Utfordringer med voksne barn

[AnonymBruker]

Dere med voksne, utflyttede, barn, hva gjør dere når de skuffer og sårer dere, gang på gang? 
 

Jeg er kommet dit at jeg trekker meg unna. Konfliktnivået er så høyt, at jeg avstår heller fra kontakt. Jeg har det så inderlig vondt, at ingen kontakt er bedre enn å bli behandlet på denne måten. 
 

Jeg møter lite forståelse fra andre familiemedlemmer, og det sår jo tvil om jeg gjør det rette her. Men hvor går grensene? Hvor mye skal foreldre finne seg i? 
 

Er det noen her som unngår kontakt med sine voksne barn? Erfaringer? Var det rett, eller ble det bare feil? 

Anonymkode: 6d1e5...5ec

[AnonymBruker]

Kan du ikke utdype litt mer konkret om hva som er trøblete med kontakten i din situasjon? Så får du kanskje bedre svar.

Anonymkode: d9aec...948

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Jeg er kommet dit at jeg trekker meg unna. Konfliktnivået er så høyt, at jeg avstår heller fra kontakt. Jeg har det så inderlig vondt, at ingen kontakt er bedre enn å bli behandlet på denne måten. 

Kommuniser dette til barnet ditt. Skriv en mail og få sagt det du trenger å si.
Skriv gjerne kort (og uten for mye følelser) hva du ønsker at skal forandres i deres relasjon. Hvis ditt barn har kommet med konkrete ønsker for hvordan du skal oppføre deg, så si også noe om hvordan du vil/ikke vil imøtekomme de ønskene. 
Ikke glem å si at du er glad i hen uansett. 

Anonymkode: d5fe9...053

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere med voksne, utflyttede, barn, hva gjør dere når de skuffer og sårer dere, gang på gang? 
 

Jeg er kommet dit at jeg trekker meg unna. Konfliktnivået er så høyt, at jeg avstår heller fra kontakt. Jeg har det så inderlig vondt, at ingen kontakt er bedre enn å bli behandlet på denne måten. 
 

Jeg møter lite forståelse fra andre familiemedlemmer, og det sår jo tvil om jeg gjør det rette her. Men hvor går grensene? Hvor mye skal foreldre finne seg i? 
 

Er det noen her som unngår kontakt med sine voksne barn? Erfaringer? Var det rett, eller ble det bare feil? 

Anonymkode: 6d1e5...5ec

Det hadde hjulpet om du skrev hva konfliktene dreier seg om.

[AnonymBruker]

Er det barnet som har kritikk og gnag på oppveksten, så si unnskyld og at du gjorde ditt beste med de forutsetningene du hadde. Og at du ser i dag at du skulle ha gjort mye annerledes. 

 

Hvis det er barnet som oppfører seg dårlig fordi det er bortskjemt og kravstort, så synes jeg du gjør rett i å holde litt avstand. Du er ingen dørmatte, og du fortjener at barnet behandler deg fint. 

Anonymkode: 049bf...c04

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Er det barnet som har kritikk og gnag på oppveksten, så si unnskyld og at du gjorde ditt beste med de forutsetningene du hadde. Og at du ser i dag at du skulle ha gjort mye annerledes. 

 

Hvis det er barnet som oppfører seg dårlig fordi det er bortskjemt og kravstort, så synes jeg du gjør rett i å holde litt avstand. Du er ingen dørmatte, og du fortjener at barnet behandler deg fint. 

Anonymkode: 049bf...c04

Det er sjelden enten eller. tipper denne konflikten høres annerledes ut om det voksne barnet skal fortelle hva som er galt.

Godt mulig "barnet" mener det har hatt en dårlig oppvekst mens forelderen mener at det er bortskjemt og kravstort😅

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (3 timer siden):

Det er sjelden enten eller. tipper denne konflikten høres annerledes ut om det voksne barnet skal fortelle hva som er galt.

Godt mulig "barnet" mener det har hatt en dårlig oppvekst mens forelderen mener at det er bortskjemt og kravstort😅

Eller så er barnet bare dritkjip, det finnes nemlig sånne barn også eller «voksne da»

Anonymkode: 428d0...2f1

[AnonymBruker]

Takk for fine svar❤️

Det er litt vanskelig med eksempler, for å ikke bli gjenkjent. Jeg har spurt barnet om oppveksten, om vi kunne gjort noe annerledes, og fått avkreftet det. 
Om noe, så har nok barnet fått for mye fokus fra alle, og er vandt med å få viljen sin. 
 

Litt eksempler fra studenttiden, jeg vippset penger til å kjøpe pizza, men barnet ville heller spise biff på restaurant. 
Jeg tilbød meg å betale for en rimelig vinterjakke, men barnet skulle ha Parajumperjakke. 
Vi hadde mange sånne episoder, hvor det jeg jeg kom med, aldri var tilstrekkelig. Så til slutt stoppet jeg å bidra. 
 

Vi inviterer til middag, barnet takker ja, men møter ikke opp. 
Vi avtaler å møtes, plutselig dukker noe opp, og avtalen utsettes og utsettes, og til slutt avlyses. 
 

Jeg kunne remset opp i det uendelige, men stopper for å holde meg anonym. 

Jeg er så sliten av å ikke strekke til! Vi har aldri vært gode nok, og nå får vi voksenkjeft for å ikke prøve lenger. 

Anonymkode: 6d1e5...5ec

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (8 timer siden):

Det er sjelden enten eller. tipper denne konflikten høres annerledes ut om det voksne barnet skal fortelle hva som er galt.

Godt mulig "barnet" mener det har hatt en dårlig oppvekst mens forelderen mener at det er bortskjemt og kravstort😅

Det er helt klart at barnet mitt har en annen versjon. I den versjonen er vi utimelige, stiller ikke opp, er kjipe. 

Anonymkode: 6d1e5...5ec

[AnonymBruker]

Vel, mora mi har to barn. Ingen av oss har kontakt med henne. Hennes nye mann har også to barn fra før og de har heller ingen kontakt med han. 

Begge to synes at det er barnas feil. 

Right...

Anonymkode: 7c82e...05f

[AnonymBruker]

Ofte ser man kun feilen til andre og ikke egne, så er man så stolt av man lar familiebåndet ryke istedenfor å innrømme egne feil å miste maske. 
Ville begynt med å granske meg selv. Tatt en samtale hos familieterapeut og mulig få barna inn der for å lære å kommunisere. 
Ikke skriv mail, det gjør min far og ingenting er mer provoserende

Anonymkode: 1ef8f...0ed

[HMK]

Dette barnet høres ikke voksent ut. Bare gi det tid. 

[Nymerïa]

Jeg hadde ikke kuttet kontakten på grunn av dette, men jeg hadde nok flyttet fokuset. Invitert på middager med flere familiemedlemmer slik at uteblivelse ikke ødela planene for eksempel. Invitert med på hyttetur og dratt selv om ikke barnet dukket opp.

Jeg tror at barnet har godt av å se at du lever videre, samtidig som barnet er velkomment hvis det vil. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ofte ser man kun feilen til andre og ikke egne, så er man så stolt av man lar familiebåndet ryke istedenfor å innrømme egne feil å miste maske. 
Ville begynt med å granske meg selv. Tatt en samtale hos familieterapeut og mulig få barna inn der for å lære å kommunisere. 
Ikke skriv mail, det gjør min far og ingenting er mer provoserende

Anonymkode: 1ef8f...0ed

Ja, vi ser alltid oss selv best. Nettopp derfor har jeg svelget skuffelsene, og tenkt at det nok er min egen feil. Min feil at jeg forventet noe annet. 
Men nå klarer jeg ikke mer, det går ut over min psykiske helse. Jeg går konstant på tå hev. 
Jeg snakker godt med barnet, men mine skuffelser er vanskelig å adressere, for barnet ser det ikke sånn. Jeg må jo forstå at biff er bedre enn pizza, pk jakke er best, og det dukker opp andre ting. 
Jeg må forstå og forstå og forstå…

Jeg begynner å forstå at psyken min klarer snart ikke mer. 
 

Jeg kan ikke skrive mail, det ville garantert blitt misforstått  

Anonymkode: 6d1e5...5ec

[exictence]

 

 

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

 

Litt eksempler fra studenttiden, jeg vippset penger til å kjøpe pizza, men barnet ville heller spise biff på restaurant. 
Jeg tilbød meg å betale for en rimelig vinterjakke, men barnet skulle ha Parajumperjakke. 
Vi hadde mange sånne episoder, hvor det jeg jeg kom med, aldri var tilstrekkelig. Så til slutt stoppet jeg å bidra. 

Forstår deg godt at du føler skuffelse at barna krever alltid mer, og at det du gir ikke er godt nok for dem. Tror mange foreldre føler på det.

Jeg synes at du i sånne situasjoner sier f.eks: synd du ikke er helt fornøyd, men det er dette jeg gir deg. Og jeg synes du skal vise takknemlighet for det du får. Da er det mye hyggeligere å gi deg.

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Vi inviterer til middag, barnet takker ja, men møter ikke opp. 
Vi avtaler å møtes, plutselig dukker noe opp, og avtalen utsettes og utsettes, og til slutt avlyses. 

Jeg synes det er utrolig viktig å lære barna betydningen å holde avtaler. Dukker noe uforutsigbart opp kan man selvfølgelig bli enige om å utsette det. Begge parter forsøker da å finne en ny dato.

Jeg synes dette er ekstremt viktig å snakke om, at det viser respekt overfor andre å holde avtaler.

Det høres ut som barna dine vil ha kontakt? 

Jeg hadde fortsatt å invitere, og sagt tydelig beskjed om at jeg nå venter dere mandag kl 18.00, og at jeg da har kjøpt inn mat og gjort klart til da.

Hvis de sier at de ikke klarer å planlegge eller vet ikke hva som skjer osv., da sier du at du må vite det, for du har også dine planer og rutiner. Man klarer å planlegge litt. F.eks middag, alle spiser middag og kan vel ofre en time eller to til det for å spise hos sin mor.

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg er så sliten av å ikke strekke til! Vi har aldri vært gode nok, og nå får vi voksenkjeft for å ikke prøve lenger. 

Anonymkode: 6d1e5...5ec

"Vi vil gjerne prøve så godt vi kan. Jeg føler at vi alle må bli flinkere til å kommunisere til hverandre, uttrykke gode følelser for hverandre, snakke med høflighet og respekt for hverandre, og at vi holder avtaler"

 

 

Hvor gamle er barna dine?

Endret mandag kl 07:53 av exictence

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ofte ser man kun feilen til andre og ikke egne, så er man så stolt av man lar familiebåndet ryke istedenfor å innrømme egne feil å miste maske. 
Ville begynt med å granske meg selv. Tatt en samtale hos familieterapeut og mulig få barna inn der for å lære å kommunisere. 
Ikke skriv mail, det gjør min far og ingenting er mer provoserende

Anonymkode: 1ef8f...0ed

Mora mi var psykisk voldelig da jeg var liten og i tillegg lot sine "kjærester" slå meg. Etterpå nektet hun alt og sa det var min fantasi. 

Ok. 

Nå, 20 år senere, nekter hun å si unnskyld for det, og til tross for det, har jeg foreslått at vi to skulle gå til en familieterapeut. Vet du hva hun svarte? "Gi meg min genser tilbake!". Vi har ikke snakket siden. I vår situasjon er det definitivt hennes feil. 

Anonymkode: 7c82e...05f

[AnonymBruker]

På meg høres barnet ut som om det er vant med å få viljen sin via  manipulasjon. 

Dette er gamle mønster som er vanskelig å bryte. 

Er klart når du nå setter foten ned, så blir dette barnet irritert, fordi du ikke oppfører deg "som du skal" , nå skal du manipuleres videre så han får deg der han vil ha deg, ikke nødvendigvis fordi barnet er slemt, men av gammel vane. 

Alder er stikkord her, er dette en ung voksen, så vil det nok ordne seg med modning, er han i 20 åra, så er det også naturlig att h*n fremdeles er i løsriverfasen og att hyttetur og middager hos "gamlingene" ikke er førsteprioritet i livet akkurat nå, det er garantert andre ting som er mer "spennende" 

Ta ett steg til sides, tenk att barnet er et voksent menneske som skal greie seg selv, kan vere att du i all iver etter å involvere deg i livet til barnet ditt blir opplevd å vere "masete" og invaderende, og du ender opp med å skyve barnet ditt ifra deg. Jeg tror du savner å vere en familie som dere var i "gamle dager" og tviholder litt på dette, nå må du heller begynne å tenke litt nytt. 

I mellomtiden kan du innimellom selvfølgelig fortsatt invitere til middag en gang i blandt, annahver måned holder nok lenge, hytteturer greier nok dere voksne ta uten unger, og h*n må jo bare tåle pizza istedenfor biff - h*n skal jo vere glad h*n får noe som helst. Kutt strengen og og kutt begrepet "barn", barnet er voksen, - om en fremdeles umodent, så begynn å se på h*n som en voksen, voksne folk furter ikke over jakker og biff men de vil tilslutt lære seg att slik luksus må de tjene penger til selv. 

Anonymkode: 55159...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Ja, vi ser alltid oss selv best. Nettopp derfor har jeg svelget skuffelsene, og tenkt at det nok er min egen feil. Min feil at jeg forventet noe annet. 
Men nå klarer jeg ikke mer, det går ut over min psykiske helse. Jeg går konstant på tå hev. 
Jeg snakker godt med barnet, men mine skuffelser er vanskelig å adressere, for barnet ser det ikke sånn. Jeg må jo forstå at biff er bedre enn pizza, pk jakke er best, og det dukker opp andre ting. 
Jeg må forstå og forstå og forstå…

Jeg begynner å forstå at psyken min klarer snart ikke mer. 
 

Jeg kan ikke skrive mail, det ville garantert blitt misforstått  

Anonymkode: 6d1e5...5ec

Forstår jeg deg rett nå at du blir sliten av at barnet vil ha biff isteden for pizza og dyr jakke istedenfor billig? At det er konflikten? 
Ønsker du virkelig å ikke ha kontakt med eget barn pga pizza og jakke? 
Er vel bare å si at i dag ble det pizza, jakka får du kjøpe selv nå.

Hvor gammelt er dette barnet ditt? Kjenner det er vanskelig for meg å sette meg inn i situasjonen for jeg kan krangle med barna mine, fortelle de at det skjer ikke uten at kontakten brytes. Det skal enormt mye til før jeg bryter min kontakt med barna mine. 
Jeg har allerede begynt å snakke med de om oppveksten og hva jeg kan gjøre annerledes osv. 

Lære å kommunisere er riktig, derfor tenker jeg Familievernkontoret er et sted å begynne.
 

Jeg har vokst opp i et svært konfliktfylt hjem, det har vært vold og mine foreldre har aldri sett sin side. Det er min skyld, jeg har også skylden for demmes pengeproblemer. De ser altså ikke en eneste side av seg selv, men jeg har faktisk kontakt enda. Ikke for jeg vil, men jeg føler jeg må. 

Anonymkode: 1ef8f...0ed

[AnonymBruker]

Hvem omgås barnet? Erfaringsmessig er det påvirkning og press fra omgivelsene rundt som skaper problemet og ikke barnet i seg selv.

At noen står rundt og trekker og manipulerer. 

Kartlegg det. Det hjalp oss veldig å avdekke. Ikke at problemet ble løst men det hjalp oss psykisk å se hvem som egentlig var problemet. Hver gang barnet hadde tilbringe tid sammen med vedkommende var hen ekstra vanskelig å ha med å gjøre.

Vi ble klokere.

 

Alle venneflokken eller familier har gjerne en psykopat.

Vi konfronterer ikke vedkommende . Det holder at vi vet...og kan ta våre forholdsregler. Feks på hvordan vi oppfører oss og hva vi sier. Vi sier ikke alt.  Ikke alle vil en vel og enkelte gjør alt for å bruke en person til å bane vei inn til goder de ellers ikke ville fått......

 

 

Anonymkode: 725c8...b01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Forstår jeg deg rett nå at du blir sliten av at barnet vil ha biff isteden for pizza og dyr jakke istedenfor billig? At det er konflikten? 
Ønsker du virkelig å ikke ha kontakt med eget barn pga pizza og jakke? 
Er vel bare å si at i dag ble det pizza, jakka får du kjøpe selv nå.

Hvor gammelt er dette barnet ditt? Kjenner det er vanskelig for meg å sette meg inn i situasjonen for jeg kan krangle med barna mine, fortelle de at det skjer ikke uten at kontakten brytes. Det skal enormt mye til før jeg bryter min kontakt med barna mine. 
Jeg har allerede begynt å snakke med de om oppveksten og hva jeg kan gjøre annerledes osv. 

Lære å kommunisere er riktig, derfor tenker jeg Familievernkontoret er et sted å begynne.
 

Jeg har vokst opp i et svært konfliktfylt hjem, det har vært vold og mine foreldre har aldri sett sin side. Det er min skyld, jeg har også skylden for demmes pengeproblemer. De ser altså ikke en eneste side av seg selv, men jeg har faktisk kontakt enda. Ikke for jeg vil, men jeg føler jeg må. 

Anonymkode: 1ef8f...0ed

Men du MÅ ikke...

Anonymkode: 7c82e...05f