Blir med andre hjem

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hvordan skal de da få ett tett bånd, om han aldri er hjemme? 

Anonymkode: 04820...ac3

Lillebror og han kommer til å være søsken hele livet sitt og bo i samme hus hele barndommen og ungdomstiden. De får masse tid sammen.

8 åringen din synes kanskje det ikke er så kult å være barnevakt/lekekompis for en lillebror på mange mange år - som de aller fleste storesøsken. Det er helt aldersadekvat oppførsel. Lillebror burde oppmuntres ril å ha med egne venner hjem.

Kanskje du heller skal undre deg over at han heller vil være hjemmefra enn å ta med venner hjem? Hvis fokuset er på å bygge familiefølelse burde det være gøy og trygt å kunne ta med seg venner hjem. At han får leke i fred med vennene sine uten å være barnevakt for minstemann? Det at han velger å ikke si ifra til dere burde dere ta på alvor. Er det fordi dere alltid sier nei?  

Anonymkode: 626ec...5b4

[missLynch]

Helt normalt at barn begynner å få sitt eget liv, de har ikke ansvar for sosialisere med småsøsken. Så hyggelig at han/hun har såpass gode venner 😊 Alle spiller spill med litt bitte litt høyere aldersgrense, no offence…. 😎

[Motstrømmen]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Hvordan skal de da få ett tett bånd, om han aldri er hjemme? 

Anonymkode: 04820...ac3

De får det ikke med tvang om å være sammen. Hilsen ei som har mange søsken og vi er det av blod,men er venner med valg. Aldri forlangt å leke med, men å passe på hverandre om ikke voksen var i huset eller ute. 80 tallet= vi var aldri hjemme før jungel telegraf fant oss ute et sted. 😂

  Har 2 barn med forskjellige aldre, 5 år i mellom. Noen ganger leker de eller har søster kvalitet, men meste av tiden går til venner og jeg har ikke kontroll på hva de gjør eller spiser hos andre.

Er jeg fryktelig glad for at minsten på 8 kommer hjem med sminkespannet i fjeset, nei. Eller at de fikk snop i en uke dag.

I det store bildet så betyr det lite, kontra gleden de har av venner og er igjen del av å oppleve ulike regler og familier rammer. Tro meg, jeg får høre at "alle" andre får lov og jeg er super streng. Men så får jeg gode tilbakemeldinger fra andre foreldre at jentene mine er høflig, flink å rydde opp før de går og spørr om lov før de gjør noe.

Er de på besøk her, så får de samme regler som mine barn og jeg har 0 problemer å snakke til de om hva oppførsel som ikke er akseptabel.

Jupp, har noen barn som har foreldre som er dypt fornærmet at deres barn ikke fikk gjøre som de ville under mitt tak. De tillater ikke lengre barna å leke med mitt.( de holdt på å ødelegge bassenget og løp våt inn og hoppet i møblene) Fri barneoppdragelse er gull🫣

Men jeg priser meg lykkelig for de gangene de velger familie kos av eget ønske. De er 2 individer som skal finne ut av seg selv, jeg skal gi de regler,trygge rammer og ansvar. Klart de skal holde avtale om å gi beskjed, tåle å få nei ikke i dag,lære at man ikke alltid får gjøre som man vil, forstå at reglene hjemme og gjelder tildels hos andre.Som spill med aldersgrense.

Det er en tekst melding eller en telefon til venners foreldre og ytre respekt for din avgjørelse om alder på spill når din unge er der.

Det har jeg selv gjort da min eldste lå på tiktok til en annen på åpen profil. Min regel er at det er null sosial posting på slike media før hun er gammel nok,gjelder og andres medier. Så venninen måtte fint slette den tiktoken som inneholdt min datter. Og regelen er godt forklart til hvorfor posting på sosiale medier har aldersgrense. Dette gjelder også spill. 

Tåler ikke gutten mat, så lær han hva han bør ungå å spise. Eller vær takknemlig at han fikk mat når han var sulten. 

Snakk sammen med gutten din og bli enige om 3-5 regler som gjelder hos dere som familie. Hvordan dere løser det med konsekvenser om regler brytes...også når vi foreldre bryter det. For det er noe som løses sammen og kun får respekt om det er oppfølging på de. 

Her er våre 3:

Spørr eller gi beskjed før du gjør noe som trengs tillatelse til eller går ut.

Vær ærlig 

Rydd etter deg og ta ansvar for egene ting.

Finnes ikke fasit svar på å være foreldre. Så lykke til i jungelen av gode råd og andre formeninger. 

 

 

[AnonymBruker]

Du kan ikke kreve han skal konme hjem for å underholde lillebror. 
de finner hverandre tidsnok om de trives sammen. 
mine gutter er 2 år i mellom. 
nå når de er 8 og 10 er det plutselig gøy å henge sammen igjen, og de finner på ting sammen. Eldste inviterer han med sammen med vennene innimellom også siden de har felles interesser. 
 

Her må de gi beskjed om de ikke kommer hjem til middag. 

Anonymkode: 5ae12...932

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg gir snart opp.. Vi prøver å ha en regel på at å bli med noen hjem skal avtales på forhånd. Men det er stadig vekk telefoner rett etter skolen er slutt med spørsmål om å bli med noen hjem. Forrige uke ble han bare med noen hjem uten å spørre siden han ikke hadde telefonen sin, og da ble konsekvensen at han ikke fikk bli med noen hjem på en uke. I dag kom han hjem med en kompis, og far sa ok til å bli med hjem dit. Far er hjemme nå pga sykemelding. Jeg kommer hjem og blir så irritert over at det vi har sagt ikke følges, og det er jo 100% far sin feil. 
 

Hva skal man gjøre? Vi vil at han skal komme hjem og være med oss og broren sin, og andre familier lar jo barna spille fra morgen til kveld og det er mye dårlig mat, som fører til forstoppelse hos sønnen vår. Vi vil ikke at han skal spille så mye og vi vil ikke at han skal spille spill utenfor egen aldersgrense. Det heller virker det som fint lite foreldre bryr seg om.. 

Hva gjør dere med dette? Er dette vanlig? 

Anonymkode: 04820...ac3

Selvsagt er det vanlig å få være med venner, hadde aldri sagt nei til det

Anonymkode: 97680...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Han dro hjem til ett barn uten å gi beskjed eller spørre. Når vi har sagt han skal sjekke med oss først. Da er da vel en naturlig konsekvens at man kommer hjem noen dager og forstår at det er vi som bestemmer. Vi er foresten også 2 i dette huset. Og det er far som synes det er mest forferdelig at han er så mye borte, jeg prøver bare å spille på lag. Jeg blir frustrert over at det er så mye spilling i andre hjem, og dårlig mat, men ellers er jeg egntlig mye mer hands off enn far, har bare fått huden full av hvor fæl jeg er som har syntes det har vært helt ok. 
 

Så da skal man bare la barna flyte rundt som de ønsker etter en hvis alder? Også skal de søke råd og kunnskap hos jevnaldrende? Er det ikke lurt å være litt tilstedeværende og påpasselig? 
 

TS

Anonymkode: 04820...ac3

Det er ven fordi du åpenbart sier nei, da gidder han ikke spørre 

Anonymkode: 97680...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Men hver eneste dag? Lillebror ser han jo aldri. Det er trening 2 dager i uka, da er de han trener med enten med hit eller han med til de. 1-2 dager uten å bli med noen hjem eller ha med noen hjem er da vel bare sunt? Når skal han kjede seg og hvile hodet? Lese, gjøre lekser og leke med lillebror..? 

Anonymkode: 04820...ac3

Eh ja. Hver eneste dag 

Anonymkode: 97680...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ferdigmat og ingen grønnsaker? Fordi det er null fiber i det..Min sønn spiser mye, så hvis han spiser en halv Grandiosa, og kanskje også noe lignende dagen etter, da blir han ofte forstoppet.. 

Anonymkode: 04820...ac3

Skjønner, fiber og grønnsaker er viktig. Hvorvidt man spiser ferdigretter som Fjordland eller "hjemmelaget versjon" påvirker imidlertid ikke fordøyelsen.

Anonymkode: 65847...480

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Så barn skal bare bestemme alt selv? 
Jeg er jo også veldig usikker på om han egentlig er ønsket i hjemmene til disse barna, da han nok inviterer seg selv endel. Han får lov til å være med og ha med venner hjem. Men ikke hver eneste dag. Hvorfor er det så strengt? Og hva skal man gjøre når de bare sitter og spiller i mange timer og spiller spill han ikke egentlig får lov til å spille? Fordi det er 13 års aldersgrense og han er 8 år..? Jeg får jo ikke gjort noe med hva andre foreldre lar sine barn spille, men jeg vil ikke at han skal drive og skyte menneskelige figurer i flere timer. Uff og uff så fæl jeg er

Anonymkode: 04820...ac3

What? Bare av dette hadde jeg satt foten ekstremt tydelig ned. Max 0,5 time skjerm hver dag etter skolen og ikke skytespill. 

Skjønner godt at du er opprørt, TS. 

Anonymkode: a6283...928

[AnonymBruker]

Han rømmer huset fordi han er barnevakt for lillebror. Regner med at det meste hos dere er tilpasset lillebrors alder?

Anonymkode: cc964...193

[AnonymBruker]

Han er på ingen måte forpliktet til å leke med lillebror, så akkurat det argumentet kan du bare legge fra deg.

Blir han sliten da? Enten som i trøtt og passiv, eller som i overaktiv? (det varierer jo hvordan barn blir hvis de er slitne eller overstimulerte). 

Men sånn generelt: ja, det er vanlig at barn er mye hos hverandre i den alderen. I perioder er de lite hjemme, ihvertfall hjemme uten venner tilstede. 

Får han nok søvn? Gjør han lekser, virker å ha overskudd til det han skal? I så fall så tenker jeg at det er helt greit. Du kan selvfølgelig si at "på torsdag vil jeg at du er hjemme fra vi kommer fra jobb", men å si at han skal gå hjem til tomt hus når dere er på jobb bare for å "hvile hodet" istedenfor å være med venner, det blir feil for meg.

Jeg har vært borti perioder hvor barna har blitt utestengt og ikke har hatt noen å være med, og da skal jeg love deg at man lengtet tilbake til de periodene hvor det var folk hos oss eller de var hos andre....

Så er det nå engang sånn at andre hjem har andre regler. Jeg er helt enig med deg i at noen regler definitivt burde overholdes og at alle spill osv ikke er heldige for 8-åringer. Men av og til må man faktisk enten ta kampen (dvs si fra til foreldrene), eller så må man velge sine kamper og godta at noe ikke er som man ville valgt selv. Du kjenner ditt barn og vet om og evt hvordan det påvirker ham.

Og nå mener jeg på ingen måte at du skal droppe alle prinsipper osv! Men det er viktig å veie positive vennskap opp mot aktiviteter du egentlig ikke selv ville tillatt....

Anonymkode: 0fd3f...680

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 16.59):

Jeg gir snart opp.. Vi prøver å ha en regel på at å bli med noen hjem skal avtales på forhånd. Men det er stadig vekk telefoner rett etter skolen er slutt med spørsmål om å bli med noen hjem. Forrige uke ble han bare med noen hjem uten å spørre siden han ikke hadde telefonen sin, og da ble konsekvensen at han ikke fikk bli med noen hjem på en uke. I dag kom han hjem med en kompis, og far sa ok til å bli med hjem dit. Far er hjemme nå pga sykemelding. Jeg kommer hjem og blir så irritert over at det vi har sagt ikke følges, og det er jo 100% far sin feil. 
 

Hva skal man gjøre? Vi vil at han skal komme hjem og være med oss og broren sin, og andre familier lar jo barna spille fra morgen til kveld og det er mye dårlig mat, som fører til forstoppelse hos sønnen vår. Vi vil ikke at han skal spille så mye og vi vil ikke at han skal spille spill utenfor egen aldersgrense. Det heller virker det som fint lite foreldre bryr seg om.. 

Hva gjør dere med dette? Er dette vanlig? 

Anonymkode: 04820...ac3

Skal barnet bli mobbet og utestengt eller få seg venner? åpent hus her, bare godt de har venner! Selv fikk jeg aldri ha besøk hjemme så her er det omvendt! En del får ikke ha besøk, så det er godt å ha en plass å være, selv om det da kan bli ganske ofte(hver dag) besøk , middag osv.

Anonymkode: 62166...8f2

[AnonymBruker]

Så heldig han er som har venner! Det har ikke min gutt. 

Anonymkode: 125f8...e80

[AnonymBruker]

Take a chill-pill. Dette er supert!! Foreldre er seriøst så stressa. Tenk som han koser seg. Være med venner, slippe alt mas om fiber og grønnsaker og til og med spille spill! Det er dette som skjer når foreldre er så forbanna strenge, det får ofte motsatt effekt ettehvert. 

Anonymkode: f6f5b...d9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 17.31):

Han dro hjem til ett barn uten å gi beskjed eller spørre. Når vi har sagt han skal sjekke med oss først. Da er da vel en naturlig konsekvens at man kommer hjem noen dager og forstår at det er vi som bestemmer. Vi er foresten også 2 i dette huset. Og det er far som synes det er mest forferdelig at han er så mye borte, jeg prøver bare å spille på lag. Jeg blir frustrert over at det er så mye spilling i andre hjem, og dårlig mat, men ellers er jeg egntlig mye mer hands off enn far, har bare fått huden full av hvor fæl jeg er som har syntes det har vært helt ok. 
 

Så da skal man bare la barna flyte rundt som de ønsker etter en hvis alder? Også skal de søke råd og kunnskap hos jevnaldrende? Er det ikke lurt å være litt tilstedeværende og påpasselig? 
 

TS

Anonymkode: 04820...ac3

Spørsmålet er blir heller; hvorfor foretrekker ditt barn å bli med andre hjem? Hvorfor tar ikke ditt barn med seg venner hjem til seg? Eller venner spør ditt barn om å få bli med hjem til dere? 
For her er tydelig en «ubalanse» der ditt eget barn og barnets venner søker bort fra ditt og ditt barns hjem. 
 

Vennskap man knytter tidlig i livet varer gjerne livet ut enten man lever kort eller lange liv. Å ha gode voksne som hjelper og tilrettelegger for at barn skal få og beholde gode vennskap tidlig i livet anser jeg og vi her i huset som viktig. Å bidra til at gode relasjoner bygges tidlig i livet handler ikke om penger eller sosial status men å klare å ha gangsyn. Det gangsynet ts gir uttrykk for er etter min mening mangelfullt. 

Anonymkode: a5d9c...8a1