Gå til innhold

Vurderer å gå fra mannen pga gaming.


AnonymBruker
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

Hei. 
min mann og jeg har kun vært gift i 6 mnd og jeg kjenner allerede på følelsen av anger. Jeg føler at jeg burde gå fra han men på en annen side håper jeg at det kanskje blir bedre etterhvert hvis jeg bare holder ut litt til. 
 

Mannen min og jeg møttes for første gang for 8 år siden. Vi har vært sammen i 4 år og som nevnt tidligere vært gift i 6mnd. Sammen har vi en datter på litt over 1 år. 
For 2,5 år siden ble han sykemeld 100% pga en arbeidsskade og var 100% sykemeld i 6mnd. På denne tiden fikk han dagene til å gå med Gaming. Siden da har gaming tatt helt over livet hans, det første han gjør når han står opp er å sette seg foran pc’n og der blir han sittende. Eneste gangene han går fra den er når han skal på jobb (2 dager i uka pga. perm) eller når det er middag. Det hender han kommer ut fra gaming rommet med tissen ute og spør om vi skal ha sex, når jeg sier nei blir han skikkelig sur. Jeg har prøvd å forklare han flere ganger at det er ikke sånn jeg kommer i ”humør”. Jeg har et behov for å føle meg ønsker eller at han i det minste tar på meg før han spør og blir sur. Det avfeier han og mener at han gjør det hele tiden. De eneste gangene han tar på meg er når han står å tørr jukker på meg mens jeg holder på med middag eller oppvasken og blir sur for at jeg ikke syntes det er tiltrekkende eller hvis jeg sier akkurat nå er jeg litt opptatt. Jeg har forklart han at jeg føler ikke for sex når jeg ikke føler meg ønsket i forholdet som en partner men som vaskehjelp. Han ønsker ikke å tilbringe tid med meg med mindre jeg planlegger noe spennende fordi eller så syntes han det er kjedelig. Vi legger oss aldri sammen. Vi har lagt oss sammen kanskje 5 ganger hittil i år(november). Men mener at hvis vi skal legge oss sammen så må jeg lokke han med noe. Hvis jeg ønsker at han skal stå opp tidligere må jeg vekke han og legge en morsom plan for dagen. Han sitter å gamer til alt mellom 3-6 på morgenen, står opp mellom  12-14 på dagen og går rett til pc’n igjen.
han vekker meg alt mellom 2 - 8 ganger løpet va natten ved hyl og skrik fordi han blir sint når han gamer, han vekker også datteren vår. Han har slått hull i vegger og dører fordi han blir så sint. Det er sånn forholdet vårt er. Hver gang jeg spør om han kan hjelpe til med noe enten til dagligdagse ting eller med datteren vår er han alltid opptatt og midt i noe. Det kan fort ta 2-3 timer før han sier nå har jeg 10 min, hva er det du trenger hjelp med? Han hjelper ikke til med noe i hjemmet fordi han står for mer av det økonomiske (jeg er student). 
jeg hadde en lang samtale med han før vi giftet oss og sa at om dette er sånn du ønsker å leve må du gjerne gjøre det men da blir det uten meg for jeg vet at dette er ikke sånn jeg ønsker å leve livet mitt. Han sa at han endelig forstod hva jeg mente og at han skulle skjerpe seg. Det varte en uke så var det rett tilbake til gammel vane. 
 

Forhold til økonomi. Vi ble sammen enige om at jeg skulle begynne å studere. Jeg jobbet da ved siden av og bidro 50/50 med alle utgifter. Jeg prøvde å få han til å hjelpe til mer i hjemme da han før studie også BARE gamet, han gjorde absolutt ingenting av hus oppgaver. Det var HANS ide at jeg skulle betale mindre i utgifter, han skulle betale meg, jeg skulle slutte og jobbe å han skulle slippe unna med mer oppgaver hjemme. Dette bruker han imot meg minst et par ganger i uken (på andre året nå). 
i dagens økonomi og med barn føler jeg at jeg er helt avhengig av han økonomisk. 
 

vi har hatt rolige samtaler, jeg har grått, jeg har ropt og jeg har skrevet til han at gaming er et problem i forholdet da jeg føler det er hans første prioritet. Alt annet blir tilsidesatt for gaming. Jeg føler ikke at jeg har en verdi for han eller forholdet annet enn at han har noen å ligge med i ny og ned. Jeg har sagt til han at jeg føler jeg er så mye sint, trist og frustrert over dette at jeg føler det begynner å gå utover datteren vår. Jeg merker at jeg har mye mindre tålmodighet, blir lettere irritert og kjempe trist da jeg får så dårlig samvittighet ovenfor henne. Dette er jo ikke hennes feil.  Jeg føler ikke jeg kommer noen vei, men føler kanskje jeg bare overreagerer. Hvordan kan jeg klare meg økonomisk videre uten han? Må vi flytte? Datteren min ELSKER stedet vi bor, hun har fått mange venner og stortrives i barnehagen. Kan jeg miste henne fordi jeg ikke står like sterkt økonomisk? Jeg er så fortvilet at jeg har konstant vondt i hodet og vet ikke hvordan jeg skal håndtere situasjonen lenger. 
 

Dette ble kanskje litt rotete, men det er en liten versjon av hvordan ting er.
Hva ville du gjort i min situasjon?

Anonymkode: 4a582...28f

  • Hjerte 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Bare gå og ikke se deg tilbake. Gjorde det selv med eksen nå i september. Helt jævlig å være sammen med en gamer. Det blir ikke bedre.

Anonymkode: 8a52c...bde

  • Liker 32
  • Hjerte 4
  • Nyttig 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det her hadde jeg aldri giddet. Jeg var selv sammen med en fyr som gamet 2-3 timer hver dag. Han kunne brukt den tiden på noe fornuftig som hadde bidratt med å få oss opp og frem i samfunnet, men neeei.... Jeg ble mannen i det forholdet for å si det sånn.

Dump han.

Anonymkode: 420ab...64d

  • Liker 9
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen min gamer, men her har jeg gjort det klart og tydelig at det blir brudd hvis han gamer mer enn 2 timer hver dag. Jeg synes egentlig at 2 timer er i overkant også, i hvert fall når det er hver dag. Du er forøvrig sammen med et barn og ikke en mann.

Anonymkode: 8df1d...fca

  • Liker 6
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg føler at jeg burde gå fra han men på en annen side håper jeg at det kanskje blir bedre etterhvert hvis jeg bare holder ut litt til. 

🙈😂😆

Det du kan oppnå er at han lover det skal bli bedre..og ingenting annet skjer enn at tiden går.

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva ville du gjort i min situasjon?

Begynt å pakke .

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

og denne mannen giftet du deg med og fikk barn med fordi?? 

Trodde du oppriktig han plutselig skulle endre seg ? det kommer ikke til å skje så bare å gå med det samme.

  • Liker 6
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pakk og dra. Det blir ikke bedre. 
 

Når han ser du pakker får han panikk og lover bot ig bedring, men etter et par uker er det tilbake til samme gamle. 

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette minner meg mye om livet mitt. Vi lever parallelle sugne liv du og jeg. Min mann oppfører seg likt, bortsett fra at han jobber 8 timer av dagen og derfor er det forferdelig synd på han som er så sliten så han må nesten få game resten av sin våkne tid. Det er visst restitusjon. Han hyler og brøler, vekker og slår hull i ting han også.

Sønnen vår forholder seg kun til meg da pappa aldri er til stede på noe (her hjelper det ikke å legge morsomme planer i f.eks henger heller for da må han sove ut. Når han er ferdig med å sove ut er vi andre begynt på middagen).

Jeg blir også fordi jeg har 0 penger (er på aap pga utmattelse som følge av hans udugelighet) og fordi vi bor i hans bolig. Barnet har det godt i nærmiljøet her og barnehagen er helt super. I tillegg forestiller jeg meg at det er bedre å voksne opp med begge foreldre.

Men… dette er bare unnskyldninger jeg lager meg fordi jeg er for fattig og feig til å stikke. Drømmer stadig om den dagen jeg får arven min. At jeg skal kjøpe meg noe eget og flytte med barna.

Om du har mulighet til det tror jeg neppe du vil angre på å forlate han. Vi har prøvd alt fra parterapi til mekling hos fvk. Ingenting forandrer det sinnsyke drivet etter å spille. 

Spillavhengighet er en fanden på lik linje med annen avhengighet.

Anonymkode: 0d662...3e9

  • Liker 3
  • Hjerte 18
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og konstruktivt. Som student og alenemor vil du få gid økonomisk støtte fra nav og lånekassen. 

en 1-åring trives der du er så å flytte er ikke noe problem, en 1-åring har ikke "masse venner" på den måten. ny bhg evt. er nok ikke noe problem. så små barn har ikke godt av 50/50 ordning så du vil ikke måtte kjempe om omsorgen her og nå. 

  • Liker 16
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde heller pisket meg selv daglig med brennesle enn å leve i denne situasjonen. 

  • Liker 21
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette hadde ikke jeg klart å leve med jeg heller. Eksmannen min hadde nesen i pcn sin hele tiden han ikke var på jobb. Jeg oppdro sønnen vår alene og jeg fikk en stigende forakt for ham. Han var rett og slett i veien for min egen lykke og fred, så jeg hadde ikke dårlig samvittighet for å tilslutt forlate ham. 

Jeg synes du skal prøve en siste gang å nå inn til ham. Enten selger han gamingutstyret og blir den familiemannen du vil ha, eller så mister han familien sin. 

Og så MÅ du da faktisk gjøre det. Tror du har rett på en god del stønader som enslig student med forsørgeransvar. Undersøk det og så ordner du deg en liten leilighet for deg og datteren din. Tenk at den lille boenheten er midlertidig, plutselig en dag finner du en ny mann du kan bo fint med. 

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Dette minner meg mye om livet mitt. Vi lever parallelle sugne liv du og jeg. Min mann oppfører seg likt, bortsett fra at han jobber 8 timer av dagen og derfor er det forferdelig synd på han som er så sliten så han må nesten få game resten av sin våkne tid. Det er visst restitusjon. Han hyler og brøler, vekker og slår hull i ting han også.

Sønnen vår forholder seg kun til meg da pappa aldri er til stede på noe (her hjelper det ikke å legge morsomme planer i f.eks henger heller for da må han sove ut. Når han er ferdig med å sove ut er vi andre begynt på middagen).

Jeg blir også fordi jeg har 0 penger (er på aap pga utmattelse som følge av hans udugelighet) og fordi vi bor i hans bolig. Barnet har det godt i nærmiljøet her og barnehagen er helt super. I tillegg forestiller jeg meg at det er bedre å voksne opp med begge foreldre.

Men… dette er bare unnskyldninger jeg lager meg fordi jeg er for fattig og feig til å stikke. Drømmer stadig om den dagen jeg får arven min. At jeg skal kjøpe meg noe eget og flytte med barna.

Om du har mulighet til det tror jeg neppe du vil angre på å forlate han. Vi har prøvd alt fra parterapi til mekling hos fvk. Ingenting forandrer det sinnsyke drivet etter å spille. 

Spillavhengighet er en fanden på lik linje med annen avhengighet.

Anonymkode: 0d662...3e9

Å vokse opp med begge foreldre er nok fint det, om begge deltar aktivt i oppdragelsen. Men ut fra det du skriver så søker jo sønnen din deg og aldri pappaen sin. Da kunne jo like greit pappaen aldri vært der.

  • Liker 11
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Hei. 
min mann og jeg har kun vært gift i 6 mnd og jeg kjenner allerede på følelsen av anger. Jeg føler at jeg burde gå fra han men på en annen side håper jeg at det kanskje blir bedre etterhvert hvis jeg bare holder ut litt til. 
 

Mannen min og jeg møttes for første gang for 8 år siden. Vi har vært sammen i 4 år og som nevnt tidligere vært gift i 6mnd. Sammen har vi en datter på litt over 1 år. 
For 2,5 år siden ble han sykemeld 100% pga en arbeidsskade og var 100% sykemeld i 6mnd. På denne tiden fikk han dagene til å gå med Gaming. Siden da har gaming tatt helt over livet hans, det første han gjør når han står opp er å sette seg foran pc’n og der blir han sittende. Eneste gangene han går fra den er når han skal på jobb (2 dager i uka pga. perm) eller når det er middag. Det hender han kommer ut fra gaming rommet med tissen ute og spør om vi skal ha sex, når jeg sier nei blir han skikkelig sur. Jeg har prøvd å forklare han flere ganger at det er ikke sånn jeg kommer i ”humør”. Jeg har et behov for å føle meg ønsker eller at han i det minste tar på meg før han spør og blir sur. Det avfeier han og mener at han gjør det hele tiden. De eneste gangene han tar på meg er når han står å tørr jukker på meg mens jeg holder på med middag eller oppvasken og blir sur for at jeg ikke syntes det er tiltrekkende eller hvis jeg sier akkurat nå er jeg litt opptatt. Jeg har forklart han at jeg føler ikke for sex når jeg ikke føler meg ønsket i forholdet som en partner men som vaskehjelp. Han ønsker ikke å tilbringe tid med meg med mindre jeg planlegger noe spennende fordi eller så syntes han det er kjedelig. Vi legger oss aldri sammen. Vi har lagt oss sammen kanskje 5 ganger hittil i år(november). Men mener at hvis vi skal legge oss sammen så må jeg lokke han med noe. Hvis jeg ønsker at han skal stå opp tidligere må jeg vekke han og legge en morsom plan for dagen. Han sitter å gamer til alt mellom 3-6 på morgenen, står opp mellom  12-14 på dagen og går rett til pc’n igjen.
han vekker meg alt mellom 2 - 8 ganger løpet va natten ved hyl og skrik fordi han blir sint når han gamer, han vekker også datteren vår. Han har slått hull i vegger og dører fordi han blir så sint. Det er sånn forholdet vårt er. Hver gang jeg spør om han kan hjelpe til med noe enten til dagligdagse ting eller med datteren vår er han alltid opptatt og midt i noe. Det kan fort ta 2-3 timer før han sier nå har jeg 10 min, hva er det du trenger hjelp med? Han hjelper ikke til med noe i hjemmet fordi han står for mer av det økonomiske (jeg er student). 
jeg hadde en lang samtale med han før vi giftet oss og sa at om dette er sånn du ønsker å leve må du gjerne gjøre det men da blir det uten meg for jeg vet at dette er ikke sånn jeg ønsker å leve livet mitt. Han sa at han endelig forstod hva jeg mente og at han skulle skjerpe seg. Det varte en uke så var det rett tilbake til gammel vane. 
 

Forhold til økonomi. Vi ble sammen enige om at jeg skulle begynne å studere. Jeg jobbet da ved siden av og bidro 50/50 med alle utgifter. Jeg prøvde å få han til å hjelpe til mer i hjemme da han før studie også BARE gamet, han gjorde absolutt ingenting av hus oppgaver. Det var HANS ide at jeg skulle betale mindre i utgifter, han skulle betale meg, jeg skulle slutte og jobbe å han skulle slippe unna med mer oppgaver hjemme. Dette bruker han imot meg minst et par ganger i uken (på andre året nå). 
i dagens økonomi og med barn føler jeg at jeg er helt avhengig av han økonomisk. 
 

vi har hatt rolige samtaler, jeg har grått, jeg har ropt og jeg har skrevet til han at gaming er et problem i forholdet da jeg føler det er hans første prioritet. Alt annet blir tilsidesatt for gaming. Jeg føler ikke at jeg har en verdi for han eller forholdet annet enn at han har noen å ligge med i ny og ned. Jeg har sagt til han at jeg føler jeg er så mye sint, trist og frustrert over dette at jeg føler det begynner å gå utover datteren vår. Jeg merker at jeg har mye mindre tålmodighet, blir lettere irritert og kjempe trist da jeg får så dårlig samvittighet ovenfor henne. Dette er jo ikke hennes feil.  Jeg føler ikke jeg kommer noen vei, men føler kanskje jeg bare overreagerer. Hvordan kan jeg klare meg økonomisk videre uten han? Må vi flytte? Datteren min ELSKER stedet vi bor, hun har fått mange venner og stortrives i barnehagen. Kan jeg miste henne fordi jeg ikke står like sterkt økonomisk? Jeg er så fortvilet at jeg har konstant vondt i hodet og vet ikke hvordan jeg skal håndtere situasjonen lenger. 
 

Dette ble kanskje litt rotete, men det er en liten versjon av hvordan ting er.
Hva ville du gjort i min situasjon?

Anonymkode: 4a582...28f

Gå din vei. Menn som gamer gjør meg nesten kvalm,ser de for meg der de sitter med headsett og dama må gjøre alt med hus og barn. Du vil ALDRI angre med å gå,du vil angre med å bli. 

Anonymkode: 1aae1...47e

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilken by bor du i, og hvor lenge har du igjen av studiene? Det finnes ofte egne studentleiligheter gjennom samskipnadene for studenter med barn, og du får ekstra økonomisk støtte under utdanningen, i tillegg til andre stønader som enslig forelder: https://www.nav.no/alene-med-barn#samlivsbrudd


Det første du bør gjøre er å lese igjennom støttemulighetene, og lage deg et budsjett, det er gode sjanser for at det vil gå helt ok økonomisk avhengig av hvor i landet du bor. Angående at barnet har venner og trives: disse vennene vil være glemt om et par år dersom du flytter, så det skal du ikke tenke på som en faktor.

Det livet du lever er ikke noe liv. Min anbefaling vil være å legge en plan økonomisk og praktisk så du vet du kan gå, og dersom du virkelig ønsker å redde ekteskapet ta en siste prat med mannen. Still et ultimatum - enten slutter han å game (han er så avhengig at han vil ikke greie å bare kutte ned), eller så er dere ferdige. Deretter går du, når han mest sannsynlig nekter å gi opp spillingen.

 

Anonymkode: 6b4b5...9e3

  • Liker 5
  • Nyttig 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette minner meg mye om livet mitt. Vi lever parallelle sugne liv du og jeg. Min mann oppfører seg likt, bortsett fra at han jobber 8 timer av dagen og derfor er det forferdelig synd på han som er så sliten så han må nesten få game resten av sin våkne tid. Det er visst restitusjon. Han hyler og brøler, vekker og slår hull i ting han også.

Sønnen vår forholder seg kun til meg da pappa aldri er til stede på noe (her hjelper det ikke å legge morsomme planer i f.eks henger heller for da må han sove ut. Når han er ferdig med å sove ut er vi andre begynt på middagen).

Jeg blir også fordi jeg har 0 penger (er på aap pga utmattelse som følge av hans udugelighet) og fordi vi bor i hans bolig. Barnet har det godt i nærmiljøet her og barnehagen er helt super. I tillegg forestiller jeg meg at det er bedre å voksne opp med begge foreldre.

Men… dette er bare unnskyldninger jeg lager meg fordi jeg er for fattig og feig til å stikke. Drømmer stadig om den dagen jeg får arven min. At jeg skal kjøpe meg noe eget og flytte med barna.

Om du har mulighet til det tror jeg neppe du vil angre på å forlate han. Vi har prøvd alt fra parterapi til mekling hos fvk. Ingenting forandrer det sinnsyke drivet etter å spille. 

Spillavhengighet er en fanden på lik linje med annen avhengighet.

Anonymkode: 0d662...3e9

Herregud hverken du eller barna har det bra slik. Selvfølgelig har ikke barna det bra bare fordi barnehage og nabo miljøet er bra når faren er en drittsekk!. At du orker leve slik? Du får stønader som Alene. GÅ fra han.

Anonymkode: 1aae1...47e

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Å fy faen for en fyr. Dere er milevis fra hverandre når det kommer til kommunikasjon, samhold og familiedynamikk. Han legger all føringa hos deg hvor du skal gjøre ditt og datt og alt for at han skal gidde. Ikke faen. Han her er det absolutt ingen håp for ts! 

Hva jeg ville ha gjort? Jeg, og samtlige andre kvinner ville ha pakket bagen og dratt!

Du kommer til å rive deg så mye i håret av frustrasjon for denne fyren at du kommer til å ende opp som kronisk skallet. 

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg er mann og glad i å game selv, og jeg kan fint sitte i time etter time når jeg er alene og ikke skal noe.

Jeg vil vel ikke si at du vurderer å gå fra mannen pga. gaming, egentlig. Du vurderer å gå fra mannen fordi han:

  • holder på med sin alene-greie 15-16-17-18 timer i døgnet
  • roper og skriker og vekker deg og barnet deres
  • slår hull i vegger og dører (hva faen!)
  • nekter å hjelpe til med noe som helst hjemme
  • ser på det å velte ut av gamingrommet med pikken ute som romantikk
  • fortsetter i samme spor også etter å ha lovet bedring

Fyren fremstår helt ubrukelig og totalt uten evne til både omsorg, skam og selvregulering. Og det høres ikke ut som han vil bedre seg. Jeg skjønner det er enklere sagt enn gjort, men jeg mener i hvert fall du bør løpe din vei og ikke se deg tilbake.

Anonymkode: e5dac...c7f

Dette. Jeg kan også game, 0-3 timer per uke, men det er tid som ville gått med til å se TV eller noe annet unyttig uansett.

Anonymkode: dafbe...12e

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En komplett idiot som bør få avløsning , enkelt og  greit. 
Du vil  få det bedre uten han 

Anonymkode: cafe6...53b

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror faktisk største greia for mange er at noen fedre vil ha 50-50 omsorg. Mange gamere er ikke interessert i dét. Etter hvert blir det nok enklere med barnet - mine har vært veldig koselig og mulige å ta med på mye forskjellig fra de var ca 3. Jeg kjenner flere studenter som har tatt mastergrad med barn - det kan absolutt gå. Jeg kjenner også folk med udugelige menn. De har en tendens til å forbli udugelige. 

Endret av katties
  • Liker 1
  • Nyttig 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...