Er deprimert, og foreldrene mine vil ikke ha meg hos seg

[AnonymBruker]

Jeg er deprimert, diagnose. Skal snart til fastlegen igjen og vi skal snakke om medisiner så jeg håper jeg får noe som gjør meg litt bedre.

Foreldrene mine sier jeg kan komme og være hos dem men da må jeg være i godt humør. Jeg kan ikke være lei meg og deprimert humør. Er jeg det så er det rett hjem igjen til meg selv. Holder meg på rommet om jeg er sånn, lager ikke noe problemer. Men ble såret av den kommentaren. De kan jo ikke bry seg om meg da? Jeg trodde foreldre orker barna sine uansett. Men ikke mine da tydeligvis. Er det bare jeg som har sånne foreldre?

Anonymkode: bb5e9...989

[AnonymBruker]

Er du voksen? 

Anonymkode: d3a49...87d

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Hvordan er du mot foreldrene dine? Hva mener de når de viser til "lei deg og deperimert humør"? 

Anonymkode: aa4ca...1f1

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du? Hvor bor du til vanlig? Bor foreldrene dine langt unna? Hvilket rom mener du, hjemme eller hos foreldrene dine?

Anonymkode: 11d8f...fb3

[AnonymBruker]

Uff da! Mange forskjellige Oppdragelser. Når jeg har hvert deprimert tidigere så kom foreldrene mine å hentet meg, hos seg og laget god mat prøvde å få meg i godt humør.

Er man deprimert burde man egentlig vare med venner og familie. 

Anonymkode: c77bb...3b1

[exictence]

Kanskje de mener du har godt av å prøve være mer i godt humør? Det  er synd at de ikke vil være sammen med deg når du er deprimert. Vil du det?

Hvis du er barn bør de vise mer forståelse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Er du voksen? 

Anonymkode: d3a49...87d

20

Anonymkode: bb5e9...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hvor gammel er du? Hvor bor du til vanlig? Bor foreldrene dine langt unna? Hvilket rom mener du, hjemme eller hos foreldrene dine?

Anonymkode: 11d8f...fb3

Jeg er 20.  Jeg bor i leilighet. Nei de bor ikke langt unna. Ja jeg mener rom hjemme hos dem. Har soverom der enda.

Anonymkode: bb5e9...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Hvor gammel er du?

Hvordan er du mot foreldrene dine? Hva mener de når de viser til "lei deg og deperimert humør"? 

Anonymkode: aa4ca...1f1

Jeg er 20. Oppfører meg ordentlig mot dem. Hvis jeg er lei meg ja og ikke i humør. Er det jeg mente. Betyr likevel ikke at jeg driver og er sur og lager bråk.

Anonymkode: bb5e9...989

[AnonymBruker]

Depresjon smitter veldig, dessverre. Har vært både deprimert selv og pårørende 

Anonymkode: 6cade...996

[AnonymBruker]

De har alltid vært sånn. Barna skal være blide og i godt humør hele tiden ellers ba de oss gå et annet sted. Trøst fikk vi ikke for de mente at det ble man bortskjemt av. Besteforeldre og andre fikk heller ikke lov å trøste. Har prøvd å snakke med dem om det men se sier det ikke er noe å diskutere.

Anonymkode: bb5e9...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Depresjon smitter veldig, dessverre. Har vært både deprimert selv og pårørende 

Anonymkode: 6cade...996

Så da må man bure seg inne i leiligheten sin så andre skal slippe å forholde seg til det selv om man kanskje kunne hatt godt av å være med andre?

Anonymkode: bb5e9...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

De har alltid vært sånn. Barna skal være blide og i godt humør hele tiden ellers ba de oss gå et annet sted. Trøst fikk vi ikke for de mente at det ble man bortskjemt av. Besteforeldre og andre fikk heller ikke lov å trøste. Har prøvd å snakke med dem om det men se sier det ikke er noe å diskutere.

Anonymkode: bb5e9...989

Men da vil de ikke snu nå. 

Du må nesten slutte å tro på at det vil skje endring. Og først da kan du fullt ut akseptere at du har ansvar for eget liv og lykke. 

Anonymkode: aa4ca...1f1

[AnonymBruker]

exictence skrev (27 minutter siden):

Kanskje de mener du har godt av å prøve være mer i godt humør? Det  er synd at de ikke vil være sammen med deg når du er deprimert. Vil du det?

Hvis du er barn bør de vise mer forståelse.

Skal aldri si til deprimerte at de har godt av å være i bedre humør. De vet det, men det er liksom en del av diagnosen da, å ikke klare det.

Anonymkode: 990af...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

De har alltid vært sånn. Barna skal være blide og i godt humør hele tiden ellers ba de oss gå et annet sted. Trøst fikk vi ikke for de mente at det ble man bortskjemt av. Besteforeldre og andre fikk heller ikke lov å trøste. Har prøvd å snakke med dem om det men se sier det ikke er noe å diskutere.

Anonymkode: bb5e9...989

You can't teach an old dog new tricks. 

Vi er mange som har rare foreldre. Du er ikke alene om det. Så må man finne ut av om oppførselen til foreldrene gjør at man absolutt ikke kan ha kontakt med dem fordi det kan enkelte ganger være selvutslettende å ha kontakt med enkelte familiemedlemmer, eller om man kan leve med den oppførselen de har og heller begrense f.eks hyppighet i kontakt, hva man sier til dem (at man f.eks holder det ganske overfladisk) og hvor nærtagende man skal være av ytringene deres. Jeg har foreldre som sier SÅ mye rart og man kan bare ikke ta det til seg, fordi det er ikke vi "barna" som er "problemet".

Så håper jeg du har andre mennesker i livet du kan støtte deg på når foreldrene dine ikke kan være der for deg. 

Anonymkode: 6d7da...a22

[AnonymBruker]

Uff tenk at foreldrene bare forlater barna i denne situasjonen og viser ingen omsorg stakkars deg TS. Håper du finner veien ut av dette. 

Anonymkode: d695a...7e9

[Snedig]

Sånn som det er nå kan ikke foreldrene dine hjelpe deg. Har du en venn du kan være åpen med? Si at du trenger noen å være med innimellom, for å komme deg ut av leiligheten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg er 20.  Jeg bor i leilighet. Nei de bor ikke langt unna. Ja jeg mener rom hjemme hos dem. Har soverom der enda.

Anonymkode: bb5e9...989

Det kan jeg forstå at de ikke ønsker, at den voksne dattera kommer på besøk og så sitter på barnerommet sitt og sturer. 

Og ja, jeg er klar over hvordan en dekorasjon fungerer. 

Anonymkode: 11d8f...fb3

[AnonymBruker]

Mener du at du vil på besøk hos foreldrene dine for noen timer, eller være hos dem over flere dager? 

Om de betaler/hjelper deg med leiligheten du har, skjønner jeg godt at de vil du skal sove der. 

Du må ta ansvar for ditt eget liv. Gjør noe som er godt for deg, gå en tur, søk å føle mestring. 

Anonymkode: 54443...1e6

[AnonymBruker]

Ikke gå på akkord med deg selv TS for å tekkes dine foreldre, de skjønner kanskje ikke hva depresjon er men det betyr ikke at du skal late som om du er frisk for å slippe være alene ❤️ 

Anonymkode: 2b014...97b