Sliter så voldsomt etter samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Etter en vond skilsmisse sitter jeg sønderknust igjen med en halv familie og et halvt liv. Jeg sliter på alle plan, og klarer ikke reise meg opp. Det har snart gått et år siden bruddet ble et faktum, separert i 8 måneder.

Jeg sliter med økonomi, med søvn og mat, med å følge opp barna på skolen, sliter med prestasjonene på jobb, sliter med å holde kontakt med venner og familie, sliter med å holde hus og hjem i grei stand og ikke minst sliter jeg med å se meningen med livet. Jeg føler meg rådvill og redd, og helt alene. Har få (ingen?) å drøfte problemene med, og alt er bare et eneste kaos. 

Vurderer i desperate stunder å si opp jobben, selge huset, overlate barna til min eks-mann og bare rømme fra alt… Men det kan jeg jo ikke med flere barn i barneskolealder. Hjelp meg, hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 44bbd...2d9

[AnonymBruker]

Jeg skal ikke si jeg kjenner situasjonen din, men jeg kjenner igjen følelsene du har❤️ 
 

Det er to måneder siden mitt brudd, som skjedde brått og hjerterått. Vi har ikke barn sammen, men han hadde barn som jeg også var involvert i og det er ekstremt vondt. 
 

Jeg får god hjelp av psykolog via forsikring på jobb, har dere noe sånt du kunne fått hjelp via? Det hjelper overraskende mye og snakke med noen som forteller deg hvordan man håndterer følelser, selvom det kanskje høres banalt ut.

Jobber du fullt og har gjort det hele tiden? Snakk med fastlegen din, hvis du er komfortabel med det - det er faktisk ingen skam og trenge en liten pause for å få sortert livet igjen. 
 

Sender deg en god klem og husk: Du får aldri mer enn det du kan takle❤️

Anonymkode: 0732d...bae

[AnonymBruker]

Gjør gode ting for deg selv. 

Anonymkode: 6caa3...84e

[AnonymBruker]

En dag om gangen. Få orden på mat og søvn først. Søvn er utrolig viktig for å fungere godt. 

Det kan høres ut som du er overveldet av din nye situasjon. Har du oversikt over hva du syns er krevende? 

Hvis du ikke har det ville jeg skrevet  ned alt du føler er relevant for at du skal ha et godt liv. Da vil du kanskje se at det er noe som fungerer også. 

Ikke prøv å fikse alt på en gang. Du er midt i en stor krise og opplever kanskje livssorg. Prioriter et problem om gangen. Det viktigste er fine opplevelser for deg og barna. Selv om huset er kaos kan man ga en koselig filmkveld med pannekaker eller popkorn. 

Ønsker deg alt godt ❤️

Anonymkode: 292ea...576

[AnonymBruker]

De første to årene var de verste. Det var bare hjerterått og dritt, alt var bare forferdelig. Beklager men det var en forferdelig tid som jeg knapt husker som annet enn tåke, tårer og tungt.

En fot foran den andre.. små umerkelige steg.. en, så en til, ujevnt men trutt.. og en dag oppdager du at det ER lettere. Ting har falt inn i en naturlig rytme og rutiner og det blir lettere!!

Det blir bedre! Ikke gi opp 

Anonymkode: 7325d...155

[AnonymBruker]

Er også midt oppi et brudd etter 26 år sammen og to barn. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Er mann. Nå er det 4 mnd. siden og det svinger noe voldsomt. Det har vært fryktelig tungt, men klarer å se lyspunkter innimellom. Tror det er lurt å ta tiden til hjelp samt la alle følelser komme uten å skyve de unna. Angst, uro, depresjon, vemod, tankekjør..... Prøv å stelle godt med deg selv. Opp med hodet å si til deg selv at du er bra. 

Anonymkode: fce05...a7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Er også midt oppi et brudd etter 26 år sammen og to barn. Kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Er mann. Nå er det 4 mnd. siden og det svinger noe voldsomt. Det har vært fryktelig tungt, men klarer å se lyspunkter innimellom. Tror det er lurt å ta tiden til hjelp samt la alle følelser komme uten å skyve de unna. Angst, uro, depresjon, vemod, tankekjør..... Prøv å stelle godt med deg selv. Opp med hodet å si til deg selv at du er bra. 

Anonymkode: fce05...a7a

Hvorfor skal man si til seg selv at man har det bra, når man har det helt forferdelig?

Anonymkode: a50e0...379

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor skal man si til seg selv at man har det bra, når man har det helt forferdelig?

Anonymkode: a50e0...379

Du ER bra skrev han. 

Anonymkode: ffbc3...ff2

[AnonymBruker]

Huff, det der er så vondt. Been there done that. For min del våknet jeg opp en dag og tenkte « er det sånn livet mitt skal være? « Hell no ! Så etter en lang sørge periode bestemte jeg meg å ta grep. Det er kun JEG som kan bestemme hvordan livet mitt skal bli. Omgi deg med de du er glad i , tving deg selv litt , selv om det føles som et ork. Si til deg selv at dette skal jeg klare! Jeg unner meg selv et fint liv. Ta dag for dag og sett deg små mål. Masse lykke til 🥰

Anonymkode: 8dbe3...498

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du ER bra skrev han. 

Anonymkode: ffbc3...ff2

Ok da leste jeg feil🤭

Anonymkode: a50e0...379

[AnonymBruker]

On 11/12/2024 at 10:06 PM, AnonymBruker said:

Gjør gode ting for deg selv. 

Anonymkode: 6caa3...84e

Dette er et veldig svada svar som passer for dem med et "lett brudd", det er tydelig at det ts skriver her er på bakgrunn av en depresjon som har kommet og da er det ikke bare å gjøre gode ting for seg selv. 

Anonymkode: b849b...d63

[AnonymBruker]

On 11/12/2024 at 9:59 PM, AnonymBruker said:

Etter en vond skilsmisse sitter jeg sønderknust igjen med en halv familie og et halvt liv. Jeg sliter på alle plan, og klarer ikke reise meg opp. Det har snart gått et år siden bruddet ble et faktum, separert i 8 måneder.

Jeg sliter med økonomi, med søvn og mat, med å følge opp barna på skolen, sliter med prestasjonene på jobb, sliter med å holde kontakt med venner og familie, sliter med å holde hus og hjem i grei stand og ikke minst sliter jeg med å se meningen med livet. Jeg føler meg rådvill og redd, og helt alene. Har få (ingen?) å drøfte problemene med, og alt er bare et eneste kaos. 

Vurderer i desperate stunder å si opp jobben, selge huset, overlate barna til min eks-mann og bare rømme fra alt… Men det kan jeg jo ikke med flere barn i barneskolealder. Hjelp meg, hva kan jeg gjøre? 

Anonymkode: 44bbd...2d9

Jeg synes at du skal absolutt få deg en psykolog, for du skriver du ikke har noen å snakke med og en annen person kan bidra til å se andre sider og løsninger som en ikke selv ser. Du har nok fått deg en depresjon som sitter i deg. Håper du klarer å søke den hjelpen for jeg tror det vil virkelig hjelpe deg. Så er det dette med tiden, en dag om gangen  Dette klarer du og trenger du å lufte så har du oss her på KG 

Anonymkode: b849b...d63