Hvorfor klager kvinner så mye i forhold?

[AnonymBruker]

Jeg opplever til stadighet å bli klaget over på ting som min kone selv gjør. Hun kan for eksempel finne på å klage på at jeg ikke hører henne når hun står på kjøkkenet og roper opp til meg, mens jeg står inne på badet med vifta på. Hun hører heller ikke i den samme situasjonen. Hun kan også finne på å klage på at jeg gir et "surt" svar - fordi det er svart nøytralt, og ikke i blid-modus - til tross for at hun gjør det samme. Hun kan også klage på at jeg bruker lang tid på do, når jeg sjeldent sitter mer enn fem minutter på toalettet selv om jeg gjør nummer to, på tross av at hun selv kan bli borte i 15-20 min når hun sier hun skal tisse - sannsynligvis pga skrolling.

Jeg kunne altså klaget på de samme tingene først, men det gjør jeg ikke, for de plager meg ikke. Jeg forstår jo at man ikke hører når man er langt unna, og i et rom uten vifte. Jeg forventer ikke at hun skal være smørblid hele tiden, jeg tåler nøytral tone når man er sliten, eller det er tidlig. Jeg bryr meg egentlig ikke hvor lenge hun sitter på do.

Men om jeg skulle finne på å konfrontere hun med at tingene hun klager på, de gjør hun også selv, så får jeg bare høre at "og der kom forsvaret", og hun blir sur for at jeg ikke hører på henne.

De samme tingene har jeg hørt fra mannlige kolleger, venner og familie. Spørsmålet er da hvorfor kvinner klager så mye på ting i forhold, når de åpenbart ikke er feilfrie selv? 

Anonymkode: 86128...cea

[SPOCA]

Både menn og kvinner klager i forhold, det er jo bare å gå på alskens plattformer. Jeg klager lite i mitt forhold, og det gjør min man også. Etter å ha levd i et ekstremt voldelig forhold er det lite jeg i dag klarer å klage over i mitt nåværende, svært gode forhold. Alt som kunne blitt klaget over eventuelt føles såpass lite, at jeg ikke har behov for å klage. Jeg synes kanskje mange er for lite rause med hverandre, og at man tolker hverandre i verste mening også. I tillegg er en del preget av å være i forhold der man egentlig ikke kommuniserer på en god måte.

Snakker dere egentlig sammen, uten å anklage hverandre? Klarer hun å gi deg positive kommentarer? Gir du henne positive tilbakemeldinger? Hva med å sette seg ned i fredstid og snakke skikkelig ut om dette? Det kan jo være at du faktisk gjør ting som er litt ugreie, akkurat som hun muligens gjør det. Jeg tipper at du ikke er helt uskyldig du heller, det går gjerne begge veier, det er en dynamikk.

[AnonymBruker]

Dette handler om din kone. 
Ikke om "kvinner". 

Anonymkode: 7a5aa...e2d

[AnonymBruker]

Eneste jeg direkte klaget over i ekteskapet med min mann, var at han aldri hørte hva jeg sa. Måtte gjenta ting minst én, ofte to, ganger. Etter 15 år med dette var jeg så lei at jeg beordret ham til å undersøke hørselen. Gjett hvem som har høreapparat nå? Og gjett hvem som ikke klager mer😊 

 

Anonymkode: 6fe86...336

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen, ja. Alt skal pirkes på.

Det med å ikke høre at noen roper på deg kjenner jeg meg veldig igjen i. 😂 Hører jeg ikke henne er det min feil. Hører ikke hun meg, så er det også min feil.

Anonymkode: 82dfa...04b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg opplever til stadighet å bli klaget over på ting som min kone selv gjør. Hun kan for eksempel finne på å klage på at jeg ikke hører henne når hun står på kjøkkenet og roper opp til meg, mens jeg står inne på badet med vifta på. Hun hører heller ikke i den samme situasjonen. Hun kan også finne på å klage på at jeg gir et "surt" svar - fordi det er svart nøytralt, og ikke i blid-modus - til tross for at hun gjør det samme. Hun kan også klage på at jeg bruker lang tid på do, når jeg sjeldent sitter mer enn fem minutter på toalettet selv om jeg gjør nummer to, på tross av at hun selv kan bli borte i 15-20 min når hun sier hun skal tisse - sannsynligvis pga skrolling.

Jeg kunne altså klaget på de samme tingene først, men det gjør jeg ikke, for de plager meg ikke. Jeg forstår jo at man ikke hører når man er langt unna, og i et rom uten vifte. Jeg forventer ikke at hun skal være smørblid hele tiden, jeg tåler nøytral tone når man er sliten, eller det er tidlig. Jeg bryr meg egentlig ikke hvor lenge hun sitter på do.

Men om jeg skulle finne på å konfrontere hun med at tingene hun klager på, de gjør hun også selv, så får jeg bare høre at "og der kom forsvaret", og hun blir sur for at jeg ikke hører på henne.

De samme tingene har jeg hørt fra mannlige kolleger, venner og familie. Spørsmålet er da hvorfor kvinner klager så mye på ting i forhold, når de åpenbart ikke er feilfrie selv? 

Anonymkode: 86128...cea

Alle er seg selv nærmest. Alle klager. Både menn og kvinner. Jeg klager ikke. Fordi jeg har en god mann. Jeg klager derimot mye i tidligere forhold, som var dysfunksjonelle. Hvorfor er du sammen med en kvinne du mistrives med? Bryt forholdet, da vel.

Anonymkode: 5280b...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kjenner meg veldig igjen, ja. Alt skal pirkes på.

Det med å ikke høre at noen roper på deg kjenner jeg meg veldig igjen i. 😂 Hører jeg ikke henne er det min feil. Hører ikke hun meg, så er det også min feil.

Anonymkode: 82dfa...04b

Hvorfor blir du i et forhold der du mistrives?

Anonymkode: 5280b...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor blir du i et forhold der du mistrives?

Anonymkode: 5280b...ff8

Hvor skrev jeg at jeg mistrives?

Anonymkode: 82dfa...04b

[AnonymBruker]

Det høres ut som problemstillinger som dere burde snakket om i andre situasjoner enn når det først skjer. 
Og der dere fint kunne forklart rasjonelt hvorfor ting blir som de blir. Og at det ikke er ensidig. 

Når du opplever at hun klager over at du ikke hører. Si ifra etterpå, om at du ikke hører fordi det bråker der du er. 
Vi "klaget" mye på slikt begge to før. Men nå har vi begge forståelse for at det er noen steder i huset det bråker såpass, at man ikke hører når andre forsøker å kommunisere med en. 
Selv med åpen stue/kjøkken løsning, så hører ikke en som står med vifte på på kjøkkenet og lager mat, hva som sies/ropes fra stua. Men etter en prat om dette, så holder det for den som ikke hører å si "Jeg hører deg ikke, det bråker her" og så er det opp til den som snakker å vurdere om de skal gå bort til den andre og prate, eller om det kan vente.

Det blir mye mindre "klaging" av sånt. 
Og dersom det irriterer den ene, så blir det unødige konflikter, helt uavhengig av om den andre irriterer seg over dette eller ikke. Da er det bedre å finne felles løsninger, og snakke om det etter konflikten. Kanskje kan dere til og med le av det neste gang. 

Og som skrevet over. Dette er ikke "kvinner" som gruppe. Dette er DIN KONE, som enkeltperson. Og det skjer kun i hennes samspill med deg. Dermed har det også noe med TS oppførsel å gjøre.

Anonymkode: 3b5cf...12a

[AnonymBruker]

Jeg tror din kone går med et usunt høyt stressnivå i kroppen. Kanskje dere kan ta en prat om hvordan hun har det, om ansvarsfordeling i hjemmet, og at du oppfordrer henne til å ha en hobby der hun kommer ut av ordne-rydde-vaske-modus?

Anonymkode: 22656...e51

[AnonymBruker]

Det kan være fordi hun er overarbeidet og stresset, og føler at hun drar lasset alene. 

Anonymkode: 0bc14...13b

[AnonymBruker]

Vi gjør det ikke i vårt forhold, verken mannen eller meg. Men jeg ser at mange gjør det. Det kan gå begge veier, men damer har vel ofte et større ansvar hjemme, og blir den som maser og sutrer. 

Jeg tenker at der man setter grenser, og deltar aktivt begge to, og har en "intelligent" samtale og respekt, så blir det ikke denne type klaging.  Det virker jo litt som en lite moden ting å gjøre, stå å klage og mase når noen er på badet feks. Samtidig så sier det kanskje noe om at en føler seg overveldet, og ikke har dårlig samvittighet for å mase og rope når noen er på badet fordi personen ofte ikke er der. Så man gjør det i irritasjon. Hadde min mann gjort det, så hadde jeg blitt forbannet og spurt hvorfor han holdt på slik? Men han hadde nok aldri gjort det, og ikke jeg heller- fordi vi gjør det vi skal, og dermed hadde det vært veldig uhøflig hvis noen stod og ropte når vi var på badet. 

Enten er hun umoden og reagerer som en tenåring heller enn å ha en ordentlig samtale. Eller så er det dårlig fordeling av arbeidet og hun føler seg overveldet. Eller en kombinasjon. 

Anonymkode: 45e13...d3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det kan være fordi hun er overarbeidet og stresset, og føler at hun drar lasset alene. 

Anonymkode: 0bc14...13b

 

Med hennes personlighet er det ganske sannsynlig at hun TROR hun gjør mest selv om hun ikke gjør det. Hun ser neppe hans innsats. 

Hun stiller ikke samme krav til seg selv som til ham. Hun klarer ikke å se ting fra to sider.

Jeg kan veldig lett se for meg at hun føler seg veldig stresset og har null forståelse for at TS også kan være sliten og stresset.

Anonymkode: 12121...e14

[AnonymBruker]

velg dine kamper, for om du skal kjempe dem alle vil forholdet over tid bli fryktelig tungt og sannsynligvis ryke på noe lite, eller du kan si fra hver gang og håpe på det beste. 

Anonymkode: c2974...88a

[AnonymBruker]

Fordi det er lettere å klage enn å forlate mannen som ikke duger. 

Felles økonomi, barn, frykt for å være alene...Du skjønner. 

Anonymkode: c9128...6f7

[AnonymBruker]

Viss dette plager deg såpass mye at du går å tenker på det må du jo ta det opp. 
 

i vårt forhold er det ikke slik, ikke i mitt tidligere ekteskap. 
 

eneste gangen vi har irritert oss litt over «småting» er nå når vi har pusset opp i ett år og begge et slitne og lei. Men vi prater om det og er innforstått med situasjonen

Anonymkode: cc880...f8d

[AnonymBruker]

Dette er veldig gjenkjennbart.

Hun blir sur hvis jeg snakker og hun ikke hører.

Hun blir sur hvis hun snakker og jeg ikke hører.

- Hun blir sur på mitt rot hvis en PC står fremme.

- Hun er blind for sitt eget rot: Strikketøy og masse "prosjekter" som skal ordnes en eller annen gang som ligger fremme i månedsvis.

Vi var i parterapi. Jeg fikk lyst til å filme rundt i huset og vise frem hvem som står bak 80% av rotet og er helt blind for det selv, men jeg var for smart til det.

"Det tredje skiftet" = kvinner som føler seg som dronning i huset og er "entitled" til å kjefte og klage på andre.

Min personlige erfaring.

 

Anonymkode: 12121...e14

[AnonymBruker]

Jeg kan til dels kjenne meg igjen i din kone. Det underliggende problemet mitt - det jeg først og fremst savner, er å bli sett av partneren min. Syns han ofte drar frem mobilen når vi prater eller «forsvinner» i andre etasje mist i ettermiddagsrushet med barn osv. Jeg føler at han ikke er like interessert i meg eller oss som jeg er, som sammen med generelt stress i livet, nok fører til slik klaging du peker på.

Skjønner selv at jeg ikke alltid er rimelig og gjør ikke alt rett selv, men skulle ønske jeg fikk litt mer omsorg/bekreftelse fra partner i hverdagen.

Anonymkode: db282...451

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg opplever til stadighet å bli klaget over på ting som min kone selv gjør. Hun kan for eksempel finne på å klage på at jeg ikke hører henne når hun står på kjøkkenet og roper opp til meg, mens jeg står inne på badet med vifta på. Hun hører heller ikke i den samme situasjonen. Hun kan også finne på å klage på at jeg gir et "surt" svar - fordi det er svart nøytralt, og ikke i blid-modus - til tross for at hun gjør det samme. Hun kan også klage på at jeg bruker lang tid på do, når jeg sjeldent sitter mer enn fem minutter på toalettet selv om jeg gjør nummer to, på tross av at hun selv kan bli borte i 15-20 min når hun sier hun skal tisse - sannsynligvis pga skrolling.

Jeg kunne altså klaget på de samme tingene først, men det gjør jeg ikke, for de plager meg ikke. Jeg forstår jo at man ikke hører når man er langt unna, og i et rom uten vifte. Jeg forventer ikke at hun skal være smørblid hele tiden, jeg tåler nøytral tone når man er sliten, eller det er tidlig. Jeg bryr meg egentlig ikke hvor lenge hun sitter på do.

Men om jeg skulle finne på å konfrontere hun med at tingene hun klager på, de gjør hun også selv, så får jeg bare høre at "og der kom forsvaret", og hun blir sur for at jeg ikke hører på henne.

De samme tingene har jeg hørt fra mannlige kolleger, venner og familie. Spørsmålet er da hvorfor kvinner klager så mye på ting i forhold, når de åpenbart ikke er feilfrie selv? 

Anonymkode: 86128...cea

Ta det opp med henne i fredstid. Er jo irriterende at hun skal klage på slike ting når hun ikke er bedre selv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette handler om din kone. 
Ikke om "kvinner". 

Anonymkode: 7a5aa...e2d

Klarte du ikke å lese hele innlegget? Er hjernen din så kokt av å skrolle på tiktok at du ikke klarer å konsentrere deg i mer enn fem sekunder?

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De samme tingene har jeg hørt fra mannlige kolleger, venner og familie.

 

Anonymkode: 86128...cea