», men ventet til de to andre hadde valgt og så ville hen selv velge noe større og finere og  lagde et lite leven rundt dette.
 

for ordens skyld bruker vi ikke begrep som biologiske og adopterte barn hjemme.

Anonymkode: 2f913...e45

[AnonymBruker]

For å spille djevelens advokat så kan jeg på en måte skjønne mors frykt rundt denne stebarnadopsjonen. Hun er nok redd for at han vil gjøre som veldig mange fedre og fokusere på sin «nye» familie og skyve særkullsbarnet fra seg.

Skjønner selvfølgelig også at dette er veldig vondt for deg. Men tror jeg hadde prøvd å se på dette som mors litt klønete måte å sikre at særkullsbarnet ikke taper fars oppmerksomhet og ressurser.
Hun har bare ett barn så det barnet er hennes høyeste og eneste prioritet. Mens du som har tre barn nok ikke vil se ting på samme måte som henne. 

Anonymkode: add24...1e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja, jeg er enig. Familierådet, barnevernet, eller i verste fall politiet - for å, forhåpentligvis, skremme henne til fornuft. Selv om jeg hsr mine tvil, hvis hun er SÅ full av dritt... Fy søren. Gjør vondt langt inn i hjerterota. Stakkars unger 😫

Anonymkode: cf213...564

De to er i stor grad skånet for det, men særkullsbarnet er ikke det. Det gjøres av hen på rare måter som å hevde seg, ønske seg bedre ting, gjøre et nummerert ut av at de får det samme etc. uten at hen sier det er fordi de to andre er adopterte og hen er «ekte», men det gjøres likevel et nummer ut av det. 
 

barna har det likevel veldig fint sammen i hverdagen, men når det kommer til spesielle anledninger så går det i opposisjon, og jeg vet det kommer fra mor. Eksempel: alle tre fikk ny telefon, samme modell men med ulik lagringskapasitet og farge. Det biologiske barnet ville ha en spesiell farge som hadde mindre lagringskapasitet, og dermed ble telefonen billigere. Mor ringte da å spurte hvorfor vi ikke hadde vippser barnet mellomlegget og så det var dårlig gjort å prioritere de andre barna høyere. Dette er mange år siden da telefonene ikke var så dyre som nå. I dag ønsker alle tre seg telefoner som koster opp mot 10 k, og vi har spurt mor om vi skal spleise på telefon. Det vil hun ikke, for kjøper vi til de adopterte barna, så må vi i alle fall kjøpe til det ekte. Hun forstår ikke at uansett hvordan hun vrir på det, så er det mor og far til våre to felles barn som kjøper til de, og skal det være rettferdig, så burde vel (biologisk)mor og far også kjøpe til sitt barn?

familievernkontoret er forsøkt uten hell.

 

 

Anonymkode: 2f913...e45

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

For å spille djevelens advokat så kan jeg på en måte skjønne mors frykt rundt denne stebarnadopsjonen. Hun er nok redd for at han vil gjøre som veldig mange fedre og fokusere på sin «nye» familie og skyve særkullsbarnet fra seg.

Skjønner selvfølgelig også at dette er veldig vondt for deg. Men tror jeg hadde prøvd å se på dette som mors litt klønete måte å sikre at særkullsbarnet ikke taper fars oppmerksomhet og ressurser.
Hun har bare ett barn så det barnet er hennes høyeste og eneste prioritet. Mens du som har tre barn nok ikke vil se ting på samme måte som henne. 

Anonymkode: add24...1e6

Jeg forstår det. Derfor har jeg latt deg gå så lenge, men jo mer jeg aksepterer, jo verre blir hun. 

hun har forresten flere barn med flere menn. Og hver jul gjør hun det klart at vi må huske å gi alle gaver slik at alt blir likt. De andre barna har tross alt ikke fedre med god råd. 

dette handler uansett ikke om verken henne eller meg, men om HENNES barn som jeg med hånden på hjertet kan si at jeg elsker så inderlig høy, og det er dette barnet som sliter. Det er dette barnet som har så dårlige holdninger til verden og som ikke godtar å ikke være på en pidestall av alt og alle. Dette gjelder på flere arenaer. Jeg har ikke noen problemer med å svelge disse kamelene, og (mine) barn vet at deres far ikke gjør forskjell. De er ivaretatt, men HENNES barn er ikke det. Det er dét som gjør vondt og er vanskelig. 
 

jeg forstår også hvor hennes frykt kommer fra. Det handler også om arv. For mor har selvfølgelig sagt klart og tydelig at hun forventer at far har skrevet testamentet som ekskluderer de to. Hun mener begrepet pliktdelsarv uansett ikke gjelder pga adopsjon og sier hun vil bestride alt dersom hennes barn ikke får 100%. Dette har aldri vært et tema med mor, det er bare slike ting hun kommer med til oss ut av det blå.

Anonymkode: 2f913...e45

[AnonymBruker]

Det høres helt ekstremt ut.

Jeg har også barn med en mann med to fra før. Og eksen kaller de konsekvent for halvsøsken, og det er veldig viktig at det poengteres. Jeg tar meg ikke nær av det - de er jo faktisk halvsøsken. Men min mann synes det er sårt. 

Anonymkode: fa850...aae

[AnonymBruker]

Hun er forstyrret.

Dere får neppe gjort så mye med det utover å begrense kontakten.

Anonymkode: c3b6c...ea3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hun sier foran alle barna at de to andre og oss at vi må gjøre en forskjell mellom barna fordi det ER en forskjell.

 

Anonymkode: 2f913...e45

Hva i alle dager har din manns eks med hva som skjer innad i familien deres? Hun har intet med hva dine foreldre eller hans foreldre gir av gaver. Hvorfor gis hun denne muligheten?

Hvorfor kommer hun i en situasjon der hun kan si foran alle barn noe negativt?

Hvorfor gis hun mulighet med å bestemme noe over blomster ved dødsfall i din manns slekt?

Anonymkode: a336a...54f

[AnonymBruker]

Sjukeste jeg har lest. Tenk på hva hun gjør mot sitt eget barn og dette barnets syn på andre mennesker. Noen er «mer barn», mer verdt enn andre. Dette vil påvirke barnet syn på mer enn egne søsken, og påvirke hans verdisyn resten av livet. Det kan også slå svært negativt ut for den biologiske moren som har lært hen at barn ikke er like mye verdt. Hva vil hen tenke om mor når hen blir større? Er det kor barn merker så er det forskjellsbehandling - også særbehandling av enn selv.

Dette er en langsom og livslang påvirkning av barnet. Og da har hi ennå ikke snakket om familiekonsekvenser,søskenkonsekvenser eller konsekvensen for de to andre.

 

Jeg ville snakket med barnevernet her. 

 

Anonymkode: a7241...ecd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva i alle dager har din manns eks med hva som skjer innad i familien deres? Hun har intet med hva dine foreldre eller hans foreldre gir av gaver. Hvorfor gis hun denne muligheten?

Hvorfor kommer hun i en situasjon der hun kan si foran alle barn noe negativt?

Hvorfor gis hun mulighet med å bestemme noe over blomster ved dødsfall i din manns slekt?

Anonymkode: a336a...54f

Hun gis ikke den måten, men hun ringer og forteller at vi skal gjøre slik og sånn. Vi etterkommer det selvfølgelig ikke, og da blir hun fryktelig sint. Antagelig poengterer hun da til sitt barn at vi burde gjøre en forskjell fordi de to andre ikke er ekte. Dette tar barnet med seg videre. 
 

hvordan mor fikk vite at barna ville gi hver sin bukett istedenfor bårebukett? Antagelig fortalte barnet det selv, eller mor spurte. Jeg vet ikke. 
 

moren og min manns øvrige familie har ikke kontakt, men helt i startet etter adopsjonen sendte hun melding til de og sa hun var bekymret for at de skulle bli like glade i de adopterte barna som i det biologiske og at det ikke var akseptabelt at de fikk like gaver etc, for blod er tross alt tykkere enn vann. Disse meldingene ble selvfølgelig ledd av og ikke besvart. Da barna ble konfirmert ble det også stelt i stand et balluba.

Dette er altså ting hun blader seg inn i, vi går ikke i dialog med henne om dette, og tillater ikke at hun har meninger om dette, men hun påvirker selvsagt sitt eget barn. Såpass mye nå at det har uheldige konsekvenser for barnet selv. 

Anonymkode: 2f913...e45

[AnonymBruker]

Ts igjen.

jeg vet dette er gjenkjennelig, og det er også meningen. Da jeg skrev dette visste jeg at ville få støtte. Jeg ønsker at mor, hennes venner eller familie skal lese dette og kanskje forstå at dette er alvorlig for HENNES barn. 
 

eksemplene er reelle, og det er mange av de.

Familievernkontoret er forsøkt, men uten at jeg var med ettersom det ikke var ønskelig av mor, og da sa familievernkontoret at det måtte respekteres. 
 

mange nevner barnevernet. Kan jeg faktisk melde dette? Hva vil skje da? Mine barn er ikke skadelidende, men jeg mener hennes barn er det. Kan bv utgjøre en forskjell i familiekonflikter som denne? For det er ikke egentlig en konflikt. Vi krangler ikke, vi bare ignorerer hennes (etter min mening) tidvise terrorisering. Barna er tross alt ganske store også.

 

Anonymkode: 2f913...e45

[AnonymBruker]

Dette har egentlig ingenting med at barna er adoptert å gjøre. Mange kvinner oppfører seg som din manns eks-kone. Det er vanskelig å oppleve at ens ekspartner etablerer seg på ny og gir ens barn halvsøsken. I hennes tilfelle har de ett felles barn og barnet er i «mindretall» i sitt andre hjem. Dette oppleves nok som ekstra truende for henne.

Hun bruker nok det at barna er adoptert som «ammunisjon». Hennes lille trøst er at hun er den eneste som har båret frem hans biologiske barn. 

Min mann har to særkullsbarn med sin ekskone. Vi har vært sammen i syv år og gift i tre og da vårt første barn ble født så refererte hun til det som en «lausunge».

Kvinner i denne posisjonen er altså på sitt aller verste - og slik hadde hun nok vært om barna hadde vært biologiske også.

Hold henne på en armlengdes avstand, ingen sosiale medier eller personlig kontakt. Fokuser på at tiden med hennes datter er positiv, og snakk så lite som mulig om mor mens hun er der.

Anonymkode: 83fbe...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette har egentlig ingenting med at barna er adoptert å gjøre. Mange kvinner oppfører seg som din manns eks-kone. Det er vanskelig å oppleve at ens ekspartner etablerer seg på ny og gir ens barn halvsøsken. I hennes tilfelle har de ett felles barn og barnet er i «mindretall» i sitt andre hjem. Dette oppleves nok som ekstra truende for henne.

Hun bruker nok det at barna er adoptert som «ammunisjon». Hennes lille trøst er at hun er den eneste som har båret frem hans biologiske barn. 

Min mann har to særkullsbarn med sin ekskone. Vi har vært sammen i syv år og gift i tre og da vårt første barn ble født så refererte hun til det som en «lausunge».

Kvinner i denne posisjonen er altså på sitt aller verste - og slik hadde hun nok vært om barna hadde vært biologiske også.

Hold henne på en armlengdes avstand, ingen sosiale medier eller personlig kontakt. Fokuser på at tiden med hennes datter er positiv, og snakk så lite som mulig om mor mens hun er der.

Anonymkode: 83fbe...2f9

Det står at denne moren har flere barn med flere menn, så hennes barn har og søsken i mors hjem.

Jeg synes at dette er trakassering av deres barn, ikke minst av de to som er adopterte. Men det er og og en slags hjernevasking av det barnet som bor 50/50, og ikke noe dette barnet vil tjene på.

jeg er selv adoptert, fra Norge, så ikke noe alle kan se.

Og jeg vet at hvis noen hadde kommet med noe om at jeg ikke telte eller var like mye verdt så hadde mine foreldre stelt i stand et h@lvete. Jeg har i min familie alltid vært akkurat som alle andre, like mye verdt hos besteforeldre og søskenbarn.

Anonymkode: f6f62...91a

[Daisy-love]

For en fryktelig situasjon å stå i. Adoptert er «ekte». Jeg kjenner det langt inn i magen, får vondt av alle de tre barna, men også av halvsøsken til barnet dere har 50/50. Kan ikke være lett å ha så mye med en mor som er som dette her. Hun ødelegger jo for barna her. 
Godt dere setter grenser og skjermer der dere kan det. Ikke så lett for barnet som er 50/50. Det får nok gjerne med seg mest her 💔

Jeg synes dere har fått gode råd, og ser FVK er forsøkt uten hell. Jeg aner ikke hva BV eventuelt kan gjøre, men har disse barna det bra hos denne moren? Blir de ivaretatt emosjonelt, og ellers? Der kan jo eventuelt BV komme inn og veilede. Utover det er jeg mer usikker.