Verste angst symtpomer?

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med intoleranse for lyd og lys og inntrykk? Er dette vanlig ved sterk angst?

Anonymkode: 894ac...675

Ja det er det 🥰.

[Irak]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Å dyrke angst og la angst styre hele livet ens er å bli værende i angsten fordi det er behageligere enn å snu tankegangen og ta kontroll og styring over både eget liv og angsten. 
Denne tråden er jo en dyrkning av angst og til å få angst av å lese, dersom man er disponert for angst. 
Rett og slett en helseskadelig go angstfrembringene tråd for folk uten vilje til å ta farvel med angsten sin. 
Opprett heller en tråd om hvordan bli kvitt angst og hvordan ta kontroll over angst og eget liv. 
Nei, ikke be meg om å gjøre jobben for dere, jeg har ingen angst. 

Anonymkode: 0ad8d...6de

For å bli kvitt angst så må man jobbe seg gjennom den. Del for del. Så er det ulikt fra individ til individ når den slipper taket. Det er tydelig for meg at du ikke har angst i måten du skriver på ihvertfall, ei heller ingen forståelse for hva angst er, og hvordan den utarter seg.

Ifølge din logikk så burde jo jeg få angst av å lese om angst siden jeg har hatt angst....Det henger ikke helt på greip syns jeg, men om man bare prater om det, og ikke gjør noe aktivt med det så blir det ikke borte på en, to, tre. Det gjør det ikke, så der har du et poeng...

Støtte er fint uansett tenker jeg. I psykisk helse, fvk eller ATV så finnes det gruppeterapi som er bygget på å møte andre i samme situasjon. Ved å skape en forståelse for, og klare å forstå grunnen, og triggerne sine så kan man jobbe seg gjennom angsten. Det tar tid...Et skritt av gangen. Bare å kunne skrive om det, er jo et skritt i riktig retning for mange, så det er ikke nødvendigvis negativt. 

Fornekter eller fortrenger man angsten sin derimot i håp om å bli "kvitt" den, ja da er man ute å kjøre som regel...

Det er mine tanker fra de erfaringene jeg har. Jeg har vært borti mange mennesker med angst og traumer. Det er ikke noen quick fix dessverre...Ved å akseptere tingenes tilstand så er man kommet langt bare der, for det sitter langt inne for mange har jeg skjønt. Heldigvis så er folk bedre på å oppsøke hjelp enn tidligere, og det er veldig positivt syns jeg. 

Endret i går, 11:33 av Irak

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Er du seriøs? Jeg verken dyrker eller lar angsten styre livet mitt, angsten kommer når den kommer og går når den går. For noen er angsten kronisk, man må bare ta i mot den og stå i den før den til slutt gir seg. Brukte årevis i terapi og på medisiner, men tro det eller ei, for noen virker det ikke. 

Anonymkode: bb4df...3b4

Ja, jeg er seriøs, og ja jeg har sett hvordan folk som vil kan ta full kontroll over livet sitt og bli kvitt angsten sin i løpet av få dager, når de vil. 
De som ikke vil, og synes det er behageligere å leve i sin egen angst, la angsten styre hele livet deres, de henger fast i sitt eget angsstyrende liv. 
 

 

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Uten angst og uten empati.. heldig og uheldig på samme tid der du altså…

Dessuten så tar du helt feil! Om noe så hjelper det folk med angst å se at de ikke er alene om alle symptomene de har.

Når man ikke vet hva det dreier seg om, det er da det er skummelt! Når man vet det bare er angsten som dukker opp så er det mye lettere å holde ut til det går over.

Jeg får urinveisinfeksjons lignende symptomer, hjertebank og ofte kaster jeg opp av kvalme når jeg har angst. Jeg føler ingen panikk lengre og er heller ikke redd, men ubehaget og kroppen sin reaksjoner er fortsatt med meg. De kan jeg ikke overstyre, men jeg kan gjøre tingene jeg må og vil til tross for. 

Anonymkode: 11fab...4ac

Det du gir uttrykk for her, er helt klart at angsten styrer både livet ditt og tankene dine. Du har det behageligere i din egen situasjon med din angst enn du tror du vil ha det dersom du tar kontroll over angsten og slipper deg selv fri. 
Slik du uttaler deg om min kunnskap så avslører du deg selv, slik at du står naken tilbake, mentalt sett. 

 

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Noen ganger må man vel ha medisin for å klare detv

Anonymkode: 894ac...675

En pille for alt som er ille, hjelper der og da, og man lurer kroppen i dette tilfellet til å undertrykke følelser, uten å ta tak i både angsten og eget liv. Med andre ord man dyrker angsten enda mer ved å manipulere kroppen med medisiner. 

Anonymkode: 0ad8d...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, jeg er seriøs, og ja jeg har sett hvordan folk som vil kan ta full kontroll over livet sitt og bli kvitt angsten sin i løpet av få dager, når de vil. 
De som ikke vil, og synes det er behageligere å leve i sin egen angst, la angsten styre hele livet deres, de henger fast i sitt eget angsstyrende liv. 
 

 

Det du gir uttrykk for her, er helt klart at angsten styrer både livet ditt og tankene dine. Du har det behageligere i din egen situasjon med din angst enn du tror du vil ha det dersom du tar kontroll over angsten og slipper deg selv fri. 
Slik du uttaler deg om min kunnskap så avslører du deg selv, slik at du står naken tilbake, mentalt sett. 

 

En pille for alt som er ille, hjelper der og da, og man lurer kroppen i dette tilfellet til å undertrykke følelser, uten å ta tak i både angsten og eget liv. Med andre ord man dyrker angsten enda mer ved å manipulere kroppen med medisiner. 

Anonymkode: 0ad8d...6de

Du viser til et veldig svart/hvitt syn her, og uten evne til å forstå at ulike mennesker vil ha ulike opplevelser. Det er litt naivt å tenke at man sitter på fasiten over andres liv.

Anonymkode: bb4df...3b4

[AnonymBruker]

Irak skrev (7 minutter siden):

For å bli kvitt angst så må man jobbe seg gjennom den. Del for del. Så er det ulikt fra individ til individ når den slipper taket. Det er tydelig for meg at du ikke har angst i måten du skriver på ihvertfall, ei heller ingen forståelse for hva angst er, og hvordan den utarter seg.

Ifølge din logikk så burde jo jeg få angst av å lese om angst siden jeg har hatt angst....Det henger ikke helt på greip syns jeg, men om man bare prater om det, og ikke gjør noe aktivt med det så blir det ikke borte på en, to, tre. Det gjør det ikke, så der har du et poeng...

Støtte er fint uansett tenker jeg. I psykisk helse, fvk eller ATV så finnes det gruppeterapi som er bygget på å møte andre i samme situasjon. Ved å skape en forståelse for, og klare å forstå grunnen, og triggerne sine så kan man jobbe seg gjennom angsten. Det tar tid...Et skritt av gangen. Bare å kunne skrive om det, er jo et skritt i riktig retning for mange, så det er ikke nødvendigvis negativt. 

Fornekter eller fortrenger man angsten sin derimot i håp om å bli "kvitt" den, ja da er man ute å kjøre som regel...

Det er mine tanker fra de erfaringene jeg har. Jeg har vært borti mange mennesker med angst og traumer. Det er ikke noen quick fix dessverre...Ved å akseptere tingenes tilstand så er man kommet langt bare der, for det sitter langt inne for mange har jeg skjønt. Heldigvis så er folk bedre på å oppsøke hjelp enn tidligere, og det er veldig positivt syns jeg. 

Der finnes behandling, for dem som vil ta kontroll over eget liv og egen angst, som går over få dager. 
Men igjen, når folk heller vil leve i sin egen angst og lulle seg inn i sin angst, så kommer de ikke videre. 
 

Anonymkode: 0ad8d...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du viser til et veldig svart/hvitt syn her, og uten evne til å forstå at ulike mennesker vil ha ulike opplevelser. Det er litt naivt å tenke at man sitter på fasiten over andres liv.

Anonymkode: bb4df...3b4

Du viser at du sitter fast i angsten og tankegangen din, ved å gå til personangrep på meg slik du her gjør, igjen og igjen. 
 

Hva er du redd for, dersom du skulle bli kvitt angsten din? 
Er det å bli sjef i eget liv, truende og farlig for deg? Et risikoprosjekt? 

Anonymkode: 0ad8d...6de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du viser at du sitter fast i angsten og tankegangen din, ved å gå til personangrep på meg slik du her gjør, igjen og igjen. 
 

Hva er du redd for, dersom du skulle bli kvitt angsten din? 
Er det å bli sjef i eget liv, truende og farlig for deg? Et risikoprosjekt? 

Anonymkode: 0ad8d...6de

Det er ikke et personangrep, men en observasjon. Jeg ønsker å bli frisk, er ikke redd for det på noen måte.

Anonymkode: bb4df...3b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Der finnes behandling, for dem som vil ta kontroll over eget liv og egen angst, som går over få dager. 
Men igjen, når folk heller vil leve i sin egen angst og lulle seg inn i sin angst, så kommer de ikke videre. 
 

Anonymkode: 0ad8d...6de

Du tror ikke at det finnes mennesker som har gått årevis i terapi og prøvd alt de klarer og fortsatt ikke opplever at angsten gir slipp?

Anonymkode: b828a...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Der finnes behandling, for dem som vil ta kontroll over eget liv og egen angst, som går over få dager. 
Men igjen, når folk heller vil leve i sin egen angst og lulle seg inn i sin angst, så kommer de ikke videre. 
 

Anonymkode: 0ad8d...6de

Hva slags behandling er dette? 

Anonymkode: 87099...9ca

[AnonymBruker]

Merkeligste var ikke at jeg svettet mer, men det luktet verre enn før.

Har litt angst i blant, får sånne bølger enkelte dager. Først føles det som om det er konstant, men når jeg kjenner etter så kjenner jeg at det bygger seg opp, er på topp, roer ned og borte. Når de kommer hvert 15 minutt i noen dager så føles det som om det er konstant uro. Men det er jo ikke det og det er ikke farlig. 

Så kjenn etter, godta følelsen, la deg selv føle det og kjenn hvor lenge toppen varer, så kjenner du også roen i mellom. Så blir man litt mindre bekymret  

Anonymkode: 8b6b3...92d

[AnonymBruker]

Det vanligste symptomet mitt er kraftig hjertebank som varer og varer, og det synes jeg er veldig ubehagelig når det blir for ofte.

Det verste symptomet jeg kan få er at jeg rett og slett kaster opp, men det er heldigvis sjelden. Litt mindre sjeldent er kraftig kvalme og frykt for å kaste opp, så det tar nok andreplass.

Anonymkode: 1b02e...1d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja, jeg er seriøs, og ja jeg har sett hvordan folk som vil kan ta full kontroll over livet sitt og bli kvitt angsten sin i løpet av få dager, når de vil. 
De som ikke vil, og synes det er behageligere å leve i sin egen angst, la angsten styre hele livet deres, de henger fast i sitt eget angsstyrende liv. 
 

 

Det du gir uttrykk for her, er helt klart at angsten styrer både livet ditt og tankene dine. Du har det behageligere i din egen situasjon med din angst enn du tror du vil ha det dersom du tar kontroll over angsten og slipper deg selv fri. 
Slik du uttaler deg om min kunnskap så avslører du deg selv, slik at du står naken tilbake, mentalt sett. 

 

En pille for alt som er ille, hjelper der og da, og man lurer kroppen i dette tilfellet til å undertrykke følelser, uten å ta tak i både angsten og eget liv. Med andre ord man dyrker angsten enda mer ved å manipulere kroppen med medisiner. 

Anonymkode: 0ad8d...6de

Helt enig, men man må ha jobbet seg igjennom det for å ha din tankegang. Noen har bekymringsangst, tenker alltid på noe som kan skje og bekymrer seg mye. Da kommer angsten ofte. Og man tåler ikke å høre at man trives slik, ikke når man er midt oppi det. Men det er noe som er mest kjent for de, at noe dårlig skjer og at man går å bekymrer seg. Det er en ond sirkel. 

Medisinbruk har jeg alltid vært i mot, for det hjelper kun der og da, men man lærer jo ikke å takle seg selv.

Jeg har hatt påvist ptsd, angst, depresjon, vært så langt nede at jeg sov 18t I døgnet gjennom et par år. Jeg har opplevd vold og overgrep gjennom hele min barndom. Så jeg vet godt hva det vil si å ha angst. Heldigvis vet jeg også hvordan det er å komme ut på andre siden. 

Anonymkode: 8b6b3...92d

[AnonymBruker]

Ikke meg selv, men ei i familien har det med å besvime av angst. Trodde det var noe alvorlig de første gangene, men fikk så konkludert med at det "bare" var angst. 

Anonymkode: b828a...242

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Helt enig, men man må ha jobbet seg igjennom det for å ha din tankegang. Noen har bekymringsangst, tenker alltid på noe som kan skje og bekymrer seg mye. Da kommer angsten ofte. Og man tåler ikke å høre at man trives slik, ikke når man er midt oppi det. Men det er noe som er mest kjent for de, at noe dårlig skjer og at man går å bekymrer seg. Det er en ond sirkel. 

Medisinbruk har jeg alltid vært i mot, for det hjelper kun der og da, men man lærer jo ikke å takle seg selv.

Jeg har hatt påvist ptsd, angst, depresjon, vært så langt nede at jeg sov 18t I døgnet gjennom et par år. Jeg har opplevd vold og overgrep gjennom hele min barndom. Så jeg vet godt hva det vil si å ha angst. Heldigvis vet jeg også hvordan det er å komme ut på andre siden. 

Anonymkode: 8b6b3...92d

Vil gjerne høre om hva som hjalp for deg. Syns det er mer konstruktivt enn å snakke i hjel symptomer   

Anonymkode: 87099...9ca

[AnonymBruker]

dissosiasjon, ekstrem smerte i mellomgulvet i magen som gjør at jeg kaster opp dette kan vare hele dagen for meg da, u-virkelighets følelse, sånne svarte prikker foran synet til og nesten ikke se noen ting, svette som i angst svette kan minne om den svetten man man har på en dagen derpå dag, ekstrem redsel som flommer gjennom kroppen, diare, svimmelhet i kroppen og hue, følelsen av at man skal bli gal eller redd for å bli gal.

alt dette kan virke for å si det mildt sakt helt jævlig, men er også veldig normalt når man har angstlidelser.

jeg anbefaler deg med angst å høre på fra angst til trygghet <er en podcast> den roer meg ned hver gang hvertfall. hun som har podcasten har også en nettside der hu tar deg trinn for trinn gjennom angsten når den stormer som mest. den er helt genial! 

Anonymkode: a135f...888

[shiii]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

dissosiasjon, ekstrem smerte i mellomgulvet i magen som gjør at jeg kaster opp dette kan vare hele dagen for meg da, u-virkelighets følelse, sånne svarte prikker foran synet til og nesten ikke se noen ting, svette som i angst svette kan minne om den svetten man man har på en dagen derpå dag, ekstrem redsel som flommer gjennom kroppen, diare, svimmelhet i kroppen og hue, følelsen av at man skal bli gal eller redd for å bli gal.

alt dette kan virke for å si det mildt sakt helt jævlig, men er også veldig normalt når man har angstlidelser.

jeg anbefaler deg med angst å høre på fra angst til trygghet <er en podcast> den roer meg ned hver gang hvertfall. hun som har podcasten har også en nettside der hu tar deg trinn for trinn gjennom angsten når den stormer som mest. den er helt genial! 

Anonymkode: a135f...888

nettsiden som hun driver heter angst portalen, anbefaler deg å sjekke ut den

[AnonymBruker]

Det er mange veier til Rom, jeg føler at regelmessig fokus på pust er et av de viktigste virkemidlene vi har for å roe ned nervesystemet. Det er flere måter å gjøre dette på, jeg liker veldig godt denne. Rolig innpust i flere sekunder. Hold. Rolig utpust. Hold. Gjenta. Noen liker guidede meditasjoner, men jeg gjør visst ikke det  
 

Og det er så viktig å gjøre dette flere ganger daglig, og også fortsette når angsten gir seg. Ikke bare bruke det når angsten er på det verste. I begynnelsen kan det oppleves som forverring, fordi man ikke føler man får kontroll på pusten. Øvelse gjør mester, bare fortsett. Hvis 5 sekunder innpust er for mye, start med 2 sekunder, osv. 

Anonymkode: 87099...9ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Noen ganger må man vel ha medisin for å klare detv

Anonymkode: 894ac...675

Anti-depressiva har hjulpet meg mye. Den tar de verste toppene slik at jeg klarer å jobbe med angsten  . 

Anonymkode: 923d7...435

[AnonymBruker]

Irak skrev (2 timer siden):

For å bli kvitt angst så må man jobbe seg gjennom den. Del for del. Så er det ulikt fra individ til individ når den slipper taket. Det er tydelig for meg at du ikke har angst i måten du skriver på ihvertfall, ei heller ingen forståelse for hva angst er, og hvordan den utarter seg.

Ifølge din logikk så burde jo jeg få angst av å lese om angst siden jeg har hatt angst....Det henger ikke helt på greip syns jeg, men om man bare prater om det, og ikke gjør noe aktivt med det så blir det ikke borte på en, to, tre. Det gjør det ikke, så der har du et poeng...

Støtte er fint uansett tenker jeg. I psykisk helse, fvk eller ATV så finnes det gruppeterapi som er bygget på å møte andre i samme situasjon. Ved å skape en forståelse for, og klare å forstå grunnen, og triggerne sine så kan man jobbe seg gjennom angsten. Det tar tid...Et skritt av gangen. Bare å kunne skrive om det, er jo et skritt i riktig retning for mange, så det er ikke nødvendigvis negativt. 

Fornekter eller fortrenger man angsten sin derimot i håp om å bli "kvitt" den, ja da er man ute å kjøre som regel...

Det er mine tanker fra de erfaringene jeg har. Jeg har vært borti mange mennesker med angst og traumer. Det er ikke noen quick fix dessverre...Ved å akseptere tingenes tilstand så er man kommet langt bare der, for det sitter langt inne for mange har jeg skjønt. Heldigvis så er folk bedre på å oppsøke hjelp enn tidligere, og det er veldig positivt syns jeg. 

Hvordn mener du del for del?

Ikke alltid man har angst for noe. Men der er en reaksjon på overbelastning? Eller man trenher medisiin

Anonymkode: 894ac...675

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er mange veier til Rom, jeg føler at regelmessig fokus på pust er et av de viktigste virkemidlene vi har for å roe ned nervesystemet. Det er flere måter å gjøre dette på, jeg liker veldig godt denne. Rolig innpust i flere sekunder. Hold. Rolig utpust. Hold. Gjenta. Noen liker guidede meditasjoner, men jeg gjør visst ikke det  
 

Og det er så viktig å gjøre dette flere ganger daglig, og også fortsette når angsten gir seg. Ikke bare bruke det når angsten er på det verste. I begynnelsen kan det oppleves som forverring, fordi man ikke føler man får kontroll på pusten. Øvelse gjør mester, bare fortsett. Hvis 5 sekunder innpust er for mye, start med 2 sekunder, osv. 

Anonymkode: 87099...9ca

Puster masse hver dag. Likevel eksploderer hjernen 24/7

Anonymkode: 894ac...675