Kan jeg si dette til sjefen? Hva hadde dere gjort?

[AnonymBruker]

Nei, jeg ville absolutt ikke oppgitt grunnen her! Synes ikke det er rettferdig overfor sjefen heller, hva nytte har hen av å vite at du har drama i familielivet? Selv om hen skal oppføre seg profesjonelt og ikke bli farget av slikt, blir man selvsagt det likevel. Ikke hadde jeg hatt lyst til at sjefen min skulle visst det om meg heller (selv om jeg selv har en veldig god og forståelsesfull sjef).

Du kan si at du skal til behandling eller har behov for terapi, det er jo ganske ufarlig. Men jeg hadde ikke gått inn på hva slags terapi.  

Anonymkode: 7b831...6ec

[Annoyium]

Jeg hadde ikke hatt problem med å si det til min leder. Han har dessuten taushetsplikt. 
Har tidligere delt langt mer private ting på arbeidsplassen og fått utelukkende støtte og forståelse. 
Glad jeg har en slik arbeidsplass der man blir sett som menneske.
 

Ble brått bekymret for mange av dere andre her inne ut i fra svarene som gis her i tråden 🙈

[AnonymBruker]

Du kan si at du fremover har noen private avtaler som du kun fikk innenfor arbeidstid, og om det er ok å ta fri da og da. Jeg selv hadde noen lignende private avtaler, og valgte da å si fra til sjefen slik at han visste hva jeg gikk igjennom. Jeg var noe nedfor den perioden, og da er det godt at sjefen vet. Jeg fortalte også til kollegaene mine. Det er en liten bedrift, og det er godt vennskap på arbeidsplassen.

Anonymkode: 553d9...2a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan si at du fremover har noen private avtaler som du kun fikk innenfor arbeidstid, og om det er ok å ta fri da og da. Jeg selv hadde noen lignende private avtaler, og valgte da å si fra til sjefen slik at han visste hva jeg gikk igjennom. Jeg var noe nedfor den perioden, og da er det godt at sjefen vet. Jeg fortalte også til kollegaene mine. Det er en liten bedrift, og det er godt vennskap på arbeidsplassen.

Anonymkode: 553d9...2a4

Ja, slik var det for meg og. 

Jeg vet jeg ikke presterte topp den perioden, men ble aldri "straffet" i lønnsoppgjør og bonus, da leder visste hva som lå bak. 

Vi er en bedrift med mye trykk og overtid. Her ble det skjermet i kulissene, og oppgaver omfordelt noe uten at det var merkbart. Heller ikke spekulasjoner, større arbeidsplass, så ville ikke noe skulle komme ut. Men lett å "gjemme seg" når leder vet. 

Som noen allerede har sagt, blir oppriktig bekymret for mange i denne tråden. Får i alle fall veldig vondt av dem, om det er jobbhverdagen de lever i. 

Anonymkode: 9e458...9bb

[Reign]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Absolutt ikke, det er slett ikke passende å dele slike ting med en leder, sånn helt uten videre.

Anonymkode: 16b58...48e

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Du har stilt deg til disposisjon for arbeidsgiver med din arbeidskraft i x antall timer for uken. 
Klarer du ikke jobbe så mye som du skal av private årsaker, så drar du ikke privatlivet ditt inn på jobben. 
Sjefen er din overordnede ikke din bestevenn, og ha er ikke interessert i å høre om dine private problemer på hjemmefronten. 

Anonymkode: d3c9d...5c9

Stikkordet er personalansvar. Om arbeidstaker ønsker å dele dette er det selvfølgelig ikke upassende.

[AnonymBruker]

Jeg sa det til sjefen. Han satt pris på at jeg delte det. Og sa jeg bare måtte komme å snakke med han om det var noe jeg trengte denne perioden. Glad jeg sa det. Tusen takk for alle råd. Dere er gode å ha. Ts 

Anonymkode: ffebb...3c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg sa det til sjefen. Han satt pris på at jeg delte det. Og sa jeg bare måtte komme å snakke med han om det var noe jeg trengte denne perioden. Glad jeg sa det. Tusen takk for alle råd. Dere er gode å ha. Ts 

Anonymkode: ffebb...3c3

For all del…

Antar at du da også nevner for både mannen og parterapeuten, at du har fortalt om ekteskskaps-trøbbelet til din mannlige sjef, og at han var glad for at du fortalte, og har sagt du kan komme til han å snakke om det?

Åpenheten bør vel gjelde den veien også, hvis man virkelig ønsker å løse problemene, ikke bare hive enda mer ved på bålet?

Anonymkode: 16b58...48e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Oi, det virker ofte som mange på KG jobber i utrolig giftige arbeidsmiljø! Hvem fader holder det at man går i parterapi mot en i jobbsammenheng..  

Anonymkode: 99e4c...5a1

Det handler ikke bare om arbeidsmiljøet, det handler også om selve parforholdet.

Jeg vet for eksempel om en dame som ville elsket å fortelle sin mannlige sjef og sine mannlige kollegaer om sine problemer på hjemmebane. Det er da heller ikke tilfeldig at det er nettopp hun som har mest trøbbel på hjemmebane. 

Anonymkode: 16b58...48e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 3.49):

Jeg synes det er så kleint å spørre, men samtidig har jeg behov for å avspase noen timer med jevne mellomrom fremover. Føler jeg må beskrive hvorfor. Jeg og mannen min går til parterapi... hvordan si det til sjefen for å være ærlig til grunnen til fravær? Eller hadde dere vare unnskylt det med noe annet. Jeg tror han vil forstå... må si det i dag evt. Har utsatt det... 

Anonymkode: ffebb...3c3

Bare å si du skal til lege, fysioterapeut, kiropraktor, tannlege.,.

Anonymkode: bf8f7...94b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Bare å si du skal til lege, fysioterapeut, kiropraktor, tannlege.,.

Anonymkode: bf8f7...94b

Det er ikke troverdig at man går til tannlegen 2 ganger i mnd....

Anonymkode: 3ea4e...79d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For all del…

Antar at du da også nevner for både mannen og parterapeuten, at du har fortalt om ekteskskaps-trøbbelet til din mannlige sjef, og at han var glad for at du fortalte, og har sagt du kan komme til han å snakke om det?

Åpenheten bør vel gjelde den veien også, hvis man virkelig ønsker å løse problemene, ikke bare hive enda mer ved på bålet?

Anonymkode: 16b58...48e

Nå bare finner du på ting. Du vet ikke om sjalusi er det paret sliter med. 

Anonymkode: 3ea4e...79d

[MarianneE]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 6.36):

Jeg hadde sagt det. Men jeg har en sjef som har forståelse for at de ansatte har ett liv utenom jobb. Jeg jobber privat, mem hadde nok fått fri med lønn så lenge timene ble lagt mot start/slutten av dagen hvis jeg hadde sagt at det var pga parterapi.

Anonymkode: 43d61...0a4

Samme her, samtidig tenker jeg at ærlighet varer lengst. 

[AnonymBruker]

Det er helt irrelevant for leder hvilke grunner du har for å avspasere. Hvis du vil være åpen med leder om ditt privatliv kan du jo velge det, men det må du vurdere selv. Du må bare sikre at du har nok avspaseringstimer, og at du ikke misser noe sentralt i jobben. Da ville jeg ha sikret meg at du kan stole på sjefen.

Jeg fikk en gang vite diagnose om en annen ansatt via en sjef, sjefen snakket om personligheten til en annen ansatt, hva vedkommende slet med. Det er langt over grensen, så da må du nesten vurdere hvilken type sjef du har, om du risikerer fortrolighet ved å dele det, om det er viktig for deg. Ellers så er jo behandling og parterapi veldig vanlig i dagens samfunn da.

Anonymkode: 7cb0e...87a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.11.2024 den 6.45):

Det handler om at det kan og vil bli brukt mot deg seinere. Ikke si mer enn du absolutt må om private ting, uansett hva det gjelder.

Anonymkode: b4267...cde

Tja... det kommer da helt an på foeholdet til den lederen. Det kan gå begge veier.

TS kan velge å be om å få avspasere på generelt grunnlag uten å komme med detaljert grunn. Det kan være så enkelt som personlige årsaker.

TS kan også velge å utdype dersom leder spør. Dette kan på sin måte hindre spekulasjoner. Spekulasjoner skal uansett ikke skje.

For å svare deg TS så er dette god grunn for avspasering uansett. Det kan hos mange arbeidsgivere også gå som nødvendig ærend, eller permisjon både med og uten lønn.

Anonymkode: dccee...2fc

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt det som det var til min leder, og jeg håper at de jeg er leder for hadde sagt det til meg. Ikke for å grave i folks privatliv, men rett og slett fordi det er enklere for alle når man sier det som det er.

Anonymkode: 54199...52d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg sa det til sjefen. Han satt pris på at jeg delte det. Og sa jeg bare måtte komme å snakke med han om det var noe jeg trengte denne perioden. Glad jeg sa det. Tusen takk for alle råd. Dere er gode å ha. Ts 

Anonymkode: ffebb...3c3

Så flott at sjefen reagerte sånn, som han burde. Mange rare svar her. Håper du får ro nå til å tenke på det som faktisk er viktig, nemlig parterapien. Som leder selv setter jeg pris på når mine ansatte forteller, så jeg kan bidra til å legge til rette. 

For dere som har sjefer som forteller videre personlige ting: det er faktisk ulovlig med brudd på taushetplikten. Håper dere tar tak i det og bidrar til bedre arbeidsmiljø på jobbene deres. 

Anonymkode: 796cb...f80

[Gjest storetora]

Avspasering er fritid, det er jo timer du allerede har jobbet inn. Leder har ingen ting med hvorfor du avspaserer. Skal du be om permisjon så blir det noe annet, da kan de opperere med lønnet/ ulønnet. Jeg ville sagt: pga personlige årsaker må jeg be om avspasering på visse tidspunkt. 

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det er ikke troverdig at man går til tannlegen 2 ganger i mnd....

Anonymkode: 3ea4e...79d

Åh. Merkelig. Jeg har gått til tannlegen to ganger i måneden siden august…

Og det er et typisk eksempel på når jeg angrer på at jeg har sagt for mye. Jeg møtte veggen for noen år siden og var åpen med min leder om situasjonen og veien tilbake. Litt for åpen og litt for ærlig. En av de tingene jeg har slitt med i alle år er at jeg hater å spise sammen med folk pga frykt for dårlig ånde (fra meg) og komplekser rundt tenner. Det har jeg vært åpen med leder om. Litt for åpen. Og nå når jeg får oppfølging fra tannlege og psykolog på tannlegekontoret for å jobbe med disse tingene så mener leder nå at jeg må eksponere meg for disse tingene i lunsj på jobb og maser ekstra mye om dette. Min leder mener det godt (såpass kjenner jeg lederen min) men det gjør ting ekstra vanskelig. Og utrivelig på jobb.

Og når jeg sier i fra om dette til min leder så blir jeg møtt med detaljer fra annen behandling jeg har jobbet med siden jeg møtte veggen. Som jeg og angrer på at jeg var for åpen om. Som at jeg har sagt at et mønster jeg har og jobber med å endre er at jeg unngår de vanskelige tingene. Noe jeg gjør. Og som leder da mener gjentar seg når jeg ikke spiser med de andre. Og det skal leder endre på nå som jeg jobber med meg selv.

Jeg hadde ikke trengt å gått i detaljer rundt behandling etter å ha møtt veggen. Og jeg hadde ikke trengt å gå i detaljer rundt hvorfor jeg velger å spise lunsj i mindre grupper eller alene på jobb.

Det angrer jeg på og mitt råd til andre er å ikke si for mye. Ha grenser. Må en fortelle noe så hold det nøytralt. Det går fint å ha et godt arbeidsmiljø på jobb uten å vite alt om hverandre og detaljer om personlige forhold.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (22 timer siden):

Det du driver med nå minner om gaslighting. Ironisk nok. Man trenger ikke jobbe i et giftig arbeidsmiljø for å forstå at det kan være lurt å ha klare skiller mellom jobb og privat.

Det er ikke gaslighting. Ikke vann ut begreper for dramatisk effekt.

Gaslighting ville vært mer om jeg prøvde å få det til at de som jobber i gifig arbeidsmiljø overdriver og tar feil. Jeg sier jo at det må være mange som jobber i giftig arbeidsmiljø, og jeg synes det er sjokkerende, det var et helt genuint "oi". Jeg blir ofte sjokkert når jeg leser historier fra arbeidslivet her, faktisk.

Å skille mellom jobb og privatliv er helt greit det uansett hvor grei sjefen er, det ser man jo an selv. Men at det skal brukes mot en at man deler at man går i parterapi... eller de som sier de blir møtt med hån. Det reagerer jeg på, ikke for å gaslighte men fordi jeg synes det er sjokkerende. 

Men så må TS huske, at alle ledere ikke er sånn. Den type ledere lukes bort hos oss i all fall, rommet for å være en drittsekk minskes mer og mer i dagens næringsliv. Da er det rett til HR, folk har mistet lederansvar og fått sparken pga fryktkultur og blodrøde tall i medarbeiderundersøkelse. Det er absolutt ingen automatikk i at det alltid er en dårlig ide å ikke ha klart skille på jobb/privat. 

Anonymkode: 99e4c...5a1

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er ikke gaslighting. Ikke vann ut begreper for dramatisk effekt.

Gaslighting ville vært mer om jeg prøvde å få det til at de som jobber i gifig arbeidsmiljø overdriver og tar feil. Jeg sier jo at det må være mange som jobber i giftig arbeidsmiljø, og jeg synes det er sjokkerende, det var et helt genuint "oi". Jeg blir ofte sjokkert når jeg leser historier fra arbeidslivet her, faktisk.

Å skille mellom jobb og privatliv er helt greit det uansett hvor grei sjefen er, det ser man jo an selv. Men at det skal brukes mot en at man deler at man går i parterapi... eller de som sier de blir møtt med hån. Det reagerer jeg på, ikke for å gaslighte men fordi jeg synes det er sjokkerende. 

Men så må TS huske, at alle ledere ikke er sånn. Den type ledere lukes bort hos oss i all fall, rommet for å være en drittsekk minskes mer og mer i dagens næringsliv. Da er det rett til HR, folk har mistet lederansvar og fått sparken pga fryktkultur og blodrøde tall i medarbeiderundersøkelse. Det er absolutt ingen automatikk i at det alltid er en dårlig ide å ikke ha klart skille på jobb/privat. 

Anonymkode: 99e4c...5a1

Jeg vanner ikke ut begrepet. Gaslighting er og når noen får en til å stille spørsmål med sin oppfatning av virkeligheten. Noe du gjør når du sier det er giftig arbeidsmiljø om en ikke kan utlevere personlig informasjon til leder.

Sitat

Gaslighting er løst definert som å få noen til å stille spørsmål ved sin egen virkelighet

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Gaslighting