Jenter 8 år, tar dårlig valg

[AnonymBruker]

Jenta mi på 8 år har nylig fått en ny venninne, som gjør at hun tar fryktelig mange dårlig valg. Det er alt fra å være stygg mot andre, tøye strikken mot voksne , stjele , ikke høre etter, ja rett og slett grov mobbing mot andre. Dette er skjedd etter nye jenta begynte i klassen (hun er ny innflytter , så har det sikkert ikke så lett med å bytte skole og nytt miljø). 
Mens når datteren min er med de opprinnelige vennene sine er hun snill og grei, da har vi aldri oppplevd lignende episoder før. 
 

hva kan jeg som mor gjøre slik at datteren min ikke henger seg på den nye venninnen sin attitude med mobbing, stjeling og annen destruktiv atferd? Jenta mi selv sier «ja men X sier jeg må gjøre sånn», og tror jenta mi syns det er litt spennende også desverre.. 

Anonymkode: 7ba79...a7f

[AnonymBruker]

Det første du må gjøre er å ikke skylde alt på ny venninne. 

Anonymkode: a1dc1...023

[AnonymBruker]

Det du må lære henne er at vi selv er ansvarlige for alt vi gjør, selv om det er andre som sier vi skal gjøre det. 
 

Også hadde jeg faktisk sagt til henne at om hun ikke skjerpet seg, så får hun ikke være med den nye venninnen. 

Anonymkode: d4636...06f

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jenta mi på 8 år har nylig fått en ny venninne, som gjør at hun tar fryktelig mange dårlig valg. Det er alt fra å være stygg mot andre, tøye strikken mot voksne , stjele , ikke høre etter, ja rett og slett grov mobbing mot andre. Dette er skjedd etter nye jenta begynte i klassen (hun er ny innflytter , så har det sikkert ikke så lett med å bytte skole og nytt miljø). 
Mens når datteren min er med de opprinnelige vennene sine er hun snill og grei, da har vi aldri oppplevd lignende episoder før. 
 

hva kan jeg som mor gjøre slik at datteren min ikke henger seg på den nye venninnen sin attitude med mobbing, stjeling og annen destruktiv atferd? Jenta mi selv sier «ja men X sier jeg må gjøre sånn», og tror jenta mi syns det er litt spennende også desverre.. 

Anonymkode: 7ba79...a7f

Det første du må gjøre er å snakke med henne om rett og galt. Dette kan være fint for henne å øve på. Hun er i en alder der venner betyr mer enn foreldre. Men det du også kan gjøre er å oppfordre henne til å ta med denne jenta hjem. Voksne kan påvirke barn bare ved å være inkluderende selv.

[AnonymBruker]

Enig med første AB. Du kan starte med å ikke skylde alt på venninnen. Man er to i et vennskap og det er aldri bare den ene som har all skylden. Oppførsel i gruppe handler om dynamikken mellom menneskene som er i den. Har du tenkt på at dette er trekk datteren din kan ha hatt lenge og at det er de gamle vennene som har sørget for at din datters negative sider ikke kommer fram heller enn at det er den en venninnen som skaper dem? Selvfølgelig skylder datteren din på venninnen sin. Du er jo mesteren i å skylde på andre og hvem tror du datteren din lærer av? I tillegg er barn utspekulerte, de vet selvfølgelig akkurat hva de skal si for ikke å få skylden og som en naiv forelder biter du på. Dernest kan du tenke litt på at de bare er 8. De er ganske små ennå og du tillegger en liten jente som er helt ny på skolen og som er usikker og kanskje ikke har fått så mange venner ennå veldig mye ansvar for noe som er ganske komplisert. Du må lære datteren din å ta ansvar for seg selv og for vennskapet, du må lære henne å ikke mobbe og ikke stjele og i stedet for å se på vennskapet som en styggedom kan du heller legge til rette for at de får utøve dette vennskapet på en god måte. Å ekskludere andre og bestemme over din datters vennskap er ikke løsningen.

Anonymkode: e9e0d...a57

[AnonymBruker]

Hun har vært med hjem flere ganger , men orker desverre ikke ha henne besøk lenger, hun hører ikke etter på noe som helst beskjeder.. raidet kjøkkenskapene, spiste 2 hele pakker med mellombar før vi andre kom hjem , tegnet med tekstil tusj på lys sofa, og knuste en blomsterpotte…  datteren min har aldri vært i nærheten av slik oppførsel og hun er vant med å være aleine etter skolen.. så ja sikkert veldig dumt av meg å skylde på venninnen , men jenta mi klarer faktisk ikke finne på alle mulige ting selv.. hun lager seg to knekkebrød og gjør lekser frem til jeg kommer hjem, og ser litt på tv hvis hun rekker.. 

Anonymkode: 7ba79...a7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Enig med første AB. Du kan starte med å ikke skylde alt på venninnen. Man er to i et vennskap og det er aldri bare den ene som har all skylden. Oppførsel i gruppe handler om dynamikken mellom menneskene som er i den. Har du tenkt på at dette er trekk datteren din kan ha hatt lenge og at det er de gamle vennene som har sørget for at din datters negative sider ikke kommer fram heller enn at det er den en venninnen som skaper dem? Selvfølgelig skylder datteren din på venninnen sin. Du er jo mesteren i å skylde på andre og hvem tror du datteren din lærer av? I tillegg er barn utspekulerte, de vet selvfølgelig akkurat hva de skal si for ikke å få skylden og som en naiv forelder biter du på. Dernest kan du tenke litt på at de bare er 8. De er ganske små ennå og du tillegger en liten jente som er helt ny på skolen og som er usikker og kanskje ikke har fått så mange venner ennå veldig mye ansvar for noe som er ganske komplisert. Du må lære datteren din å ta ansvar for seg selv og for vennskapet, du må lære henne å ikke mobbe og ikke stjele og i stedet for å se på vennskapet som en styggedom kan du heller legge til rette for at de får utøve dette vennskapet på en god måte. Å ekskludere andre og bestemme over din datters vennskap er ikke løsningen.

Anonymkode: e9e0d...a57

Ok, jeg innser at det er nok mitt barn som er problemet.. hun har nok sikkert hatt det i seg i alle år som du sier. Jeg tar det til meg.. 

jeg legger meg flat og ber om unnskylding for at jeg trodde barnet mitt kunne bli negativt påvirket.. men er nok kun mitt eget barn slm er problemet her ja..  

Anonymkode: 7ba79...a7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ok, jeg innser at det er nok mitt barn som er problemet.. hun har nok sikkert hatt det i seg i alle år som du sier. Jeg tar det til meg.. 

jeg legger meg flat og ber om unnskylding for at jeg trodde barnet mitt kunne bli negativt påvirket.. men er nok kun mitt eget barn slm er problemet her ja..  

Anonymkode: 7ba79...a7f

Snakk om å være hårsår… Det de prøver å si til deg at det er ditt ansvar å oppdra barne ditt til å oppføre seg uansett hvem hun er med. Å skylde på andre kommer man ingen vei med uansett. 

Anonymkode: 095c2...fe1

[exictence]

Det du kan gjøre er å rose ditt barn når hun er snill og omsorgsfull, si hvor fint det er, og at det er en viktig egenskap.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Snakk om å være hårsår… Det de prøver å si til deg at det er ditt ansvar å oppdra barne ditt til å oppføre seg uansett hvem hun er med. Å skylde på andre kommer man ingen vei med uansett. 

Anonymkode: 095c2...fe1

Hvis du hadde lest innlegget mitt ønsket jeg råd om hva jeg kan gjøre for å få slutt på destruktiv atferd til mitt barn, det spiller egentlig ingen rolle hva andre gjør, men min teori er at min jente har blitt påvirket av den nye venninnen, siden jeg aldri har opplevd disse sidene før. Men kan godt være jeg tar feil. ønsket egentlig kun råd om hva som kan hjelpe? Jeg trenger ikke råd om det er genene eller om det har ligget latent i mange år før det måtte «riktig» venninne til for å aktivisere denne aterfeden hos jenta mi… 

Anonymkode: 7ba79...a7f

[AnonymBruker]

exictence skrev (16 minutter siden):

Det du kan gjøre er å rose ditt barn når hun er snill og omsorgsfull, si hvor fint det er, og at det er en viktig egenskap.

Takk for fint svar  

Anonymkode: 7ba79...a7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis du hadde lest innlegget mitt ønsket jeg råd om hva jeg kan gjøre for å få slutt på destruktiv atferd til mitt barn, det spiller egentlig ingen rolle hva andre gjør, men min teori er at min jente har blitt påvirket av den nye venninnen, siden jeg aldri har opplevd disse sidene før. Men kan godt være jeg tar feil. ønsket egentlig kun råd om hva som kan hjelpe? Jeg trenger ikke råd om det er genene eller om det har ligget latent i mange år før det måtte «riktig» venninne til for å aktivisere denne aterfeden hos jenta mi… 

Anonymkode: 7ba79...a7f

Om hun er aldri så påvirket av venninnen, er det fremdeles hennes eget valg å mobbe/tegne med tusj på sofaen/ødelegge ting/lyve etc. 
Det er også verdt å tenke på at den andre jenta sannsynligvis har det vanskelig - det kan være diagnoser, vansker i hjemmet eller lignende. Du vet ikke hva som skjuler seg der. 
Her bør du involvere skolen mtp mobbing. Og du må prate med jenta di - ofte - om gode valg. 

Anonymkode: f817c...bd8

[AnonymBruker]

Jeg tror det er helt reelt at en venninne kan ha dårlig innflytelse på denne måten. Jeg opplevde det selv som barn. Jeg begynte å være med en grenseløs venninne, og jeg ble dratt med på alt mulig som jeg egentlig ikke var helt komfortabel med. Jeg har aldri vært i nærheten av slik atferd hverken før eller etter jeg hang med denne venninnen. Noen barn har vanskeligheter med å si nei og sette grenser.

Jeg ville prøvd å begrense hvor mye datteren er med denne jenta. Det er ikke din jobb å oppdra den jenta, og du skal ikke "ofre" ditt eget barn fordi denne jenta har det vanskelig. Ikke la henne komme hjem til dere, og prøv å få datteren din til å være mer med de andre venninnene sine.

Samtidig må du prate med datteren din og ta opp det med å sette grenser og si nei til ting hun ikke er komfortabel med. Det kommer til å bli viktig i årene framover.

Anonymkode: e6652...2c7

[AnonymBruker]

Følger denne. Sånn er det her også. Min datters beste venninnne ble "tatt over" av en annen jente, og vi kjenner ikke igjen jenta. Hun skylder på hun nye at hun må gjøre ditten og datten for å bli likt og hun får ikke være "barnslig" lenger. Jenteproblemer. Hun er grei når det bare er min datter og henne men så snart hun andre dukker opp så får hun ikke være sammen med min datter.  Skjønner at dette er vanskelig for foreldrene.

Anonymkode: c7413...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok, jeg innser at det er nok mitt barn som er problemet.. hun har nok sikkert hatt det i seg i alle år som du sier. Jeg tar det til meg.. 

jeg legger meg flat og ber om unnskylding for at jeg trodde barnet mitt kunne bli negativt påvirket.. men er nok kun mitt eget barn slm er problemet her ja..  

Anonymkode: 7ba79...a7f

Dette svaret viser at du har det barnet du fortjener. 

Anonymkode: 58a92...6e2

[AnonymBruker]

Barn er ekstremt lettpåvirkelige, så det kan være en høyst reell situasjon at det er venninna som har starta dette. 

Barnet må lære å ta ansvar for egne handlinger, og det gjør man ved å gi det konsekvenser for det det gjør. Hva så om venninna sa det? Det har ikke noe å si, det var nemlig HUN som gjorde det. Det var HUN som gjorde noe ugreit og utilgivelige, og HUN må ordne opp 100%. 

Så neste gang hun sier at "Kari sa jeg skulle...", så kan du bare bite av hele setninga, "Hva Kari sa, er uten betydning. Fortell meg hva DU gjorde og hvorfor". Be henne begrunne avgjørelsene til det dypeste. Enhver handling har en grunn, og hun må finne grunnen til sine handlinger. Jeg ville aldri tolerert at grunnlaget var "men Kari sa..." 

Når barnet kommer i 5. klasse, så begynner det å danne vennskap som er mer varige enn det du ser nå. Så hvis du vil unngå denne venninna, så start med forebygging NÅ, for snart er det for sent. Nå har du fremdeles mulighet til å påvirke hvem barnet skal leke med.

Jeg ville lett sortert ut denne venninna. Jeg ville kobla barnet på venner jeg faktisk ønska for barnet. 

Anonymkode: eb784...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ok, jeg innser at det er nok mitt barn som er problemet.. hun har nok sikkert hatt det i seg i alle år som du sier. Jeg tar det til meg.. 

jeg legger meg flat og ber om unnskylding for at jeg trodde barnet mitt kunne bli negativt påvirket.. men er nok kun mitt eget barn slm er problemet her ja..  

Anonymkode: 7ba79...a7f

Skjønner at du blir sur på tilbakemeldingene her.

Ta dere sammen litt da folkens! Har dere barn i det hele tatt??
Virker som om mange her skriver om ting de ikke har peiling på fordi akkurat dette bare aldri skjedde akkurat dem.
Bare overhør det TS, det finnes mange som ikke klarer se forbi sin egen nesetipp her inne.

Jeg har barn på 6 og 8 år, jenter, og forstår jo godt at du er bekymret for situasjonen. Barn lar seg lett påvirke! Kanskje ikke alle, men iaf noen. Det gjør mi også. Det håndterer jeg med noen av de rådene som er kommet med litt fornuft her. For det første snakker vi generelt mye om å ta ansvar for seg selv og ikke bry seg om hva alle andre gjør. Særlig da også når det kommer til å gjøre rette eller gale ting. Jeg er tydelig på hva jeg forventer av oppførsel fra mine barn, uansett hva andre driver med. 

Men, det er jo selvsagt mye lettere sagt enn gjort. Min datter har absolutt ikke noe ønske om at noen skal ha det vondt. Men det å stå imot jentegjengen når de drar igang er nok noen ganger mer enn hun faktisk klarer. Gruppepresset og barnas dype behov for å passe inn er jo en veldig forståelig problemstilling. Best erfaring har jeg med at skolen og sfo tar ansvar. De har hatt flere klassemøter med jentene der de har snakket veldig godt om ting. Det har faktisk den største effekten. Egentlig er det de som drar ting i gang som trenger mest hjelp, på en måte. Så om færre starter bøll, jo mindre bøll blir det for andre å skulle håndtere. Vi snakker hjemme også om hvordan man kan stå i mot. Hva skal man faktisk fysisk foreta seg når man vet at dette ikke er riktig eller bra. Jeg vet at det å si imot osv kan være frytelig vanskelig. Så jeg har heller sagt at hun kan gå derifra og si hun vil gjøre noe annet. Finn på noe annet å drive med. Og om det er noen som trenger hjelp skal hun finne en voksen og si ifra. Ikke lenge til det å være en tyster ikke funker heller, men per nå virker det som om alle forstår og setter litt pris på å løse opp konflikter. Ofte tror jeg ting går mye lenger enn de har tenkt, en effekt av gruppementaliteten der den ene skal tøffe seg mer enn den andre osv. Og dette ser ut til å funke. Jeg får ikke høre annet fra lærere og ansatte enn at min datter oppfører seg bra, er snill og hjelper til. Men jeg hører jo av det hun forteller hjemme at det ikke kommer av seg selv. Så det har funket å snakke om det å ta ansvar for seg selv, og også hvorfor det er lurt å være grei mot andre. Hvorfor er alltid viktig for barn.

Og utover det har jeg mest tenkt at så lenge jeg er tydelig på hva vi forventer av henne, og gir henne skills til å faktisk klare å komme dit, om hun så VELGER noe annet fordi det er spennende og livet må utforskes, så vil hun jo raskt merke masse negative konsekvenser, i hovedsak på skolen der det skjer, som jeg er rimelig sikker på at vil gjøre at det ikke setter seg hos henne. Det møtes jo ikke positivt hjemme heller i såfall, men noen ganger er skuffelse bedre enn sinne...iaf for vår datter. Og da frister det nok mindre å gjøre slikt til en vane. Men de må jo utforske det som er annerledes. Og slik også finne sitt "hvorfor" til sin egen oppførsel... de fleste gjør det.

Anonymkode: c96bf...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jenta mi på 8 år har nylig fått en ny venninne, som gjør at hun tar fryktelig mange dårlig valg. Det er alt fra å være stygg mot andre, tøye strikken mot voksne , stjele , ikke høre etter, ja rett og slett grov mobbing mot andre. Dette er skjedd etter nye jenta begynte i klassen (hun er ny innflytter , så har det sikkert ikke så lett med å bytte skole og nytt miljø). 
Mens når datteren min er med de opprinnelige vennene sine er hun snill og grei, da har vi aldri oppplevd lignende episoder før. 
 

hva kan jeg som mor gjøre slik at datteren min ikke henger seg på den nye venninnen sin attitude med mobbing, stjeling og annen destruktiv atferd? Jenta mi selv sier «ja men X sier jeg må gjøre sånn», og tror jenta mi syns det er litt spennende også desverre.. 

Anonymkode: 7ba79...a7f

Enten har vi her å gjøre med en mamma som har mistet gangsynet i forhold til eget barn, eller så har vi fått beskrevet et schizofrent barn, slik personlighetstesting er langt over normalen. Om det er mamma eller barnet som mest trenger hjelp

Men å være barn av en mamma med en slik fremstilling av eget barn, kan ikke være enkelt. 

Anonymkode: 270fa...8e0

[AnonymBruker]

Jeg synes flere av dere behandler ts dårlig for jeg har vært ute for det samme og ser jo at det er ikke foreldrenes feil. 

Anonymkode: c7413...2a2

[AnonymBruker]

Jeg hadde først og fremst snakket med datteren om at hun har ansvar for egen adferd og at det er fullt mulig å si nei når venninnen prøver å presse henne til å gjøre ting hun vet er galt. Press kan også være å si at "det er jo bare kult" eller "det er så tøft å gjøre sånt", for da føler jenta at hun er skikkelig teit og barnslig om hun ikke gjør sånn. Vær åpen og still spørsmål om denne venninna, og pass på at du hele tiden fokuserer på hva datteren din kan gjøre eller ikke gjøre. Jeg tror det er en dårlig løsning å true med at hun ikke lenger får være sammen med denne venninna, for det kan virke mot sin hensikt.

Neste gang jenta kommer på besøk, så spør henne litt om familien hjemme og hvorfor hun har behov for å tegne på møbler o.l. Kanskje hun innser at du gir henne oppmerksomhet og omsorg uten at hun trenger å finne på trollskap for å få det. Fortell henne at om hun er sulten, så må hun si ifra, så kan hun få knekkebrød e.l. Vær tydelig i hvilke regler som gjelder hjemme hos dere, men prøv å vis litt tålmodighet med jenta istedet for å kjefte. Går det helt over styr og hun ikke hører etter, så si ifra (uten å kjefte) at hvis hun ikke kan følge reglene i ditt hus, så må hun gå hjem. Vær en bestemt og trygg voksen.

Deretter hadde jeg kontaktet foreldrene til venninna for å prøve å bli kjent med dem og finne ut hvordan jenta har det hjemme. Kan det være diagnose som gjør at jenta sliter med egen adferd? Er foreldrene klar over adferden hennes? Hvordan kan dere som foreldre samarbeide om å prøve å finne en løsning? Du burde absolutt få foreldrene hennes med på laget. Kanskje dere kan hjelpe hverandre?

Anonymkode: 7f5dd...96e