Noen som har klart å sette seg " tilbake på hesten" etter at livet har stupt nedover? Ønsker inspirasjon ⭐️

[AnonymBruker]

Hei, alt i livet mitt har dalt nedover siden slutten av 2022 og jeg har på grunn av det slitt med en del ting. 

Nå har jeg begynt å finne meg selv igjen og ser et lite håp i horisonten. 

Jeg har bare lyst til å blåse støvet fra saddelen og sette meg tilbake på hesten, men veldig redd for at det er feilgrep og at jeg gjør ting jeg ikke burde, men tenker " hva hvis det går bra?" 

Noen som har gjort noe slikt, hatt murrende tvil men håp og det har gått fint? 

Anonymkode: 686cb...1a5

[AnonymBruker]

Livet mitt var dritt i flere år med sykdom, brudd i samlivet og økonomiske problemer. 

Det var vanskelig å snu skuta men det har gått veldig bra. 

Anonymkode: 50548...a85

[Gidavmeg]

Høres banalt ut, men ta en dag av gangen. Ikke tenk at alt skal snu på en gang, men ta tak i en og en ting.

[AnonymBruker]

Kjør på, livet blir bare verre av å gå å sture.

Anonymkode: d5a56...0ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjør på, livet blir bare verre av å gå å sture.

Anonymkode: d5a56...0ca

Haha- ha

Anonymkode: 686cb...1a5

[Irak]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hei, alt i livet mitt har dalt nedover siden slutten av 2022 og jeg har på grunn av det slitt med en del ting. 

Nå har jeg begynt å finne meg selv igjen og ser et lite håp i horisonten. 

Jeg har bare lyst til å blåse støvet fra saddelen og sette meg tilbake på hesten, men veldig redd for at det er feilgrep og at jeg gjør ting jeg ikke burde, men tenker " hva hvis det går bra?" 

Noen som har gjort noe slikt, hatt murrende tvil men håp og det har gått fint? 

Anonymkode: 686cb...1a5

Har du grunn til å tro at det ikke kan gå bra, eller er det mer som en irrasjonell iboende frykt? 

Jeg sier ofte om meg selv: Det er sjeldent jeg tviler, men det hender jo dog ser jeg lyst på livet, og er veldig håpefull. 

Jeg tenker at jeg lever bare en gang, og jeg skal gjøre det beste ut av det. Prøve å være så god jeg kan mot alle utifra mine forutsetninger. Tar ingenting som en selvfølge, og håper på det beste. Alltid gjør jeg det. Man kan aldri vite, bare tro. 

[AnonymBruker]

Ta en dag av gangen, begynn med aktive valg, altså velg alt du gjør og ikke gjør ting på autopilot, tør å drømme og håpe.

Hilsen meg som fikk livet rævkjørt og nå rævkjører jeg det 😃

Anonymkode: 8df52...865

[AnonymBruker]

Jeg bruker å si at man får bare ta tråden og begynne å nøste. Litt og litt så blir ting bedre.

Anonymkode: 50548...a85

[AnonymBruker]

Jeg skrev akkurat et innlegg i tråden «Er du fornøyd med livet ditt til nå»

Føler svaret mitt der passer ganske godt til det du spør om.

Jeg ble født inn kaos og var en kasteball i systemet fra fødsel. Bodde i flere barnehjem, fosterfamilier, akutthjem inntil jeg ble 16 og ble selvstendig. Opplevd grov omsorgssvikt og sett og gjennomgått ting barn ikke bør. Vitnet barn som har har visnet foran meg og som har endt om som rusmisbrukers, prostitusjon og selvmord. 

Klarte å gjennomføre lavere utdanning, men skole var aldri for meg. Jobbet hver sommer og etter skole fra jeg var 14 og var i full jobb etter endt skole.

Møtte så en fyr som jeg giftet meg med, men jeg var ung og visste ikke hva jeg ville med livet. Jeg byttet ofte jobber og fant aldri noe jeg virkelig trivdes med, men var en rå selger av natur så fikk alltid nye jobber.

Etter noen år ønsket mannen barn og jeg sa ja. Aldri vært noe jeg følte jeg måtte ha, men da jeg fikk barnet ble det min største kjærlighet og jeg innså at ekteskapet ikke var et partnerskap.

Han egnet seg ikke som far og ble værende mentalt der han var da vi møttes. Ungen hadde spesielle behov så jeg måtte utdanne meg innen spesial pedagogikk og vokste enormt i de kommende årene. 
Far ble mer og mer egoistisk og selvsentrert og meldte seg helt ut så det ble brudd. I tillegg ble jeg ufør da svangerskapet gjorde meg syk.

Så da sto jeg der da. Alene, ufør og alenemor med et barn som trengte 24/7 tilsyn. 

Jeg skaffet meg ny leilighet og både jeg og ungen blomstret alene. Startet med nettdating og møtte verdens fineste mann.

Og nå er jeg i ferd med å bli 3 barnemor.

Ble livet som jeg så for meg? 
 

😂😂😂 Ikke i det hele tatt!!! Men livet tok meg på den reisen jeg har vært. Og tross mye motgang og tunge episoder så har innstillingen min alltid vært; Shit happens. Hva kan jeg lære og ta med meg videre?

Jeg har på veien fått noen gode venner, en hobby som jeg kan tjene litt penger på, en glad og lykkelig unge og en mann med to nydelige barn som elsker meg.

I dag er livet mitt fantastisk fint. Jeg har et godt og er omringet av gode mennesker. En mann som ønsker å dele resten av livet med meg. 
 

Livet er for kort og skjørbart til å tenke hva, om og hvis. Eller skylde på verden eller omgivelsene for alt som gikk til helvete. Jeg kan alltid velge og prøve nye ting. Det er ingenting som stopper meg, kun egen frykt. Og jeg velger å omfavne alt og vokse og dele erfaringer med dem rundt meg. Med det har jeg fått høre tusenvis av historier der min erfaring har hjulpet noen til å utrette nye ting i livene deres. Å vitne sånt; det gjør det hele verdt det. At min erfaring kan hjelpe én person til å få det bedre❤️

Anonymkode: edbbf...1cb

[Irak]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg skrev akkurat et innlegg i tråden «Er du fornøyd med livet ditt til nå»

Føler svaret mitt der passer ganske godt til det du spør om.

 

Jeg ble født inn kaos og var en kasteball i systemet fra fødsel. Bodde i flere barnehjem, fosterfamilier, akutthjem inntil jeg ble 16 og ble selvstendig. Opplevd grov omsorgssvikt og sett og gjennomgått ting barn ikke bør. Vitnet barn som har har visnet foran meg og som har endt om som rusmisbrukers, prostitusjon og selvmord. 

Klarte å gjennomføre lavere utdanning, men skole var aldri for meg. Jobbet hver sommer og etter skole fra jeg var 14 og var i full jobb etter endt skole.

Møtte så en fyr som jeg giftet meg med, men jeg var ung og visste ikke hva jeg ville med livet. Jeg byttet ofte jobber og fant aldri noe jeg virkelig trivdes med, men var en rå selger av natur så fikk alltid nye jobber.

Etter noen år ønsket mannen barn og jeg sa ja. Aldri vært noe jeg følte jeg måtte ha, men da jeg fikk barnet ble det min største kjærlighet og jeg innså at ekteskapet ikke var et partnerskap.

Han egnet seg ikke som far og ble værende mentalt der han var da vi møttes. Ungen hadde spesielle behov så jeg måtte utdanne meg innen spesial pedagogikk og vokste enormt i de kommende årene. 
Far ble mer og mer egoistisk og selvsentrert og meldte seg helt ut så det ble brudd. I tillegg ble jeg ufør da svangerskapet gjorde meg syk.

Så da sto jeg der da. Alene, ufør og alenemor med et barn som trengte 24/7 tilsyn. 

Jeg skaffet meg ny leilighet og både jeg og ungen blomstret alene. Startet med nettdating og møtte verdens fineste mann.

Og nå er jeg i ferd med å bli 3 barnemor.

Ble livet som jeg så for meg? 
 

😂😂😂 Ikke i det hele tatt!!! Men livet tok meg på den reisen jeg har vært. Og tross mye motgang og tunge episoder så har innstillingen min alltid vært; Shit happens. Hva kan jeg lære og ta med meg videre?

Jeg har på veien fått noen gode venner, en hobby som jeg kan tjene litt penger på, en glad og lykkelig unge og en mann med to nydelige barn som elsker meg.

I dag er livet mitt fantastisk fint. Jeg har et godt og er omringet av gode mennesker. En mann som ønsker å dele resten av livet med meg. 
 

Livet er for kort og skjørbart til å tenke hva, om og hvis. Eller skylde på verden eller omgivelsene for alt som gikk til helvete. Jeg kan alltid velge og prøve nye ting. Det er ingenting som stopper meg, kun egen frykt. Og jeg velger å omfavne alt og vokse og dele erfaringer med dem rundt meg. Med det har jeg fått høre tusenvis av historier der min erfaring har hjulpet noen til å utrette nye ting i livene deres. Å vitne sånt; det gjør det hele verdt det. At min erfaring kan hjelpe én person til å få det bedre❤️

Anonymkode: edbbf...1cb

Dette var utrolig inspirerende å lese 👏👏👏👏. Heia deg! Fantastisk 🥳🥳🥳. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg skrev akkurat et innlegg i tråden «Er du fornøyd med livet ditt til nå»

Føler svaret mitt der passer ganske godt til det du spør om.

 

Jeg ble født inn kaos og var en kasteball i systemet fra fødsel. Bodde i flere barnehjem, fosterfamilier, akutthjem inntil jeg ble 16 og ble selvstendig. Opplevd grov omsorgssvikt og sett og gjennomgått ting barn ikke bør. Vitnet barn som har har visnet foran meg og som har endt om som rusmisbrukers, prostitusjon og selvmord. 

Klarte å gjennomføre lavere utdanning, men skole var aldri for meg. Jobbet hver sommer og etter skole fra jeg var 14 og var i full jobb etter endt skole.

Møtte så en fyr som jeg giftet meg med, men jeg var ung og visste ikke hva jeg ville med livet. Jeg byttet ofte jobber og fant aldri noe jeg virkelig trivdes med, men var en rå selger av natur så fikk alltid nye jobber.

Etter noen år ønsket mannen barn og jeg sa ja. Aldri vært noe jeg følte jeg måtte ha, men da jeg fikk barnet ble det min største kjærlighet og jeg innså at ekteskapet ikke var et partnerskap.

Han egnet seg ikke som far og ble værende mentalt der han var da vi møttes. Ungen hadde spesielle behov så jeg måtte utdanne meg innen spesial pedagogikk og vokste enormt i de kommende årene. 
Far ble mer og mer egoistisk og selvsentrert og meldte seg helt ut så det ble brudd. I tillegg ble jeg ufør da svangerskapet gjorde meg syk.

Så da sto jeg der da. Alene, ufør og alenemor med et barn som trengte 24/7 tilsyn. 

Jeg skaffet meg ny leilighet og både jeg og ungen blomstret alene. Startet med nettdating og møtte verdens fineste mann.

Og nå er jeg i ferd med å bli 3 barnemor.

Ble livet som jeg så for meg? 
 

😂😂😂 Ikke i det hele tatt!!! Men livet tok meg på den reisen jeg har vært. Og tross mye motgang og tunge episoder så har innstillingen min alltid vært; Shit happens. Hva kan jeg lære og ta med meg videre?

Jeg har på veien fått noen gode venner, en hobby som jeg kan tjene litt penger på, en glad og lykkelig unge og en mann med to nydelige barn som elsker meg.

I dag er livet mitt fantastisk fint. Jeg har et godt og er omringet av gode mennesker. En mann som ønsker å dele resten av livet med meg. 
 

Livet er for kort og skjørbart til å tenke hva, om og hvis. Eller skylde på verden eller omgivelsene for alt som gikk til helvete. Jeg kan alltid velge og prøve nye ting. Det er ingenting som stopper meg, kun egen frykt. Og jeg velger å omfavne alt og vokse og dele erfaringer med dem rundt meg. Med det har jeg fått høre tusenvis av historier der min erfaring har hjulpet noen til å utrette nye ting i livene deres. Å vitne sånt; det gjør det hele verdt det. At min erfaring kan hjelpe én person til å få det bedre❤️

Anonymkode: edbbf...1cb

❤️ selvbearbeidelse hjelper heller ingenting. Dette er jo ting en som regel logisk sett er klar over, men ikke er så enkelt i praksis. 

Anonymkode: 686cb...1a5

[AnonymBruker]

Snudd og snudd. Mistet jobben under finanskrisa, fikk ikke jobb, så begynte å studere. Ble alvorlig syk et stykke uti masteren, ble dumpa ("du burde ha kommet lenger på din alder") og havnet i NAV-kværna. Ble til slutt ufør på ordinær minstesats på tross av årevis i arbeidslivet, siden satsen baseres på de siste årenes inntekt, og jeg var for gammel for ung ufør.

Midtveis i pandemien flyttet jeg fra storbyen til et mindre sted, kjøpte en rønne med husbanklån. Har fått pusset opp den ganske bra etterhvert, og jobber litt når helsa tillater og det er mulig å finne en arbeidsgiver. Har involvert meg i lokalpolitikken, er nestleder i laget og vara i bystyret, og får gjennom saker som betyr mye for de som står utenfor i kommunen. Vil sikkert alltid være fattig, og menn som meg er ikke akkurat ettertraktet på sjekkemarkedet, men å gå fra å være syk, arbeidsledig og helt utenfor, i en kjip bolighaileilighet, til å eie eget hus, ha en stemme i bystyret og være på fornavn med stortingspolitikere er jo noe i det minste.

Anonymkode: d39f4...edf

[AnonymBruker]

Jeg var syk, utslitt og underbetalt i en jobb hvor alle undervurderte meg. Strøk til viktig eksamen. Fikk ny jobb et annet sted i landet, tjener nå det dobbelte av før 1,2 millioner. Har kjøpt stor enebolig og en utleiebolig. Jeg bare tok sjansen på å late som jeg var frisk, og søke jobber andre steder i landet. Sa ja til alt en stund, uten å ane hvordan jeg skulle greie å gjennomføre det. Godt begynt er halvveis fullført. Ignorerte alt det stygge folk sa til meg og at jeg var mislykket.  Fortsatts syk, men har en livssituasjon som er bedre og en jobb som er enklere.

Anonymkode: ef6c9...216

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 11.11.2024 den 18.15):

Jeg var syk, utslitt og underbetalt i en jobb hvor alle undervurderte meg. Strøk til viktig eksamen. Fikk ny jobb et annet sted i landet, tjener nå det dobbelte av før 1,2 millioner. Har kjøpt stor enebolig og en utleiebolig. Jeg bare tok sjansen på å late som jeg var frisk, og søke jobber andre steder i landet. Sa ja til alt en stund, uten å ane hvordan jeg skulle greie å gjennomføre det. Godt begynt er halvveis fullført. Ignorerte alt det stygge folk sa til meg og at jeg var mislykket.  Fortsatts syk, men har en livssituasjon som er bedre og en jobb som er enklere.

Anonymkode: ef6c9...216

Hurra! Jeg er litt der nå. Ser etter jobb som ufør og håper på det beste. Skal også søke skole til våren:) 

Anonymkode: 5496a...2dd