Jeg byttet jobb for å jobbe mindre, men..

[AnonymBruker]

Ifjor byttet jeg fra en lederstilling til stilling uten lederansvar innen samme yrke. Selv om jeg elsket den gamle jobben min, ble den altoppslukende pga mye ansvar og ekstremt høyt arbeidspress. Jeg byttet derfor arbeidsplass og gikk vekk fra å være leder.

Men, nå som jeg har fått grei erfaring på min nye arbeidsplass, røyner det på med arbeidsoppgaver. Min nåværende sjef kommer sent og går tidlig. Er stort sett borte hver fredag. Når hun først er på kontoret, sitter hun stort sett i møter og utilgjengelig. Det gjør at alle kommer til meg for råd og hjelp. Arbeidsoppgaver som naturlig ville tilfalt en leder blir gitt til meg. Om jeg selv trenger bistand og hjelp fra min leder, er det lite hjelp å få.. enten blir spørsmålet bare returnert med: hva synes du? Ellers så blir det ikke besvart i det hele tatt.

Kort sagt fungerer jeg som en leder, men blir jo ikke lønnet som det. Jeg kjenner nå at den følelsen av stress og press er på vei tilbake, den ødelegger livsgleden min. Og det er egentlig enda mye verre: før hadde jeg ansvar, men da også innflytelse. Nå skal jeg gjøre alt, men har ikke noe jeg skulle ha sagt i det store og hele. Sjefen kan jeg gjerne komme innimellom med direktiver om hvordan ting skal gjøres (eller helst ikke gjøres), men uten hjelp og oppfølging i etterkant. En typisk «sjef», men ikke «leder» - om dere skjønner. 
 

Noen med råd? 

Anonymkode: 31560...9a1

[AnonymBruker]

Ikke annet enn at du må sette grenser og endre noe i situasjonen. Om leder ikke er tilgjengelig, ikke gjør oppgaver som normalt tilfaller henne, hvis noen spør si at de må spørre leder. La det hope seg opp, og fokuser på å gjøre din egen jobb ikke redde leder. 
 

er klar over at det høres hardt ut, men er lurt å tenke gjennom hvordan du kan skjerme deg mer.

Anonymkode: bfe76...d46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ikke annet enn at du må sette grenser og endre noe i situasjonen. Om leder ikke er tilgjengelig, ikke gjør oppgaver som normalt tilfaller henne, hvis noen spør si at de må spørre leder. La det hope seg opp, og fokuser på å gjøre din egen jobb ikke redde leder. 
 

er klar over at det høres hardt ut, men er lurt å tenke gjennom hvordan du kan skjerme deg mer.

Anonymkode: bfe76...d46

Ja, jeg vet jo innerst inne at det er det jeg bør gjøre for egen del. Men får dårlig samvittighet overfor kollegene mine. De blir jo sittende med stress over å ikke komme videre med oppgaver om jeg ikke hjelper dem. Har særlig en kollega som virkelig trenger en tilstedeværende leder. Jeg vet at arbeidsdagen til vedkommende vil bli ganske ille om jeg bare stopper å bistå. 
 

Jeg er litt fristet til å lufte problemet oppover i systemet. Men redd for at det vil bli ekstremt dårlig stemning. 

Anonymkode: 31560...9a1

[Signora]

Dokumenter og ta det opp med din leder. Hvis lederen ikke tar det på alvor, så da det opp et hakk. Allier deg med tillitsvalgt i bedriften. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Ifjor byttet jeg fra en lederstilling til stilling uten lederansvar innen samme yrke. Selv om jeg elsket den gamle jobben min, ble den altoppslukende pga mye ansvar og ekstremt høyt arbeidspress. Jeg byttet derfor arbeidsplass og gikk vekk fra å være leder.

Men, nå som jeg har fått grei erfaring på min nye arbeidsplass, røyner det på med arbeidsoppgaver. Min nåværende sjef kommer sent og går tidlig. Er stort sett borte hver fredag. Når hun først er på kontoret, sitter hun stort sett i møter og utilgjengelig. Det gjør at alle kommer til meg for råd og hjelp. Arbeidsoppgaver som naturlig ville tilfalt en leder blir gitt til meg. Om jeg selv trenger bistand og hjelp fra min leder, er det lite hjelp å få.. enten blir spørsmålet bare returnert med: hva synes du? Ellers så blir det ikke besvart i det hele tatt.

Kort sagt fungerer jeg som en leder, men blir jo ikke lønnet som det. Jeg kjenner nå at den følelsen av stress og press er på vei tilbake, den ødelegger livsgleden min. Og det er egentlig enda mye verre: før hadde jeg ansvar, men da også innflytelse. Nå skal jeg gjøre alt, men har ikke noe jeg skulle ha sagt i det store og hele. Sjefen kan jeg gjerne komme innimellom med direktiver om hvordan ting skal gjøres (eller helst ikke gjøres), men uten hjelp og oppfølging i etterkant. En typisk «sjef», men ikke «leder» - om dere skjønner. 
 

Noen med råd? 

Anonymkode: 31560...9a1

Du må sette mer grenser og ikke la henne komme unna med lettvindte løsninger. Legger hun sine oppgaver på deg så sier du at slik din nåværende arbeidsbelastning er så har du ikke tid til dette, hvilke oppgaver ønsker den å ta vekk fra deg? Avtaler dere gjør bekrefter du til leder skriftlig. 
Svarer den med et spørsmål så spør hva den mener med det svaret. Blir det ikke besvart så gjentar du det. Gjør henne ansvarlig for sine valg, men gjør det smart og med et smil - ønsk henne til helvete, men på en måte som gjør at hun gleder seg til reisen.

Anonymkode: 287e8...7be